Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Guest Belgerpia
Skrevet

Og jeg tenker - "jeg gir **** i sånt" - for seriøst:

Tørrfor er farlig - faktisk dødelig, det kan svelle må vite

Griseører er farlig - salmonella

Bein er farlig - kan splintres

Tyggeting er farlig - kan være giftig

Tennisballer er farlig - kan sette seg fast

Plastleker er farlig - kan inneholder giftstoffer.

Listen er ENDELØS

Det man synes å glemme midt oppi dette er at hunder er ALTETENDE, og i vill tilstand gjerne helst ville spist åtsler - dvs. halvråtne eller råtne dyredeler med den bakterieforekomsten det ville medføre.

Vi må seriøst slutte å være så vanvittig hysteriske for alt mulig.

Og ja - jeg kommer til å gi tyggeting med god samvittighet til nåværende og fremtidige hunder.

Det er langt farligere for hunder å gå tur langs en vei enn å spise snacks og tørrfor.

Skrevet

Tja.. jeg tenker vel litt det samme som Belgerpia. Hunder er fra naturens side åtseletere, og skal tåle å spise halvråtne kadaver fulle i bakterier som hadde gjort et menneske dausjuk.

På den andre siden er det jo en av mange ting det er greit å vite om og ha i bakhodet. Hvis bikkja har litt diffuse og "uforklarlige" plager av noe slag så kan en jo se på om en skal roe ned inntaket av slike tyggebein. Og arsenikk er jo ikke bra for noen.

Litt ambivalent til slike skremsler kjenner jeg.

Guest Belgerpia
Skrevet

Tja.. jeg tenker vel litt det samme som Belgerpia. Hunder er fra naturens side åtseletere, og skal tåle å spise halvråtne kadaver fulle i bakterier som hadde gjort et menneske dausjuk.

På den andre siden er det jo en av mange ting det er greit å vite om og ha i bakhodet. Hvis bikkja har litt diffuse og "uforklarlige" plager av noe slag så kan en jo se på om en skal roe ned inntaket av slike tyggebein. Og arsenikk er jo ikke bra for noen.

Litt ambivalent til slike skremsler kjenner jeg.

Jeg orker bare ikke å forholde meg til all sånn skremselspropaganda jeg.

Målet med mitt hundehold er ikke og kommer aldri til å bli å holde liv i hunden så lenge som mulig. Målet mitt er og kommer alltid til å være å gjøre mitt beste for å gi mine hunder ett innholdsrikt og godt liv sålenge jeg er så heldig å få ha dem i livet mitt.

Heller ett lykkelig liv i 10 år enn ett liv med diverse restriksjoner i 15 for å si det sånn..........

Skrevet

Jeg kjenner jeg er skeptisk, jeg. Dama har fått foretatt en håranalyse av hunden sin som viser aluminium, arsenikk og kvikksølv i mengder innenfor referanserammene og med beskjed om at de finnes i alle tester som utføres.

Dette blir på mystisk vis til at vi må slutte å gi hundene bein av råhud fordi de er et biprodukt av lærindustrien. :huh:

Forøvrig er råhud IKKE garvet, så hva garveprosessen har med saken å gjøre forstår jeg ikke helt (men så kjøper jeg heller ikke at mineralanalysen forklarer hvorfor hunden hennes har nervøst gemytt, I guess that's just me).

Hvis noen kan vise til at råhud ikke regnes som dyremat i Norge (hva FDA mener spiller liten rolle, vi bor ikke i USA) og også kan inneholde farlige mengder av, vel, noe som helst egentlig, så skal jeg for all del ta det alvorlig. Men dette? Nja, skeptisk.

Skrevet

Labradoren min spiser alt, unntatt disse hvite formede beinene/tyggeknutene. De lukter hun på og går vekk :P Vettug bikkje jeg har :whistle:

Guest Jonna
Skrevet

Husker for noen år tilbake så var det (den gang) en renomert oppdretter som gikk ut å skylte på VOm og hundemat for den store % valper som døde og tisper som fødte døde eller mistet kull.

Mange oppdrettere skulle den hang slutte med v&h, næringsinnholde måtte være feil, påstander om produksjon osv osv.

Så ja, jeg tar slike ting med en STOR klype salt.

Skrevet

Det er klart at hvis hovedvekten av hundens næringsinntak består av slike bein så ville jeg kanskje tenkt meg om en gang eller to. Men at de får slike en gang hvert "jubelår" kan jeg ikke engang i min villeste fantasi engan tro er spesielt farlig.

