Gå til innhold
Hundesonen.no

Sørger?


Guest Christine
 Share

Recommended Posts

Guest Christine

Visste ikke helt hva jeg skulle skrive i overskriften, men..

Vegas har alltid vært sammen med M, og var veldig avhengi av han. M var den han søkte tilflukt hos, den han sov med, og den som brøyt inn hvis det ble noe tull. På torsdag mistet Vegas denne støtten, og det merkes!

Dyret er ikke så gira på å leike, vil helst ikke gå uti hagen og hvis han går ut så tusler han rundt å ser seg om. Han går rundt i huset å ser inn i rommene, stikker hodet i buret å ser, akkurat som om han leiter etter M. Skjønner at han trenger litt tid på å bli vandt til tilværelsen, men hele dyret er liksom litt forandret.

I går knurret han til ei tispe han går godt sammen med da hun stakk snuten bort for å hilse. Han knurrer aldri med mindre hunder blir innpåslitne. Det var på hundeutstilling, så kunne hatt noe med at det var mye folk og dyr, men alle andre hunder gikk greit, og han er godt vandt med å være med på slike ting.

Dyret har aldri vært en hund med markeringsbehov, han tisser kun når han må. I helga har han pisset på to personer(!).. Begge er personer han kjenner veldig godt fra før. Why?

Som sagt, jeg skjønner veldig godt at han trenger tid på å omstille seg, men han er ikke seg selv. Er det noe jeg kan gjøre for å få han tryggere igjen?

Det at han leiter er trist, men ok, men når han går inn for å pisse på folk... Gah!

Og beklager for et veldig rotete og dårlig formulert innlegg, men jeg er sliten og lei, og vil så gjerne gjøre ting bedre for dyret.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine

Håper det går seg til jeg og. Ønsker å senke skuldrene og tenke at det ordner seg, men når bikkja plutselig begynner å pisse på folk så blir jeg litt stresset. Skjønte på forhånd at han kom til å bli litt tam, men hadde ikke regnet med så tam, samt den pissingen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Frøkena jeg har nå var sammen Engelsk Settern jeg hadde fra hentet hun som 9 uker til hun var 10 mnd. Det var jo store deler av valpetiden og Vanja var tryggheten hennes. Hun som ordnet opp osv. Da vi mistet Vanja (12 år og 3mnd) sørget hun veldig. Hun startet også bjeffe på folk når hun var løs. Kom nok av at hun var alene uten Vanja støtte seg på. Selv om hun egentlig da aldri hadde vært redd folk. Hysterisk glad ble hun når så en Engelsk Setter også:) hun sørget en god stund,tok 6 mnd før hun ville spise av matskåla til Vanja og med nye jobbing ble bjeffingen på folk borte også. Håper det går seg til med Vegas og at han slutter tisse på folk snart.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om han alltid har støttet seg til M, kanskje han rett og slett er blitt mer usikker ? Nå må han stå på egene bein liksom. Det at han tisset på to personer kan ha vært overslagshandling pga stress/usikkerhet. Jeg tror han blir seg selv igjen, men han trenger nok tid. Ta det ro, belønn ham når han viser atferder du vil ha, og overse ham når han er usikker. Ikke la han være med andre hunder (fremmende) enda, om han synes det er ubehageliig.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror vertfall det er viktig og la han få litt tid og sørge på. Ikke styr for mye/dra han med for mye nå i starten. Og uansett om han sørger og uansett hvorfor han gjør som han gjør så ikke la han få lov. Etter en stund med ro og fred så får du begynne en gradvis opptrapping gjen og starte ferden mot en selvstendig og trygg Vegas. Ettersom han er litt usikker og nå har mistet den han støttet seg på så er det nok litt forvirrende, men pass på at du nå ikke synes synd på han og gir etter for tull og tøys og lar ting skli ut. Nå mer enn noen gang trenger han at du er stabil, tydelig og trygg slik at du kan hjelpe han tilbake dit han var selv om ikke milo er her lengre, du må ta hans rolle på en måte. Og

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han har mistet støtten sin, og trenger nok tid til å finne ut hvordan verden fungerer på egenhånd. Så det veldig tydelig her og, på begge gutta, da Kahlo ble borte. De er fremdeles ikke de samme som det var med kahlo, men er livsglade og aktive igjen heldigvis.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For noen år siden hadde jeg to tisper som var radarpar. De sov oppå hverandre, lå ALLTID inntil hverandre og der den ene var, fant jeg den andre. Uansett.
Den yngste måtte avlives pga hjertefeil. Den eldste lette da i flere dager etter henne, og virket nedfor og melankolsk. Det var tydelig at hun sørget over at den yngre var borte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine

Takk for svar :)

Jeg blir kanskje litt hysterisk og hønemor når han er slik nå, men nå kan jeg ihvertfall senke skuldrene mine litt. Får ta det med ro fremover, også se det litt an. Skal la han være som han er(men ikke la han få lov til å gjøre uting osv), også får vi heller jobbe litt mer når han blir mer "stabil".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...

Takk for svar :)

Jeg blir kanskje litt hysterisk og hønemor når han er slik nå, men nå kan jeg ihvertfall senke skuldrene mine litt. Får ta det med ro fremover, også se det litt an. Skal la han være som han er(men ikke la han få lov til å gjøre uting osv), også får vi heller jobbe litt mer når han blir mer "stabil".

hvordan går det? Har det gått seg til? :)
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...