Gutt (1 år) angrepet av nabohundene

[julnil]

Nei det vet vi ikke, og for alt vi vet så kan de godt være fra seriøse oppdrettere og ha vært eiet av folk som i utgangspunktet ikke er definert som uskikket. Sånt vet man ikke med mindre eier står frem og lager balluba slik eieren av GD'ene gjorde - da først skjønner man hvor lure eller ulure folk er.

Jeg kjenner at jeg blir litt oppgitt over at folk på død og liv skal fremstille rottweileren og mastiffer generelt som skikkelig badasshunder som kun er avlet for død og fordervelse og egentlig er noen blodtørstige vesner. De er ikke det.

Enhver hund vil bli idiot uten god oppdragelse - javisst blir konsekvensen større med en rottweiler "gone bad" enn med andre, men de aller fleste rottweilere er hyggelig, velbalanserte og trivelige hunder.

Nei de er ikke det, men de er avlet frem med instinkter kombinert med en styrke som er potensielt farlig.

Hadde alle disse hundene kun havnet hos eiere med erfaring og fornuft, som innså hva de hadde mellom henda, så ville det ikke vært slike saker.

[Guest 2ne]

Jeg kjenner at jeg blir litt oppgitt over at folk på død og liv skal fremstille rottweileren og mastiffer generelt som skikkelig badasshunder som kun er avlet for død og fordervelse og egentlig er noen blodtørstige vesner. De er ikke det.

Enhver hund vil bli idiot uten god oppdragelse - javisst blir konsekvensen større med en rottweiler "gone bad" enn med andre, men de aller fleste rottweilere er hyggelig, velbalanserte og trivelige hunder.

Åh, rull inn a. Det er ikke snakk om å fremstille de som noen skikkelige baddasshunder som kun er avlet for død og fordervelse og egentlig er noen blodtørstige vesener. Jeg skreiv det for et par sider siden jeg:

- Og bare så det er sagt. Jeg har vært funksjonær på mentaltester for rottweilerklubben flere ganger. Jeg har stort sett bare møtt trivelige hunder, det er ikke helsvart. Men det er jo stort sett ikke hunder fra oppdrettere som mentaltester som er et problem. De veit hva de avler, og de får valpekjøpere som veit hva de kjøper.

Men de er heller ikke selskapshunder hvem som helst burde ha, og faktum er at de tiltrekker seg feil type folk nettopp derfor.

At det dras inn at man er bitt av settere og whatever for slags andre raser er uvesentlig - alle hunder KAN bite. Det er dog ikke avis-oppslag etter avis-oppslag om settere som tygger på folk, i motsetning til rottweileren.

Vi er så opptatt av raseegenskaper når vi ønsker oss hund, og noen av de egenskapene som gjør rottweileren til den brukshunden den er, er akkurat de samme egenskapene som gjør de til lite artige bikkjer i feil hender. Det burde gå an å si det uten å bli fremstilt som en gærning som røyker sokka sine.

[Guest Belgerpia]

Vi er så opptatt av raseegenskaper når vi ønsker oss hund, og noen av de egenskapene som gjør rottweileren til den brukshunden den er, er akkurat de samme egenskapene som gjør de til lite artige bikkjer i feil hender. Det burde gå an å si det uten å bli fremstilt som en gærning som røyker sokka sine.

Nei, jeg synes ikke det jeg - for det er strengt tatt ikke ett raseproblem generelt sett.

Her fremstilles rottisen som generelt farlig og det er direkte pisspreik.

Og jo, alle hunder kan være farlig i feil hender - og jeg er ikke uenig i at rottweiler i feil hender er en uheldig kombinasjon - men det gjør ikke rasen til en farlig rase.

....og nå gidder jeg ikke mer - man får bare være uenig.

Det er strengt tatt langt fler søpplabelgere enn det er søpplarottweilere

[Siri]

Det er strengt tatt langt fler søpplabelgere enn det er søpplarottweilere

Det er mulig du har rett, men forskjellen er vel at en søppelbelger stikker av, den angriper sjelden sine "ofre" slik det ser ut til at mange av søppelrottisene gjør.

[Guest Gråtass]

Ja, jeg vet hva mye av disse rasene ble brukt til, historisk sett.

Men det som er problemet i vår verden nå, er ikke at de brukes til sin opprinnelige jobb, men at instinktene brukes til andre ting, og feile ting i manges hender.