Husker golden'en jeg passet før jeg fikk egne hunder - hun spiste ALT av døde dyr og ekkelt hun fant i skogen. Markbefengte kadavere, menneskebærsj og ja, you name it.. Ble kjempegammel og HD til tross så var hun frisk og rask.

Hundemager er skapt for å tåle det meste, og jeg tror vi gjøre hundene en bjørnetjeneste ved å lage de mer og mer sensible for alt. Når jeg startet med beardiser husker jeg at normalen var at de hadde sprutdiarrè minst en gang i uka. Nye hunder fra andre linjer viser jo at de faktisk ikke verken er eller skal være så utrolig sarte...

Så et fornuftig og sunt forhold til slike ting - og ikke tro alt man leser, tror jeg er en vettig tankerekke her.

Susanne

Skrevet

Husker golden'en jeg passet før jeg fikk egne hunder - hun spiste ALT av døde dyr og ekkelt hun fant i skogen. Markbefengte kadavere, menneskebærsj og ja, you name it.. Ble kjempegammel og HD til tross så var hun frisk og rask.

Hundemager er skapt for å tåle det meste, og jeg tror vi gjøre hundene en bjørnetjeneste ved å lage de mer og mer sensible for alt. Når jeg startet med beardiser husker jeg at normalen var at de hadde sprutdiarrè minst en gang i uka. Nye hunder fra andre linjer viser jo at de faktisk ikke verken er eller skal være så utrolig sarte...

Så et fornuftig og sunt forhold til slike ting - og ikke tro alt man leser, tror jeg er en vettig tankerekke her.

Hmmm... Jeg vet ikke om det er mangel på kunnskap eller om du bare ikke tenkte så langt - men jeg håper nå du forstår det er konkret og ekstrem stor forskjell på å få i seg carcinogene og/eller tungmetalliske kjemikalier, enn å få i seg litt fordervet mat? Som du sier, en hundemage tåler mer pga bakteriefloraen og syre, fordervet mat er mest ubehagelig å spise nettopp pga de levende organismer som tar hus i forråtnelsen - sopp, mugg (selv om mugg kan skape en del ekle kjemikalier da :P ) , bakterier og andre snyltedyr. KJEMIKALIER er jo en helt annen line of business. Kroppen er ikke laget for å f.eks behandle aluminium, faktisk er aluminium det eneste stoffet som finnes i enorme mengder fritt i naturen (endog ikke alene, men i andre kjemiske forbindelser) som INGEN organismer nyttegjør seg av. Derfor er ikke den gjengse organismes kropp klar til å takle slike stoffer, det være hund eller menneske. Aluminium er som kjent knyttet til celleforandringer (kreft) og nedbrytning av nervevev (særlig i hjernen, dementhet, alzheimers etc).

Jeg hadde før sleika bortetter skogbunnen med sopp og spist en halvråtna elg, enn å fått i meg hormonforstyrrende kjemikalier fra industrien. Satt på spissen, da.

Skrevet

Liker ikke å gi sånt til hundene uansett. Klart de har fått slike ting innimellom, men liker helst å gi dem ting jeg vet hva er, for eksempel griseører, oksemuskler, kalkunnakker osv. Presset hud blir heller ikke helt mat synes jeg, blir litt som å gi hundene en skinnveske og tygge på. Ellers er det veldig mye sukker og salt i raffinert hundesnacks, derfor pleier de ikke å få så mye sånt heller.

Men jeg synes det er greit å opplyse folk om hva som faktisk finnes i disse pressede beina vi betaler i dyre dommer for. Om jeg vet at det er arsenikk og kvikksølv jeg gir hunden min, så velger jeg jo helst å avstå akkurat fra det.

Skrevet

Det er jo helt sikkert ikke allt av slike tyggeben som er tillsatt kjemikalier og annet drit, men hvorfor gidde å ta sjansen? Ikke synes mine de er noe spesielt gode uansett.. Man er absolutt ikke hysterisk fordi man ikke gir bikkja slike ting, som er antydet lengre opp her. J, jeg lurer på, hvorfor man er hysterisk hvis man velger å gi bikkja griseøre fremfor tyggeben? Bakterier fra døde dyr er helt naturlige, kjemikaliene is not.

Skrevet

Men er det de hvite knutene, eller alle tyggeben? Altså de som er mer hudfargede og? De sticksene? Casper liker det ikke uansett, han spiser de tynne sticksene når han får, men han gidder ikke gnage på de som er større.

Jeg er dritdårlig til å lese svensk, så jeg orket ikke lese igjennom :P

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...