Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg mistet Fasit for kort tid siden, og derfor så dukket ønsket om valp opp litt fortere enn jeg hadde regnet med. Jeg har fått tilbud om å få kikke på et par valper som er igjen hos oppdretter. Kullet virker interessant, og jeg stoler på at oppdretter har gjort en god jobb med de valpene som ble igjen. Saken er at det ble et uvanlig stort kull, og de er litt restriktive og selger ikke valper som familiehunder, og derfor har de valper igjen som nå er nesten fem mnd gamle.

Jeg lurer egentlig på om noen har erfaring med å kjøpe såpass gamle valper. Skulle jeg hatt den bare til kos hadde jeg ikke vært i tvil, men siden jeg satser på å konkurrere med denne så lurer jeg på hvor mye man har "mistet" ved å ikke få valpen når de er åtte uker.

For å ytterlig komplisere det hele, så er det vanskelig å få valp, det kommer nok ikke flere kull før til neste vår, og jeg er ikke garantert å få kjøpe valp da om kullet blir bare normaltstort siden de prioriterer jegere og de med mål å starte jaktprøver.

Anyone?

Skrevet

Hvis du stoler på at oppdretter har gjort en god sosialiseringsjobb og du liker det du ser/opplever av valpene så kjør på. Det er bare 3 måneder du har gått glipp av, er hunden noe å jobbe med så bør ikke det spille noen som helst rolle :)

  • Like 1
Skrevet

Det finnes vel folk som konkurrerer med omplasseringshunder, så en fem mnd gammel valp burde ikke være noe problem ift DET i alle fall. :) Kan du ikke dra og hilse på dem og kjenne litt på det?

Skrevet

Jeg har vært i motsatt situasjon - jeg hadde en valp til han var omtrent fem måneder. Dette var riktignok fordi han skulle eksporteres, og innførselskrav gjorde at han ikke kunne reise tidligere.

Men det var i hvert fall ikke noe problem for eier å overta ham da, det gikk problemfritt - og han måtte endog tilbringe 28 dager i karantene før han fikk komme helt hjem, altså nesten et halvt år gammel før han var hjemme. Han skled rett inn i flokken, har blitt en "mommy's boy" som er sosial og utadvendt, og bærer overhode ikke preg av å ha byttet hjem så sent. Nå er ikke han brukshund som trenes slik du ønsker med din valp, men det er nå ting en skal få på plass med en valp uansett formål - kontakten, bondingen og hverdagsdressuren.

Nå skal det også legges til at jeg hadde to hannhunder i kullet, og jeg tror ikke resultatet ville blitt identisk om det var den andre hannhunden dette skjedde med. Jeg tviler på at det ville blitt katastrofalt, men Hudson (som dro herfra sent) var en veldig laidback og easygoing fyr, tok alt med stø pote, digget verden, men var også selvstendig og rolig. Det skal litt til for å vippe ham av pinnen. Men nå omhandlet jo hans prosess så mye mer enn bare sen overtagelse av ny eier, så det var flere faktorer som burde stemme for å sende ham på et fly til Australia.

Skrevet

Er dette kullet du kikker på drømmekombinasjonen? Er dette VIRKELIG en kombinasjon du ønsker valp fra, eller er det mer sånn "Ååå, her kan jeg få valp NÅ, jeg vil ha valp NÅ, det blir sikkert bra nok til mitt bruk"-ish? Har DU en fantastisk drømmemagefølelse for denne kombinasjonen - eller er det egentlig mest lysten på ny valp som styrer?

Har du den godeste gode magefølelsen for at dette faktisk blir DEN valpen du ønsker deg, så ville jeg ikke bekymret meg for om valpen er litt eldre, men er det mer fordi du plutselig er valpesjuk og bare MÅ HA valp, så ville jeg nok heller tenkt meg om...

  • Like 2
Guest lijenta
Skrevet

Første strihårs vorsteh min var 5,5 mnder før jeg overtok henne og hun var det ikke noen problemer med fordi jeg hadde gått glipp av de første mnd. Men ikke kjøp hund bare fordi du er valpesyk men fordi du har tro på valpene og kombinasjonene

Skrevet

Er dette kullet du kikker på drømmekombinasjonen? Er dette VIRKELIG en kombinasjon du ønsker valp fra, eller er det mer sånn "Ååå, her kan jeg få valp NÅ, jeg vil ha valp NÅ, det blir sikkert bra nok til mitt bruk"-ish? Har DU en fantastisk drømmemagefølelse for denne kombinasjonen - eller er det egentlig mest lysten på ny valp som styrer?

Har du den godeste gode magefølelsen for at dette faktisk blir DEN valpen du ønsker deg, så ville jeg ikke bekymret meg for om valpen er litt eldre, men er det mer fordi du plutselig er valpesjuk og bare MÅ HA valp, så ville jeg nok heller tenkt meg om...

