Gå til innhold
Hundesonen.no

Hundevennlig familie?


Djervekvinnen

Liker familien og venner hunder?  

64 stemmer

  1. 1.

    • Ja de aller fleste liker og engasjerer seg i hunder
      31
    • Bare noen stykker
      23
    • Nei ikke så mange bryr seg om hunder i min familie
      10


Recommended Posts

I min familie er det bare meg og sønnen min som er utrolig hundegale.

(sønnen min er 2 år da,hehe) Samboeren min er ikke interessert i hunder, men han godtar de. Men han er ikke interessert i treningen vår, konkurranser og sånt.Han har ingen forståelse for at jeg er totalt hekta på agility og han syns igrunnen vi ser fryktelig teite ut, spessielt når vi briefer banen,hehe :( Han har sett på konkurranse en gang og etter at briefingen var ferdig så lurte han på hva i all verden jeg drev på med der jeg løp rundt ute på banen uten hund og vifta med armene :(

Foreldrene mine er ikke interessert i hunder(skeptiske for fremmede hunder), men de er veldig glad i Ebbe og Lara og blir veldig glad når jeg har de med på besøk.

Så i denne familien er det kun mine hunder- mitt ansvar.

Men omtrent alle vennene mine er hunde interesserte og har hund =D>

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jada, mamma er hundemenneske, og har hatt mye hund opp igjennom.. Hun er veldig engasjert. Samme med naboen. Men ellers så er de ikke mer enn vanlig, høflig ineteresserte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

heldig som har venner og familie som liker hunder! Min familie er ikke hundefolk. Onklene og pappa er redde, søsteran mi bryr seg overhode ikke over dyr. Har et par venner som liker hunder og har hund selv. De andre har ikke den store interessen nei. Foreldrene til samboern min var ganske greie sånn sett, siden de har hatt hund selv før, men plutselig mistet de interessen og fikk seg nye kjærester, så de vil ikke passe ho lengere. Hun er så stor og "vill", og det blir så mye styr.. :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nja, delvis vil jeg si. Både mora mi og mormora mi har hatt et par hunder hver, men da mest for kosens skyld. Faren min og broren mi synes hunder er mest til bry og at de bråker og luktet [-X [-X

Jeg har hatt en del bekjente med god peiling på hund, men ikke en eneste på min egen alder. Håper det vil rette seg med min neste hund. :roll: :roll:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

nja, ingen tror jeg..

Mamma & Pappa - skjønner ikke hvorfor man i d heletatt har hund...

Farmor & Farfar - hadde en hund for XXantall år siden, så de er jo gla i buster...

Tanter & Onkler - Ingen, de som hadde hund ble alergiske... (noe farmor også er)

Men, når bor jeg jo 66mil unna nermeste familie, så det kommer jo på det samme egentlig...

:roll:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjærsten min og hans familie elsker hunder :(

Mamma og pappa liker å leke og kose med han, og liker han generelt.

Lillesøster synes han er mest til bry når han prøver og leke med henne. Hun blir fornærma :( idiotisk..

Bestemor liker han veldig godt og samme med mormor og onkel.

Tanta og onkelen min på far siden digger han, eller ikke onkel, men tante og kusine. De har filmet han osv ved en del annledninger..

mens en del venner av meg er redd han skal tygge eller bite i sundt de dyre klærne dems, og vil helst kose med han kun når han er helt rolig osv :roll:

Men de fleste av vennene mine elsker hunder, de fleste har ikke selv, men de liker de veldig godt og skal ha senere. Dyrevernere hele gjengen :(:(:(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

japp, hele familien, liker hund, vi har hunder i nesten ver eneste familie( untatt de som er allergisk) bestevennina mi er itt allergisk men holder på med hunder fordet =D>

såå de er engasjert så det holder=) naboen driver med sau å har 3 hunder

så vi har 7 hunder bar i 3 hus :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Familien min er naturlig nok glad i hunder, siden Tinka er familiens hund. Og i alle fall mamma og pappa syns det er veldig interessant å høre om læringspsykologi, åssen ting fungerer på utstillinger osv.

Når det gjelder den øvrige slekta er det ikke så veldig mange som har hilst på Tinka, men de fleste syns det er koselig, prater litt om hund hver gang de møter meg osv, men der går grensa liksom.

Bestevennene mine har begge hund, og er interessert i hund og hvordan ting går, og interessert i å dele erfaringer som de fleste hundeeiere har.

Det er ingen i slekta eller blant vennene mine som har den samme store interessen for hund som jeg har, men jeg tror det er litt kjekt for meg å lære å ikke bare snakke om hund hele tiden. Sosialisere meg litt med folk som har andre ting å snakke om også. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har jo snud hele familien på hode da det gjelder hund.

Nå har det seg san at vi har allergi i familien, og jeg har mått ta meg av hundene i nabo laget i steden får og få egen hund. Og få egen hund har alltid vært min største drøm siden, jeg viste hva en hund var. Men det var ikke enkelt og få med foreldere mine på kjøp av hund.

Det som skjedde var at ett venneparr av foreldrene mine parret sin Yorkshireterrier tispe. Mamma og Pappa likte denne hunden godt, og de er veldig allergi vennelige. Ble da lova at vi skulle kjøpe en valp fra dette kullet om det ble noe, jeg hadde også passet hannhunden zita var parret med, en nydelig NUCH hann hund, med godt lynne. Zita gikk tom, og sorgen var stor!

