Gå til innhold
Hundesonen.no

Biter og kan ikke sove alene... Hjelp!


Olivia1324
 Share

Recommended Posts

Hei.

Jeg og moren min fikk hun den 13.juni 2013 og vi har snart hatt den i en måned nå. Det vi gjorde første natt for vi ville ikke at den skulle være alene. Så vi sov på gulvet ved siden av buret. Det har vi gjort snart i en måned, men han har bare blitt verre for han kan grine opp til 1 time hvis han vil. Etter å ha ligget på gulvet litt flyttet vi opp i sovaen for å sove og det hjalp lite for hvis han ikke så oss så begynte han å mase om å komme opp.. Så vi la oss ned på gulvet igjen og begynte å bytte på å sove i stua.. Vi prøver å la buret være åpent, men da går han bare ut og ber om kos før han sover.. Og plutslig mitt på natte begynner han å skrike..

Biting.. Han elsker å bite på fingre og tær.. Så når vi sier "stopp" eller "nei" så stopper han ikke. Jeg har prøv å ignorere han, men han skjønner det ikke... Og hvis vi dytter han bort kommer han bare tilbake for han tror at det er en lek.. Og han har begynt å bite ordentlig hardt nå! Har fått noen få sår av han..

Hjelp!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har et veldig avslappet forhold til slikt. Om hun kommer ut av buret så ville jeg gitt henne den kosen hun trengte for å slappe av.

Hvis han skriker midt på natta kan det være at han vil på do? Hvis han kun vil ha oppmerksomhet ville jeg latt som jeg sover, dratt dyna over hodet og oversett. Regner med at uten oppmerksomhet så legger valpen seg ned og sover til slutt. Natta skal være kjedelig. Dytter du han bort gir du han oppmerksomhet. For han er all oppmerksomhet bedre enn ingen oppmerksomhet.

Du må fysisk fjerne valpens mulighet til å bite deg. Enten ved at du går vekk eller plasserer valpen vekk. På natta, legg deg under dyna slik at den ikke kommer til. Lær valpen at om den biter så vil ikke du verken kose, leke eller noe annet med den. Den forstår antagelig ikke hva "nei" eller "stopp" betyr enda.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sånn er det og ha valp. De maser, vil ut ofte, de vil ha kos og oppmerksomhet, de biter og de tisser inne. Har det noe og si at den får litt kos før den sovner? I såfall så er det jo bare og overse den når den kommer og maser og vent til den går og legger seg. Ang at den våkner på natten, prøv og luft den godt rett før leggetid så den blir sliten, da vil den antagelig sovne med en gang og sove gjennom hele natten.. skulle den våkne på natten så får du prøve og finne ut hvorfor. Må den på do må den selvfølgelig få lov til det, vil den bare leke så får du overse den til den sovner igjen. Det kan være slitsomt, men om du gjør det skikkelig med en gang så går det raskere og da er det ikke lenge til du kan sove gjennom natten. Ang biting så er det beste kanskje og ha et bånd knytt fast i en bordfot e.l. slik at når valpen starter så tar du den rolig med bort, fester den i båndet slik at den ikke når deg og lar den få en timeout der til den roer seg. Biting kan også minskes med og ikke herje opp valpen. Om dere leker mye eller bruker mye babystemme og duller osv så kan det være med på og gire opp valpen noe som igjen vil øke stressnivå og biting. Om dere er rolig inne, lær den få utløp for energi ute flere ganger om dagen, samt har tyggeben e.l. liggende som han kan stille kløen med så vil nok det også hjelpe.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Henta min valp for en uke siden og opplever mye av det samme som dere ;) Han biter noe helt vilt hardt, lager jeg en skarp lyd (etterligner et valpehyl eller hva det nå enn skal høres ut som :P ) girer han seg bare mer opp. Som regel er det når han er kjempe overstimulert og trøtt at han virkelig biter hardt så da bruker jeg å "tvangskose" - holde han fast i fanget mitt og da sovner han ganske raskt. Biter han helt vilt så holder jeg et tyggebein han får gnage på, det klør i tenna til valpene :) Heldig dere var at det gikk en mnd før han bet så det gjorde vondt, min biter meg til blods og han er bare 9 uker så jeg gruer til han blir enda eldre :P

