Gå til innhold
Hundesonen.no

Du Putle, du Putle, du er ikke god!


Mari
 Share

Recommended Posts

Mentalt er det ikke all verden av forskjell. Når verden som vi kjenner den raser sammen regregerer de fleste dyr -inkl både mennesker og hunder - til basalfunksjoner. Fight or flight mode. Amygdala lett aktiverbar og høyt nivå av stressproduksjon. For noen er lange turer i skog og mark god terapi, Putle derimot har gitt klar beskjed om at fred og ro hjemme i Marileiligheten er det tryggeste hun har akkurat nå. Å floode henne funker sikkert, det gjør det på mange, hvis man ikke bryr seg om det mentale men kun tenker demping av adferd. Vil man gjøre det genuint enklere for hunden finnes det alternative veier som er mindre brutale. Klassisk desensitisering er en vei (type sladretrening mv) - BAT er en annen. Alle andre metoder enn flooding forutsetter at det tilrettelegges for læring gjennom å dempe stressorene og gi individet mulighet til å koble inn andre deler av hjernen enn amygdala. Da må man nødvendigvis bedrive en del skjerming og tilrettelegging og begrense mengden ytre stimuli. Sånn som man gjør med små valper med uutviklede hjerner. Derav sammenligningen.

Sent from my GT-I9300 using Tapatalk 2

Dette er sikkert teoretisk veldig riktig, men hvordan kan det da stemme at to av mine hunder ble tryggere og mer selvsikre av flooding og strenge rammer? Jeg er ikke newbe, jeg føler meg kompetent til å lese mine egne hunder, jeg er villig til å satse lønna mi på at begge bikkjene ble tryggere mentalt når jeg ikke lot de velge. Ingen som så Mozza etter en stund ville trodd at samme hunden hylte og fikk panikk bare hun så en passerende hund uker i forveien. Hun var livredd.

Ingen som så Loke de første nyttårsaftene ( jeg prøvde tilmed dop) ville trodd at han evnet å sove seg i mellom nyttårsaften i 11 etasje på enerhaugblokkene noen år senere , bare fordi jeg ba han ta seg sammen og bli på plassen sin.

Jeg ville heller ikke trodd det noen år tidligere, men når jeg hørte på folk med erfaring ( med Loke, Belgerpia, som har noen år på baken med rasen) i stedet for å ta hensyn til bikkja så løste ting seg.

Mulig det var fordi JEG var tryggere fordi den metoden strengt tatt passer personligheten min bedre, men det fungerte og var helt klart det beste for mentaliteten til begge bikkjene.

Jeg skulle bare ønske jeg hadde det erfaringsgrunnlaget når jeg fikk mitt første skrap av en belger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 448
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg har VERDENS beste hund!!! Dette blir ikke noe problem. Hun vil jo bare hilse og leke!

Gah, det er irriterende å måtte gjøre dette på mobilen, dere får unnskylde alle skrivefeil og autokorrekturer. Men ja, Putle har vært helt utrolig flink i dag! Vi har jo hatt noen gode dager, og hu

Snart skal jeg slutte å spamme. Eller, sannsynligvis ikke, men jeg kan late som. A w e s o m e Putle-dag! Sett to hunder uten å utagere, bare litt pip og bust, ga seg med et kremt. Vært på besøk

Jeg hadde vurdert om det var plass til en slik hund i livet mitt om det var meg, men det er det (heldigvis) ikke. Syns det høres ut som dere har en grei plan nå, så får du ta det opp til vurdering igjen om ett par uker, avhengig av fremgangen. Lykke til!

Jeg synes at to uker er altfor kort til til å ta stilling til dette. Jeg har fått beskrevet hunden i detalj hvordan hun var i sitt forrige hjem, og denne hunden ser jeg bor bak de dillene hun har fått for seg. Det er en super liten hund inni der, det er jeg ikke i tvil om! En artig liten sak som liker å leke og har masse personlighet. At hun ikke er den sterkeste hunden mentalt er ok, jeg trenger ikke ha det, og en veldig sterk hund kan komme med andre utfordringer.

Om Putle finner tilbake til sitt forrige seg så er vi good to go. Da har vi en hund som passer oss helt perfekt i forhold til det vi ønsker. Om hun ikke finner tilbake så tenker jeg at det tegner til at hun ikke trives så godt og da tar jeg en avgjørelse på bakgrunn av det.

Men to uker? Det er veldig lite tid å gi en hund til å tilpasse seg en totalt annerledes verden.

Det er mange årsaker til at ting har utviklet seg slik det har, valping, reise, et hjem uten andre hunder, slikt kan ta tid å komme seg ned fra og bli vant med. Det klarer ikke alle hunder på to uker og jeg synes ikke det automatisk betyr at hunden er dårlig. Uten at det er det jeg sier du sier.

Takk for lykkeønskinger, jeg håper vi kommer i mål. Hun er bare supersøt og skjønn når hun får til å slappe av. Heldigvis er det størstedelen av døgnet. :)

Rødhette, jeg forstår hunden, og jeg synes jeg klarer å lese henne. Jeg syne sjeg har et ganske greit bilde av problematikken også. Om vi ikke kommer noen vei med dette så skal jeg absolutt vurdere boken, men akkurat nå føler jeg at vi har akseptabel fremgang. Å begynne å prøve nye ting og sette seg inn i en metode i dybden tror jeg bare vil føre til mer usikkerhet i meg og som en forlengelse i Putle.

