Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Guest Belgerpia
Skrevet

Og jeg tenker - "jeg gir **** i sånt" - for seriøst:

Tørrfor er farlig - faktisk dødelig, det kan svelle må vite

Griseører er farlig - salmonella

Bein er farlig - kan splintres

Tyggeting er farlig - kan være giftig

Tennisballer er farlig - kan sette seg fast

Plastleker er farlig - kan inneholder giftstoffer.

Listen er ENDELØS

Det man synes å glemme midt oppi dette er at hunder er ALTETENDE, og i vill tilstand gjerne helst ville spist åtsler - dvs. halvråtne eller råtne dyredeler med den bakterieforekomsten det ville medføre.

Vi må seriøst slutte å være så vanvittig hysteriske for alt mulig.

Og ja - jeg kommer til å gi tyggeting med god samvittighet til nåværende og fremtidige hunder.

Det er langt farligere for hunder å gå tur langs en vei enn å spise snacks og tørrfor.

Skrevet

Tja.. jeg tenker vel litt det samme som Belgerpia. Hunder er fra naturens side åtseletere, og skal tåle å spise halvråtne kadaver fulle i bakterier som hadde gjort et menneske dausjuk.

På den andre siden er det jo en av mange ting det er greit å vite om og ha i bakhodet. Hvis bikkja har litt diffuse og "uforklarlige" plager av noe slag så kan en jo se på om en skal roe ned inntaket av slike tyggebein. Og arsenikk er jo ikke bra for noen.

Litt ambivalent til slike skremsler kjenner jeg.

Guest Belgerpia
Skrevet

Tja.. jeg tenker vel litt det samme som Belgerpia. Hunder er fra naturens side åtseletere, og skal tåle å spise halvråtne kadaver fulle i bakterier som hadde gjort et menneske dausjuk.

På den andre siden er det jo en av mange ting det er greit å vite om og ha i bakhodet. Hvis bikkja har litt diffuse og "uforklarlige" plager av noe slag så kan en jo se på om en skal roe ned inntaket av slike tyggebein. Og arsenikk er jo ikke bra for noen.

Litt ambivalent til slike skremsler kjenner jeg.

Jeg orker bare ikke å forholde meg til all sånn skremselspropaganda jeg.

Målet med mitt hundehold er ikke og kommer aldri til å bli å holde liv i hunden så lenge som mulig. Målet mitt er og kommer alltid til å være å gjøre mitt beste for å gi mine hunder ett innholdsrikt og godt liv sålenge jeg er så heldig å få ha dem i livet mitt.

Heller ett lykkelig liv i 10 år enn ett liv med diverse restriksjoner i 15 for å si det sånn..........

Skrevet

Jeg kjenner jeg er skeptisk, jeg. Dama har fått foretatt en håranalyse av hunden sin som viser aluminium, arsenikk og kvikksølv i mengder innenfor referanserammene og med beskjed om at de finnes i alle tester som utføres.

Dette blir på mystisk vis til at vi må slutte å gi hundene bein av råhud fordi de er et biprodukt av lærindustrien. :huh:

Forøvrig er råhud IKKE garvet, så hva garveprosessen har med saken å gjøre forstår jeg ikke helt (men så kjøper jeg heller ikke at mineralanalysen forklarer hvorfor hunden hennes har nervøst gemytt, I guess that's just me).

Hvis noen kan vise til at råhud ikke regnes som dyremat i Norge (hva FDA mener spiller liten rolle, vi bor ikke i USA) og også kan inneholde farlige mengder av, vel, noe som helst egentlig, så skal jeg for all del ta det alvorlig. Men dette? Nja, skeptisk.

Skrevet

Labradoren min spiser alt, unntatt disse hvite formede beinene/tyggeknutene. De lukter hun på og går vekk :P Vettug bikkje jeg har :whistle:

Guest Jonna
Skrevet

Husker for noen år tilbake så var det (den gang) en renomert oppdretter som gikk ut å skylte på VOm og hundemat for den store % valper som døde og tisper som fødte døde eller mistet kull.

Mange oppdrettere skulle den hang slutte med v&h, næringsinnholde måtte være feil, påstander om produksjon osv osv.

Så ja, jeg tar slike ting med en STOR klype salt.

Skrevet

Det er klart at hvis hovedvekten av hundens næringsinntak består av slike bein så ville jeg kanskje tenkt meg om en gang eller to. Men at de får slike en gang hvert "jubelår" kan jeg ikke engang i min villeste fantasi engan tro er spesielt farlig.

Husker golden'en jeg passet før jeg fikk egne hunder - hun spiste ALT av døde dyr og ekkelt hun fant i skogen. Markbefengte kadavere, menneskebærsj og ja, you name it.. Ble kjempegammel og HD til tross så var hun frisk og rask.

