Gå til innhold
Hundesonen.no

Katt som biter


Gjest
 Share

Recommended Posts

Katta vi har i family'en biter. Den har bitt siden den var kattunge, og er nå 13 mnd gammel. Det er en hannkatt som ble kastrert 8-9mnd gammel (standardgreia). Britisk korthår. Klorer ikke noe, men biter verre enn en valp. Tenkte det var kattungefærer, men det har ikke blitt noe forbedring over tid. Biter akkurat like mye nå som før.

Katten er utpreget ORAL, som en hund, tygger på alt mulig. Første reaksjonen på ett nytt objekt er å bite på det, hvor andre katter ville "potet" det.

Han biter helt uprovosert, han er ikke i dårlig humør eller noe, han bare biter, liksom. Hvis man bærer han kan han se helt fornøyd ut, være avslappa og ikke prøvd å "slippe unna" før han plutselig drar hodet bak og hogger tak i halsen (...!!). Hvis man stryker på han mens han purrer høylytt kan han gjerne rulle over på rygg og begynne å kosebite på hånda. Hvis vi sitter rundt et bord kan han komme bort, stryke seg mot stoler/bordbein og så bite i bein eller tær.

Han er en utrolig rolig avslappet katt som lever i et rolig hjem. Han lekes mye med, han er mentalt tilfredstilt selv om han ikke er en utekatt. Hovedansvaret ligger hos et familiemedlem som ikke har hatt erfaring med katt før, og som ikke har hatt noe "katteoppdragelse" gående. Katten "straffes" ikke når den biter, det eneste som skjer er at katten får være i fred.

Hva bør man gjøre med en sånn katt? Er det tiltak man kan gjøre så han slutter å bite? Må man bare innse at katta er ei bitekatt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det du kan gjøre er å si AU høyt og lyst. Det vil sette ut katta litt, og det er slik vanlige katter blir sosilisert og lært av moren og søsknene og ikke bite så hardt. Det er muligheter for at han ikke har lært dette.

Hvor gammel hvar han når dere fikk han?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Okai, det er hvertfall bra.

Det som er vanlig er at mor sier i fra når kattungen har gått for langt. Det samme gjør også kattunger, de "hyler" når de blir bitt for hardt, og da lærer kattungene hvor hardt de kan bite. Så er mulig det som er problemet. Jeg ville hylt au hver gang han gjør det. De vil da legge seg av vanen etterhvert. Det kan ta tid, det er helt individuelt.

Den har også masse energi nå, har selv en guttepus på 13 mnd'er faktisk, som ble kastrert i samme alder. Han er ekstremt aktiv, og trenger å aktiviseres flere ganger daglig, hvis ikke får han utløp på en annen måte.

Han er også ferdig med tanfelling, så det skal ikke være det heller. Vet du om han mista alle tenna sine i 5-6 mnd'ers alder?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan ikke svare på alle situasjoner, men du skriver at den biter når dere sitter rundt bordet? I og med at den biter i flere sammenhenger stemmer kanskje ikke dette for denne katten, men skriver det likevel.

Ene katten vår biter i beina om hun vil ha oppmerksomhet. Først prøver hun å få oppmerksomhet ved bruk av labben, om vi ikke "ser" henne da biter hun forsiktig i leggen. Jo lenger vi ignorerer henne, jo hardere biter hun. Hun har nok rett og slett lært at det fungerer til slutt.

Edit: Kanskje han bare vil leke? Når vår hannkatt var på samme alder (han er vel snart 2nå, så ikke lenge siden.) hadde han mye energi og kunne fint finne på å bite oss, men kun som leking da. Om vi gikk bortover gulvet kunne han finne på å løpe etter beina våre og bite.

For lenge siden hadde vi en hokatt som vi til slutt måtte avlive.. Men det var nok langt fra samme biting, da hun gikk direkte til angrep. Hun kunne ligge i stolen ogsove, men om vi gikk forbi så hang hun i leggen. Samme når hun ville ut, da satt hun ved døra, men ingen fikk komme nærme uten å bli angrepet... Så tror ikke det kan helt sammenliknes..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde rett og slett dunket kattungen i hodet når den biter på dere, med to fingre. Såpass hardt at den gir seg og går bort. Eventuelt kan dere si NEI litt før dere dunker den. Etterhvert så kan dere bare løfte to fingre mot den når dere ser at den har tenkt å bite (eller si nei). Har ihvertfall fungert på alle våre katter som ikke har skjønt at det gjør vondt når den biter.. (etter flere forsøk med hyling etc.) :) Har lært at de samme metodene fungerer ikke på katt som på hund :P

Men den generelle bitingen tror jeg det er lite å gjøre med! Katter er sære :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ene katten jeg hadde hadde tåfetish - han elsket å bite i tær. Han fikk endel flyveturer bortover gulvet i ren refleks, og etter en stund holdt det å si "nei" når man så han sikta seg inn på tærne. Det var nok en form for kosebiting. Gikk med mor og søster langt over 12 uker. Søstra og og mora er/var også kosebitere.

Milomann er kosebiter - åååh han vil så gjerne tygge litt når vi koser, men holder å si nei, gir han seg ikke da så får han ikke mer kos. Men ingen av mine som biter for å slippe unna ting, heldigvis.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Spruteflasker kan være en veldig god ting, så lenge den ikke blir brukt for mye (: Katter lærer utrolig fort!

Den ene katta vår har nesten lært seg å sitte når jeg gir signaler for det, så de kan lære det meste!