Akkurat nå er dette det beste jeg kan tilby. Om litt tid så tar jeg en ny vurdering. :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Loke (dropper sitat igjen pga tlf), hundene dine kan absolutt ha tålt metoden helt fint. Med mengdetrening på at alt går bra lærer mentalt sterke/tilpasningsdyktige individer å håndtere det skumle. Flooding er fortsatt i bruk i terapi på mennesker, for å kurere fobier. Holde en tarantell for å kurere edderkoppskrekk osv. "Det som ikke dreper deg gjør deg sterkere" etc. Men man har innsett at det ikke er en veldig snill måte å gjøre det på. Og vitenskap viser vel også at gradvis tilnærming både er mindre invaderende OG gir bedre reliabilitet på sikt. Spesielt hos dyr, hvor man ikke kan arbeide parallelt med kognisjonen på samme måte som man kan med folk.

I verste fall får man hunder som slutter å kommunisere, men som bare sprekker til slutt, hvis man korrigerer vekk responsen men ikke lykkes i å gjøre noe med den grunnleggende triggeren. Ikke alle, som sagt. Og der det ikke er reell angst men for eksempel bare høyt temperament = reaktiv adferd, vil man mange ganger fint kunne lykkes med å bare sette kontroll på. Der det er reell angst, evt der det er en hund med iboende aggressjon i bunn... vel...

Så jeg skulle i hvertfall vært forbanna sikker på at jeg de facto kom frykten til livs og ikke bare språket, hvis jeg skulle valgt en sånn metode for å behandle fryktrespons.

Sent from my GT-I9300 using Tapatalk 2

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hvorfor skal hun endre metode når hun kun har hatt hunden i 2 uker, og merker forandring allerede nå?

Enkelte metoder fungerer på enkelte individer, men en ting virker ikke på alle. Slik er det med både dyr og mennesker.

Jeg mener, hun er den som kan lese hunden best, den som forstår hunden best, fordi det er hun som opplever hunden, hver dag, hele tiden. Når hunden blir stresset av å se sitt eget selvbilde, så er det jo noe underliggende som ligger i det. Og hvordan skal hun klare å skjerme hunden, når hun bor slik hun bor?

Hun er den eneste som kan ta en avgjørelse i hva som er riktig for hunden, og hvordan hun skal gå videre med treningen. Og slik det ser ut nå, ser det ut som det går i riktig retning.

Det virker som om Putle trenger en leder, for å vise henne at dette ikke er farlig, og da kan skjerming bare fremprovosere den adferden hun allerde har.

Slik jeg har lest er jo Putle en veldig underdanig hund, som alltid har støttet seg på noen uansett hva som skjer. Det er veldig tungt å for henne å gå gjennom alt det hun har gjort på så kort tid som Mari sier. Det er en omveldtende prosess. Og da vil en adferd som ikke viste så godt gjerne bli fremprovosert fordi hunden er så usikker å stresset. Da trenger hun en leder som er konsekvent, som forteller henne hvor ståa er og hva som er lov å ikke lov.

Og nå sier jeg dette utifra hvordan JEG ville takler situasjonen selv. Og jeg har heller ingen erfaring med dette, og heller aldri hatt hund. Så for alt jeg vet, så kan jeg ha totalt feil. Så om jeg har det, så si gjerne ifra!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil bare gjøre det helt klart for alle. Jeg liker denne hunden. Hun er en supersøt og artig lita jente, en ramp med masse lekelyst uten impulskontroll og hun kan liksom ikke komme nær nok for å få kos. Hun hadde kravlet på innsiden av meg om hun fikk mulighet. :heart:

Det er en helt super hund som venter under hundeskrekken, den definerer henne ikke på noen måte, og det definerer heller ikke hundeholdet vår og hvordan vi er mot hverandre. Det er kun ute hvor jeg er hard, jo, og når hun aser seg opp på tv'n eller koker fordi hun ser en hund fra verandaen som går 3 etasjer nedenfor.

Jeg håper jeg ikke straffer bort språket hennes, selvsagt er det en risiko og det er jeg klar over. Men jeg er veldig opptatt av at når det ikke er andre hunder, eller hun leter etter andre hunder, eller når hun har fått teft av andre hunder, så er ting veldig hyggelig og trivelig.

Jeg tenker

Jeg er veldig opptatt av trygghet og en god relasjon, det er liksom hele kjernen i et fruktbart hundehold, har man det så får man til det meste. Håpet er at det er nettopp gjennom disse strenge reglene at Putle finner sin trygghet. For hun klarte det absolutt ikke på egen hånd, og om jeg ikke aktivt styrer henne på tur så er hun utvilsomt utrygg. Målet er at hun finner ut at jeg fikser biffen med andre hunder.

Jeg vet også at hun har en historie med at hun ikke er redd for andre hunder, det er kun for to uker siden at atferden oppstod, det er ikke det at hun skal lære noe nytt men heller finne tilbake til det hun var. Den tryggheten hun tidligere fant hos de andre hundene hun var sammen med skal hun nå finne hos meg.