Men mamma sa nå har vi lova og kjøpe hund, så nå blir det san, så rundt på oppdrettere på nett, og fant da Espirs Kennel, som hadde avlet fram noen flotte utstilllings hunder. Ringte da oppdrettern, og hun sa vi fikk komme en tur til henne, får hun solgte ikke valp til hvem som helst, og lova ikke bort noen valp, til noen hun ikke hadde møtt. Vi var på besøk to ganger vel, det sto mellom 2 valpe kull, jeg ønska jo en hund jeg kunne stille ut, har alltid hatt stor intersse får utstilling. Iverige lille meg, var helt oppi skyene, Oppdrettern ringe og sa vi skulle ha en valp fra det siste kullet, får det var best. Men hun skulle velge ut valpen, får det var ingen som fikk velge ut valp hos henne selv. Vi fikk også hente han da han var 7 uker, siden jeg var så super iverig.

Så kom den lykkeligste dagen i mitt liv, vi skulle hente hjem lille Oliver, en dag etter min 18 års dag. Hun kommer da bærende ut med 3 valper, og sier til meg velg. Jeg skal vise deg hva du skal se etter, men disse 3 hannhundene er veldig bra, men forskjellige kvaliteter. Oida tenkte jeg, de var jo så super søte alle 3. Oliver var den mest aktive av dem. Vi satt og tenkte og vurderete og så på de små nurkene, var jo umulig og velge. Mamma og pappa falt får Oliver med engang. Og den lille urolig koppen, var den som ble med oss hjem. Lille klumpen på 800 g!

Mamma sa han skal ikke opp i senga, han skal ikke opp i sofan, han skal ikke få menneste mat. Jett hvem som var den første som gjorde alt dette.

Så han har liggi inne i senga til mamma og pappa siden han var baby.

Det er vel det beste som noen gang har skjedd dem, det sier begge to.Og han er norgest mest borsjemte hund.

Når jeg ble sammen med Kåre, og fikk da boxere, så har de engasjert seg endel, hele familien egentlig. Bestemor og Bestefar også, som har laget eget rom til oss og hundene da vi kommer på besøk og til utstillinger.

Nå kommer alle sammen og skal se på utstillingen i Sandefjord. Søstern min og kjæresten hennes har bestemt seg får at de skal ha boxer.

Så min familie som overhode ikke brydde seg om hund, er snud helt på hodet..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Njaa, bestefar har hatt hund lenge, han har ingen nå, annet enn nabohunden som stikker innom ofte, bestemor gidda ikke hund akkurat da, men nå får han lov, så han har lyst på sheltie, men tror ikke det blir noe av da, men de er veldig glade i Lucas, og passer han med glede om jeg skal bort og lignende.

Farmor har ikke tatt i Lucas en eneste gang, men hun kan snakke til han og om han. farfar er kjempeglad i hunder, elsker det når Lucas kommer :D

pappa er og ganske intresert i hund, mamma, og stefaren min er så som så. liker godt å snakke hund med de, tante og onkel og søskenbarn har jo hund selv da så.

Har ingen venner som engasjerer seg i hund så mye som jeg gjør, har vel ei venninne som er en hundeperson, men ikke på sammme måte som meg. er vel bare dere :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De fleste i den nærmeste familien min liker hunder. Broren min har for tiden 5 irsk settere, søsteren min har en rottweiler. Mamma elsker Buster å det er et slit å få han med hjem fra henne. Småsøkene mine liker og hunder. Har og to onkler med hund. Pappa liker egentlig hunder, men har begynt sammen med ei som er allergisk å da datt den interessen bort. Farmor har hatt hund selv, og ene tanten min på pappa sin side liker buster. Har og en del venner med hund, men etter mye flytting er det ikke så mange som bor i nærheten. Slekta mi er generelt et overtall av hundefolk :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tanta mi har en rottis gutt som hu trener med, ikke konkurranse da. Andre tanta mi har en liten selskapshund. Naboen min trener med sin border collie. Også bestevenninda mi har hund og trener med den. Ellers er farfar ganske glad i hunder. Mamma og pappa liker jo også hunder, men ivil ikke ha noe med Lunah å gjøre (de får ikke lov heller forresten).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Familien min liker hunder og går gjerne tur og sånn med henne, leker og koser med henne, men det er jeg som er mest engasjert. Vil dra på brukshundklubb, delta på utstillinger, leser hundebøker, trener henne og sånne ting.

Venner og slekt liker også hunder, men det er liksom bare litt klapp og kos. Selv om det er flere tror jeg som er blitt glad i henne etter hvert

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei er ikke så mange som er så engasjert i hund i min familie.

den som er mest må være min far. Han er nesten like interessert som meg. Mange i familien min syns jeg er gal, siden jeg aldri går noen plass uten hunden min og 90% av alt jeg gjør innbærer Pito.

Men hund er det jeg lever og ånder for.

Mamma likte ikke hunder, hun er ikke så glad i hunder nå heller men hun er blitt utrolig glad i Pito og går turer med henne av og til osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...