Når det kommer til soving om natta orka jeg ikke ligge ved siden av noe bur så jeg har han i senga. Rett og slett. Da kjenner jeg hvis han må ut. Nå har han ikke mast om å få gå ut på natta enda da, men har jeg våknet av den andre hunden min og valpen våkner bruker jeg å ta han ut en tur i tilfelle han må tisse. Skriker de om natta så vil de vel enten ut på do eller får akutt behov for kos? Min kommer av og til snikende opp til hodet mitt om natta, eller trykker seg inn mot meg og da får han lov til det - da sovner han igjen. De er jo vant til å sove sammen med mor eller søsken så det føles nok litt unaturlig å sove alene :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Det som har fungert på biting her har vært et høyt pip Auuu i lys stemme og trekke hender vekk. Når valpen har stoppet opp så har jeg rost rolig og gjerne klødd den bak øret.

Når hunden skal ligge og sove i bur så tar jeg en gammel genser og bruker den så det luker mye av meg og legger i buret, det ahr også hjulpet på.

Også har du tiden

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

De lærer seg fort hva et klart nei betyr, om man går inn for det. Nå har vi hatt valp i nøyaktig 8 dager. Abby lærte seg nei etter to dager.

Hun var rå på å bite oss i tærne, noe som er fryktelig vondt. Det sluttet hun ganske så raskt med for å si det sånn.

Hvordan gikk dere frem? :) Altså hva mer enn å si nei gjorde dere? Mvh meg som vurderer å kalle valpen min piraja :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I tillegg til et nei så la vi til et godt tak i nakkeskinnet. Selvsagt etter å ha sagt et bestemt "nei" to ganger først, som hun ikke responderte på.

Det hender selvsagt at hun nærmer seg med et lite bitt i blikket, men nå holder det med et bestemt "nei" akkurat i det hun legger snuten på foten og åpner munnen, og hun holder opp med en gang. Hun forstår "nei" i de fleste situasjoner og er lydig og stanser det hun driver med når hun hører ordet.

Nå er vi også nøye på å gi henne alternativer når hun har et bite- eller tyggebehov, vi har alltid noe for hånden som hun har lov til å tygge på.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kast buret, putt hunden i sengen din og gi den en fille å tygge på. Det er en baby som har mistet mammaen sin og søsknene sine. Så klart den trenger kroppsvarme og din sovepust for å roe seg om natten.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

<p>Eks p&aring; hvordan det kan gj&oslash;res.</p>

<p>&nbsp;</p>

<p>Da Apple kom veide hund 500 gram .. jeg l&aring; p&aring; madrass i stua sammen med henne.. Hadde hun v&aelig;rt st&oslash;rre hadde hun ligget i senga mi.. men siden jeg var redd hun skulle dette ned ble det madrass p&aring; gulvet.. i stua fordi hun p&aring; sikt skulle ligge i stort bur i stua n&aring;r jeg er p&aring; nattevakt.. (jeg har flere st&oslash;rre hunder... som er kjempesnille med henne og valp.. men reiser ikke fra dem sammen med valp).</p>

<p>Etter 5 dager flyttet hun inn p&aring; soverommet og i hundeseng foran sengen.. Hun fikk/f&aring;r/har ei t-skjorte fra meg i senga si.</p>

<p>N&aring;r/hvis hun piper s&aring; slipper jeg bare h&aring;nda ned i sengen.</p>

<p>Ellers s&aring; lar jeg henne sove i buret i stua p&aring; dagtid.. n&aring;r hun har spist, lekt og er tr&oslash;tt. og jeg er hiemme. Hun har da sengen sin i buret. Er man veldig redd for at valpen skal tisse p&aring; gulvet uten at man merker det.. kan man jo gjerde inn med kompostpinger og legge ut aviser og eller absorbdent om de sover i engen seng og ikke bur</p>

<p>&nbsp;</p>

<p>I dag er hun 12 uker og 1 kg og hun&nbsp;sover i buret n&aring;r jeg er p&aring; nattevakt.. ellers i sengen sin,</p>