Fra rasestandarden til shæferen f.eks

"Nervefast, selvsikker, avbalansert (unntatt når provosert), frimodig, oppmerksom og lærenem. Må være modig, ha kamplyst og hårdhet passende til en selskaps-, vakt-, beskyttelses-, tjeneste- og gjeterhund."

Ingen tvil om at det er en hard rase?

Alt det du påpeker i rasestandarden er genetiske egenskaper som sier hvordan hunden ønskes. Det har ingenting med hardhet å gjøre. Hundens hardhet er evne til å riste av seg et ubehag. Altså hundens avreaksjon, mot og temperament.

[julnil]

Alt det du påpeker i rasestandarden er genetiske egenskaper som sier hvordan hunden ønskes. Det har ingenting med hardhet å gjøre. Hundens hardhet er evne til å riste av seg et ubehag. Altså hundens avreaksjon, mot og temperament.

Og det mener du ikke er beskrevet her?

Ville du betegnet shæfer som en myk rase?

[Guest Belgerpia]

Det er mulig du har rett, men forskjellen er vel at en søppelbelger stikker av, den angriper sjelden sine "ofre" slik det ser ut til at mange av søppelrottisene gjør.

Å si ikke det - men - ett stort men - konsekvensen blir ikke helt den samme..................

Og det mener du ikke er beskrevet her?

Ville du betegnet shæfer som en myk rase?

Du veit at avlen ofte retter seg mot det "verden" ønsker eller? Schæfer i dag avles som familiehund - noen få avler de som brukshunder. Ville jeg beskrevet schæferen som en myk rase? Vel - med tanke på at det ofte mangler en del på evnen til å avreagere og motet så ville jeg nok si det.......... De er nå mer avlet for å passe inn i dagens samfunn - og det er ikke så mange lenger som ville blitt stående om de ble trua. De ville i det lengste forsøke å løse problemet med å være blid og grei og om det ikke funka - gått sin vei.

[Justisia]

En annen ting jeg tenker på... Alle disse rottisene som faktisk har bitt folk og dyr de siste årene - vet vi noe mer om dem enn at de har bitt? VET vi at de kommer fra useriøse oppdrettere? VET vi at eierne har vært dårlige eiere? Eller kan det like gjerne være hunder fra seriøse oppdrettere med helt vanlige eiere? Jeg bare spekulerer, jeg altså...

Kjenner ikke til hundene i alle tilfellene, men kjenner til flere, vet opphav og hvem som var eiere.

[Mud]

Selvfølgelig er det forskjell på raser. Jeg forsto ikke hvor stor før jeg tok over en bedliss med en oppvekst en hvilken som helst belger ville blitt skrap av.

Det ER forskjell og det skal være forskjell.

Hvis ikke hadde det ikke vært noe poeng med så mange raser...

Men alle egenskaper har en bakside og det er fortsatt noe med rett hund til rett eier.

[Guest Gråtass]

Og det mener du ikke er beskrevet her?

Ville du betegnet shæfer som en myk rase?

Jeg betegner Schäfer som en førermyk rase ja, ingen tvil om det. Det finnes selvfølgelig individer som har det som defineres som hardhet i seg, men om man ser på genetica sitt spindel for rasen, så er det ikke det som er mest fremtredende egenskapen i rasen. Jeg har hatt rasen siden 1997, så jeg har selvfølgelig ikke sett alle individer, men ganske mange. Men dette er totalt ot for tråden.

[julnil]

En FØRERmyk rase kan fremdeles være en hard rase. Det er to forskjellige ting

[tm100012]

En FØRERmyk rase kan fremdeles være en hard rase. Det er to forskjellige ting

Er det?

Jeg trodde det var forskjell på førermyk og førerorientert.

[Guest Gråtass]

En FØRERmyk rase kan fremdeles være en hard rase. Det er to forskjellige ting

Kan ikke du som tydeligvis har veldig mye kunnskap om dette, forklare meg hva du mener da. For jeg har tydeligvis annen lærdom enn deg. Jeg tar gjerne imot noen kilder slik at jeg kan lese meg opp på dette. Hva er din definisjon på en hard hund, hvilke egenskaper i en hund er det som gjør at den defineres som hard og ikke minst hvor stor andel av rasen må inneha disse egenskapene for at man skal definere det som en rasespesifikk egenskap?

Jeg er oppriktig nysgjerrig.

