Gå til innhold
Hundesonen.no

Hopping ved hilsing - hva tenker du?


laikamor
 Share

Recommended Posts

Ozu hopper. Min forrige hund hopper også. Jeg har full forståelse for at noen ikke liker det, og holder dem igjen hvis jeg merker at det ikke er ønsket. Men ellers må jeg innrømme at jeg ikke har prioritert å bruke tid på å lære det bort. Det gjør meg ikke noe, og de fleste i min omgangskrets bryr seg heller ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 59
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg forventer at folk spør før de hilse på hunden, og jeg kan da si fra at hun hopper ved hilsing. Da kan de selv velge om de vil hilse eller ikke. Om folk bare kommer bort for å hilse uten å spørre e

Mine hunder hopper. Jeg liker at de hopper på meg, og jeg bruker det under trening som belønning også. Folk som skal hilse på de får beskjed om at de kan hoppe, og så får de ta et valg om de vil hilse

Jeg elsker at hunder hopper opp på meg når de hilser jeg, tanta fra hel.... som all oppdragelse preller av på Men jeg respekterer eiere som sier hunden deres ikke får lov og jeg holder godt fast i m

De fleste jeg har møtt har bare små hunder som hopper, mens store hunder hilser på en skikkelig måte.

Jeg har ingenting i mot hunder som hopper på meg, av alle størrelser, og er forberedt på det om jeg skal hilse på en hund. Er verre om jeg møter noen som ikke er vandt til hund, og den plutselig begynner å hoppe. Selvom de er advat, kan det komme som et sjokk. Selv vil jeg ikke ha en hund som hopper på hvem som helst, da jeg synes det blir feil.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men er det alle andre sin feil at hunden din hopper ved hilsing? Dette er vel noe du alene må ta ansvaret for, eller er det noe jeg misforstår?

Sent from my iPad using Tapatalk HD

Når han var yngre så trente jeg mye på hopping, der alle fikk beskjed om at "kan dere vente til han sitter med å hilse, og gjøre slik og slik hvis han hopper" og når 8 av 10 personer da belønnet hoppingen enten ved "ja men jeg synes det er koslig" til å tjoe og heie om han hoppet (noe hunden min syntes var enda mer stas) så ble det til at han satt "rolig" og vi fikk trent på å hilse pent 2 av 10 ganger. Familie og venner som øset opp rundt hopping, fremmede som omtrent overfalte oss bakfra for å hilse på hunden. Jeg følte rett og skett at jeg ikke fikk kontrollert omgivelsene nok og at vi feilet mer enn vi lyktes :-/ Ergo gidde jeg opp, hoppingen plager ikke meg. Og om andre synes det er plagsomt så kan de la vær å hilse :) Så enkelt er det!

Det er ikke andres feil alt i alt, men at folk ikke tok instrukser slik at jeg fikk trent skikkelig på problemet var et stoort problem for meg... Jeg skulle nok ha fått kontroll på det om jeg la ned enda mer tid og energi på det, men jeg har bedre ting å trene på.

Ja og at de som "sabboterte" trening da han var valp/ung og 10kg nå ikke synes det er like mye stas lengre? Har sagt det til dem tidligere at han blir stor. men men...

Hadde dette vært trenbart på lettvint vis så skulle jeg gjort det. Men han er kjempesosial, det å berøre en person i seg selv er en belønning. Den personen kan ignorere til den blir blå, hunden belønnes ved berøringen... Så jeg tror det vil være vanskelig å trene bort. Det er ikke gøy at han kan hoppe på alle, men slik ER det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Blir litt misunnelig når jeg ser hvor mange som har hunder som ikke hopper - Det er nesten litt kjipt. For jeg får da fanken ikke til :lol:

Etter 6 år med "nei", korrigering, løfte bein, snu ryggen til, ignorere osv osv osv har jeg resignert.

Her hopper mine ved hilsning det første minuttet eller så. Om folk ikke liker det så får de heller la være å hilse, så enkelt og greit. Beskjed får de på forhånd :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det har jo noe å si hvis venner og familie saboterer treningen:-)

Jeg mener, det er en ting å ha hunden i bånd og stoppe alle tilløp til hopping når man går tur/er på trening og møter folk - noe helt annet hvis man f.eks. er på hyttetur eller treff sammen med venner/familie. I det siste tilfellet føler ihvertfall ikke jeg at det er naturlig å fotfølge hunden min dagen lang, og da har det blitt til at hun får lov til /er blitt oppfordret til å hoppe.

(i begynnelsen ville jeg stoppe hoppingen hennes, men venner og familie syntes det var så gøy og koselig at hun hoppet opp på dem, så jeg ga opp.... Ikke noe problem å unngå at hun hopper på fremmede, da, men jeg gjør som enkelte andre her - hvis fremmede gjerne vil hilse og kose med henne, sier jeg i fra om at hun kan hoppe opp og lene seg på dem hvis de girer henne veldig opp/gjør henne veldig glad. )

Takk for svar, da forstår jeg bedre hva du mener. Jeg har selv hatt dette problemet med min kjære far. Ikke med hopping, men med måten han møter hunden på.

