Nå er jeg DRITTLEI utagering!

[calypso]

Er akkurat det jeg mener. Det å være bestemt og sette klare rammer er viktig. Dessverre er det mange som tror at dette er det samme som å være urettferdig og slem.

Sent fra min iMobil med Tapatalk 2

Så forklar det rent praktisk da. Ikke bare "vær bestemt og tydelig". Det kan være så mangt og tolkes så forskjellig. Jeg mener selv jeg er veldig konsekvent med mine hunder. Har jeg sagt de skal ligge på plassen sin, så skal de ligge der. Jeg har nulltoleranse for vokting og bjeffing inne, og puffen har VELDIG mye vakthund i seg, pluss at hun har vokst opp med to hunder som varsler veldig mye - likevel bjeffer hun sjelden og er lett å avbryte. Ingen får mat før jeg har sagt vær så god. Ingen får gå inn døra i hundre og helvette, de får fint sitte på stumpen sin først. Og ingen får forlate buret før jeg sier de kan det.

I passeringer går vi ikke en meter før hun har roet seg ned og stressnivået har sunket. Hun får ikke hive seg fremover i båndet og bjeffe, hvis det er det du ser for deg.

Du vet jo egentlig ingenting om hvem jeg er, hvordan jeg trener henne, eller noe som helst om personligheten min - så jeg skjønner ikke hvordan du kan være så innmari bestemt på at det er min feil at hunden min er sånn med andre hunder. Dette er et problem som var ekstremt tydelig fra dag 1... Og jeg hadde ingen forventinger eller usikre tanker om at hun ville være så innmari redd for alt.

Ellers har jeg jo faktisk fått til en god del med henne. Men det positive blir gjerne overskygga av det negative, det er ikke så moro å snakke om det som er bra tydeligvis

[Shlush]

Er akkurat det jeg mener. Det å være bestemt og sette klare rammer er viktig. Dessverre er det mange som tror at dette er det samme som å være urettferdig og slem.

Sent fra min iMobil med Tapatalk 2

Men man kan ikke legge skyld på eier i hytt og pine heller, og i flere tilfeller så ligger det kanskje et dårlig eller svakt individ til grunn for det hele. Uansett burde man ha sett person, hund, situasjon osv over litt tid for å kunne konkludere hvor hovedproblemet ligger, om eier gjør dette værre osv

Være bestemt og klare rammer er litt diffuse begreper da folk legger forskjellige ting i disse begrepene. Med bestemt og klare rammer kan jeg mene en ting, mens du mener noe helt annet. Så da må du nok begrunne mer hva du mener eksakt? Hvordan TS eventuelt skal gå frem? Er dette riktig for alle hunder? Rett og slett HVA innebærer det å sette klare rammer og det å være bestemt i disse situasjonene med utaggering f.eks?

[calypso]

Kommentaren angående eier kan muligens grunne i at hun var veldig usikker blant annet på rase da hun skulle ha hund, og (om)bestemte seg ganske mange ganger, og har stilt mye spørsmål om trening og hvordan håndtere hunden. Noe som forsåvidt er en bra ting, men jeg også har litt inntrykk av at hun ber om råd, og så gjør litt som det passer henne uavhengig av hvilke råd hun får (og man skal selvfølgelig ikke heller sluke alle råd fra hundefora rått uten noen form for kritikk). Jeg ville anbefalt å få hjelp av en flink instruktør, men det er dessverre få gode instruktører i nærområdet om man ikke vil dra et stykke.

Jada, jeg har vært aktiv på hundeforum, er det noe som er negativt? Og jeg VAR veldig usikker på rase, hovedsakelig fordi jeg var usikker på hva jeg faktisk ville bruke hunden til. Hadde jeg visst det jeg vet i dag, hadde jeg nok valgt en annen rase. Men ccpp er absolutt en rase som passer meg. Problemet er jo at hunden min ikke står til rasestandard ift. gemytt. Så det har ingenting med mitt rasevalg å gjøre, sånn egentlig. For ingen valper skal være sånn som min har vært. Uansett rase. Mener jeg

Ellers må jeg jo bare humre litt over at du kan omtale meg på den måten at jeg "ber om råd, og så gjør litt som det passer meg uavhengig av hvilke råd jeg får"... Du skriver jo selv svaret mitt i neste setning, altså - mener du at det heller er bedre å ta imot ALLE råd jeg får da, og prøve ALT? For det tror jeg er en mye dårligere idé enn å gjøre som det passer meg. For det er jo tross alt min hund, så selvfølgelig gjør jeg det som føles mest fornuftig og rett i mitt hode.