Hundemager er skapt for å tåle det meste, og jeg tror vi gjøre hundene en bjørnetjeneste ved å lage de mer og mer sensible for alt. Når jeg startet med beardiser husker jeg at normalen var at de hadde sprutdiarrè minst en gang i uka. Nye hunder fra andre linjer viser jo at de faktisk ikke verken er eller skal være så utrolig sarte...

Så et fornuftig og sunt forhold til slike ting - og ikke tro alt man leser, tror jeg er en vettig tankerekke her.

Susanne

Skrevet

Husker golden'en jeg passet før jeg fikk egne hunder - hun spiste ALT av døde dyr og ekkelt hun fant i skogen. Markbefengte kadavere, menneskebærsj og ja, you name it.. Ble kjempegammel og HD til tross så var hun frisk og rask.

Hundemager er skapt for å tåle det meste, og jeg tror vi gjøre hundene en bjørnetjeneste ved å lage de mer og mer sensible for alt. Når jeg startet med beardiser husker jeg at normalen var at de hadde sprutdiarrè minst en gang i uka. Nye hunder fra andre linjer viser jo at de faktisk ikke verken er eller skal være så utrolig sarte...

Så et fornuftig og sunt forhold til slike ting - og ikke tro alt man leser, tror jeg er en vettig tankerekke her.

Hmmm... Jeg vet ikke om det er mangel på kunnskap eller om du bare ikke tenkte så langt - men jeg håper nå du forstår det er konkret og ekstrem stor forskjell på å få i seg carcinogene og/eller tungmetalliske kjemikalier, enn å få i seg litt fordervet mat? Som du sier, en hundemage tåler mer pga bakteriefloraen og syre, fordervet mat er mest ubehagelig å spise nettopp pga de levende organismer som tar hus i forråtnelsen - sopp, mugg (selv om mugg kan skape en del ekle kjemikalier da :P ) , bakterier og andre snyltedyr. KJEMIKALIER er jo en helt annen line of business. Kroppen er ikke laget for å f.eks behandle aluminium, faktisk er aluminium det eneste stoffet som finnes i enorme mengder fritt i naturen (endog ikke alene, men i andre kjemiske forbindelser) som INGEN organismer nyttegjør seg av. Derfor er ikke den gjengse organismes kropp klar til å takle slike stoffer, det være hund eller menneske. Aluminium er som kjent knyttet til celleforandringer (kreft) og nedbrytning av nervevev (særlig i hjernen, dementhet, alzheimers etc).

Jeg hadde før sleika bortetter skogbunnen med sopp og spist en halvråtna elg, enn å fått i meg hormonforstyrrende kjemikalier fra industrien. Satt på spissen, da.

Skrevet

Liker ikke å gi sånt til hundene uansett. Klart de har fått slike ting innimellom, men liker helst å gi dem ting jeg vet hva er, for eksempel griseører, oksemuskler, kalkunnakker osv. Presset hud blir heller ikke helt mat synes jeg, blir litt som å gi hundene en skinnveske og tygge på. Ellers er det veldig mye sukker og salt i raffinert hundesnacks, derfor pleier de ikke å få så mye sånt heller.

Men jeg synes det er greit å opplyse folk om hva som faktisk finnes i disse pressede beina vi betaler i dyre dommer for. Om jeg vet at det er arsenikk og kvikksølv jeg gir hunden min, så velger jeg jo helst å avstå akkurat fra det.

Skrevet

Det er jo helt sikkert ikke allt av slike tyggeben som er tillsatt kjemikalier og annet drit, men hvorfor gidde å ta sjansen? Ikke synes mine de er noe spesielt gode uansett.. Man er absolutt ikke hysterisk fordi man ikke gir bikkja slike ting, som er antydet lengre opp her. J, jeg lurer på, hvorfor man er hysterisk hvis man velger å gi bikkja griseøre fremfor tyggeben? Bakterier fra døde dyr er helt naturlige, kjemikaliene is not.

Skrevet

Men er det de hvite knutene, eller alle tyggeben? Altså de som er mer hudfargede og? De sticksene? Casper liker det ikke uansett, han spiser de tynne sticksene når han får, men han gidder ikke gnage på de som er større.