[julnil]

Jeg kan godt skrive mine synspunkter på dette når jeg kommer på pc utover kvelden

[Shlush]

Resultat av crappy eiere og dårlig avl vil jeg si, den og den rasen er ikke farlige i seg selv men i feil hender KAN de bli farlige og dette gjelder forøvrig mange raser. Og et raseforbud er ikke veien å gå, men mindre man har lyst til å ende opp med bare pusette små familiehunder og fjerne alt som kan brukes... Rottweileren er i utgangspunktet en brukshund og det er desverre noe useriøs avl ute å går og dette ødelegget alltid for alt :-/ Den får i slike tilfeller wt rykte som blir sittende lenge. Det samme henger fremdeles igjen på f.eks dalmatineren da det vistnok var en del dårlig gemytt pga populæritetsavl ute å gikk...

Hva som har skjedd i saken skal ikke skje, og håper eier får svi for overtredelsen... Veldig trist hendelse :-/

Vi har selv rottweiler og mentalt sett er han slik jeg mener se skal være, og jeg har heldigvis møtt mange rottweilere som er som han. Jeg har svært få negative møter når det gjelder rottweileren (heldigvis). Men det jeg betegner som en normal rottweiler er en tålmodig og stabil hund med god ro i hodet, de skal være vennligsinnede. men det er fremdeles en vokterhund, dog skal de ikke fly på folk som kommer på dør. Den betegnelsen man ofte hører er at de slipper folk inn (innbruddstyver o.l) men ikke ut igjen. Nå er vår rottis svært lite bruksegnet med null nix jakt, han er til dels dorsk. men vokt har han i seg, dog har vi vært bevist på kontrollering og demping av vokterinnstinker :-) Men jeg tror folk gjør den tabben med at de lar hunden ta på seg tusen vokteroppgaver, de har inngjerdet eiendom hvor hunden får ferdes og skaper sin vokteroppgave på området...

[julnil]

Kan ikke du som tydeligvis har veldig mye kunnskap om dette, forklare meg hva du mener da. For jeg har tydeligvis annen lærdom enn deg. Jeg tar gjerne imot noen kilder slik at jeg kan lese meg opp på dette. Hva er din definisjon på en hard hund, hvilke egenskaper i en hund er det som gjør at den defineres som hard og ikke minst hvor stor andel av rasen må inneha disse egenskapene for at man skal definere det som en rasespesifikk egenskap?

Jeg er oppriktig nysgjerrig.

Hard rase er en rase er avlet med instinkter og en vilje som er sterk til å gjennomføre.

Gjeterhunder og jakthunder har også sterke instinkter, og en vilje til arbeid, bare så det er sagt, men de harde rasene har instinkter og viljer som lettere går mot uønsket aggressiv adferd.

De trenger en eier som er en tydelig leder, og er i liten grad happy go lucky. De lar seg ikke lett korrigere når de har satt seg noe i hodet, det skal med andre ord mer til for å korrigere en hard rase kontra en myk rase, i samme situasjon.

Eksempler: staff-raser, bull-raser, rottweiler, shæfer, doberman ++

Myke raser er i happy go lucky-kategorien. Disse rasene kan fint klare seg med personer som ikke er fullt så tydeligere ledere, kanskje ikke ledere i det hele tatt. De krever ikke det største innenfor aktivisering for å unngå destruktiv adferd, og er ofte raser som anbefales eldre. De underkaster seg lettere sin fører/eier enn harde raser gjør.

Så har man flere kategorier på nervøse raser, sky raser etc

Førermyk og førerorientert er for meg det samme, og er en hund som er fokusert på fører, som er vár for sin førers signaler og mentale tilstand. Willing to please er ord jeg vil bruke.

En førermyk/orientert hund er lettere å trene/dressere enn en som er det motsatte.

Selv om hunden er førermyk/orientert, så kan selve rasen være hard

Familievennlig (vil ta med noen tanker her også) Boxere er veldig familievennlige hunder, og BARNEvennlige hunder. Mye av grunnen er at dette er hunder som tåler mye, som det skal mye til for de synes klatring, fingre i øyne, draing i ører osv, er ubehagelig. Boxeren er en hard rase, men likevel familievennlig.

Har prøvd å søke litt på nettet for å se om jeg finner noen “vedtatte” definisjoner, for forskjellige mennesker vil nok legge litt forskjellige ord i definisjonene, selv om hovedpoenget nok samsvarer.

Men fant en diskusjon om hva en hard og en myk hund er her: http://www.canis.no/innlegg.php?start=1&nr=90364

Hva er din definisjon av de forskjellige?

