Gå til innhold
Hundesonen.no

Döden i knuten: Så förgiftar vi våra hundar utan att veta om det


Nirm
 Share

Recommended Posts

Guest Belgerpia

Og jeg tenker - "jeg gir **** i sånt" - for seriøst:

Tørrfor er farlig - faktisk dødelig, det kan svelle må vite

Griseører er farlig - salmonella

Bein er farlig - kan splintres

Tyggeting er farlig - kan være giftig

Tennisballer er farlig - kan sette seg fast

Plastleker er farlig - kan inneholder giftstoffer.

Listen er ENDELØS

Det man synes å glemme midt oppi dette er at hunder er ALTETENDE, og i vill tilstand gjerne helst ville spist åtsler - dvs. halvråtne eller råtne dyredeler med den bakterieforekomsten det ville medføre.

Vi må seriøst slutte å være så vanvittig hysteriske for alt mulig.

Og ja - jeg kommer til å gi tyggeting med god samvittighet til nåværende og fremtidige hunder.

Det er langt farligere for hunder å gå tur langs en vei enn å spise snacks og tørrfor.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja.. jeg tenker vel litt det samme som Belgerpia. Hunder er fra naturens side åtseletere, og skal tåle å spise halvråtne kadaver fulle i bakterier som hadde gjort et menneske dausjuk.

På den andre siden er det jo en av mange ting det er greit å vite om og ha i bakhodet. Hvis bikkja har litt diffuse og "uforklarlige" plager av noe slag så kan en jo se på om en skal roe ned inntaket av slike tyggebein. Og arsenikk er jo ikke bra for noen.

Litt ambivalent til slike skremsler kjenner jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Tja.. jeg tenker vel litt det samme som Belgerpia. Hunder er fra naturens side åtseletere, og skal tåle å spise halvråtne kadaver fulle i bakterier som hadde gjort et menneske dausjuk.

På den andre siden er det jo en av mange ting det er greit å vite om og ha i bakhodet. Hvis bikkja har litt diffuse og "uforklarlige" plager av noe slag så kan en jo se på om en skal roe ned inntaket av slike tyggebein. Og arsenikk er jo ikke bra for noen.

Litt ambivalent til slike skremsler kjenner jeg.

Jeg orker bare ikke å forholde meg til all sånn skremselspropaganda jeg.

Målet med mitt hundehold er ikke og kommer aldri til å bli å holde liv i hunden så lenge som mulig. Målet mitt er og kommer alltid til å være å gjøre mitt beste for å gi mine hunder ett innholdsrikt og godt liv sålenge jeg er så heldig å få ha dem i livet mitt.

Heller ett lykkelig liv i 10 år enn ett liv med diverse restriksjoner i 15 for å si det sånn..........

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjenner jeg er skeptisk, jeg. Dama har fått foretatt en håranalyse av hunden sin som viser aluminium, arsenikk og kvikksølv i mengder innenfor referanserammene og med beskjed om at de finnes i alle tester som utføres.

Dette blir på mystisk vis til at vi må slutte å gi hundene bein av råhud fordi de er et biprodukt av lærindustrien. :huh:

Forøvrig er råhud IKKE garvet, så hva garveprosessen har med saken å gjøre forstår jeg ikke helt (men så kjøper jeg heller ikke at mineralanalysen forklarer hvorfor hunden hennes har nervøst gemytt, I guess that's just me).

Hvis noen kan vise til at råhud ikke regnes som dyremat i Norge (hva FDA mener spiller liten rolle, vi bor ikke i USA) og også kan inneholde farlige mengder av, vel, noe som helst egentlig, så skal jeg for all del ta det alvorlig. Men dette? Nja, skeptisk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Husker for noen år tilbake så var det (den gang) en renomert oppdretter som gikk ut å skylte på VOm og hundemat for den store % valper som døde og tisper som fødte døde eller mistet kull.

Mange oppdrettere skulle den hang slutte med v&h, næringsinnholde måtte være feil, påstander om produksjon osv osv.

Så ja, jeg tar slike ting med en STOR klype salt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er klart at hvis hovedvekten av hundens næringsinntak består av slike bein så ville jeg kanskje tenkt meg om en gang eller to. Men at de får slike en gang hvert "jubelår" kan jeg ikke engang i min villeste fantasi engan tro er spesielt farlig.