Jeg håper jeg får det til.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Loke (dropper sitat igjen pga tlf), hundene dine kan absolutt ha tålt metoden helt fint. Med mengdetrening på at alt går bra lærer mentalt sterke/tilpasningsdyktige individer å håndtere det skumle. Flooding er fortsatt i bruk i terapi på mennesker, for å kurere fobier. Holde en tarantell for å kurere edderkoppskrekk osv. "Det som ikke dreper deg gjør deg sterkere" etc. Men man har innsett at det ikke er en veldig snill måte å gjøre det på. Og vitenskap viser vel også at gradvis tilnærming både er mindre invaderende OG gir bedre reliabilitet på sikt. Spesielt hos dyr, hvor man ikke kan arbeide parallelt med kognisjonen på samme måte som man kan med folk.

I verste fall får man hunder som slutter å kommunisere, men som bare sprekker til slutt, hvis man korrigerer vekk responsen men ikke lykkes i å gjøre noe med den grunnleggende triggeren. Ikke alle, som sagt. Og der det ikke er reell angst men for eksempel bare høyt temperament = reaktiv adferd, vil man mange ganger fint kunne lykkes med å bare sette kontroll på. Der det er reell angst, evt der det er en hund med iboende aggressjon i bunn... vel...

Så jeg skulle i hvertfall vært forbanna sikker på at jeg de facto kom frykten til livs og ikke bare språket, hvis jeg skulle valgt en sånn metode for å behandle fryktrespons.

Sent from my GT-I9300 using Tapatalk 2

Jeg tror jeg forklarer det veldig feil, men som jeg sa til Simira, det har INGENTING med korrigering å gjøre. Det ligger på det mentale plan. Man kan godt være myndig uten å korrigere, jeg lærte det som liten når jeg drev med "problemhester", men glemte hvordan når jeg leste for mye hundebøker.

Man korrigerer ikke 800 kg rabiat muskelkraft når man veier under 40kg selv, man er bare bestemt og gir seg ikke.

Jeg har aldri korrigert frykt, men jeg har minnet dyret på hva jeg ba det om å gjøre ( legge seg/gå pent) og forventet at det ble etterfulgt.

Og belønnet masse uten å bruke kosestemme eller gire det opp.

Jeg klikkertrener faktisk, det lengste jeg kan strekke meg til korrigering er å si øhm med streng stemme, nappe litt ( ikke rykke) i båndet for å få kontakt, eller - ved ukontrollert bjeffing innendørs (jeg HATER bjeffing, intenst, spesielt på natta ) , snu hodet til bikkja mot meg og kikke strengt. Og dette skjer svært sjeldent. ..

Jeg tror faktisk ikke noe på at klikkertrening uten en naturlig myndighet fungerer i oppdragelsen for meg. Sikkert for noen, men de tror jeg er svært få.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mari, du må ikke lese kritikk inn i det jeg skriver. Jeg prøver bare å si noe om at også vi mennesker fungerer etter læringslovene, og negativ forsterkning styrer mye av det vi gjør, ikke minst med hundene våre. Og hvis Putla er reaktiv i så måte at du har vært redd for at hun skal bite i angstfrenzy... vel, så tror jeg personlig at det er risky business å håndtere dette via språkdemping i stedet for å lære henne å snakke uten caps lock på - og at hun vil bli respektert for også de små signalene.

Respekterer dog valget ditt, og heier på deg hele veien, tro ikke annerledes *klem*

Sent from my GT-I9300 using Tapatalk 2

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Morro å høre at det går framover med dere. Jeg oppdaget på den omplasseringshunden jeg hadde i hus at for å lande det kunstige stresset han hadde opparbeidet seg så trang han mye hvile.

Så også at han kunen bli redd når han skulle herje med tispa jeg hadde. Hun stoppet opp og hjalp ikke det tok damen et skritt tilbake. for å gi han rom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Loke, (beklager dobbeltpost redigering er ikke bare bare med tlf)

Flooding eller ei har ingenting med klikkertrening eller ikke å gjøre. Lært hjelpeløshet eller å frata hunden alternativer har heller ingenting som sådan med korrigering å gjøre.

Men nyere vitenskap hevder altså at det å ha en viss grad av autonomi - i så måte at man skal få mulighet til å unngå det man oppfatter ubehagelig, er bra for angstmestring. Å frata individet valgmulighetene, ved å dra den med seg inn i ekle situasjoner og forvente at den "oppfører seg" er å frata valg, er flooding, og _kan_ føre til blant annet lært hjelpeløshet, som vi som trenere gjerne vil oppfatte som underkastelse/aksept av regimet eller situasjonen.

Sent from my GT-I9300 using Tapatalk 2

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Loke, (beklager dobbeltpost redigering er ikke bare bare med tlf)

Flooding eller ei har ingenting med klikkertrening eller ikke å gjøre. Lært hjelpeløshet eller å frata hunden alternativer har heller ingenting som sådan med korrigering å gjøre.