Det er vanskelig å si. Det er en kombinasjon av hunder og linjer jeg har fulgt litt vagt med på "i tilfelle" de skulle bli interessant sånn senere, men realiteten er jo at jeg hadde håpet å ha fasit i ti år til, sånn at det hadde blitt lenge til at jeg kom i den situasjonen at jeg faktisk ser etter en valp, ikke bare " vindusshopper" en.

Skrevet

Etter hva jeg har hørt fra andre oppdrettere, så er det faktisk hundeeiere som ikke ønsker 8 uker gamle valper, nettopp fordi da slipper de den første slitsomme tiden med div rutiner som skal kjøres inn. Det er derfor ikke uvanlig at valpekjøpere ber om å få valpen senere enn vanlig.

Jeg tror ikke du går glipp av noe som kommer til å prege hunden eller deg resten av den tiden dere skal ha sammen. Forholdet og båndene dere binder dere imellom mener jeg kan bli like sterke med en 5 mndr gammel valp som med en på 8 uker eller en voksen hund for den saks skyld.

Du har funnet et flott kull som du har tro på, oppdretter er seriøs og jeg regner med at du uansett får samme oppfølging om alle andre om du ønsker det.

Jeg hadde ikke lurt et sekund - selv om det jo kan være forhold jeg ikke ser eller tenker på i skrivende stund...

Uansett så ønsker jeg deg lykke til!

Skrevet

Nå skulle ikke jeg ha noen brukshund, så det blir litt annerledes. Men jeg hentet iallefall Casper da han var nesten 3 mnd, og har absolutt ikke merket noe negativt med det. Snarere positive ting, han var jo nærmest husren. En trygg og harmonisk valp rett og slett, er nesten så jeg gjerne vil hente neste valp så sent og. Men man går jo glipp av noen ekstremt søte uker da Selv o de ukene bringer med seg endel irritasjon :P

Skrevet

Så lenge det ikke er noe grunn til å ikke velge den (dårlig sosialisert og miljøtrent etc), så ser jeg ikke problemet med å velge en valp på 5 månder. Man knytter seg like mye til den og man klarer å nå de målene man ønsker med den om både hunden og en selv har potensialet. Jeg hadde heller tatt en valp på 5 mnd fra en bra oppdretter og en bra kombinasjon, enn en på 2 mnd som ikke har samme potensialet.

Har overtatt en valp på 5 mnd, samt Vida på 2 år. Den på 5 mnd var type hund man egentlig ikke burde ha overatt om man har ambisjoner, siden den ikke hadde fått den oppveksten som den skulle ha. Vida ble startet med trening på en skikkelig måte 2 år gammel, og hun var nesten 5 år da hun ble omskolert til NBF. Likevel har vi nå nådd høyeste klasse i spor. :)

Skrevet

Vi kjøpte Ozu da han var fire måneder. Selvsagt var det synd å gå glipp av de første (og viktige) ukene, men det har gått kjempebra, synes jeg. Hvis alt ellers klaffer, så synes jeg ikke det skal stå i veien. :)

Skrevet

Det går vel litt på magefølelse. Har oppdretter gjort jobben sin er det ikke noe problem å kjøpe en eldre valp, om ikke kan det bli problemer. Men det ser du jo fort om du drar dit og hilser på? Spør hva de har gjort med valpene, hvilken sosialisering de har fått og hva valpene har lært og kan. Men synes du alt ser og høres greit ut er det jo ikke noe problem :)

Skrevet

Har hørt fra noen jakthundfolk at den første tiden er veldig viktig i forhold til kontakttreningen, det båndet man får med en åtte uker gammel valp er vanskeligere å få til med en omplasseringshund eller en eldre valp. Men har ingen erfaring på det selv, og mulig dette bare gjelder de noe mer selvstendige rasene som skal søke litt bredere?

Har du mulighet til å møte valpene og vurdere de selv? Nå burde du jo se mye personlighet, og se om det sier "klikk" med en av de? Personlig ville jeg gått for det sålenge jeg fikk en valp som var kontaktsøkende. En mer selvstendig og uinteressert (jakthund) valp ville jeg nok takke nei til om den var blitt så gammel.

  • Like 1
Skrevet

Har hørt fra noen jakthundfolk at den første tiden er veldig viktig i forhold til kontakttreningen, det båndet man får med en åtte uker gammel valp er vanskeligere å få til med en omplasseringshund eller en eldre valp.

Nå kan jeg ikke noe om jakthunder, men skjønner ikke at de skal være så ekstremt forskjellig til andre raser. Helt ærlig trur jeg dette er en myte som henger godt i. Samme som at man MÅ starte å trene en valp 8 uker gammel for å nå høyt opp på konkurranser og tjeneste...

  • Like 1
Skrevet

Nå kan jeg ikke noe om jakthunder, men skjønner ikke at de skal være så ekstremt forskjellig til andre raser. Helt ærlig trur jeg dette er en myte som henger godt i. Samme som at man MÅ starte å trene en valp 8 uker gammel for å nå høyt opp på konkurranser og tjeneste...

