Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Når jeg titter på hunder som kan bli min neste valps foreldre/besteforeldre, så merker jeg at valget snevres veldig inn av at jeg velger bort oppdrettere som ikke sosialiserer valpene sine like godt som jeg skulle ønske de gjorde (bor grisgrendt, merkelige regler for besøk osv).

Skal man tørre å kjøpe en valp etter en tispe som har et nydelig gemytt (+ god helse og godt eksteriør) og satse på at man kan gjøre den sosialiseringsjobben oppdretter ikke har fått gjort, fordi arv har så mye å si at valpen vil bli fin uansett hvor den blir født? Hannhunden er noe mer reservert, men ikke redd.

Grunnen til at jeg i det hele tatt vurderer en sånn kombinasjon er fordi denne valpen får en farge og helt nytt blod som jeg trenger for å kunne avle på den etter planen (hvis alt hadde gått som det skal).

Eller burde man legge bort alle tanker om den kombinasjonen fordi det finnes kull der det er garantert at man vil få en happy-go-lucky hund, men ikke få brukt den sånn som jeg ønsker fordi den har feil farge?

Jeg vet at det har blitt diskutert før (om gemytt er mest arv eller miljø), men jeg føler at det jeg lurer på kvalifiserer til en ny tråd :P

Skrevet

Vel.. Hvis jeg måtte velge mellom en valp etter foreldre med dårlig gemytt, men som var hos en oppdretter som var flink til å sosialisere, og en valp etter foreldre med godt gemytt, fra en oppdretter som ikke sosialiserte noe særlig, ville jeg valgt den siste. Sosialisering og miljøtrening kan aldri slå et godt grunnlag det er i en stabil mentalitet.

Skrevet

Vel.. Hvis jeg måtte velge mellom en valp etter foreldre med dårlig gemytt, men som var hos en oppdretter som var flink til å sosialisere, og en valp etter foreldre med godt gemytt, fra en oppdretter som ikke sosialiserte noe særlig, ville jeg valgt den siste. Sosialisering og miljøtrening kan aldri slå et godt grunnlag det er i en stabil mentalitet.

Når du sier det så bekrefter du det jeg håpet og tror! Jeg ser jo at storpudlene ,som kommer derfra og andre steder der det ikke blir lagt vekt på sosialisering i valpekassa, stort sett har et supert gemytt som foreldredyrene igjen har. :)

Men når det er sagt, hannhundens mentalitet har vel like mye å si som tispa sin?

Skrevet

Når du sier det så bekrefter du det jeg håpet og tror! Jeg ser jo at storpudlene ,som kommer derfra og andre steder der det ikke blir lagt vekt på sosialisering i valpekassa, stort sett har et supert gemytt som foreldredyrene igjen har. :)

Men når det er sagt, hannhundens mentalitet har vel like mye å si som tispa sin?

Jeg har ei tispe her hjemme etter min hannhund. Hun kom ikke hit før hun var 3 år, og vokste dermed opp i et annet miljø enn hennes far. Alikevel er de to ekstremt like i væremåten (det eneste er vel at hun er noe nervøs, det er ikke han :P ), nesten skremmende. Jeg bruker ofte dem som et godt eksempel på hvor mye arv faktisk spiller inn :)

  • Like 2
Skrevet

Men når det er sagt, hannhundens mentalitet har vel like mye å si som tispa sin?

Hannhunden har selvsagt mye å si han også, men det er moren som preger valpene, først de 9 ukene hun bærer dem, deretter de 8 ukene hun bor med dem, så hun vil selvsagt påvirke litt mer enn far. Men hvis du har en stødig forelder og en mindre stødig forelder, så vil valpene bli alt fra like stødig som den ene til like ustødig som den andre.

Og bare for moro skyld, så arver de jo ikke bare fra mor og far, men fra besteforeldre og tanter og onkler også. Så du må nesten bare se på helheten. Hvis linjene er kjent for å være stødige og stabile, så øker jo sjansen for at din valp blir stødig og stabil. Hvis linjene er litt variable eller ukjente, kan du få litt av hvert.

Skrevet

Jeg har ei tispe her hjemme etter min hannhund. Hun kom ikke hit før hun var 3 år, og vokste dermed opp i et annet miljø enn hennes far. Alikevel er de to ekstremt like i væremåten (det eneste er vel at hun er noe nervøs, det er ikke han :P ), nesten skremmende. Jeg bruker ofte dem som et godt eksempel på hvor mye arv faktisk spiller inn :)

Ikke sant, sånt er fint å høre :D

Hannhunden har selvsagt mye å si han også, men det er moren som preger valpene, først de 9 ukene hun bærer dem, deretter de 8 ukene hun bor med dem, så hun vil selvsagt påvirke litt mer enn far. Men hvis du har en stødig forelder og en mindre stødig forelder, så vil valpene bli alt fra like stødig som den ene til like ustødig som den andre.

Og bare for moro skyld, så arver de jo ikke bare fra mor og far, men fra besteforeldre og tanter og onkler også. Så du må nesten bare se på helheten. Hvis linjene er kjent for å være stødige og stabile, så øker jo sjansen for at din valp blir stødig og stabil. Hvis linjene er litt variable eller ukjente, kan du få litt av hvert.