Men nyere vitenskap hevder altså at det å ha en viss grad av autonomi - i så måte at man skal få mulighet til å unngå det man oppfatter ubehagelig, er bra for angstmestring. Å frata individet valgmulighetene, ved å dra den med seg inn i ekle situasjoner og forvente at den "oppfører seg" er å frata valg, er flooding, og _kan_ føre til blant annet lært hjelpeløshet, som vi som trenere gjerne vil oppfatte som underkastelse/aksept av regimet eller situasjonen.

Sent from my GT-I9300 using Tapatalk 2

Jeg gjør egentlig ikke det altså. Men selv om diskusjonen blir både om Putle og også generell, så er situasjonen veldig nær meg og da får jeg litt behov for å snakke om hvordan jeg tenker og sikkert litt også rettferdiggjøre det jeg gjør.

Jeg synes jo hele situasjonen er vanskelig, og klart jeg tenker på om jeg gjør det verre for henne. Det er jo det siste jeg vil!

Så, jeg tar det ikke som kritikk altså, jeg er veldig glad diskusjonen går og håper den fortsetter. Men så er det jo den lille hunden min vi snakker om, og jeg har blitt glad i henne og ønsker henne bare det beste. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde veldig god effekt med å hjernevaske riesendyret mitt på at hun ikke fikk lov til å ta avgjørelser, hun fikk ikke lov til å tenke, hennes jobb i de situasjonene var å komme til meg og holde seg der. Ferdig med det. Det var en hund jeg er 99% sikker på at kunne blitt agressiv mot folk om hun fikk lov til å håndtere situasjoner selv. Vi hadde perioder i oppveksten (som jeg da mistenkte og nå vet var sterkt påvirket av smerte) hvor hun HATET verden, folk, hunder, ting som kunne minne om folk og hunder og generelt alt. Hun var SINT - kjempeartig når man bor i oslo og har hund med seperasjonsangst samtidig så den ikke kan være alene. Desverre hadde jeg ikke grime til henne, den "oppdaget" jeg senere, men hadde halsbånd med håndtak, det ble flittig brukt. Hun fikk rett og slett ikke lov til å fortelle verden at hun hatet den. Hun fikk ikke lov til å prøve å håndtere situasjoner selv.

Nå kan det selvsagt hende at det kunne gått fullstendig galt, men jeg har lært masse av det. Hun ble så hjernevasket på at "mor har kontroll" at hun etterhvert elsket hele verden, var jo ingenting å være sint på. Og hun lærte å møte verden med verdens største snufserkyss. :wub: Gikk fra galskapen til en hund jeg kunne "slippe på" alt og alle av mennesker, og verste hun fant på var å hoppe opp og gi dem en saftig nesenuss. Det medførte selvsagt en hund som ikke var spesielt selvstendig, men det er jeg ganske sikker på at jeg kunne jobbet frem (så det når hun gikk spor for eksempel, der var jeg bare forstyrrende element) i de situasjoenene jeg kunne funnet på å trenge det. Nå trengte vi ikke det, og rakk det heller ikke.

Dette blir jo veldig "den ene hunden" og langt i fra noe bred erfaring fra min side, men ser det samme på salukien og basenjien min, de trenger faktisk ikke få lov til å løse situasjoner selv alltid. Mitt hundehold er endret ganske drastisk fra før og etter jeg fikk Snusern (og ironisk nok tok jeg instruktørutdannelse i klikkertrening samtidig :lol: ) med tanke på hva jeg godtar og hvor "kontrollerende" jeg er er i forhold til hundene mine, spesielt gutta. Mens tispa jeg har her får lov til (og pushes) til å løse oppgaver selv, hun trenger det, hun er sånn hund som kan finne på å gå seg vill på et åpent jorde og stå der og hyle, istede for å prøve å finnes oss. Dvs hun var. Nå finner hun oss, hun prøver aktivt og trenger å få rom til å prøve og feile. Skrur på hjernen før hun får panikk. Men hun er en introvert hund som trekker seg inn i seg selv, trekker ned rullegardinene og alt og bare HYLER i panikk om hun blir redd - ikke så farlig om redselen er ekte eller inni hodet hennes. :aww: Men hun ville aldri reagert som Putle foreksempel, eller lukishannen min, eller riesendyret jeg hadde.

Enkelte hunder har jeg intrykk av at rett og slett trenger å få beskjed om at "dette er ikke din jobb, ikke ditt ansvar" og ferdig med den. Så kan man gå inn og gi dem alternative "jobber" i de settingene, om det er å gå fot, søke, dekke osv. når man når inn.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mari, du skriver lengre opp i tråden her at det er vanskelig med kurs, men har du mulighet til helgekurs og tilgang til bil (Stjørdal)? Når det kommer til det å bygge relasjoner og ha positive opplevelser i lag så vil jeg anbefale deg et introkurs i spesialsøk: http://www.spesialsok.no/index.php?option=com_content&view=category&id=86&Itemid=69. Kurset foregår innendørs og med en og en hund. Det er veldig gøy!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

signerer Rak sitt innlegg jeg. Noen ganger trenger hundene rett og slett å slippe å ta ansvar. Og det var jo akkurat det P slapp før? Når hun var en del av en flokk? Som Mari sier er jo dette noe som har oppstått NÅ. De siste 14 dagene. Rett og slett fordi hun tror hun må løse alt selv. Jeg tror ikke alle hunder liker det jeg altså. Loke pustet i hvertfall lettet ut når han innså at valgene ble tatt fra han. Mulig han var veldig stressa inni seg der han lå og sov seg i mellom rakettene...