[Stine]

What? Har du noen gang møtt en Staff? Mine er så førermyke at det er til å le av, de er aldeles happy go lucky det meste av tiden, og jeg vil absolutt ikke definere meg som noen sterk leder (hva er det egentlig?) De tåler utrolige mye fra mennesker/barn, og er veldig familievennlige (utskudd finnes alltid)

[Guest Gråtass]

Jeg har ingen definisjon, jeg forholder meg til det etologer som Lars Fält bl a har forsket på. Definisjonen på en hard hund er evnen til å overvinne et ubehag. Dette er en individuell egenskap, ikke en rasespesifikk genetisk variasjon. Diskusjonen blir derfor å blande epler og tomater for min del.

Schäfer er en gjeterhund, den skal være førerorientert for samarbeid med eier. Jeg vet ikke hva du mener med "happy go lucky" hunder, men utifra din beskrivelse, så er det en perfekt forklaring på en border collie og jeg syns vel at stigmatiseringen om at de trenger mindre mosjon og egner seg for eldre er en merkelig konklusjon.

For meg, basert på den kunnskapen jeg har om rasen schäferhund, de individene jeg har sett gjennom 15 ++ år i et aktivt bruksmiljø, alle tjenestehundene jeg har sett, alle hundene jeg fulgt i div testløyper, alle valpene jeg har testet og en generell oppfatning via andre oppdrettere så kan jeg med hånda på hjertet si at rasen schäferhund er ikke, skal ikke være og forhåpentligvis aldri blir det du definerer som en hard rase, for da er den verdiløs som arbeidshund.

Kan godt være at det passer på dobermann, rottweiler, molossere, terreiere eller andre raser, men det har jeg svært liten kunnskap om.

[julnil]

What? Har du noen gang møtt en Staff? Mine er så førermyke at det er til å le av, de er aldeles happy go lucky det meste av tiden, og jeg vil absolutt ikke definere meg som noen sterk leder (hva er det egentlig?) De tåler utrolige mye fra mennesker/barn, og er veldig familievennlige (utskudd finnes alltid)

Harde raser kan være førermyke og familievennlige, er ikke der definisjonen på hardhet ligger

[Gjest]

Vel, hard, myk, lodden, prikkete eller skum-aktig, schäfern er ikke noe jeg vil møte i ei mørk bakgate om den har vokst opp i heller ueffene omstendigheter. Og det er vel rett og slett det julnil vil fram til. Alle raser som har egenskaper - call them whatever the f you want - som kan bli ugreie om de havner i feil hender. En labrador skal du ha uflaks med, samt ekstremt mye dårlig handling til, for å få en hund som kommer til å bite i en situasjon. En schäfer trenger du ikke ha så stor uflaks med, ei heller så mye dårlig handling til, som labradoren - før du får en hund som biter.

Og det er vi vel alle ens om. Poengløst å flisespikke på ord og namedroppe den og den forskeren, sånn egentlig

[Guest Gråtass]

Vel, hard, myk, lodden, prikkete eller skum-aktig, schäfern er ikke noe jeg vil møte i ei mørk bakgate om den har vokst opp i heller ueffene omstendigheter. Og det er vel rett og slett det julnil vil fram til. Alle raser som har egenskaper - call them whatever the f you want - som kan bli ugreie om de havner i feil hender. En labrador skal du ha uflaks med, samt ekstremt mye dårlig handling til, for å få en hund som kommer til å bite i en situasjon. En schäfer trenger du ikke ha så stor uflaks med, ei heller så mye dårlig handling til, som labradoren - før du får en hund som biter.

Og det er vi vel alle ens om. Poengløst å flisespikke på ord og namedroppe den og den forskeren, sånn egentlig

Det er vel det som er sakens kjerne her, at vi er ikke enige.. Det er ikke snakk om noe namedropping, som du så snedig kaller det. Det er snakk om kilder som underbygger påstander, du som til stadighet trekker fram din lange universitetsutdannelse enten det er påkrevd eller ikke i en sak, bør vite at kildekritikk og referanser er vesentlig for en helhetlig forståelse fra alle impliserte parter. Dette handler overhodet ikke om flisespikking av ord, dette handler om hvilke myter, "sannheter" og oppfatninger folk har om en rase.

