Gå til innhold
Hundesonen.no

Döden i knuten: Så förgiftar vi våra hundar utan att veta om det


Nirm
 Share

Recommended Posts

Guest Belgerpia

Og jeg tenker - "jeg gir **** i sånt" - for seriøst:

Tørrfor er farlig - faktisk dødelig, det kan svelle må vite

Griseører er farlig - salmonella

Bein er farlig - kan splintres

Tyggeting er farlig - kan være giftig

Tennisballer er farlig - kan sette seg fast

Plastleker er farlig - kan inneholder giftstoffer.

Listen er ENDELØS

Det man synes å glemme midt oppi dette er at hunder er ALTETENDE, og i vill tilstand gjerne helst ville spist åtsler - dvs. halvråtne eller råtne dyredeler med den bakterieforekomsten det ville medføre.

Vi må seriøst slutte å være så vanvittig hysteriske for alt mulig.

Og ja - jeg kommer til å gi tyggeting med god samvittighet til nåværende og fremtidige hunder.

Det er langt farligere for hunder å gå tur langs en vei enn å spise snacks og tørrfor.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja.. jeg tenker vel litt det samme som Belgerpia. Hunder er fra naturens side åtseletere, og skal tåle å spise halvråtne kadaver fulle i bakterier som hadde gjort et menneske dausjuk.

På den andre siden er det jo en av mange ting det er greit å vite om og ha i bakhodet. Hvis bikkja har litt diffuse og "uforklarlige" plager av noe slag så kan en jo se på om en skal roe ned inntaket av slike tyggebein. Og arsenikk er jo ikke bra for noen.

Litt ambivalent til slike skremsler kjenner jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Tja.. jeg tenker vel litt det samme som Belgerpia. Hunder er fra naturens side åtseletere, og skal tåle å spise halvråtne kadaver fulle i bakterier som hadde gjort et menneske dausjuk.

På den andre siden er det jo en av mange ting det er greit å vite om og ha i bakhodet. Hvis bikkja har litt diffuse og "uforklarlige" plager av noe slag så kan en jo se på om en skal roe ned inntaket av slike tyggebein. Og arsenikk er jo ikke bra for noen.

Litt ambivalent til slike skremsler kjenner jeg.

Jeg orker bare ikke å forholde meg til all sånn skremselspropaganda jeg.

Målet med mitt hundehold er ikke og kommer aldri til å bli å holde liv i hunden så lenge som mulig. Målet mitt er og kommer alltid til å være å gjøre mitt beste for å gi mine hunder ett innholdsrikt og godt liv sålenge jeg er så heldig å få ha dem i livet mitt.

Heller ett lykkelig liv i 10 år enn ett liv med diverse restriksjoner i 15 for å si det sånn..........

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjenner jeg er skeptisk, jeg. Dama har fått foretatt en håranalyse av hunden sin som viser aluminium, arsenikk og kvikksølv i mengder innenfor referanserammene og med beskjed om at de finnes i alle tester som utføres.

Dette blir på mystisk vis til at vi må slutte å gi hundene bein av råhud fordi de er et biprodukt av lærindustrien. :huh:

Forøvrig er råhud IKKE garvet, så hva garveprosessen har med saken å gjøre forstår jeg ikke helt (men så kjøper jeg heller ikke at mineralanalysen forklarer hvorfor hunden hennes har nervøst gemytt, I guess that's just me).

Hvis noen kan vise til at råhud ikke regnes som dyremat i Norge (hva FDA mener spiller liten rolle, vi bor ikke i USA) og også kan inneholde farlige mengder av, vel, noe som helst egentlig, så skal jeg for all del ta det alvorlig. Men dette? Nja, skeptisk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Husker for noen år tilbake så var det (den gang) en renomert oppdretter som gikk ut å skylte på VOm og hundemat for den store % valper som døde og tisper som fødte døde eller mistet kull.

Mange oppdrettere skulle den hang slutte med v&h, næringsinnholde måtte være feil, påstander om produksjon osv osv.

Så ja, jeg tar slike ting med en STOR klype salt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er klart at hvis hovedvekten av hundens næringsinntak består av slike bein så ville jeg kanskje tenkt meg om en gang eller to. Men at de får slike en gang hvert "jubelår" kan jeg ikke engang i min villeste fantasi engan tro er spesielt farlig.

Husker golden'en jeg passet før jeg fikk egne hunder - hun spiste ALT av døde dyr og ekkelt hun fant i skogen. Markbefengte kadavere, menneskebærsj og ja, you name it.. Ble kjempegammel og HD til tross så var hun frisk og rask.

Hundemager er skapt for å tåle det meste, og jeg tror vi gjøre hundene en bjørnetjeneste ved å lage de mer og mer sensible for alt. Når jeg startet med beardiser husker jeg at normalen var at de hadde sprutdiarrè minst en gang i uka. Nye hunder fra andre linjer viser jo at de faktisk ikke verken er eller skal være så utrolig sarte...