[ida]

Simira prøvde faktisk å se ting fra din side og møte deg på en hyggelig måte. Du gjør det neimen ikke lett for oss å imøtekomme det du ber om. Det blir hele tiden så mye følelser og vikarierende greier å forholde seg til.

Hunden din var livredd all verdens da den var liten, er det så? Nå er hovedproblemet at den har utfall mot andre hunder. Er den løs, flyr den bort og lager et skikkelig spetakkel, men biter ikke. Den spretter unna når du prøver å fange den og dermed blir det enda pinligere. Har jeg fanget essensen her? Er det dette du vil ha råd fra oss om hvordan vi mener du på en best mulig måte kan få plukket av henne?

[Emilie]

Så forklar det rent praktisk da. Ikke bare "vær bestemt og tydelig". Det kan være så mangt og tolkes så forskjellig. Jeg mener selv jeg er veldig konsekvent med mine hunder. Har jeg sagt de skal ligge på plassen sin, så skal de ligge der. Jeg har nulltoleranse for vokting og bjeffing inne, og puffen har VELDIG mye vakthund i seg, pluss at hun har vokst opp med to hunder som varsler veldig mye - likevel bjeffer hun sjelden og er lett å avbryte. Ingen får mat før jeg har sagt vær så god. Ingen får gå inn døra i hundre og helvette, de får fint sitte på stumpen sin først. Og ingen får forlate buret før jeg sier de kan det.

I passeringer går vi ikke en meter før hun har roet seg ned og stressnivået har sunket. Hun får ikke hive seg fremover i båndet og bjeffe, hvis det er det du ser for deg.

Du vet jo egentlig ingenting om hvem jeg er, hvordan jeg trener henne, eller noe som helst om personligheten min - så jeg skjønner ikke hvordan du kan være så innmari bestemt på at det er min feil at hunden min er sånn med andre hunder. Dette er et problem som var ekstremt tydelig fra dag 1... Og jeg hadde ingen forventinger eller usikre tanker om at hun ville være så innmari redd for alt.

Ellers har jeg jo faktisk fått til en god del med henne. Men det positive blir gjerne overskygga av det negative, det er ikke så moro å snakke om det som er bra tydeligvis

Hvordan man er bestemt og tydelig? Det er jo ikke så lett å forklare over nett, da alle individer er forskjellige med ulike terskler. Men det trenger ikke å være mer komplisert enn at du parkerer bikkjen når den utagerer så "hardt" at den holder kjeft. Og roser den så tydelig du bare kan når du oppnår ønsket resultat.

[Mari]

Klart man går i forsvar. Er det så rart? Man er glad i hunden sin, man har gjort mye for den, gjort offer og brukt mye tid på trening.

Man vil jo ikke at det skal ligge hos en selv, hva sier vel det om en? Nei, jeg skjønner godt at man ønsker å forsvare seg jeg. Ellers kan man fort føle at det er noe galt med seg selv, og at hunden har vært skadelidende. Og når det i tillegg kommer fra folk som ikke kjenner hunden, og kanskje ikke engang kjenner meg? Ja, at man må ta en bevisst runde i hodet for å klare å være åpen kan jeg se for meg.

Jeg har bedt en hundevant venninne om å gå en tur med Putle og se hvordan hun ser henne. Man blir låst i hva man ser, og jeg merker at nå for tiden så tar denne hunden veldig mye plass i hodet mitt, og det er lett å gå seg vill i egne tanker og følelser.

Det blir spennende å høre hva hun sier, om hun ser det samme som meg, om hun mener det virker som hunden ikke har det bra.

Og så kjenner jeg at jeg må forberede meg på at Putle er annerledes med henne, og at om det er slik, så betyr det ikke at det er noe galt med meg. Det gir meg bare verktøy.

Men jeg har forståelse for at man reagere med å gå i forsvar. Så gi dama litt slack da. Det er åpenbart at hun gjør som best hun kan.