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mari, du skriver lengre opp i tråden her at det er vanskelig med kurs, men har du mulighet til helgekurs og tilgang til bil (Stjørdal)? Når det kommer til det å bygge relasjoner og ha positive opplevelser i lag så vil jeg anbefale deg et introkurs i spesialsøk: http://www.spesialsok.no/index.php?option=com_content&view=category&id=86&Itemid=69. Kurset foregår innendørs og med en og en hund. Det er veldig gøy!

Det er absolutt en mulighet, og et kjempegodt tips! Mannen jobber hver tredje helg, så det kan ikke kræsje med det. Ser Modul 1 blir arrangert samme helg som Trondheim Hundefestival hvor jeg hadde et håp om å stille Putle, men hun må ha kommet ganske langt før den tid for at det er aktuelt. Hmm, kanskje det i slutten av september kunen vært noe. Hva pleier prisen å ligge på, vet du det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er absolutt en mulighet, og et kjempegodt tips! Mannen jobber hver tredje helg, så det kan ikke kræsje med det. Ser Modul 1 blir arrangert samme helg som Trondheim Hundefestival hvor jeg hadde et håp om å stille Putle, men hun må ha kommet ganske langt før den tid for at det er aktuelt. Hmm, kanskje det i slutten av september kunen vært noe. Hva pleier prisen å ligge på, vet du det?

Husker ikke prisen, men jeg kan ikke huske at jeg reagerte noe spesielt på den, så jeg syntes nok ikke at det var dyrt. Send e-post til Stig og spør.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke ment som kritikk altså, jeg bare syns du gjør det feil, og du kommer til å skade hunden din psykisk om du fortsetter. 

 

 

 

Men det ække kritikk, assa :aww: 

Tja, nå vil jo enhver manipulasjon av hjernen innebære en viss skaderisiko, så vet ikke helt om du treffer med den.

Sent from my GT-I9300 using Tapatalk 2

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, nå vil jo enhver manipulasjon av hjernen innebære en viss skaderisiko, så vet ikke helt om du treffer med den.

Sent from my GT-I9300 using Tapatalk 2

Ikke hvis den gjennomføres riktig ;) Med rett trykk på rett sted og avreagering av fører øyeblikkelig, samt at fører er rolig og trygg uansett. Nå skal jeg si noe jeg aldri trodde jeg skulle si. Slik kommer med erfaring. Mari har lang erfaring med bullehunder og jeg tipper hun vet instinktivt hva som er rett for Putle.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, nå vil jo enhver manipulasjon av hjernen innebære en viss skaderisiko, så vet ikke helt om du treffer med den.

Næh, syns jeg traff blink jeg. Selv om du er for kylling til å innrømme at du mener å kritisere, så er det det du gjør.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Næh, syns jeg traff blink jeg. Selv om du er for kylling til å innrømme at du mener å kritisere, så er det det du gjør. 

Tror jeg er ganske tydelig jeg? Nei, jeg synes ikke metoden er den beste og jeg informerer om hvorfor jeg mener det. Men jeg både anerkjenner metodens funksjon og respekterer at man kan velge å bruke den. Jeg bruker den selv, for å håndtere diller som ikke er reell frykt. Men det er liksom ikke til å komme utenom at vi har vitenskapelige bevis for at andre metoder kan ha mer for seg, når ting blir hakket mer komplisert. Og det finnes godt psykologisk fundert materiale der ute, som forklarer både hvorfor og hvordan. Jeg kan ikke helt se kritikken i å oppfordre til å skaffe seg mer viten om et tema man jobber med..?

Sent from my GT-I9300 using Tapatalk 2

Lenke til kommentar
Del på andre sider

først vil jeg si gratulerer med lille Putle (for et herlig navn forresten!) !:D (og beklager langt svar)

Første jeg tenker med tanke på den "enorme" atferdsendringen, har blitt nevnt før - hormoner og omjusteringer, sånt blir voffser tullete av. Men så tenker jeg også på dette med at hun pleide å være en dilter, det kan ha mye med usikkerhet å gjøre, bare at hun har vist det på en annen måte. Hun var jo trygg der hun bodde før, og opparbeidet seg erfaringer med flokken hun bodde sammen med, men samtidig ønsket hun egentlig bare å gå etter matmor og være i nærheten av alle (slik som jeg har forstått det).

Det at hun nå er blitt reaktiv er i mine øyne det samme som diltingen, bare at hun føler at hun må vise det, være mer tydelig, fordi hun ikke er helt trygg. dvs at usikkerheten og redselen hennes bare blir mer synlig for oss.

Hun er jo også en dilter hjemme, det at hun ved noen anledninger har bjeffet og tisset inne, synes jeg tyder på at hun fortsatt er noe usikker inne, og trenger mer hjelp til å bli selvstenig og takle hverdagslivet.