Her har jeg vært beinhard og dressert min far, ikke hunden:)

Sent from my iPad using Tapatalk HD

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine hopper - om enn ikke overdrevent entusiastisk. Jeg burde plukket det av dem, men jeg må innrømme at jeg ikke har tatt meg bryet. De maser ikke etter å hilse på folk de ikke kjenner (stort sett) og de gir seg om jeg ber dem om det (stort sett).

Det er selvsagt fristende å legge litt skyld på folk som klapper seg på lårene og hoier når de ser de søte små frøknene - og det skjer overraskende ofte, selvsagt hovedsakelig i forbindelse med ikke-så-hundevandte mennesker. Jeg pleier da å holde dem tilbake og si at om de gjør det så VIL hunder hoppe - noen sier det er greit - og lar jeg det stå til, og om ikke roer jeg dem (etter beste evne)... Når det er sagt - hadde jeg faktisk lært dem at hoppe ikke er lov under noen omstendighet ville de ikke hoppet selvom "invitert"..

Forøvrig tror jeg det er noget lettere å dressere fedre enn svigermødre - som hos oss bidrar til en del unødig hundeopphisselse ved å klappe seg på lårene, hoppe og snakket med høy tilgjort stemme.. Men vi jobber med akkurat det.... :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes bare det er koselig å bli møtt på den måten :wub: Så mine får hoppe og klatre så mye de vil på meg egentlig. Og om folk ikke liker det så får de vel klare å dytte vekk hunden selv :) Forøvrig er ikke noen av dem så veldig ivirge på fremmede. Shensi er ekstremt glad i oppdretteren sin da, og selv om det kan gå ett år mellom når de møtes så klatrer og hopper hun helt manisk! Søstersen liker ikke hoppinga til Shensi og trenger bare si et bestemt nei, så gir hun seg. Samboer er heller ikke særlig glad i hoppinga, og der setter Shensi seg og venter ivrig.

Å få en liten Shensi hoppende rett i magen eller fjeset om morgenen fordi hun er overlykkelig fordi jeg er våken, det er bare så utrolig herlig. Det er lite som kan måle seg med den lykken jeg ser i øynene hennes da altså :wub: Bamse hopper ikke så mye, synes det er litt synd jeg :lol:

Jeg elsker hoppe og klatredyr!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine hopper opp på folk de kjenner med stor entusiasme :)

Setter man seg klatrer de i fanget. Og det nusses og koses (og det kan finne på å gjøre vondt å få en dvergpinscher i nesa om de er ivrige nok...)

Fremmede som hilser stående kan få framlabbene på buksa si, for hundene når jo ikke opp.

Fremmede får sjeldent den elleville gleden, så de slipper å få nesa most.

Overdreven hopping er det stort sett kjente som får gjennomgå, jeg demper dette ved å ikke hilse før de har roet seg noen hakk (mine egne altså). De som kjenner mine får enten gjøre det samme, eller så får de risikere most nese ;)

Når hundene er rett under 30 cm. så skal jeg innrømme at jeg synes det er litt praktisk at de reiser seg på to innimellom ;)

Den voksne gjør dette etter en sitt f.eks., om jeg ikke bøyer meg kjapt nok med godbiten (fordi hun har lært, fra meg :P , at det er helt ok å strekke seg etter den).

Morsomste og mest intense møtet jeg har hatt var med en bullterrier :D

Vilt fremmed en om gjerne ville bort, og jeg hadde innmari lyst til å hilse.

Jeg ble velta :D Kjempekoselig hund, som like etter måtte løsnes fra genserermet mitt fordi den skulle leke :D

Eieren ble litt flat, men det var nå faktisk jeg som spurte om å få hilse, og hunden var ung.

Pleier bare å sette meg ned om jeg anser hundene som litt intense. Gjør mindre vondt å gå på ræv fra sittende på huk enn stående ;)

Er jeg "pyntet" fordi jeg må se litt ordentlig ut, så jobber jeg heller litt med impulskontrollen min ifht å hilse på fremmede hunder :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med hundefolk lar jeg Issi hoppe, fordi hun var redd for mennesker, og om jeg korrigerte hopping ble det verre. Nå er det bare glede til de tusen å møte folk.

Slapp hun i et bryllup og hun fikk en advarsel mot det og holdt alle fire ben i bakken mens hun hilste på alle gjestene. Da stod jeg og bare tjoooo.. :-P

Når vi møter andre kan jeg kommandere henne ned/i sitt og skal de hilse holder jeg henne så hun ikke kan tippe barn ol :-P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...