[calypso]

Simira prøvde faktisk å se ting fra din side og møte deg på en hyggelig måte. Du gjør det neimen ikke lett for oss å imøtekomme det du ber om. Det blir hele tiden så mye følelser og vikarierende greier å forholde seg til.

Hunden din var livredd all verdens da den var liten, er det så? Nå er hovedproblemet at den har utfall mot andre hunder. Er den løs, flyr den bort og lager et skikkelig spetakkel, men biter ikke. Den spretter unna når du prøver å fange den og dermed blir det enda pinligere. Har jeg fanget essensen her? Er det dette du vil ha råd fra oss om hvordan vi mener du på en best mulig måte kan få plukket av henne?

Neida, jeg beklager hvis du oppfattet innlegget mitt sånn. Og at jeg virker krassere enn jeg prøver å være. Men når enkelte påpeker på en så bastant måte at det KUN er MEG som eier det er noe galt med; når enkelte aldri har møtt meg, sett meg eller hunden min, og ikke vet noe om min personlighet osv., så blir man kanskje litt smålig irritert?

Essensen er at hunden min utagerer og at jeg føler jeg har prøvd alt. Og at ingenting hjelper. Jeg har brukt kindereggmetoden og godbiter ganske lenge, frem til jeg ble litt mer fysisk og har korrigert henne for utageringen da jeg ikke tror det er usikkerhet hovedsakelig mer. Men at det bare er en veldig, veldig, veldig stygg uvane. Det er ikke sånn at jeg står og vifter med pølse og snakker i lys tone når hun brøler som en sinna sirene heller. Hun har virkelig fått beskjed om å kutte ut. Men stressnivået skyter så høyt, og hun er rett og slett UMULIG å komme inn til, og det skjer også veldig fort.

[Shlush]

Hvordan man er bestemt og tydelig? Det er jo ikke så lett å forklare over nett, da alle individer er forskjellige med ulike terskler. Men det trenger ikke å være mer komplisert enn at du parkerer bikkjen når den utagerer så "hardt" at den holder kjeft. Og roser den så tydelig du bare kan når du oppnår ønsket resultat.

Hva hvis det ikke fungerer? Hvis bikkja kjører så fort fra 0-100 i stress(?) og opphisselse at man ikke når inn med fysisk korrigering? Hvor hardt er det akseptabelt og parkere?

Klart man går i forsvar. Er det så rart? Man er glad i hunden sin, man har gjort mye for den, gjort offer og brukt mye tid på trening.

Man vil jo ikke at det skal ligge hos en selv, hva sier vel det om en? Nei, jeg skjønner godt at man ønsker å forsvare seg jeg. Ellers kan man fort føle at det er noe galt med seg selv, og at hunden har vært skadelidende. Og når det i tillegg kommer fra folk som ikke kjenner hunden, og kanskje ikke engang kjenner meg? Ja, at man må ta en bevisst runde i hodet for å klare å være åpen kan jeg se for meg.

Jeg har bedt en hundevant venninne om å gå en tur med Putle og se hvordan hun ser henne. Man blir låst i hva man ser, og jeg merker at nå for tiden så tar denne hunden veldig mye plass i hodet mitt, og det er lett å gå seg vill i egne tanker og følelser.

Det blir spennende å høre hva hun sier, om hun ser det samme som meg, om hun mener det virker som hunden ikke har det bra.

Og så kjenner jeg at jeg må forberede meg på at Putle er annerledes med henne, og at om det er slik, så betyr det ikke at det er noe galt med meg. Det gir meg bare verktøy.

Men jeg har forståelse for at man reagere med å gå i forsvar. Så gi dama litt slack da. Det er åpenbart at hun gjør som best hun kan.

Ikke dum tanke Jeg hadde nok også gått i forsvar. Men ikke dumt den der med å la andre gå med hunden og se om det er noen forskjell?

Men man skal vell kjenne hund, person og ha sett veldig mye før man kan være så bastant at man gjennom et forum kan si "det er du som eier som har dritt på draget og alt er din feil!" Og det er selvsagt vondt for eier å høre også...