Nå har du gått over til en mer streng tilnærming - samtidig som du også bruker belønning og prøver å jobbe opp tillit, litt crossover:)
Nå regner jeg jo med at du vet det - men - jeg synes man bør være klar over at man aldri kan korrigere vekk redsel.

Du forteller jo at du opplevde henne som kuet på et tidspunkt - noe som er normalt for en hund som blir korrigert på grunnlag av en reaksjon de føler er nødvendig. Så klart; ulike metoder på ulike hunder! men....!

Jeg skjønner godt frustrasjonen din, jeg trener selv en hund som er reaktiv. Jeg gjorde derimot helomvending fra å være streng til å bli mer forståelsesfull (om jeg kan si det på den måten) :

Ja; han ble helt skrullete da jeg slutta å korrigere. Han skjønte ikke at jeg plutselig lot han bruke den tida han trengte, og at jeg ga han avstand og at vi begynte å trene i organsierte former, og at han fikk mye mer godis (og bedre godis) enn før. Skulle liksom trene på passering, og båndet hadde aldri vært så stramt!! Jeg skjønte ingenting; trodde at dette liksom skulle være løsningen... Men jeg så jo ganske raskt at han skjønte hva vi skulle gjøre og han tok til slutt godis (tar de ikke godis er de dødsredde).

Nå skal det sies at før jeg starta med et strengt regime, var han svært godt tilknyttet til meg, og stolte på meg 100% så han ble ikke så "ødelagt" som han kunne blitt, men jeg fikk nok ødelagt mye for meg selv og den tryggheten han hadde til meg.
Vel, da vi gikk over til en mer gradvis tilnærming har han blitt veldig mye bedre. Blitt trygg igjen, ikke så skvetten osv. Det tok ikke lang tid før han skjønte hvordan dagen skulle bli når jeg gikk inn døra for å si det sånn. Han har også sine fysiske svakheter og har hatt en god del dårlige hundemøter, og jeg garanterer at dette påvirker det at han er så reaktiv.

Uansett, nok om det. :innocent:

Vet ikke hvordan oppdretteren håndterte hundene? Kanskje du nå gikk over til en tilnærming hun er kjent med, og at den måten dere startet på var noe hun ikke hadde kjennskap til? (kanskje et skudd i blinde fra min side..)

Men jeg slenger meg på Rødhette her, BAT kan være svært så effektivt! Har sett hunder i BAT-modus, og de trives veldig når de får dreisen på det!
Har du forresten mulighet til å melde deg på kurs? Ønsker du det? type hverdagslydighet eller passeringskurs?
Vet jo at du er erfaren, men kurs er uansett alltid godt å delta på, for å evt få tilbakemelding og nyttige tips! Vil tipse deg om trondheim hundeskole i så fall:)

Ooooog så vil jeg legge til roligtrening, det å møte hunder som gir en lang bæng i andre hunder som dere kan trene sammen med, det er gull!

Jeg synes uansett du gjør en god jobb, du prøver, du ønsker at hun skal bli bedre, og det er bare topp synes jeg! :))))

masse lykke til! Jeg er i alle fall spent på neste oppdatering! :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Ohhh........ herre min skaper *sitter fortsatt hardt på hendene*

...men.... jeg skal si følgende......

De største drittbikkjene jeg treffer er de som har eiere som "forstår de ihjel" - det er de som ikke får til en dritt og som hver gang bikkjefaen oppfører seg dritalt har en hel verden av unnskyldninger for hvorfor hunden gjør som den gjør.

Nå har jeg hatt hund i det man kaller en mannsalder, (guri, begynner å bli gammel) - og min første belger var ett vrak av en hund. Hadde jeg benyttet metoder som f.eks. BAT (og forstått den stakkars bikkja ihjel) så hadde hun - i likhet med sine søsken - vært kubba (les avlivd) før hun fyllte ett. Første natten hos meg tilbrakte hun (5 måneder gammel) - mutters alene utendørs. Hun ville ikke inn, og etter at jeg hadde brukt to og en halv time på å lokke, lure, bestikke - var jeg så frustrert at jeg ringte oppdretter og spurte om det gjorde noe om hun gikk ned på riksveien å blei påkjørt. Nei - svarte oppdretter, bare legg deg du - dette er ikke en hund du skal spørre pent om hun kan innrette seg etter dine ønsker og la henne ta sine egne avgjørelser, hun må lære at hun skal følge dine avgjørelser. Så da la jeg meg, og etter det kjørte jeg hardt mot hardt - hun fikk aldri velge selv. Redd ting var hun hele livet, MEN hun valgte ALLTID å søke støtte hos meg når ting ble vanskelig - stort sett var hun glad og fornøyd, utad var det ingen som kunne se at hun egentlig var nevrotisk - sålenge jeg var der fremstod hun som både supertrivelig og veltilpass.

Alle mine hunder etter henne har fått samme oppdragelse, de får ikke ta avgjørelser, de får aldri velge og de får alltid beskjed om hvordan jeg vil ha det. Og mine hunder er trygge, velfungerende, sosialt veltipasset og lydige og etter hva jeg kan bedømme så er de lykkelige og ubekymret på alle plan.