Jeg er dritdårlig til å lese svensk, så jeg orket ikke lese igjennom :P

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • 🐾 Hva du kan gjøre nå 1. Start helt på nytt i bittesmå steg Gå ut av rommet i 1–5 sekunder, kom tilbake før valpen rekker å pipe. Øk tiden sakte. Målet er at valpen aldri kommer over terskelen sin. 2. Tren “alene, men ikke alene” La valpen være bak en grind, i et annet rom, eller på en seng litt unna mens hun fortsatt er hjemme. Dette bygger trygghet uten at valpen føler seg forlatt. 3. Lag et fast “nå skjer det ingenting”-rituale Rolig stemning, tyggeleke, litt kos → så legger hun fra seg valpen og gjør noe annet i huset. Rutiner skaper trygghet. 🧠 IQ-leker som passer for 15 uker •     Snusematte (super for å roe ned og gi mestring) •     Kong med litt valpevennlig fyll (f.eks. våtfôr eller litt leverpostei tynnet ut) •     Enkle aktivitetsleker der valpen må dytte eller løfte en klaff •     Tyggeleker som varer litt (tygging gir ro) Poenget er ikke at leken skal “holde valpen opptatt alene”, men at den skal gi positive assosiasjoner til ro og selvstendighet. 4: du kan også `gni`deg selv inn med noe valpen din kan ligge på  for da vil han føle og lukte at du er i nærheten av deg enda du er borte. 🐶 Når valpen din piper med angan du går ut Det betyr at du har gått for fort frem. Da må man tilbake til nivået der valpen fortsatt er trygg selv om det bare er 2 sekunder. Det er ikke et nederlag, det er helt vanlig. du kan også lage en plass der som er *hjemmet* til valpen din. sånn at du øver når du går ut skal han slappe av der. men husk dette kan gå en stund, det går ann også at valpen din aldri kan være alene heller. alle hunder er forskjellige og ikke like enkel. 💛 Litt oppmuntring Valper er som små barn: noen sover gjennom natten tidlig, andre bruker litt tid. Det betyr ikke at du gjør noe feil det betyr bare at valpen din trenger litt mer støtte akkurat nå. Hvis du vil prate mer, få flere tips eller bare ha litt støtte underveis, kan du gjerne ta kontakt med meg på Instagram. nordicquietland 🐶
    • Alenetrening tar den tiden det tar, det er umulig å si noe på forhånd om hvor lang tid det tar før akkurat din valp er klar for å være alene hjemme en hel arbeidsdag. Det er individuelt. Og en oppdretter som påstår at en 12 uker gammel valp kan være alene hjemme i mange timer høres virkelig ikke seriøs ut. Det er jo en baby. En ting som i hvert fall er sikkert, er at jo mer erfaring valpen får med å føle at det er ubehagelig å være alene, jo større er sjansen for at du ender oppmed en hund med separasjonsangst.
    • Det ønsker gjerne forslag. Hundebarnehage kan jeg klare å google meg frem til selv.
    • Det høres ut som du virkelig har tenkt gjennom ansvaret, og at du gjør så godt du kan innenfor et skiftarbeidsliv som ikke alltid spiller på lag. Det er helt normalt at dagvakter blir den kinkige biten mange hundeeiere kjenner seg igjen i akkurat det. Og ja… oppdrettere kan si mye. Noen ganger stemmer det, andre ganger sier valpen ganske tydelig: “12 uker? Jeg? Alene? Nei takk, menneske prøv igjen.” Til syvende og sist er det jo du som lærer å lese din valp, og valpen som bestemmer tempoet. Det betyr ikke at du har gjort noe feil, eller at treningen din er dårlig. Det betyr bare at han er en liten fyr med egne meninger og akkurat nå sier han at han ikke er helt klar for lange økter alene. Det viktigste er at du prøver å finne løsninger, og det gjør du jo allerede. Det viser ansvar, ikke det motsatte. Hvis du vil, kan jeg hjelpe deg med forslag til hvordan du kan trene videre på en måte som passer både deg og ham. eller om jeg kan hjelpe deg å finne dyrebarnehage eller noe slikt  
    • Hvis du ikke har vært borte mer enn en time nå, og så plutselig øker til en hel arbeidsdag så er det klart at det blir problemer. Jeg vil også påstå at de færreste valper takler greit en arbeidsdag alene ved 12 uker, og synes det er ganske dårlig av en oppdretter å påstå det. Det er også litt raseavhengig, men jeg ville aldri regnet med at hunden var klar til hele dager alene hjemme ved 12 uker, uansett rase. Man henter vanligvis valpen ved 8-10 uker. Den første uken bør man være sammen med valpen og legge et trygt grunnlag, og så gradvis legge til rette for at valpen takler at man går unna, enten det bare er i et annet rom, ut og hente posten, osv. Da er det veldig individavhengig hvor fort man kan gå fram, og går man for fort fram må man ofte gå mange steg tilbake igjen. Det ER mye jobb å ha hund, og uansett hvor forberedt man er så tror jeg mange får seg en overraskelse. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...