Tanken er vel at en jakthund har så mye innebygd selvstendighet at man må ha en god kontakt med hunden for å få et godt samarbeid, hvis ikke går hunden på jakt alene. Men som sagt, har ingen personlig erfaring med dette. Mulig det ikke er en så stor sak om man skal ha en spaniel som er mer innebygd med trangt søk og god kontakt.

Skrevet

Tanken er vel at en jakthund har så mye innebygd selvstendighet at man må ha en god kontakt med hunden for å få et godt samarbeid, hvis ikke går hunden på jakt alene. Men som sagt, har ingen personlig erfaring med dette. Mulig det ikke er en så stor sak om man skal ha en spaniel som er mer innebygd med trangt søk og god kontakt.

Men hvilke raser er det som er så spesielle da?

Skrevet

Men hvilke raser er det som er så spesielle da?

Det jeg har hørt om er de jakthundene som skal ha et stort søk, men fremdeles jobbe i kontakt med eier/fører. F.eks. en engelsk setter. Men som nevnt, jeg hadde nok kjøpt valpen om den var kontaktsøkende. Nå hadde jeg vel satt det som krav uavhengig på alder av valpen da, men noen ønsker jo den mest selvstendige valpen i flokken også. Jeg ville ihvertfall vært mer obs på det på en eldre valp, nettopp fordi TS ønsker en jakthund med god kontakt. Å trene opp og dressere en fuglehund til jaktprøver er veldig mye jobb i seg selv, og mangler kontakten fra første stund er det kanskje en helt umulig jobb for enkelte som har jobb og familie i tillegg.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det er helst jeg som tar ansvar for fôr, tur og trening. Siden jeg jobber langvakter har jeg jo også mye fritid, så det blir veldig naturlig at jeg har hovedansvaret. Men skal prøve å få de andre i huset til å ta i mer.  Begynne med å få en av de andre i huset til å ta han ut når jeg kommer hjem, slik som du foreslår 👍
    • Har god erfaring med Baggen softbelt. Ser de har det hos Troll. Det kan oppleves som litt klumpete for jogging, men til gåtur er det supert. Vet ikke hva du tenker om frontfestet der men jeg har ikke opplevd problemer med det.  Jeg liker spesielt at dempingen er i selve beltet så jeg kan bruke det båndet jeg vil. Ikke alltid så praktisk med strikkbånd. 
    • Kan noen andre ta ham med ut når du kommer hjem?  Altså, når du kommer hjem, ignorere ham til du har fått tatt av deg og satt deg ned. Om han så begynner å mase om å få komme ut, at noen andre tar ham med ut litt. Det kan nok ta en del tid å snu denne adferden.  Det har jo også mye å si hvem som fôrer, går tur og trener med en hund. Gjør du det meste der, eller varierer det? Kan noen andre ta mer ansvar? 
    • Jeg har litt utfordringer med whippet hannen min på 5 år. Det er veldig tydelig at jeg er hovedmennesket til hunden, han søker til meg, det er meg han blir mest glad når kommer hjem men det er også meg han maser mest på. Jeg jobber langvakter, og når jeg er på jobb så er hunden helt rolig. De andre i huset forteller at han ligger å slapper av og er rolig og snill stort sett hele dagen. Når jeg kommer hjem blir han jo veldig glad for at jeg kommer, men jeg får nesten ikke satt meg ned før han  begynner med klynking/gråting og skal ha meg med ut - jeg tar han da som regel med meg ut, selv om de hjemme forteller at det ikke er lenge siden han var ute. Etter vi har vært ute, så kan gjerne klynkingen fortsette litt, og det kan til tider også være klynking på natten. Akkurat nå er vi i en ekstra tøff periode, da det er løpetid på byggefeltet og hannhunden har det veldig tøft, han spiser nesten ikke og sover ikke - noe som igjen gjør at jeg heller ikke sover, for jeg må være med han for at han ikke skal holde hele huset våkent om natten. Jeg har tilbrakt nettene på et rom med han i bånd og med hørselvern på for å få sove. Jeg begynner å bli rimelig desperat 🙈😭 Jeg har avtale med dyrlege om å prøve ut kjemisk kastrasjon, slik at vi kanskje kan slippe dette igjen. Men jeg er også redd for at han skal reagere dårlig på det - at han kanskje blir mer klynkende og "masete". I kveld når jeg kom hjem fra jobb så har jeg ignorert hunden, jeg har vært ute med han, men ikke "snakket" til han eller anerkjent han på annet vis, det føles ikke bra men tenker kanskje at det er noe jeg bør gjøre i en periode? Er dette helt feil tenkt av meg? Noen som har råd og veiledning for å kanskje få en litt mer selvstendig hund når også jeg er hjemme?
    • Bare det at noen har tenkt tanken er for meg helt på trynet. Og det er en herlig ironi i at de ikke tester produktene sine på dyr, men selger til dem... Hjelpes, hvem er disse folka😄
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...