[Mari]

Jeg tror at "bestemt og tydelig" kan være en personlighetsgreie. Man kan gå inn og prøve alt man bare klarer, men om man ikke passer inn i den rollen rent naturlig, så klarer man ikke lure bikkja. Det betyr ikke at det er noe galt med en, eller at man er svak eller noe annet bullshit. Det betyr bare at man må bruke andre metoder for å lykkes, metoder som de bestemte og strenge kanskje ikke klarer å mestre like godt igjen.

[calypso]

Jeg tror at "bestemt og tydelig" kan være en personlighetsgreie. Man kan gå inn og prøve alt man bare klarer, men om man ikke passer inn i den rollen rent naturlig, så klarer man ikke lure bikkja. Det betyr ikke at det er noe galt med en, eller at man er svak eller noe annet bullshit. Det betyr bare at man må bruke andre metoder for å lykkes, metoder som de bestemte og strenge kanskje ikke klarer å mestre like godt igjen.

Ja, det er jeg enig i. Man kan ikke være "bestemt og tydelig" på liksom Men nå tør jeg påstå at jeg verken er usikker eller forsiktig av meg som person, jeg tar utdannelse for å bli leder i bedrift, er utadvendt, positiv, mye driv og veldig sta av meg. Ikke redd for å prate høyt i et rom fullt av mennesker. Får andre til å høre etter. Og jeg mener selv jeg er svært konsekvent ovenfor hundene mine Jeg vet godt at det ikke er min skyld at hunden min er som hun er, verken når jeg fikk henne eller sånn hun er i dag. Hun utagerer med alle andre som går tur med henne også feks.

[Mari]

Poenget mitt er at om man ikke er komfortabel med å være en "straffer", men liker å bruke tid og gi hunden rom ved å hjelpe den til å selv finne egne løsninger på en systematisk måte, så kan man ikke bare ta råd om å gjøre dt første, for det vil ikke funke.

Det handler ikke om selvtillit altså. Man kan ha selvtillit ut av øra, men fortsatt være en elendig "lederskaps-hundetrener". Og jeg synes at det er veldig viktig på presisere at det ene ikke er bedre enn det andre, men at man må finne metoder som passer en selv og som man har trua på.

[roxie88]

Jeg tror de fleste av oss spør andre til råds og så plukker man det man selv synes høres fornuftig ut og praktiserer i sin egen hverdag. Uten at det er unormalt

Ang ditt spørsmål om eiers skyld så tror jeg at ofte kan eier være skyldig eller delvis skyldig i hvordan hunden opptrer. Man gjør ting og oppfører seg på forskjellige vis ubevist. Men jeg synes ikke det høres ut som TS er skyldig i at denne hunden utagerer? Siden hun har kommet langt med hundens andre problemer og utageringen fortsatt er der selv når andre håndterer henne?

Endret 22. Juli 2013 av Raksha

[julnil]

Min uthevning: Det kan du jo vel svare på uten at moderator skal ha noe å gjøre med det slik jeg ser det?

På bakgrunn av denne, så tror jeg at det blir definert som en for personlig diskusjon, og ikke generelt om trening.

Om det er greit for mod at jeg går på spesifikke eksempler, og ikke prøver å snakke generelt, og om min hund, så kan jeg gjerne det

Har dere "issus" mellom dere så er dette ikke riktig fora å ta det på. Hold diskusjonen rundt trening av utagering, ikke "eiers feil og mangler".

Moderator Raksha.

[calypso]

Som jeg skrev lengre opp, så opplevde også jeg ting med Luigi som du gjorde med din hund, men jeg opplevde aldri at det ble et problem. Dealet med ting som oppstod når de oppstod, og fikk gode resultater

Å gå fra definisjonen at en valp/hund er usikker på ting i oppveksten, og over til at den er mentalt skadet fra dag 1, er et stort steg.

Likevel vil du ikke si et ord om hva du opplevde og hvordan du taklet det?

Hun var ikke bare usikker, hun var livredd. Alt. Og det er IKKE sånn en normal velfungerende valp skal være. Jeg ser jo bare nå hvor enorm forskjell det var på henne som valp og min nåværende valp. Den jeg har nå er sånn som valper skal være - nysgjerrig, åpen, leken og glad. Tar alt på strak arm med logrende hale.