Jeg er alltid forutsigbar, og mine hunder lærer veldig tidlig at de kan stole på at jeg løser alle verdensproblemene - så om mine hunder (og også venners *ler*) kommer i situasjoner de synes kan være vanskelige så velger de alltid å la meg løse flokene fremfor å forsøke å finne løsninger selv.

Skal man ha en velfungerende hund så må man bare bestemme seg for hvordan man vil ha det - og jeg synes Mari har valgt en klok vei til målet med Putle. Putle er i utgangspunktet en flokkhund som har hatt andre hunder å støtte seg på - nå er hun alene og hun skal lære seg å forholde seg til Mari. Mari skal bli den hun støtter seg på - og helt alvorlig - Putle trenger å lære at Mari er den som avgjør hvorvidt ting er farlig eller ikke, Putle trenger å lære at Mari løser verdensproblemene. Og klart vil Putle fremstå som litt lav nå til å begynne med. Hun har jo egentlig ingen virkelig relasjon til Mari enda - hun vet ikke at Mari KAN løse verdensproblemene og foreløpig så sliter hun litt med den biten. Men dess mer forutsigbar Mari er og dess oftere de kommer gjennom situasjoner uten at noe galt skjer selv om Mari stiller krav til hvordan det skal være - dess mer vil Putle se at Mari KAN løse alle problemer, dermed vil Putle slappe av og hun vil stole på Mari.

Putle er ikke redd Mari, det er ikke derfor hun er lav - hun er enda usikker på om Mari er skikket til å ta avgjørelser. Det har bare gått fjorten dager - det tar tid å bygge den relasjonen - men jeg er sikker på at Mari er på rett spor - men det er viktig at man ikke nå begynner å bruke 100 andre metoder og plutselig skal la Putle velge selv osv. Putle har - ifølge oppdretter/tidligere eier - vært en happy go lucky hund uten issues - ergo så vet vi at det er der.

Til sammenligning så har jeg nå i heimen en passehund, hun skal være hos meg en uke, hun kom på lørdag - da var hun veldig lugn og stille og syntes livet var litt vanskelig. Hennes sanne jeg kommer imidlertid mer og mer fram. Både Noah og Hermine synes nå at hun begynner å bli morsommere fordi nå leker hun og hun leker som dem - MEN det er ikke bare kule ting som kommer opp i dagen - f.eks. oppdaget jeg i går at hun har ressursforsvar.........

Mitt poeng er at det tar tid før de viser hvem de er, og for å vise hvem de er så må de føle trygghet i settingene - noen bruker kortere tid enn andre. Iza har brukt fem dager på å bli "seg selv" - men hun kommer fra en tilværelse som alenehund og dermed har hun egentlig bare trengt å sortere ut de to andre hos meg før hun har funnet roen - å komme fra en setting der andre hunder har støttet og så bli alene er værre. Jeg tror ikke Putle har lært det noen gang, og sånt må læres - og man lærer av å erfare - og får hun erfare at Mari kontrollerer så vil Mari etterhvert ta over rollen til de andre hundene og problemene er løst.

Jeg vet at Mari er fornuftig :)

Men Mari - det viktigste oppi dette er at du er trygg på at det du gjør er rett - føler du inni deg at det er feil så vil Putle plukke det opp og da er du like langt :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner ikke helt hvorfor BAT eller positiv forsterkning må innebære at eier ikke tar avgjørelser eller er bestemt med hunden. Ja, BAT går ut på at man bruker det hunden ønsker som belønning for å endre adferden i en problematisk situasjon, det betyr ikke at hunden får gjøre som den vil. Hvis vi hadde gått og fôret Kovu med pølse for å ta egne avgjørelser og gjøre som han ellers ønsket tør jeg ikke helt å se for meg hva vi hadde hatt på hendene, men han hadde ikke bodd lenge i mitt hus ihvertfall.

Det går faktisk an å tilby hunden en pølsebit og litt støtte samtidig som man er den som tar avgjørelsene og stiller krav. At en omplasseringshund trenger litt tid på å omstille seg og finne ut hvordan den skal forholde seg til sin nye hverdag - vel, jeg håper det er åpenbart for alle som har uttalt seg i tråden her!

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Jeg skjønner ikke helt hvorfor BAT eller positiv forsterkning må innebære at eier ikke tar avgjørelser eller er bestemt med hunden. Ja, BAT går ut på at man bruker det hunden ønsker som belønning for å endre adferden i en problematisk situasjon, det betyr ikke at hunden får gjøre som den vil. Hvis vi hadde gått og fôret Kovu med pølse for å ta egne avgjørelser og gjøre som han ellers ønsket tør jeg ikke helt å se for meg hva vi hadde hatt på hendene, men han hadde ikke bodd lenge i mitt hus ihvertfall.

Det går faktisk an å tilby hunden en pølsebit og litt støtte samtidig som man er den som tar avgjørelsene og stiller krav. At en omplasseringshund trenger litt tid på å omstille seg og finne ut hvordan den skal forholde seg til sin nye hverdag - vel, jeg håper det er åpenbart for alle som har uttalt seg i tråden her!

Noen ganger er dilling helt feil - veldig ofte er dilling helt feil.

Putle vil ikke engang ha godbit - så da blir det liksom litt bortkasta.

