Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Ved min hunds store gjennsynsglede av å se meg igjen, og også andre han er glad i, typ når han logrer vilt med halen og danser magedans, så greier han ikke holde seg... han skvetter tiss over det hele.
vi har merket det spesielt i momenter med enten ekstrem glede, og også hvor det er frykt og usikkerhet i bildet.

noen som har erfaring med det? :)

Skrevet

Har opplevd det flere ganger med flere hunder, men da nesten utelukkende mens de enda er relativt unge (inntil 2 år) og kun i forbindelse med stor glede/"opphisselse" ..

Ser ingen problem med det egentlig, at hunden er så glad at den mister kontrollen bittelitt. Men klart, er det snakk om store mengder og en godt voksen hund så ville jeg nok spekulert litt.

Skrevet

Min frøken kan tisse på seg om hun blir skeptisk, og særlig om morgenen. Da blir hun ekstremt smiskete.

Men da bare renner det ut, det er ikke snakk om skvetting her og der. Frøkna her er 4 år og er nok litt usikker av seg.

Skrevet

Flo lot noen dråper slippe ut da hun møtte voksne hannhunder da hun var helt liten, men troooor hun har sluttet med det nå (uten at vi har møtt så mange i det helt siste..). Det er vel ganske normalt, men om det skvetter "overalt" ville jeg kanskje vurdert om hunden var litt i overkant usikker og det måtte jobbes med..

Skrevet

ok,, men det er vel ikke noe normalt? altså, jeg skjønner egentlig den at de ikke har heeelt kontroll på musklene sine nå hele bikkja er så yr av glede at den nesten ikke vet hva den skal gjøre med kroppen sin...

han kan møte oss, og mamma som han har vært med de siste 4 mnd.. gjør han det ikke hos.. så han kan være veldig glad, men rolig for det.. Det er når han blir skikkelig ivrig at det lekker ut.

Skrevet

Altså, for å ha det helt på det rene ang "skvetting overalt" - vi snakker ikke om at bikkja løper rundt, løfter på beinet og markerer i hytt og pine, men at den skvetter/mister kontrollen over blæra i spesielle situasjoner, ikke sant, litt ubevisst? Det er det siste der jeg snakker om, og har sett utallige ganger, at valp/unghund uten 110% blærekontroll helt på plass ennå mister litt kontrollen når den blir ekstra oppspilt. Det er langt fra unormalt, men som sagt; blir det et STORT problem og noe som skjer ofte og i store mengder så bør man jo selvfølgelig vurdere å få det sjekka ..

  • Like 1
Skrevet

Tror det er innenfor normalen på unge hunder jo :) Min reagerte sånn på et par heldige utvalgte frem til han var ca 6 mnd, vi passet bare på å lufte ham før vi ventet besøk, særlig fra de han ble gladest for, også gikk det over av seg selv :)

  • Like 1
Skrevet

Harly, snart 3 år, gledesskvettet til han var 14-15 mnd. Så han ble alltid luftet før hilsing så slapp vi det. :)

Lykke, 6 mnd, gledesskvetter også av og til.

  • Like 1
Skrevet

Sansa gjør det når hun treffer utvalgte personer (hun er 1 år) Hun gjør det ikke når vi kommer hjem feks, men ofte når enten min far eller samboerens søster kommer på besøk. Da hun var yngre skjedde det omtrent hver gang vi fikk besøk og hun kunne finne på å gjøre det når vi var på besøk hos andre. Tror det er ganske normalt for unge hunder.

Skrevet

Jeg hadde ei tispe som skvetta når hun ble kjempeglad fram til hun ble sånn rundt 8 -10 mnd gammel. Tror det er helt vanlig ja.

Prøv å overse hunden når dere møtes, så han klarer å holde seg litt roligere og ikke blir så ivrig.

Skrevet

ok... det lettet litt på bekkjymringen ja. :)

men og når tissemannen kommer litt ut av og til.. så syns jeg tuppen er litt rød... ikke bare rosa.. men sånn likefør det pipler litt blod ut..
han er flink til å vaske seg og bruker tid på det.. og han merker selv etterpå hvis han har "tissa" litt på seg..
men bør jeg holde øye med det? han tar seg ikke like god tid til å tisse ut hele lageret som da han var liten.. han tisser ordentlig sånn en gang eller 2 i løpet av en lengre tur. og innimellom markerer han litt og da løfter han på et av bena. :P ellers ikke.
men det at de ikke tisser ut alt de har i blæra har sikkert noe med hormonene å gjøre og at de sparer på litt for å kunne markere osv? eller hvordan fungerer det? :)

om vi med tiden kanskje kastrerer ham.. vil da markeringen avta også? (bare et sprsm.)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...