Gå til innhold
Hundesonen.no

Katt som biter


Gjest
 Share

Recommended Posts

Katta vi har i family'en biter. Den har bitt siden den var kattunge, og er nå 13 mnd gammel. Det er en hannkatt som ble kastrert 8-9mnd gammel (standardgreia). Britisk korthår. Klorer ikke noe, men biter verre enn en valp. Tenkte det var kattungefærer, men det har ikke blitt noe forbedring over tid. Biter akkurat like mye nå som før.

Katten er utpreget ORAL, som en hund, tygger på alt mulig. Første reaksjonen på ett nytt objekt er å bite på det, hvor andre katter ville "potet" det.

Han biter helt uprovosert, han er ikke i dårlig humør eller noe, han bare biter, liksom. Hvis man bærer han kan han se helt fornøyd ut, være avslappa og ikke prøvd å "slippe unna" før han plutselig drar hodet bak og hogger tak i halsen (...!!). Hvis man stryker på han mens han purrer høylytt kan han gjerne rulle over på rygg og begynne å kosebite på hånda. Hvis vi sitter rundt et bord kan han komme bort, stryke seg mot stoler/bordbein og så bite i bein eller tær.

Han er en utrolig rolig avslappet katt som lever i et rolig hjem. Han lekes mye med, han er mentalt tilfredstilt selv om han ikke er en utekatt. Hovedansvaret ligger hos et familiemedlem som ikke har hatt erfaring med katt før, og som ikke har hatt noe "katteoppdragelse" gående. Katten "straffes" ikke når den biter, det eneste som skjer er at katten får være i fred.

Hva bør man gjøre med en sånn katt? Er det tiltak man kan gjøre så han slutter å bite? Må man bare innse at katta er ei bitekatt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det du kan gjøre er å si AU høyt og lyst. Det vil sette ut katta litt, og det er slik vanlige katter blir sosilisert og lært av moren og søsknene og ikke bite så hardt. Det er muligheter for at han ikke har lært dette.

Hvor gammel hvar han når dere fikk han?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Okai, det er hvertfall bra.

Det som er vanlig er at mor sier i fra når kattungen har gått for langt. Det samme gjør også kattunger, de "hyler" når de blir bitt for hardt, og da lærer kattungene hvor hardt de kan bite. Så er mulig det som er problemet. Jeg ville hylt au hver gang han gjør det. De vil da legge seg av vanen etterhvert. Det kan ta tid, det er helt individuelt.

Den har også masse energi nå, har selv en guttepus på 13 mnd'er faktisk, som ble kastrert i samme alder. Han er ekstremt aktiv, og trenger å aktiviseres flere ganger daglig, hvis ikke får han utløp på en annen måte.

Han er også ferdig med tanfelling, så det skal ikke være det heller. Vet du om han mista alle tenna sine i 5-6 mnd'ers alder?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan ikke svare på alle situasjoner, men du skriver at den biter når dere sitter rundt bordet? I og med at den biter i flere sammenhenger stemmer kanskje ikke dette for denne katten, men skriver det likevel.

Ene katten vår biter i beina om hun vil ha oppmerksomhet. Først prøver hun å få oppmerksomhet ved bruk av labben, om vi ikke "ser" henne da biter hun forsiktig i leggen. Jo lenger vi ignorerer henne, jo hardere biter hun. Hun har nok rett og slett lært at det fungerer til slutt.

Edit: Kanskje han bare vil leke? Når vår hannkatt var på samme alder (han er vel snart 2nå, så ikke lenge siden.) hadde han mye energi og kunne fint finne på å bite oss, men kun som leking da. Om vi gikk bortover gulvet kunne han finne på å løpe etter beina våre og bite.

For lenge siden hadde vi en hokatt som vi til slutt måtte avlive.. Men det var nok langt fra samme biting, da hun gikk direkte til angrep. Hun kunne ligge i stolen ogsove, men om vi gikk forbi så hang hun i leggen. Samme når hun ville ut, da satt hun ved døra, men ingen fikk komme nærme uten å bli angrepet... Så tror ikke det kan helt sammenliknes..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde rett og slett dunket kattungen i hodet når den biter på dere, med to fingre. Såpass hardt at den gir seg og går bort. Eventuelt kan dere si NEI litt før dere dunker den. Etterhvert så kan dere bare løfte to fingre mot den når dere ser at den har tenkt å bite (eller si nei). Har ihvertfall fungert på alle våre katter som ikke har skjønt at det gjør vondt når den biter.. (etter flere forsøk med hyling etc.) :) Har lært at de samme metodene fungerer ikke på katt som på hund :P

Men den generelle bitingen tror jeg det er lite å gjøre med! Katter er sære :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ene katten jeg hadde hadde tåfetish - han elsket å bite i tær. Han fikk endel flyveturer bortover gulvet i ren refleks, og etter en stund holdt det å si "nei" når man så han sikta seg inn på tærne. Det var nok en form for kosebiting. Gikk med mor og søster langt over 12 uker. Søstra og og mora er/var også kosebitere.

Milomann er kosebiter - åååh han vil så gjerne tygge litt når vi koser, men holder å si nei, gir han seg ikke da så får han ikke mer kos. Men ingen av mine som biter for å slippe unna ting, heldigvis.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Spruteflasker kan være en veldig god ting, så lenge den ikke blir brukt for mye (: Katter lærer utrolig fort!

Den ene katta vår har nesten lært seg å sitte når jeg gir signaler for det, så de kan lære det meste!

