Gå til innhold
Hundesonen.no

Katt som biter


Recommended Posts

Skrevet

Katta vi har i family'en biter. Den har bitt siden den var kattunge, og er nå 13 mnd gammel. Det er en hannkatt som ble kastrert 8-9mnd gammel (standardgreia). Britisk korthår. Klorer ikke noe, men biter verre enn en valp. Tenkte det var kattungefærer, men det har ikke blitt noe forbedring over tid. Biter akkurat like mye nå som før.

Katten er utpreget ORAL, som en hund, tygger på alt mulig. Første reaksjonen på ett nytt objekt er å bite på det, hvor andre katter ville "potet" det.

Han biter helt uprovosert, han er ikke i dårlig humør eller noe, han bare biter, liksom. Hvis man bærer han kan han se helt fornøyd ut, være avslappa og ikke prøvd å "slippe unna" før han plutselig drar hodet bak og hogger tak i halsen (...!!). Hvis man stryker på han mens han purrer høylytt kan han gjerne rulle over på rygg og begynne å kosebite på hånda. Hvis vi sitter rundt et bord kan han komme bort, stryke seg mot stoler/bordbein og så bite i bein eller tær.

Han er en utrolig rolig avslappet katt som lever i et rolig hjem. Han lekes mye med, han er mentalt tilfredstilt selv om han ikke er en utekatt. Hovedansvaret ligger hos et familiemedlem som ikke har hatt erfaring med katt før, og som ikke har hatt noe "katteoppdragelse" gående. Katten "straffes" ikke når den biter, det eneste som skjer er at katten får være i fred.

Hva bør man gjøre med en sånn katt? Er det tiltak man kan gjøre så han slutter å bite? Må man bare innse at katta er ei bitekatt?

Skrevet

Det du kan gjøre er å si AU høyt og lyst. Det vil sette ut katta litt, og det er slik vanlige katter blir sosilisert og lært av moren og søsknene og ikke bite så hardt. Det er muligheter for at han ikke har lært dette.

Hvor gammel hvar han når dere fikk han?

Skrevet

Okai, det er hvertfall bra.

Det som er vanlig er at mor sier i fra når kattungen har gått for langt. Det samme gjør også kattunger, de "hyler" når de blir bitt for hardt, og da lærer kattungene hvor hardt de kan bite. Så er mulig det som er problemet. Jeg ville hylt au hver gang han gjør det. De vil da legge seg av vanen etterhvert. Det kan ta tid, det er helt individuelt.

Den har også masse energi nå, har selv en guttepus på 13 mnd'er faktisk, som ble kastrert i samme alder. Han er ekstremt aktiv, og trenger å aktiviseres flere ganger daglig, hvis ikke får han utløp på en annen måte.

Han er også ferdig med tanfelling, så det skal ikke være det heller. Vet du om han mista alle tenna sine i 5-6 mnd'ers alder?

Skrevet

Kan ikke svare på alle situasjoner, men du skriver at den biter når dere sitter rundt bordet? I og med at den biter i flere sammenhenger stemmer kanskje ikke dette for denne katten, men skriver det likevel.

Ene katten vår biter i beina om hun vil ha oppmerksomhet. Først prøver hun å få oppmerksomhet ved bruk av labben, om vi ikke "ser" henne da biter hun forsiktig i leggen. Jo lenger vi ignorerer henne, jo hardere biter hun. Hun har nok rett og slett lært at det fungerer til slutt.

Edit: Kanskje han bare vil leke? Når vår hannkatt var på samme alder (han er vel snart 2nå, så ikke lenge siden.) hadde han mye energi og kunne fint finne på å bite oss, men kun som leking da. Om vi gikk bortover gulvet kunne han finne på å løpe etter beina våre og bite.

For lenge siden hadde vi en hokatt som vi til slutt måtte avlive.. Men det var nok langt fra samme biting, da hun gikk direkte til angrep. Hun kunne ligge i stolen ogsove, men om vi gikk forbi så hang hun i leggen. Samme når hun ville ut, da satt hun ved døra, men ingen fikk komme nærme uten å bli angrepet... Så tror ikke det kan helt sammenliknes..