Jeg er "all for" positiv trening, og det å være tydelig, direkte og konsekvent er IKKE negativt. Det skaper tillit. Det er ikke noe straff for hunden å måtte forholde seg til det eier ønsker, og nei - det er ikke slemt å bare ta med seg hunden å gå bestemt videre og signalisere at dette tullet gidder jeg ikke - uten å være sint. Det hjelper ikke å bli sint på hunder som går i tiltmodus, men det hjelper å la de erfare at de ikke dør av å følge med. Og de MÅ ikke ha en pølsebit etterpå.

Det der blir litt som kloklipping og pelsstell - folk som bruker vinter og votter på å klikke inn bruk av klotang er jo som oftest de som får bikkjer som skaper seg og blir idioter. Man LAGER jo problemer. Og det er enkelte ting hunder bare MÅ, kloklipp, pelsstell og turgåing er tre av de tingene - og pølse seg til å "få lov" til dette blir for meg helt feil. Nå har jeg hatt litt mer enn en hund opp gjennom, og jeg har aldri hatt problemer med hverken kloklipp, pelsstell eller turgåing med noen av dem - og det har vært forskjellige individer for å ha sagt det. Det er mulig at de opplever kloklipp og pelsstell som traumatisk de første gangene fordi jeg bare gjør det og driter i hva hunden måtte mene og "føle" om det - men jeg har til dags dato ikke opplevd å ha hunder som ikke - etterhvert - har elsket å bli handtert i alle sammenhenger og som aldri stiller spørsmål ved mine avgjørelser.

Dette med at alt skal være så positivt og alt skal belønnes med pølser, klikker eller annet er for meg helt uforstående - man lager problemer og saker ut av ting som ikke er problematisk. Man skaper settinger for valper/hunder som er helt unaturlig og så - når hundene reagerer med å bli engstlig - så brukes det igjen som grunn til at man må fortsette.

Som belger-eier treffer man jo stadig på folk som mener at rasen er så sart og forsiktig at man må bare være positiv og belønne at de hilser på folk og fe osv. Alt skal klikkes for å belønnes, og man må ta alt gradvis.

Mine valper har ikke fått omgås sånne mennesker de, og det er helt sant - har jeg sensa folk som oppfører seg rart når de skal hilse på mine belgervalper så har jeg løftet valpene opp og gitt beskjed om at med mindre de oppfører seg som folk flest så får de ikke hilse og så har jeg fjernet valpen. Og jeg har faktisk enda ikke eid en belger som ikke har likt mennesker - og det er også en del av den greia med å lære hunden at jeg passer på at ikke noe ekkelt skjer.

Så nei, jeg synes ikke hunder trenger pølser i alle settinger - jeg synes hunder skal lære å forholde seg til verden UTEN å forvente å bli belønnet for dagligdagse ting som å gå fint på tur osv. - Og det er ikke nødvendigvis negativt, for det er ingen som snakker om å "banke" bikkja i disse settingene - men enkelt og greit lære hunden at det går bra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt ærlig. Jeg gidder ikke lese alt dere har skrevet sånn supernøye. Mye er fornufig, mye tar helt av i snakking om egne hunder og sklir langt ut i forhold til Putle og Putle sin situasjon.

Jeg lurer litt på om Putle er vant til å gå tur med hele flokken sin hos oppdretter, eller om kanskje hele konseptet med å bli enehund i en familie og turer i bånd noen ganger om dagen, er nytt og rart for henne. Da starter man jo på åtteukersstadiet med enkelte ting, inkludert renslighetstrening.

Helt OT, men hvis hun var så usikker og underdanig i sin forrige flokk (selv om hun ikke var sinna), hvordan kunne de finne på å avle på henne?

En ting til. Hunder som bor med mennesker skal ikke tenke selv før de vet hva som forventes av dem. Trening av hund er renspikka manipulering.

Det skumle med usikre hunder, er jo at de tyr til teite strategier når de blir nettopp usikre og det blir de ofte når vi ønsker det minst. Håper av hele mitt hjerte at du klarer å etablere et supert forsterkerregime på alternativ atferd, slik at tulleatferden smidig og greit blir utkonkurrert. Tror egentlig sladring er noe av det lureste jeg lærte fjottpeisen min. Slik kom hun løpende til meg for å si fra at det kom noen og overlot til meg å bedømme situasjonen. Det betød IKKE at hun ikke brølte mot dem når de passerte, men da var iallfall rammene trygge og hunden i bånd.

Nå hadde jeg en brøleape i åtte år og i hele hennes liv var hun avhengig av en sitt-kommando eller tilsvarende og inn med godbit og ros når hun ikke tedde seg som en iddiot, så jeg kan med hånden på hjertet si at jeg ikke klarte å lære hunden min å passere, selv om vi trente på det alltid og hele tiden. Kremting, fying, nykking, avledning, gå i en bue utenom, snu, passere ørten ganger, skjerming, metning, you name it, jeg fikk det aldri aldeles og helt til.

Derfor kan jeg ikke komme med så himla mange gode råd, men nå tror jeg de færreste hunder er så gærne som min var.

Vær tålmodig, menneske :heart:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...