<p>Jeg har vel gjort nesten det samme med samojed og papillonvalp.</p>

<p>Mener at dette har&nbsp; medf&oslash;rt lite stress rundt sovesituasjonen</p>

<p>&nbsp;</p>

<p>Ang biting..s&aring; hender det at Apple biter i hendene.. hun s&aring;gar bitt meg i nesa flere ganger.. S&aring; er konsekvensen nesten den samme.. Nei.. og leken avsluttes.. Biter hun for &aring; ta kontroll for &aring; f&aring; meg til &aring; avslutte jeg strengere og setter henne ikke ned.. eller avslutter f&oslash;r hun slutter &aring; tulle.. Jeg tror dette f&oslash;rer i m&aring;l til slutt.De fleste gangene f&aring;r hun vel egentlig ett tyggebein eller en leke som alternativ.. som jeg gj&oslash;r interessant</p>

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vanskelig spørsmål da hunder også er forskjellige og krever ulik behandling. Min første valp lot seg avlede fra biting ved å gi ham en biteleke. Han sov en uke på mitt rom, i en "hule" ved siden av senga. Jeg la bare hånden der når han sto opp og han roet seg igjen. Valpen jeg har nå kan også la seg avlede med tyggeleker, men det tar ikke lang tid før hun prøver seg på oss igjen. Hun tar ikke et nei like lett som forrige valp. Hun sover allerede alene oppe i bur, og sier i fra når hun vil opp om morgenen, før det har hun ikke noe behov for trøst eller nærkontakt. Hun ser meg uansett en gang på natta for tur ut, da hun ikke klarer en hel natt uten enda.

Som skrevet i et annet innlegg her: Du har en helt normal valp, prøv deg bare frem på ulike metoder når det gjelder "bitinga" og sovinga. Det er en fase bare, dere kommer vel igjennom dette tenker jeg. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
    • Du nevner ikke rase, men det er mange raser som er avlet på egenskaper som varsling og vokting, og selv de søteste små selskapsraser stammer fra de tidligste hundene, hvis varsling og vokt var ønskede egenskaper som ble avlet på.   Hunden din har fått baller og gjør (pun unintended) altså som hunder gjennom alle tider frem til ganske nylig ble spesifikt avlet for å gjøre. Den har en instinktiv opplevelse av at det er the right thing to do. Et ansvar den har.    Hvordan håndtere det? Lederskap er et stort ord.. Hunden må ha tillit til ditt lederskap, og det kan hende den synes du er uegnet som leder, som aldri forstår at det er potensielle farer som lurer rundt veggene. Den tar ansvar fordi den opplever at du ikke er skikket til oppgaven? Jeg har ikke sett dere sammen og aner ikke om den synes du er en god leder, men jeg har min egen erfaring som fersk hundeeier med elendig lederskap, hvor hannhunden min opplevde det som at han selv måtte ta ansvar for vår sikkerhet. Har du forsøkt å belønne for å varsle også? Anerkjenn den for vel utført oppdrag med en ball/kampeleke om den er for opprørt til å ville ta godis for det. Få satt et cue på bjeffingen, og så be den bjeffe på cue i helt andre situasjoner, hvor den da belønnes rikelig for det.  Når du har kontroll på det, og et innlært cue på å tie, så slutter du belønne varsling uten cue, viser den at du ikke liker det, det er ulønnsom adferd, og gjenopptar praksisen med å trene "tie/stille" i respons til lyder når dere er inne.  Ser så lett ut i teorien..  Du SKAL klare få bjeffingen ned til et kort og begrenset varsel ganske fort ved å anerkjenne varselet. Mye lettere med den approachen der, hvor du bryter det hele ned i mindre krevende delmål, enn ved å sikte på komplett, hole in one, end goal måloppnåelse med ingen lyd whatsoever med en gang.  Edit: ..og vær tålmodig. Dette kan ta tid. Ikke gi opp om du ikke opplever stor fremgang på kort tid. Hang on in there. Puberteten er en ekstra vanskelig periode, da det er 10x forhøyet testosteron ifht voksen alder gjennom deler av puberteten, og i starten har de nær teflonbelegg på hjernen til tider, det er en vanskelig periode å skulle lære noe nytt. Bare hold ut. Tren konsekvent. Fremskritt kan være små, og med noen hunder kan det ta mange måneder med konsekvent trening før du begynner se noen fremgang, men det blir bra om du ikke gir opp.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...