Skrevet

Jeg hadde rett og slett dunket kattungen i hodet når den biter på dere, med to fingre. Såpass hardt at den gir seg og går bort. Eventuelt kan dere si NEI litt før dere dunker den. Etterhvert så kan dere bare løfte to fingre mot den når dere ser at den har tenkt å bite (eller si nei). Har ihvertfall fungert på alle våre katter som ikke har skjønt at det gjør vondt når den biter.. (etter flere forsøk med hyling etc.) :) Har lært at de samme metodene fungerer ikke på katt som på hund :P

Men den generelle bitingen tror jeg det er lite å gjøre med! Katter er sære :P

Skrevet

Ene katten jeg hadde hadde tåfetish - han elsket å bite i tær. Han fikk endel flyveturer bortover gulvet i ren refleks, og etter en stund holdt det å si "nei" når man så han sikta seg inn på tærne. Det var nok en form for kosebiting. Gikk med mor og søster langt over 12 uker. Søstra og og mora er/var også kosebitere.

Milomann er kosebiter - åååh han vil så gjerne tygge litt når vi koser, men holder å si nei, gir han seg ikke da så får han ikke mer kos. Men ingen av mine som biter for å slippe unna ting, heldigvis.

Skrevet

Ene katten vår var også sånn. Sikkert ikke den snilleste og mest pedagogiske metoden, men vi hadde rett og slett 2-3 spruteflasker med vann i nærheten og hver gang hun prøvde seg så fikk hun en sprut og "nei". Hun sluttet etter to dager og startet aldri igjen :P

Skrevet

Spruteflasker kan være en veldig god ting, så lenge den ikke blir brukt for mye (: Katter lærer utrolig fort!

Den ene katta vår har nesten lært seg å sitte når jeg gir signaler for det, så de kan lære det meste!

Den ene katta vår kosebiter, men jeg har heldigvis lært meg å lese signalene så jeg slutter å kose med henne og sier nei og peker fingeren på henne. Da blir hun ekstremt furt. Men hun hugger virkelig hardt når hun begynner. Hun har nå lært seg at hun kan kosebite på samboeren min, men ikke på meg. Jeg tolererer ikke biting, på noen som helst måte, da det er en uvane.

Med gamlemor som bor hos min mor, hun fant vi når hun var rundt 2 uker gammel, så hun ble aldri sosialisert gjorde akkuratt det samme, når hun var lei av kos så hugget hun tak i håndleddet, holdt meg fast med frambena og sparket med bakbena, da skrek jeg høyt, holdt hånden helt i ro, og dyttet henne bort. Etterhvert lærte hun at dette ikke er lov i det hele tatt.

Skrevet

Har katten blitt herjet med slik at den har lært å bite for å få fred? Små barn klarer ikke alltid å lese kattens signaler, og kan være for voldsomme for kattens grenser.

Skrevet

Har katten blitt herjet med slik at den har lært å bite for å få fred? Små barn klarer ikke alltid å lese kattens signaler, og kan være for voldsomme for kattens grenser.

Litt både og, søskenebarnet mitt herjer voldsomt med han - men han er den som blir bitt minst fordi han aldri trekker seg unna når katta biter. Altså, katta biter allikevel, men ikke like mye.

Interessant å høre egentlig, tror det enda er mye kjedsomhet. Frister å prøve vannflaskemetoden, men tviler på jeg får lov av "hovedeier" :P Katta får sove i senga og har rimelig brede grenser >:(

Skrevet

Kjøp en lasepinne, det har hjulpet oss sinnsykt mye ang aktivisering, og vi merker fort når den ikke blir brukt. Da løper han vegg i mellom og plager de andre kattene. Er den brukt over intervaller pr dag, så er han rolig og bedagelig, for da har han fått utløp av energien sin (:

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...