Jeg er totalt uenig med deg at det er enklere å få en schäfer til å bite uprovosert enn en labrador, men jeg er selvfølgelig helt på linje at det er enklere å trene en schäfer til å bite på kommando enn en labrador. Men det har ikke noe med hundens iboende hardhet å gjøre, det har med hundens genetiske forutsetninger. Labradoren skal ha et mykt bitt for å apportere vilt, schäferen skal kunne brukes som tjenestehund. Det er langt mellom individene i begge raser som fungerer til formålet, selv om de finnes.

[Gjest]

Drar jeg universitetsutdannelsen MIN inn overalt? Hvor har jeg gjort det, utenom i en tråd hvor det ble poengtert at man ble "en taper som lå forfylla i grøfta om man fikk alkohol med seg hjemmefra"?

Forsøker bare å dra oss vekk fra dette ordet du henger deg opp i. Hardhet, og hva andre måtte mene og ikke mene om det. Julnil was trying to make a broader point, la oss ikke fokusere ned på flisespikkeri men se hele poenget - hele føkkings treet liksom. Ellers snakker man om to forskjellige ting. Og det er rimelig uinteressant og en evig runddans man aldri kommer i mål med.

Forøvrig interessant at du mener det ikke er enklere å få en schæfer til å bite uprovosert ifht en labrador, gitt dårlige individer og dårlig oppvekst. Samtlige schäferhunder med mangelfull stimuli og feil hundetreningsmetode ifht invididets personlighet har endt opp som overvoktende frådende beist som man ikke trenger å være universitetsutdanna, man kan være neandertal for den saks skyld, for å skjønne at "i den hagen går jeg ikke inn". Labradorer som blir ustimulert og får dårlig oppdragelse har ikke den samme greia i seg som schäfer, og det er det ingen i hele vide verden som kan vri meg vekk fra overbevisningen om.

[Guest Gråtass]

Drar jeg universitetsutdannelsen MIN inn overalt? Hvor har jeg gjort det, utenom i en tråd hvor det ble poengtert at man ble "en taper som lå forfylla i grøfta om man fikk alkohol med seg hjemmefra"?

Forsøker bare å dra oss vekk fra dette ordet du henger deg opp i. Hardhet, og hva andre måtte mene og ikke mene om det. Julnil was trying to make a broader point, la oss ikke fokusere ned på flisespikkeri men se hele poenget - hele føkkings treet liksom. Ellers snakker man om to forskjellige ting. Og det er rimelig uinteressant og en evig runddans man aldri kommer i mål med.

Forøvrig interessant at du mener det ikke er enklere å få en schæfer til å bite uprovosert ifht en labrador, gitt dårlige individer og dårlig oppvekst. Samtlige schäferhunder med mangelfull stimuli og feil hundetreningsmetode ifht invididets personlighet har endt opp som overvoktende frådende beist som man ikke trenger å være universitetsutdanna, man kan være neandertal for den saks skyld, for å skjønne at "i den hagen går jeg ikke inn". Labradorer som blir ustimulert og får dårlig oppdragelse har ikke den samme greia i seg som schäfer, og det er det ingen i hele vide verden som kan vri meg vekk fra overbevisningen om.

Good for you..

[Gjest]

Good for you..

Du svarte ikke på spørsmålet om din påstand, som du har latt stå svart på hvitt. Hvor har jeg nevnt min utdannelse andre steder enn i nevnte tråd? Du skriver trossalt "du som til stadighet trekker fram" - hvor er stadigheten?

[Gjest]

Der finnes mange studier i Europa og USA vedr hunder som biter og hunder som skader mennesker. Det sier seg selv at fysisk store raser er i større grad representert blandt hunder som skader mennesker, enn små hunder. Vedr hunder som BITER er en del av de små rasene høyt listet. Hvilke raser som kommer på topp varierer fra studie til studie.

Når det kommer til hunder som tar livet av mennesker er der et relativt lite antall, sett i lys av det høye antallet hunder totalt som finnes. Og raseforbud har ikke fått ned dette tallet i noen land, overhodet. Så det dreier seg med om individer blandt hunder og håndterinegn av disse. Så rase som sådan kan man diskutere opp og ned i mente uten å komme noen veg videre ift antallet som skades av hund.

De mest mannevonde hunde-individene jeg vet om eies alle av samme familie, og er alle av rasen "engelsk-setter"… det forteller meg mer om familien som eier dem enn om rasen som sådan. Og ja -jeg kjenner en ufyselig schæfer også…..den er hunde-aggressiv… Men den hoppa unna da jeg hoppa mellom den og min hund.