Gå til innhold
Hundesonen.no

Sykle på asfalt mm


Recommended Posts

Hei!

Jeg har begynt å sykle med schæferhunden min Aska som blir et år denne måneden. Det går veldig bra og jeg har blitt veldig gira på å sykle mer med henne. Jeg har veldig lyst å kjøpe meg terrengsykkel (når vi flytter til tromsø?) så jeg kan sykle enda mer med henne med, da kan hun jo løpe løs ved sykkelen i skogen og fjellet når det ikke er båndtvang. Men nå sykler vi tur i nærområdet, prøver å sykle mest på grus og går på gresset om vi kan, men i går syklet vi da vi skulle besøke ei vennine med hund. Dette er 8 km en vei, så tilsammen syklet vi jo 16 km og det meste av turen gikk på asfalt... "/ Jeg syklet innom en dyrebutikk for jeg ville kjøpe potesokker, men de hadde bare sånne store tykke for vinter, så det enste jeg gjorde var å smøre potene med fett da vi kom hjem. Potene ser helt fine ut altså men jeg skal fortsette å smøre for å forebygge og kunne tenkt meg å finne noen gode potesokker for grus/asfalt.

Noen tips?

Og så er jeg jo litt redd for ledd og sener i forhold til denne asfaltsyklingen. Hvor ille er det? Hun er jo ikke rønktet for HD/AD ennå men det er ikke lenge igjen. Burde jeg strengt tatt ventet med syklingen med unntak av småturene? Jeg tror jo ikke hun har plager, men ville kanskje vært greit å vite HD-status først. Samme tenker jeg jo med kløvbæring, men der har jeg ikke startet tilvenningen ennå. Om noen har tips til god kløv til schæfer tas dette og imot med stor takk forresten.

Så om noen har erfaringer de vil dele ang hvordan de sykler med hunden så skriv det gjerne :) Jeg har gjort det slik: Har henne i bånd som jeg holder, har festet ene enden av båndet i selen (hutra y-sele) og andre enden i halsbåndet. Følte det var en liten sikkerhet å ha henne også i halsbåndet da jeg i begynnelsen var redd hun skulle få for seg å stupe uti grøfter feks. Båndet blir perfekt lengde når jeg har det slik, så det er jeg fornøyd med. Hun trekker ikke. Men når jeg holder båndet i hånden slik "må" jeg ha henne på venstre side av sykkelen fordi jeg trenger tilgang til bakbremsen (Som brukes flittig da jeg sykler i hennes tempo, dvs mest rolig trav). Dette blir jo feil i forhold til møtende syklister og i forhold til biler om vi skulle sykle langs vei. Har syklet mest på sykkelstier så dette har ikke vært et stort problem. Men jeg har jo hatt springer i tankene og også å feste henne i magebelte. Men må si jeg liker tanken på å kunne slippe båndet om noe skulle skje. På vei hjem her sist så hun en katt (jeg har ventet på denne..) Hun satte avgårde og dro meg overende, jeg sa øøøøy og veltet idet jeg slipper båndet. Hun ble litt skremt av sykkelen som veltet (ikke på henne, hun var allerede et par meter på vei mot pus), men hun tenkte seg tydelig om og kom tilbake til meg istedenfor å stikke etter pus. Men ja, OM noe helt uforutsett skulle skje er det jo bra å kunne slippe båndet. Eller finnes det gode festeordninger som kan løse ut?

Så oppsummert:

  • potesokker
  • erfaringer med sykling
  • hvor ille er det å sykle på asfalt

:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har som smått begynt å sykle litt med mine to, og ja, grusveier er en mangelvare her omkring. Så dermed blir det ikke så ofte, gjerne bare en tur hver 7-10 dager, og stort sett ikke mer enn 4-5km. Har også sett på potene at våt asfalt sliter mindre enn tørr.

Ellers ville eg ha kjøpt springer om eg var deg. Hadde ikke kunnet sykle med mine to samtidig uten :) Har da en foran i trekk, og en ved siden av. Mener forresten den originale springeren har en sikring som skal løse ut i tilfelle uhell.

Hvor skadelig det er å løpe på asfalt for en hund, er det kanskje noen andre som har svar på?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det hender at vi må ta treningsturen med huskyene delvis på asfalt. Vi bruker potesokker fra godbiten som vi får tilsendt i posten, de er tynne og fine, og mtp vårt bruk holder de greit. Etter en tur har de fleste blitt hullete, og det hender vi må bytte i løpet av turen. Men så kjører vi langt og de trekker jo, ikke bare løper ved siden av. Vi hadde en husky med sinnssykt dårlige poter, og han måtte smøres og gå med fleecepotesokker uansett, så vi passet bare på at han fikk avkjølt seg tilstrekkelig. Det kjipe med fleecesokkene var jo at de holdt lenge på fukt og falt lettere av. Nok avsporing.

Kjøper du store kvanta er ikke prisen per sokk så ille selv med høyt forbruk :)

Slik ser de ut:

268107_488731207861371_1661799016_n.jpg

Du kan kjøpe barmarkssokkene deres også, de er mer slitesterke med en slitestyrke på ca 2 mil. Men prisen er jo litt høyere (tror forresten det er noe som ikke stemmer med prisen de har satt på 200stk kontra 100stk). Vi varierer litt og ser an hvilke som trenger sterkere sokker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det jeg er mest bekymra for med asfalt er belastningsskadet :-) Har sykla en mil o.l på asfalt uten at det har skadet poter nor som helst. Men slik belastning som du snakker om ville jeg ikke tatt før etter røntgen, rett og slett ;-)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

Min erfaring er at sunne poter ikke er noe problem på grus / asfalt såfremt de ikke trekker mer enn høyst nødvendig. Schäferen min er ivrigst de første 500m'erne så gir han seg med det og aldri vært noe problem med poter.

Fordelen med springer på høyre side og asfalt er at kjøtern kan tvinges ut på gruskanten / grøfta og asfaltproblematikken blir redusert til veikrysninger o.l.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tok bilder i dag, med tanke på dagboken, og innså at det ikke er noe nytt å melde, utover ny frisyre. Spanielørene måtte vike i varmen. Nyfrisert Edeward i solnedgang   
    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...