Den ene katta vår kosebiter, men jeg har heldigvis lært meg å lese signalene så jeg slutter å kose med henne og sier nei og peker fingeren på henne. Da blir hun ekstremt furt. Men hun hugger virkelig hardt når hun begynner. Hun har nå lært seg at hun kan kosebite på samboeren min, men ikke på meg. Jeg tolererer ikke biting, på noen som helst måte, da det er en uvane.

Med gamlemor som bor hos min mor, hun fant vi når hun var rundt 2 uker gammel, så hun ble aldri sosialisert gjorde akkuratt det samme, når hun var lei av kos så hugget hun tak i håndleddet, holdt meg fast med frambena og sparket med bakbena, da skrek jeg høyt, holdt hånden helt i ro, og dyttet henne bort. Etterhvert lærte hun at dette ikke er lov i det hele tatt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har katten blitt herjet med slik at den har lært å bite for å få fred? Små barn klarer ikke alltid å lese kattens signaler, og kan være for voldsomme for kattens grenser.

Litt både og, søskenebarnet mitt herjer voldsomt med han - men han er den som blir bitt minst fordi han aldri trekker seg unna når katta biter. Altså, katta biter allikevel, men ikke like mye.

Interessant å høre egentlig, tror det enda er mye kjedsomhet. Frister å prøve vannflaskemetoden, men tviler på jeg får lov av "hovedeier" :P Katta får sove i senga og har rimelig brede grenser >:(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjøp en lasepinne, det har hjulpet oss sinnsykt mye ang aktivisering, og vi merker fort når den ikke blir brukt. Da løper han vegg i mellom og plager de andre kattene. Er den brukt over intervaller pr dag, så er han rolig og bedagelig, for da har han fått utløp av energien sin (:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Egen plass i sofaen var en lur løsning ja, takk for tips! 
    • Stikkordet her er å være konsekvent, og ha tydelige signaler. Våre hunder fikk lov å være i sofaen hjemme, men ikke hos mine foreldre. Jeg mistenker dog at de hadde sneket seg opp i sofaen om de hadde fått være alene i stuen hos mine foreldre, men de prøvde seg sjelden ellers. Helt til minstemann lærte at han fikk lov når teppet hans lå der. Og det er forsåvidt en mulig løsning. La hunden få lov til å være i sofaen, men kun på sitt eget teppe. Da kan man ta teppet bort når man skal ha gjester, f.eks. Teppet blir da et tydelig fysisk signal på når det er lov og ikke. Satte hunden min poten utenfor teppet så var det umiddelbart ned fra sofaen. Men jeg vil nok være supernøye på at hunden ikke har tilgang til sofaen alene før den er ganske trygg alene og drillet på at sofaen er forbudt område uten tillatelse.
    • Hei! Får snart valp i hus og ønsker å være konsekvent og tydelig med treningen fra starten av. Har et dilemma når det gjelder det å la hunden være i sofa og seng(min seng altså). Jeg ønsker ikke at hunden skal hoppe opp i sofaen uten lov eller uten invitasjon. Jeg passet en hund en gang som tok det som en selvfølge at den skulle oppi alt av senger og sofaer, og det ble et problem når det var gjørmete og våte poter, løpetid, besøk som ikke likte hunder osv. Passet også en hund som ikke fikk lov, men jeg lot den komme opp i sofaen EN gang, og da forventet den at det var lov hele tiden... Jeg har egentlig lyst til å kunne kose med hunden i sofaen når hunden er ren og tørr. Er det overkommelig å trene hunden til å kun komme opp i møbler på invitasjon, eller bør man være konsekvent på at dette ikke er lov? Og om man satser på å trene på at den skal inviteres opp, hvordan går det da når den er alene hjemme? Hører stadig vekk at folk angrer på at de ikke var mer konsekvente med hundene tidligere. Noen som har erfaringer med dette som vil dele de med meg? På forhånd takk!   
    • Vi er en familie som ser etter en labrador retriever som både skal være en trygg familiehund og god turkamerat. Vi er relativt aktive, glade å gå på tur, har hytte på fjellet, tilgang på hytte ved sjøen, og bor på østlandet i et hus med en romslig hage og nærhet til marka. Barna i familien er 8+ år. Vi er nybegynnere å regne når det gjelder å eie hund, men har hunder i nær familie og far i familien er vokst opp veldig nærme besteforeldre som under oppveksten hadde tre labradorer på rad. Det er viktig for oss at hunden kan passe i en familiesetting, men samtidig være aktiv og glad i å komme seg ut: Trene apport og søk, være med på telttur, lange langrennsturer, joggetur, fisketurer osv. Far er jeger og kan tenke seg å ha hunden med som apporterende kompis i skogen/fjellet. Og som kan trene apport i skogstjern når fisken ikke vaker. Robust gemytt og godt lynne et must, så den må også klare å slappe av når den er hjemme og ha en fungerende "av-knapp". Så vi ønsker ingen kraftig hund med kortere ben som man kan få inntrykk av at en del av utstillingslinjene kan bli. Vi er i dialog med noen oppdrettere av jaktlabrador, men skulle også gjerne kommet i kontakt med noen oppdrettere som er seriøse og som avler frem "lettere" labradorer som ikke nødvendigvis utelukkende er fra jaktlinjer. Noen anbefalinger?
    • Ånei kjære deg, så uutholdelig trist!! Ord blir så fattige, men jeg kjenner det i hele kroppen hvor tomt og stille alt blir i en slik situasjon. Kondolerer!! RIP Ariel❤️❤️❤️
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...