[Emilie]

Hva hvis det ikke fungerer? Hvis bikkja kjører så fort fra 0-100 i stress(?) og opphisselse at man ikke når inn med fysisk korrigering? Hvor hardt er det akseptabelt og parkere?

Ja, hva da? Da må man bare ta det derfra. Som sagt, hver hund har sine terskler. Jeg har bare erfart to hunder som ikke responderte på fysisk korreksjon med en helstrup (og disse hundene ble jobbet myyyee med, både av "snille" og "slemme" trenere). Begge disse ble også avlivet. Nå tviler jeg på at trådstarters hund er så ille at fysiske korreksjoner ikke kan funke, det jeg heller er i tvil om, er om man er villig til å gå dit hen. Jeg tror at om man ikke har tenkt å gå inn hardt nok, så kan man likegodt avstå fra hele korreksen og heller velge en annen metode.

[Mari]

Nå tviler jeg på at trådstarters hund er så ille at fysiske korreksjoner ikke kan funke, det jeg heller er i tvil om, er om man er villig til å gå dit hen.

Vi kan fint legge til alternativet at man kanskje ikke evner å gå dit. Ikke alle klarer å vite hvor hardt, når, hvordan og hva etterpå. Det er ikke noe galt i det. Straff kan være kjempevanskelig, man kan gjøre ting verre. Mulig det er lett som en plett for deg, men da er det nok andre metoder som faller mer krevende for deg hvor du ender med å gjøre ting verre.

Det forundrer meg når folk framstiller ting som så forbaska enkelt, det er bare å gjøre ditt, eller det er bare å gjøre datt. Ta kontrollen! Sitt betyr sitt! Bare vær bestemt og konsekvent. Og om du ikke får det til så er de fordi du er en bløthjertet hippie. Satt på spissen selvsagt, men sånt skinner gjennom noen ganger. Den andre siden er ikke noe bedre. Skjerm hunden, ikke ta passeringer før hunden er klar. Som om man får til det i en verden med folk og hunder.

Generelt ment altså, ikke rettet spesifikt mot deg.

edit. WTF, autocorrect? Siden = kampen?

[julnil]

Ja, hva da? Da må man bare ta det derfra. Som sagt, hver hund har sine terskler. Jeg har bare erfart to hunder som ikke responderte på fysisk korreksjon med en helstrup (og disse hundene ble jobbet myyyee med, både av "snille" og "slemme" trenere). Begge disse ble også avlivet. Nå tviler jeg på at trådstarters hund er så ille at fysiske korreksjoner ikke kan funke, det jeg heller er i tvil om, er om man er villig til å gå dit hen. Jeg tror at om man ikke har tenkt å gå inn hardt nok, så kan man likegodt avstå fra hele korreksen og heller velge en annen metode.

mange gjør nok ting halvveis, og selv tror de har gjennomført det, og dermed tror at det de har gjort ikke har fungert.

Sent fra min iMobil med Tapatalk 2

[Emilie]

Tja, jeg forsøkte og utdype, under forbehold om at hunder kan være rimelig forskjellige. Det jeg i utgangspunktet ønsket å understreke var hvor viktig det er for en usikker hund, å ha tydelige rammer og regler å forholde seg til. Regler og rammer kan man helt fint velge og sette uten straff. Det er ikke slik at tingene kommer spesielt lett for meg. Eller noen andre for den del.

[julnil]

Vi kan fint legge til alternativet at man kanskje ikke evner å gå dit. Ikke alle klarer å vite hvor hardt, når, hvordan og hva etterpå. Det er ikke noe galt i det. Straff kan være kjempevanskelig, man kan gjøre ting verre. Mulig det er lett som en plett for deg, men da er det nok andre metoder som faller mer krevende for deg hvor du ender med å gjøre ting verre.

Det forundrer meg når folk framstiller ting som så forbaska enkelt, det er bare å gjøre ditt, eller det er bare å gjøre datt. Ta kontrollen! Sitt betyr sitt! Bare vær bestemt og konsekvent. Og om du ikke får det til så er de fordi du er en bløthjertet hippie. Satt på spissen selvsagt, men sånt skinner gjennom noen ganger. Den andre kampen er ikke noe bedre. Skjerm hunden, ikke ta passeringer før hunden er klar. Som om man får til det i en verden med folk og hunder.

Generelt ment altså, ikke rettet spesifikt mot deg.

