Gå til innhold
Hundesonen.no

Sørger?


Recommended Posts

Guest Christine
Skrevet

Visste ikke helt hva jeg skulle skrive i overskriften, men..

Vegas har alltid vært sammen med M, og var veldig avhengi av han. M var den han søkte tilflukt hos, den han sov med, og den som brøyt inn hvis det ble noe tull. På torsdag mistet Vegas denne støtten, og det merkes!

Dyret er ikke så gira på å leike, vil helst ikke gå uti hagen og hvis han går ut så tusler han rundt å ser seg om. Han går rundt i huset å ser inn i rommene, stikker hodet i buret å ser, akkurat som om han leiter etter M. Skjønner at han trenger litt tid på å bli vandt til tilværelsen, men hele dyret er liksom litt forandret.

I går knurret han til ei tispe han går godt sammen med da hun stakk snuten bort for å hilse. Han knurrer aldri med mindre hunder blir innpåslitne. Det var på hundeutstilling, så kunne hatt noe med at det var mye folk og dyr, men alle andre hunder gikk greit, og han er godt vandt med å være med på slike ting.

Dyret har aldri vært en hund med markeringsbehov, han tisser kun når han må. I helga har han pisset på to personer(!).. Begge er personer han kjenner veldig godt fra før. Why?

Som sagt, jeg skjønner veldig godt at han trenger tid på å omstille seg, men han er ikke seg selv. Er det noe jeg kan gjøre for å få han tryggere igjen?

Det at han leiter er trist, men ok, men når han går inn for å pisse på folk... Gah!

Og beklager for et veldig rotete og dårlig formulert innlegg, men jeg er sliten og lei, og vil så gjerne gjøre ting bedre for dyret.

Skrevet

A letet etter X når han døde. Begynte å gå rundt på nattestid og lete, var litt stusselig over lang tid.

Men ingen gode tips, dessverre - håper det går seg til :):heart:

Guest Christine
Skrevet

Håper det går seg til jeg og. Ønsker å senke skuldrene og tenke at det ordner seg, men når bikkja plutselig begynner å pisse på folk så blir jeg litt stresset. Skjønte på forhånd at han kom til å bli litt tam, men hadde ikke regnet med så tam, samt den pissingen.

Skrevet

Frøkena jeg har nå var sammen Engelsk Settern jeg hadde fra hentet hun som 9 uker til hun var 10 mnd. Det var jo store deler av valpetiden og Vanja var tryggheten hennes. Hun som ordnet opp osv. Da vi mistet Vanja (12 år og 3mnd) sørget hun veldig. Hun startet også bjeffe på folk når hun var løs. Kom nok av at hun var alene uten Vanja støtte seg på. Selv om hun egentlig da aldri hadde vært redd folk. Hysterisk glad ble hun når så en Engelsk Setter også:) hun sørget en god stund,tok 6 mnd før hun ville spise av matskåla til Vanja og med nye jobbing ble bjeffingen på folk borte også. Håper det går seg til med Vegas og at han slutter tisse på folk snart.

Skrevet

Om han alltid har støttet seg til M, kanskje han rett og slett er blitt mer usikker ? Nå må han stå på egene bein liksom. Det at han tisset på to personer kan ha vært overslagshandling pga stress/usikkerhet. Jeg tror han blir seg selv igjen, men han trenger nok tid. Ta det ro, belønn ham når han viser atferder du vil ha, og overse ham når han er usikker. Ikke la han være med andre hunder (fremmende) enda, om han synes det er ubehageliig.

  • Like 2
Skrevet

Jeg tror vertfall det er viktig og la han få litt tid og sørge på. Ikke styr for mye/dra han med for mye nå i starten. Og uansett om han sørger og uansett hvorfor han gjør som han gjør så ikke la han få lov. Etter en stund med ro og fred så får du begynne en gradvis opptrapping gjen og starte ferden mot en selvstendig og trygg Vegas. Ettersom han er litt usikker og nå har mistet den han støttet seg på så er det nok litt forvirrende, men pass på at du nå ikke synes synd på han og gir etter for tull og tøys og lar ting skli ut. Nå mer enn noen gang trenger han at du er stabil, tydelig og trygg slik at du kan hjelpe han tilbake dit han var selv om ikke milo er her lengre, du må ta hans rolle på en måte. Og

  • Like 3
Skrevet

Han har mistet støtten sin, og trenger nok tid til å finne ut hvordan verden fungerer på egenhånd. Så det veldig tydelig her og, på begge gutta, da Kahlo ble borte. De er fremdeles ikke de samme som det var med kahlo, men er livsglade og aktive igjen heldigvis.

Skrevet

For noen år siden hadde jeg to tisper som var radarpar. De sov oppå hverandre, lå ALLTID inntil hverandre og der den ene var, fant jeg den andre. Uansett.
Den yngste måtte avlives pga hjertefeil. Den eldste lette da i flere dager etter henne, og virket nedfor og melankolsk. Det var tydelig at hun sørget over at den yngre var borte.

Guest Christine
Skrevet

Takk for svar :)

Jeg blir kanskje litt hysterisk og hønemor når han er slik nå, men nå kan jeg ihvertfall senke skuldrene mine litt. Får ta det med ro fremover, også se det litt an. Skal la han være som han er(men ikke la han få lov til å gjøre uting osv), også får vi heller jobbe litt mer når han blir mer "stabil".

  • 4 weeks later...
Skrevet

Takk for svar :)

Jeg blir kanskje litt hysterisk og hønemor når han er slik nå, men nå kan jeg ihvertfall senke skuldrene mine litt. Får ta det med ro fremover, også se det litt an. Skal la han være som han er(men ikke la han få lov til å gjøre uting osv), også får vi heller jobbe litt mer når han blir mer "stabil".

hvordan går det? Har det gått seg til? :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Man må såklart ikke, men det kan ofte være greit å utelukke fysisk ubehag ved aggressiv adferd. Når det er sagt høres dette ut som et adferdsproblem. Uavhengig av alder så er det ikke bare å "vente til de vokser det av seg". Hvis en unghund starter med problematisk adferd er det utrolig viktig å jobbe med det, nettopp for å forme den hunden skal bli som voksen. Sånn umiddelbart høres det ut som hunden kan være overstimulert og at dette er et utslag av stress i møte med andre hunder. Hvis dette skjer i hilsesituasjoner eller løs lek med andre hunder så høres det ut som dere må ta ham ut av situasjonen og holde avstand lenge før han når det punktet at dette skjer.
    • Må man alltid ta med hund som ypper til bråk på noen hunder til veterinæren for ekstra sjekk om det er noe galt fysisk? Det er ikke alle hunder den ypper til å slåss. Er en unghund på 2 år. Hunden hopper opp på ryggen til de som hun skal yppe med og når jeg da tar den ned så blir den sint og flyr på enda mere. Vi hadde håpet det skulle bli bedre etter at hunden var fylt 2 år. Men man sier at de ikke blir voksne før 3-4 årsalderen.
    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...