Så et fornuftig og sunt forhold til slike ting - og ikke tro alt man leser, tror jeg er en vettig tankerekke her.

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Husker golden'en jeg passet før jeg fikk egne hunder - hun spiste ALT av døde dyr og ekkelt hun fant i skogen. Markbefengte kadavere, menneskebærsj og ja, you name it.. Ble kjempegammel og HD til tross så var hun frisk og rask.

Hundemager er skapt for å tåle det meste, og jeg tror vi gjøre hundene en bjørnetjeneste ved å lage de mer og mer sensible for alt. Når jeg startet med beardiser husker jeg at normalen var at de hadde sprutdiarrè minst en gang i uka. Nye hunder fra andre linjer viser jo at de faktisk ikke verken er eller skal være så utrolig sarte...

Så et fornuftig og sunt forhold til slike ting - og ikke tro alt man leser, tror jeg er en vettig tankerekke her.

Hmmm... Jeg vet ikke om det er mangel på kunnskap eller om du bare ikke tenkte så langt - men jeg håper nå du forstår det er konkret og ekstrem stor forskjell på å få i seg carcinogene og/eller tungmetalliske kjemikalier, enn å få i seg litt fordervet mat? Som du sier, en hundemage tåler mer pga bakteriefloraen og syre, fordervet mat er mest ubehagelig å spise nettopp pga de levende organismer som tar hus i forråtnelsen - sopp, mugg (selv om mugg kan skape en del ekle kjemikalier da :P ) , bakterier og andre snyltedyr. KJEMIKALIER er jo en helt annen line of business. Kroppen er ikke laget for å f.eks behandle aluminium, faktisk er aluminium det eneste stoffet som finnes i enorme mengder fritt i naturen (endog ikke alene, men i andre kjemiske forbindelser) som INGEN organismer nyttegjør seg av. Derfor er ikke den gjengse organismes kropp klar til å takle slike stoffer, det være hund eller menneske. Aluminium er som kjent knyttet til celleforandringer (kreft) og nedbrytning av nervevev (særlig i hjernen, dementhet, alzheimers etc).

Jeg hadde før sleika bortetter skogbunnen med sopp og spist en halvråtna elg, enn å fått i meg hormonforstyrrende kjemikalier fra industrien. Satt på spissen, da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Liker ikke å gi sånt til hundene uansett. Klart de har fått slike ting innimellom, men liker helst å gi dem ting jeg vet hva er, for eksempel griseører, oksemuskler, kalkunnakker osv. Presset hud blir heller ikke helt mat synes jeg, blir litt som å gi hundene en skinnveske og tygge på. Ellers er det veldig mye sukker og salt i raffinert hundesnacks, derfor pleier de ikke å få så mye sånt heller.

Men jeg synes det er greit å opplyse folk om hva som faktisk finnes i disse pressede beina vi betaler i dyre dommer for. Om jeg vet at det er arsenikk og kvikksølv jeg gir hunden min, så velger jeg jo helst å avstå akkurat fra det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo helt sikkert ikke allt av slike tyggeben som er tillsatt kjemikalier og annet drit, men hvorfor gidde å ta sjansen? Ikke synes mine de er noe spesielt gode uansett.. Man er absolutt ikke hysterisk fordi man ikke gir bikkja slike ting, som er antydet lengre opp her. J, jeg lurer på, hvorfor man er hysterisk hvis man velger å gi bikkja griseøre fremfor tyggeben? Bakterier fra døde dyr er helt naturlige, kjemikaliene is not.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men er det de hvite knutene, eller alle tyggeben? Altså de som er mer hudfargede og? De sticksene? Casper liker det ikke uansett, han spiser de tynne sticksene når han får, men han gidder ikke gnage på de som er større.