Det er nok de på middelveien mellom disse to som får det best til. De som bare "er", instinktivt forstår uten å analyserer bildet i biter.

Sent fra min iMobil med Tapatalk 2

[tm100012]

Hadde jeg hatt et problem med bikkja, og jeg var DRITTLEI problemet (samt prøvd en god del først slik som det beskrives) - da hadde jeg tatt kontakt med en hundetrener som hadde en god bakgrunn innen det jeg søkte hjelp for. Så hadde jeg sett hvordan hundetreneren går frem med problemet, og deretter vurdert om det var hold og respons i fremgangsmåten. Så trengs det tid, trening og mengdetrening, vil jeg tro...

Hvor hen i landet holder du til? Kanskje kan noen gi råd om en god plass å henvende seg i forhold til problematferden hunden din har?

Noen ting blir kanskje ikke helt bra, og en kommer i en situasjon hvor en må finne løsninger for at hund, eier og omverden kan leve godt med de utfordringene hunden sitter inne med. Da spørs det om problemet er noe eier kan leve med på tross av at det ligger mer eller mindre "latent", og som trenger både gjentakende trening og velutviklet hunderadar (alltid følge med og tenke i forkant). Det er faktisk også en faktor å ta med seg videre i vurderingen. Noe jeg anser som et stort problem, kan det være du synes bare er en filleting . og omvendt. Så innstillingen vi har, den betyr en hel haug

Lykke til videre med valg og trening

[SoppenCamilla]

På bakgrunn av denne, så tror jeg at det blir definert som en for personlig diskusjon, og ikke generelt om trening.

Om det er greit for mod at jeg går på spesifikke eksempler, og ikke prøver å snakke generelt, og om min hund, så kan jeg gjerne det

Selvsagt kan du komme med konkrete eksempler som omhandler deg og din hund, det er helt opp til deg, det.

Det vi IKKE vil ha i denne tråden, er sleivspark, små stikk, og hinting til at eier kan skylde seg selv, når det er tydelig at dere kjenner hverandre utenom dette forumet (altså fra andre foraer og ift at dere har hund fra samme sted).

Moderator SoppenCamilla

[Snorken]

Jeg synes du har gått frem på rett måte når du har brukt kindereggmetoden.

Det at hun klarer å fokusere på deg når dere er på trening er "opplagt" - nettopp fordi dere er på trening. Hun har andre oppgaver enn å bølle over andre hunder. Hun jobber og koser seg med det. Samtidig er dere på kjent grunn, kanskje også ofte med kjente hunder. Som du sier så trenger hun ikke lang tid på å roe seg ned rundt fremmede hunder heller, og det er et veldig godt tegn!

Hendelsen med tolleren, tror jeg rett og slett bare ble en reaksjon på "sånn har jeg pleid å gjøre før", hvis du skjønner hva jeg mener?
Samtidig var den jo "umulig" å unngå, da du så tolleren for seint, og ikke rakk å få tak i henne før det var for sent.

For å unngå slike hendelser kan det være greit å alltid ha kobbelet på henne til enhver tid, uansett. Selv om det virker til at dere er alene, kan det plutselig komme andre hunder og du får en uønsket situasjon. Spesielt mener jeg at dette er viktig når man har en reaktiv hund.

Selv har jeg aldri hunden uten bånd da han er reaktiv, og jo flere ganger han reagerer, jo mer belønner han seg selv, og jo mer bygger han opp sin egen usikkerhet.

Hvor langt har dere kommet i kindereggøvelsen? Hvor stor avstand trenger hun for ikke å reagere akkurat nå? Kanskje dere kan begynne å avansere, eller jobbe enda mer intensivt enn det dere allerede har gjort? Det hele bunner ofte ned i mengdetrening og å hjernevaske hunden på at hunder ikke er farlige, og at hver gang dere ser en hund skal puffen ta kontakt med deg.
Du må kanskje prøve å finne enda mer tid til å trene på dette uten at det er i organiserte former.

For å svare på spørsmålet ditt om noen andre har hatt samme problem som deg, og over så lang tid vil jeg svare ja.

Det er en lang prosess. Man må finne det som funker for en selv.

Og ja; jeg ville skjerma valpen for puffen sin atferd rettet mot andre hunder. Det gjør du rett i.