Nei, der sier du noe! Jeg er nødt til å gjøre noen grundigere undersøkelser av gemytt og mentaliteten på de linjene etterhvert, dersom jeg faktisk velger å gå for en valp derfra. Jeg har vært så i tvil om hva jeg skulle gjøre at jeg ikke har kommet lengre enn å vurdere kullet :lol:

  • 4 weeks later...
Skrevet

Min DP tispe er etter oppdretterens eget utsagn fra en mor og en bestemor med stødig og mykt temperament. Og vår tispe har, til tross for lite sosialisering de første 4 mnd, et supert gemytt. Merket jo på henne i begynnelsen at mye var helt nytt for henne, men det eneste hun var redd for var store biler/mye trafikk. Det har hun nå blitt vant til (hun er 20 mnd nå).

Er ikke noen erfaren hundeperson, men de tankene jeg har gjort meg etter at vi fikk denne herlige frøkna i hus, er at det har hatt mye å si hva hun arvet fra mor og bestemor (farssidens gemytt vet jeg ikke mye om, bare at det er høyt premierte linjer). Tror også at hun har vokst opp i et trygt og rolig miljø, og selv om hun ikke rakk å erfare "alt" før hun ble 4 mnd, hadde hun heller ingen negative erfaringer. Hun har dermed hatt en trygg og åpen holdning til alt nytt hun har opplevd sammen med oss, hennes nye flokk :-)

Om jeg skal kjøpe en hund til kommer jeg til å se etter hvordan tispa er i gemyttet, og hvordan oppdretter behandler hundene sine.

Skrevet

Gjort forsøk med rever i fangenskap, hvor det ble byttet valper mellom aggressive og vennlige foreldre. Valpene ble ikke oppdratt av dem, men lignet mest sine biologiske foreldre, også i mentalitet. Nå sitter ikke jeg på noe fasit, men sier som 2ne, jeg vil heller ha usosialiserte valper etter trygge, stabile foreldre, enn godt sosialiserte valper etter ustabile foreldre.

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da får jeg prøve å se etter ett annet navn til den kommende valpen min da. Siden ingen av dem falt i smak. Har dere noen andre forslag på fine navn til tispe?
    • Hva gjør dere om 10-15 år? Kommer dere til å fortsette å ha ny hund da? Det er umulig å vite men hva tror dere? Hvor gamle er dere? Jeg selv aner ikke. Ser ingen liv utenom hund men nå har jeg hatt hund hele voksne liv. Men om jeg skal fortsette med hundetrening,kurs,utstilling vites ikke. Da må jeg ha noe annen hobby men jeg vet ikke hva. Hva tror dere dere skal?
    • Hvilket navn er finest av Emmy, Lilly eller Sally?
    • Det er variasjon i egenskaper innad i rasen, men generelt vil jeg påstå at Hovawarten er mer samlet mentalt. De skal ha arbeids- og samarbeidslyst. Til forskjell fra mange av gjeterne kan de nok virke litt sta og egenrådige, men mitt inntrykk er at det veldig ofte er fører som ikke har knekt koden for å motivere til samarbeid med en hund som gjerne arbeider selvstendig. Det som gjør at jeg tror hoffen kan passe deg ut i fra din beskrivelse av ønsker er: - "atletiske og friske bruksschäfere der «mykere» egenskaper vektlegges" - Hoffen er en generelt frisk rase, med en funksjonell bygning. Det finnes dessuten et enormt helseregister hvor det er god oversikt over forskjellige sykdommer.  -  "Hunden som jeg ser etter er atletisk og lett, elsker å bruke nesen til f eks smeller, fungerer bra til lydighet, veldig lite skarp og ikke like mye drifter og «heithet» som hos de heftigste bruksschäfere, men ellers med forventede egenskaper av en schäferhund i en sunn kropp." - dette er for meg egentlig essensen av en hoffe. De er veldig alsidige uten å være ekstreme, og perfekte som aktive familiehunder med kapasitet for langt mer. De er atletiske og holdbare (noe variasjon i størrelse er det). Elsker å bruke nesa og trener gjerne lydighet. Den gjennomsnittlige hoffen har lite skarphet. De har (og skal ha) en del drifter, men de aller fleste er mer moderate enn de heftigste bruksschäferne. Det en skal være klar over, er at det er en vokter. De skal dog ikke vokte på alt og alle. Mine følger for eksempel gjerne med på det som skjer utendørs, men varsler kun i veldig spesielle tilfeller (hvis det plutselig står en ukjent hund på gårdsplassen eller om det er unormal aktivitet på natta). De reagerer for eksempel ikke om det banker på døra. Lager ikke lyd når jeg kommer hjem eller om noen de kjenner kommer inn uanmeldt når jeg ikke er hjemme. Vet ikke hvor du holder til, men send meg en PM om du har spørsmål og/eller eventuelt ønsker å møte en eller flere hoffer så skal jeg finne noen i nærheten av deg
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...