Den ene katta vår kosebiter, men jeg har heldigvis lært meg å lese signalene så jeg slutter å kose med henne og sier nei og peker fingeren på henne. Da blir hun ekstremt furt. Men hun hugger virkelig hardt når hun begynner. Hun har nå lært seg at hun kan kosebite på samboeren min, men ikke på meg. Jeg tolererer ikke biting, på noen som helst måte, da det er en uvane.

Med gamlemor som bor hos min mor, hun fant vi når hun var rundt 2 uker gammel, så hun ble aldri sosialisert gjorde akkuratt det samme, når hun var lei av kos så hugget hun tak i håndleddet, holdt meg fast med frambena og sparket med bakbena, da skrek jeg høyt, holdt hånden helt i ro, og dyttet henne bort. Etterhvert lærte hun at dette ikke er lov i det hele tatt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har katten blitt herjet med slik at den har lært å bite for å få fred? Små barn klarer ikke alltid å lese kattens signaler, og kan være for voldsomme for kattens grenser.

Litt både og, søskenebarnet mitt herjer voldsomt med han - men han er den som blir bitt minst fordi han aldri trekker seg unna når katta biter. Altså, katta biter allikevel, men ikke like mye.

Interessant å høre egentlig, tror det enda er mye kjedsomhet. Frister å prøve vannflaskemetoden, men tviler på jeg får lov av "hovedeier" :P Katta får sove i senga og har rimelig brede grenser >:(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjøp en lasepinne, det har hjulpet oss sinnsykt mye ang aktivisering, og vi merker fort når den ikke blir brukt. Da løper han vegg i mellom og plager de andre kattene. Er den brukt over intervaller pr dag, så er han rolig og bedagelig, for da har han fått utløp av energien sin (:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det er mange måter å gjøre dette på. Og man bør definitivt ha en plan, for alenetrening fram til en hel arbeidsdag kan ta tid. Med den siste hunden vår tok det 6 mnd. Jeg var da delvis ufør, så mannen hadde ham med på kontoret de dagene jeg var på jobb. Personlig mener jeg at man bør være hjemme med valpen minimum en uke, helst to, for å bruke tid sammen, bli kjent både med hverandre og den nye hverdagen, og etablere litt rutiner, før man i det hele tatt kan starte alenetreningen gradvis. Så bruker man tiden man har, men minst et par uker med systematisk alenetrening hjelper for de fleste. Når man må tilbake på jobb er det mange muligheter. Det viktigste er å ikke pushe valpen for lenge for tidlig, da risikerer man i verste fall å få en hund som ikke tåler å være alene hjemme i det hele tatt, og det er ganske slitsomt. Hjemmekontor. Ta med hunden på jobb.  Hundepasser/hundebarnehage (NB! Vær ekstremt nøye på hundebarnehage, der trenger valpen også tilvenning, og 5 dager i uken er alt for mye. Det er MYE stimuli, stress og påvirkning på slike steder, og det bør være en god plan for hvordan hundene får nok ro i løpet av dagen. Sjekk gjerne at de som håndterer hundene til daglig, altså ikke bare daglig leder, har kursing og faktisk kunnskap om språk og adferd hos hund, å "bare være glad i hunder" er ikke nok på slike steder). Om man er flere i huset, kan man flekse på jobbtid slik at en kan dra tidlig på jobb og komme tidlig hjem, og den andre drar sent. Nabo/familie/venn som passer valpen på dagtid og etterhvert stikker innom og lufter. Omplasseringshund som er vant til å være alene hjemme, heller enn valp. Da bør man også bruke tid på å bli kjent, og starte rolig og gå forsiktig frem med alenetrening på nytt sted, men så lenge de er vant til (og komfortabel med!) å være alene så bør treningen gå ganske raskt.  
    • Jeg lurer på hvor lenge man bør ta fri fra jobb for å være hjemme med den nye valpen, dersom man ikke har mulighet for hjemmekontor? Jeg har en valpebok der det anbefales 5-6 uker, men dette er jo ikke så enkelt i praksis. Det kan sikkert variere mye når valpen er tilvendt å være alene hjemme også. Noen tips?
    • Har ikke egenerfaring, men omgåttes en håndfull whippets. Tur i typisk norsk skog er meg bekjent ikke noe nevneverdig problem. Herjer hunden i skogen kan det såklart bli en skramme her eller der uavhengig av rase, men jeg har aldri hørt at det er noe vesentlig verre med whippet. Når det gjelder munnkurv mtp. jaktlyst så vil det hindre skade og drap av byttedyr, men jagingen og stresset blir jo det samme. Hunden skal ikke jage vilt (eller tamt strengt tatt) så du bør ha tilgang til åpne og/eller inngjerdede områder som hunden kan få løpe fra seg på. 
    • Ser at det er nesten 6 år siden noen har skrevet her, men jeg prøver likevel:  Har et par spørsmål om whippet som jeg lurer på. 1) Leser her og der at det er veldig lett at de får overflatiske skader på kroppen, pga av full fart under "fri leik". Hvordan er det å kombinere tur  i typisk norsk skog med en løs whippet?  2) Whippet har jo jaktlyst. Er det mange som har erfaring med at naboens katt har fått en ublid skjebne? 3) Når det gjelder jaktlyst; er det helt "på trynet" å sette munnkurv på en whippet som skal få rase fra seg i fritt løp? Bare noen spørsmål fra en som har whippet på lista over "hunder jeg kanskje kunne tenkte med, når den hunden jeg har nå rusler til de evige jaktmarker"...
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...