Men ta deg tid til å trene hver eneste dag, du kan for eksempel lage deg ei dagbok der du skriver om oppturer og nedturer, og hvordan du taklet situasjonene, hvordan hunden reagerte, hvor var dere, hvilken type hund var det hun reagerte på?
Da vil oppdaget at du får et helt annet bilde på reaksjonsmønster og det vil hjelpe deg i videre trening

[calypso]

Jeg synes du har gått frem på rett måte når du har brukt kindereggmetoden.

Det at hun klarer å fokusere på deg når dere er på trening er "opplagt" - nettopp fordi dere er på trening. Hun har andre oppgaver enn å bølle over andre hunder. Hun jobber og koser seg med det. Samtidig er dere på kjent grunn, kanskje også ofte med kjente hunder. Som du sier så trenger hun ikke lang tid på å roe seg ned rundt fremmede hunder heller, og det er et veldig godt tegn!

Hendelsen med tolleren, tror jeg rett og slett bare ble en reaksjon på "sånn har jeg pleid å gjøre før", hvis du skjønner hva jeg mener?

Samtidig var den jo "umulig" å unngå, da du så tolleren for seint, og ikke rakk å få tak i henne før det var for sent.

For å unngå slike hendelser kan det være greit å alltid ha kobbelet på henne til enhver tid, uansett. Selv om det virker til at dere er alene, kan det plutselig komme andre hunder og du får en uønsket situasjon. Spesielt mener jeg at dette er viktig når man har en reaktiv hund.

Selv har jeg aldri hunden uten bånd da han er reaktiv, og jo flere ganger han reagerer, jo mer belønner han seg selv, og jo mer bygger han opp sin egen usikkerhet.

Ja, dette er jeg helt enig i At det er svært selvforsterkende og at det er vanskelig å bryte uvanen hennes. Og nå er jeg veldig forsiktig med å henne løs på tur, jeg slipper henne aldri ut av bilen mer løs heller.

Hvor langt har dere kommet i kindereggøvelsen? Hvor stor avstand trenger hun for ikke å reagere akkurat nå? Kanskje dere kan begynne å avansere, eller jobbe enda mer intensivt enn det dere allerede har gjort? Det hele bunner ofte ned i mengdetrening og å hjernevaske hunden på at hunder ikke er farlige, og at hver gang dere ser en hund skal puffen ta kontakt med deg.

Du må kanskje prøve å finne enda mer tid til å trene på dette uten at det er i organiserte former.

Det er dette som har gått så opp og ned. Noen ganger kan hun passere greit på 5-6 meter, så plutselig kan hun utagere kraftig på 30-40 meter... Og jeg krever kontakt når hun begynner å stresse og utagere, blokkerer utsikt, prøver å holde meg så bestemt og rolig som jeg bare kan - kommanderer henne ned i sitt osv (det kan hjelpe en god del, da hun setter rompa rett i bakken og nistirrer på meg uten å bjeffe), da får hun godbit og ros når hun klarer å holde kontakt og glemme hunden en stund.

For å svare på spørsmålet ditt om noen andre har hatt samme problem som deg, og over så lang tid vil jeg svare ja.

Det er en lang prosess. Man må finne det som funker for en selv.

Og ja; jeg ville skjerma valpen for puffen sin atferd rettet mot andre hunder. Det gjør du rett i.

Men ta deg tid til å trene hver eneste dag, du kan for eksempel lage deg ei dagbok der du skriver om oppturer og nedturer, og hvordan du taklet situasjonene, hvordan hunden reagerte, hvor var dere, hvilken type hund var det hun reagerte på?

Da vil oppdaget at du får et helt annet bilde på reaksjonsmønster og det vil hjelpe deg i videre trening

Ja, jeg har faktisk tenkt på det selv å holde en treningsdagbok. Der jeg skriver ned alt nyttig ved passeringen. For jeg føler at hvis jeg får mer system og oversikt over når det gikk bra og når det ikke gikk bra, så vil jeg kunne finne et mønster... For akkurat nå virker det ikke som det er et mønster overhodet.

[Raksha]

Tråden er ryddet.

Mod Raksha.

Endret 22. Juli 2013 av Raksha
Enda mer ryddet.