Husker golden'en jeg passet før jeg fikk egne hunder - hun spiste ALT av døde dyr og ekkelt hun fant i skogen. Markbefengte kadavere, menneskebærsj og ja, you name it.. Ble kjempegammel og HD til tross så var hun frisk og rask.

Hundemager er skapt for å tåle det meste, og jeg tror vi gjøre hundene en bjørnetjeneste ved å lage de mer og mer sensible for alt. Når jeg startet med beardiser husker jeg at normalen var at de hadde sprutdiarrè minst en gang i uka. Nye hunder fra andre linjer viser jo at de faktisk ikke verken er eller skal være så utrolig sarte...

Så et fornuftig og sunt forhold til slike ting - og ikke tro alt man leser, tror jeg er en vettig tankerekke her.

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Husker golden'en jeg passet før jeg fikk egne hunder - hun spiste ALT av døde dyr og ekkelt hun fant i skogen. Markbefengte kadavere, menneskebærsj og ja, you name it.. Ble kjempegammel og HD til tross så var hun frisk og rask.

Hundemager er skapt for å tåle det meste, og jeg tror vi gjøre hundene en bjørnetjeneste ved å lage de mer og mer sensible for alt. Når jeg startet med beardiser husker jeg at normalen var at de hadde sprutdiarrè minst en gang i uka. Nye hunder fra andre linjer viser jo at de faktisk ikke verken er eller skal være så utrolig sarte...

Så et fornuftig og sunt forhold til slike ting - og ikke tro alt man leser, tror jeg er en vettig tankerekke her.

Hmmm... Jeg vet ikke om det er mangel på kunnskap eller om du bare ikke tenkte så langt - men jeg håper nå du forstår det er konkret og ekstrem stor forskjell på å få i seg carcinogene og/eller tungmetalliske kjemikalier, enn å få i seg litt fordervet mat? Som du sier, en hundemage tåler mer pga bakteriefloraen og syre, fordervet mat er mest ubehagelig å spise nettopp pga de levende organismer som tar hus i forråtnelsen - sopp, mugg (selv om mugg kan skape en del ekle kjemikalier da :P ) , bakterier og andre snyltedyr. KJEMIKALIER er jo en helt annen line of business. Kroppen er ikke laget for å f.eks behandle aluminium, faktisk er aluminium det eneste stoffet som finnes i enorme mengder fritt i naturen (endog ikke alene, men i andre kjemiske forbindelser) som INGEN organismer nyttegjør seg av. Derfor er ikke den gjengse organismes kropp klar til å takle slike stoffer, det være hund eller menneske. Aluminium er som kjent knyttet til celleforandringer (kreft) og nedbrytning av nervevev (særlig i hjernen, dementhet, alzheimers etc).

Jeg hadde før sleika bortetter skogbunnen med sopp og spist en halvråtna elg, enn å fått i meg hormonforstyrrende kjemikalier fra industrien. Satt på spissen, da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Liker ikke å gi sånt til hundene uansett. Klart de har fått slike ting innimellom, men liker helst å gi dem ting jeg vet hva er, for eksempel griseører, oksemuskler, kalkunnakker osv. Presset hud blir heller ikke helt mat synes jeg, blir litt som å gi hundene en skinnveske og tygge på. Ellers er det veldig mye sukker og salt i raffinert hundesnacks, derfor pleier de ikke å få så mye sånt heller.

Men jeg synes det er greit å opplyse folk om hva som faktisk finnes i disse pressede beina vi betaler i dyre dommer for. Om jeg vet at det er arsenikk og kvikksølv jeg gir hunden min, så velger jeg jo helst å avstå akkurat fra det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo helt sikkert ikke allt av slike tyggeben som er tillsatt kjemikalier og annet drit, men hvorfor gidde å ta sjansen? Ikke synes mine de er noe spesielt gode uansett.. Man er absolutt ikke hysterisk fordi man ikke gir bikkja slike ting, som er antydet lengre opp her. J, jeg lurer på, hvorfor man er hysterisk hvis man velger å gi bikkja griseøre fremfor tyggeben? Bakterier fra døde dyr er helt naturlige, kjemikaliene is not.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men er det de hvite knutene, eller alle tyggeben? Altså de som er mer hudfargede og? De sticksene? Casper liker det ikke uansett, han spiser de tynne sticksene når han får, men han gidder ikke gnage på de som er større.

Jeg er dritdårlig til å lese svensk, så jeg orket ikke lese igjennom :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...