Jeg er dritdårlig til å lese svensk, så jeg orket ikke lese igjennom :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det er nå to år siden Pax vandret videre, og vi (jeg) har begynt å planlegge ny valp.  De siste årene har gått mye til småbarn, jobb og hus, så jeg har ikke fulgt noe særlig med på hva som går for seg i hundemiljøet. Det må jeg gjøre noe med, og derfor spør jeg dere på Sonen om hjelp til oppdatering. Hvis du skulle anbefalt meg, en kommende valpespekulant, noen ressurser, creators på sosiale medier jeg kan følge, bøker å lese, treningsmetoder, trender/diskusjoner som er sentrale, hva som helst egentlig, hva skulle det vært? Er det noen tema som er kontroversielle eller er alt bare fryd og gammen? Har Cæsar Millan kommet tilbake eller har verden gått videre? Hva bør jeg sjekke ut? Hva bør jeg holde meg langt unna?   
    • Takk for tips!  Det hørtes ut som noen kloke råd. Jeg ser de potensielle ulempene med en stor og sterk hund og en flexline. Kontroll er definitivt øverst på prioriteringslista. Jeg skal definitiv sjekke ut den lina du har linket til👍
    • Flexiline er generelt en dårlig idé, og særlig for en stor og sterk hund. Hvis noen slipper sin hund bort til dere i bånd, kan det fort bli floke og konflikter. Du kan heller ikke slippe båndet hvis noe skjer (hunden setter seg fast, sykkel kommer på tvers mellom dere etc.). Og det er vanskelig å ta hunden inn hvis den er ytterst i båndet, med mindre du har en supersolid innkalling. Kjøp heller en halvlang-line på 5 meter som du kan slippe ut og hanke inn etter behov. Du blir fort vant til å håndtere en kort langline, og mye bedre kontroll på hunden. Du kan slippe den både for å la hunden løpe litt, eller gi den friere bevegelsesrom i møtesituasjoner som ikke kan unngås (både med folk, hunder, sykler...). Du kan også ta et grep midt på båndet uten å svi av deg håndflaten hvis hunden trekker eller bykser avgårde. Vi har hatt disse, og er noe av det vi har tatt vare på etter å mistet hundene, de er supergode: https://dyresjappa.no/Produkt/1/294247/Supergrip-Sporline-5m
    • Hei,  Kjøpte akkurat en flexi classic L. 5m. bånd. Den fungerer helt greit, men vurderer et annet alternativ neste gang jeg kjøper. Det jeg kunne tenke meg er låste posisjoner uten å holde inn knapp i tillegg til et enda mer robust tapebånd og et noe større håndtak. Noen anbefalinger? Jeg har en nokså sterk staff-presa blanding på. 35 kg., som tidvis kan dra noe. Ser nå at jeg skulle flyttet denne til utstyrstråden, men vet ikke om det er mulig.  På forhånd takk for svar😊
    • Ede har endelig lært å sette pris på vanntette potesokker, og vil nå heller gå med enn uten. Trenger ikke bestikke med godis for å få dem på lenger, han husker nå at det er langt mer komfortabelt å gå ut på iskaldt klissvått og ekle grussteiner med dem på enn å gå barbeint.  Han ga uttrykk for å ville ha dem av inne på kjøpesenteret, da han selv la merke til at bakken var tørr, varm og stenfri der inne, men klagde ikke, bare gjorde meg oppmerksom på at han kunne tenkt seg å få de av der inne.  Nytt for dagen var å reise på rullebånd. Det har vi ikke prøvd før. Kunne gått meget bedre. Min feil. Trodde han ville forstå greia og bli med av, men han ble usikker da vi nærmet oss toppen, satte seg tilbake istedenfor å bli med frem, så jeg måtte panikk løfte-dra-heise ham over kanten i en faderlig fart, noe som selvsagt stresset ham. Not a good introduction.  Vi tok samme greia ned også, hvor han var helt kewl med å stå på båndet i bevegelse etter å ha blitt løftet på Ante fare og ble nervøs da han så slutten nærme seg, men virket som han synes det var helt ok å bli hjulpet over kanten med et muntert: "Whoppsie!" og en stor bit Nom Noms trøkket i ansiktet på landing. Han spiste det ivrig, så håper den sammenhengen med rullebåndet ble en sterkere neural pathway.   Videre på miljøtreningslisten har vi rulletrapp.. 😰 Det må gjøres. Rakk ikke øve opp den vanlige trappen i dag, fordi vi hadde ærender, men i morgen har vi ingenting annet å gjøre, så muttern får kle på seg, ta med sitteunderlag, pledd, varm drikke, kanskje niste, just in case, for om det ikke løsner etter noen forsøk med bare de øverste trinnene og gradvis økning, så kan vi sitte i den trappen og henge og ha det dødsens kjedelig til han finner ut at det lønner seg å gå den opp og vi får full fest.  Flashy blinkende helikopter med lyd hadde Mr. T on staircases ingen issues med. Gikk rundt det på baksiden mot veggen og så inn i cockpit og synes ikke det var noe uvanlig med det der.  Har forøvrig passert masse små og større unger også, både inne og ute og han begynner bli kjempeflink til å se, men ikke røre nå, på tross av de mange flørtende blikkene som inviterer til kos og lek.  De minste barna har jeg vært litt nervøs for skal trigge jakt når de plutselig løper, så jeg har vært veldig på alerten, men det eneste som utløste jakt i ham og strammet båndet var en dinglende skulderstropp på en bag. Så ut som en biteleke. Bykset, men fikk ikke nå frem til den. Med unntak av den har han vært eksemplarisk og avbrutt intensjoner om å undersøke andre mennesker på kontaktlyd hver gang jeg så ham vurdere det og var nervøs for et byks mot noen. — Food before Feckers, any day. Noen ganger også mom over nom. Han bryr seg om og tar min veiledning selv når han er mett og ikke vil ha mer. Vi begynner få et bånd utover måltidene 🥳
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...