Gå til innhold
Hundesonen.no

Kjøpe en eldre valp?


minstemann
 Share

Recommended Posts

Jeg mistet Fasit for kort tid siden, og derfor så dukket ønsket om valp opp litt fortere enn jeg hadde regnet med. Jeg har fått tilbud om å få kikke på et par valper som er igjen hos oppdretter. Kullet virker interessant, og jeg stoler på at oppdretter har gjort en god jobb med de valpene som ble igjen. Saken er at det ble et uvanlig stort kull, og de er litt restriktive og selger ikke valper som familiehunder, og derfor har de valper igjen som nå er nesten fem mnd gamle.

Jeg lurer egentlig på om noen har erfaring med å kjøpe såpass gamle valper. Skulle jeg hatt den bare til kos hadde jeg ikke vært i tvil, men siden jeg satser på å konkurrere med denne så lurer jeg på hvor mye man har "mistet" ved å ikke få valpen når de er åtte uker.

For å ytterlig komplisere det hele, så er det vanskelig å få valp, det kommer nok ikke flere kull før til neste vår, og jeg er ikke garantert å få kjøpe valp da om kullet blir bare normaltstort siden de prioriterer jegere og de med mål å starte jaktprøver.

Anyone?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har vært i motsatt situasjon - jeg hadde en valp til han var omtrent fem måneder. Dette var riktignok fordi han skulle eksporteres, og innførselskrav gjorde at han ikke kunne reise tidligere.

Men det var i hvert fall ikke noe problem for eier å overta ham da, det gikk problemfritt - og han måtte endog tilbringe 28 dager i karantene før han fikk komme helt hjem, altså nesten et halvt år gammel før han var hjemme. Han skled rett inn i flokken, har blitt en "mommy's boy" som er sosial og utadvendt, og bærer overhode ikke preg av å ha byttet hjem så sent. Nå er ikke han brukshund som trenes slik du ønsker med din valp, men det er nå ting en skal få på plass med en valp uansett formål - kontakten, bondingen og hverdagsdressuren.

Nå skal det også legges til at jeg hadde to hannhunder i kullet, og jeg tror ikke resultatet ville blitt identisk om det var den andre hannhunden dette skjedde med. Jeg tviler på at det ville blitt katastrofalt, men Hudson (som dro herfra sent) var en veldig laidback og easygoing fyr, tok alt med stø pote, digget verden, men var også selvstendig og rolig. Det skal litt til for å vippe ham av pinnen. Men nå omhandlet jo hans prosess så mye mer enn bare sen overtagelse av ny eier, så det var flere faktorer som burde stemme for å sende ham på et fly til Australia.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er dette kullet du kikker på drømmekombinasjonen? Er dette VIRKELIG en kombinasjon du ønsker valp fra, eller er det mer sånn "Ååå, her kan jeg få valp NÅ, jeg vil ha valp NÅ, det blir sikkert bra nok til mitt bruk"-ish? Har DU en fantastisk drømmemagefølelse for denne kombinasjonen - eller er det egentlig mest lysten på ny valp som styrer?

Har du den godeste gode magefølelsen for at dette faktisk blir DEN valpen du ønsker deg, så ville jeg ikke bekymret meg for om valpen er litt eldre, men er det mer fordi du plutselig er valpesjuk og bare MÅ HA valp, så ville jeg nok heller tenkt meg om...

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Første strihårs vorsteh min var 5,5 mnder før jeg overtok henne og hun var det ikke noen problemer med fordi jeg hadde gått glipp av de første mnd. Men ikke kjøp hund bare fordi du er valpesyk men fordi du har tro på valpene og kombinasjonene

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er dette kullet du kikker på drømmekombinasjonen? Er dette VIRKELIG en kombinasjon du ønsker valp fra, eller er det mer sånn "Ååå, her kan jeg få valp NÅ, jeg vil ha valp NÅ, det blir sikkert bra nok til mitt bruk"-ish? Har DU en fantastisk drømmemagefølelse for denne kombinasjonen - eller er det egentlig mest lysten på ny valp som styrer?

Har du den godeste gode magefølelsen for at dette faktisk blir DEN valpen du ønsker deg, så ville jeg ikke bekymret meg for om valpen er litt eldre, men er det mer fordi du plutselig er valpesjuk og bare MÅ HA valp, så ville jeg nok heller tenkt meg om...

Det er vanskelig å si. Det er en kombinasjon av hunder og linjer jeg har fulgt litt vagt med på "i tilfelle" de skulle bli interessant sånn senere, men realiteten er jo at jeg hadde håpet å ha fasit i ti år til, sånn at det hadde blitt lenge til at jeg kom i den situasjonen at jeg faktisk ser etter en valp, ikke bare " vindusshopper" en.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Etter hva jeg har hørt fra andre oppdrettere, så er det faktisk hundeeiere som ikke ønsker 8 uker gamle valper, nettopp fordi da slipper de den første slitsomme tiden med div rutiner som skal kjøres inn. Det er derfor ikke uvanlig at valpekjøpere ber om å få valpen senere enn vanlig.

Jeg tror ikke du går glipp av noe som kommer til å prege hunden eller deg resten av den tiden dere skal ha sammen. Forholdet og båndene dere binder dere imellom mener jeg kan bli like sterke med en 5 mndr gammel valp som med en på 8 uker eller en voksen hund for den saks skyld.

Du har funnet et flott kull som du har tro på, oppdretter er seriøs og jeg regner med at du uansett får samme oppfølging om alle andre om du ønsker det.

Jeg hadde ikke lurt et sekund - selv om det jo kan være forhold jeg ikke ser eller tenker på i skrivende stund...

Uansett så ønsker jeg deg lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå skulle ikke jeg ha noen brukshund, så det blir litt annerledes. Men jeg hentet iallefall Casper da han var nesten 3 mnd, og har absolutt ikke merket noe negativt med det. Snarere positive ting, han var jo nærmest husren. En trygg og harmonisk valp rett og slett, er nesten så jeg gjerne vil hente neste valp så sent og. Men man går jo glipp av noen ekstremt søte uker da Selv o de ukene bringer med seg endel irritasjon :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så lenge det ikke er noe grunn til å ikke velge den (dårlig sosialisert og miljøtrent etc), så ser jeg ikke problemet med å velge en valp på 5 månder. Man knytter seg like mye til den og man klarer å nå de målene man ønsker med den om både hunden og en selv har potensialet. Jeg hadde heller tatt en valp på 5 mnd fra en bra oppdretter og en bra kombinasjon, enn en på 2 mnd som ikke har samme potensialet.

Har overtatt en valp på 5 mnd, samt Vida på 2 år. Den på 5 mnd var type hund man egentlig ikke burde ha overatt om man har ambisjoner, siden den ikke hadde fått den oppveksten som den skulle ha. Vida ble startet med trening på en skikkelig måte 2 år gammel, og hun var nesten 5 år da hun ble omskolert til NBF. Likevel har vi nå nådd høyeste klasse i spor. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi kjøpte Ozu da han var fire måneder. Selvsagt var det synd å gå glipp av de første (og viktige) ukene, men det har gått kjempebra, synes jeg. Hvis alt ellers klaffer, så synes jeg ikke det skal stå i veien. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det går vel litt på magefølelse. Har oppdretter gjort jobben sin er det ikke noe problem å kjøpe en eldre valp, om ikke kan det bli problemer. Men det ser du jo fort om du drar dit og hilser på? Spør hva de har gjort med valpene, hvilken sosialisering de har fått og hva valpene har lært og kan. Men synes du alt ser og høres greit ut er det jo ikke noe problem :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har hørt fra noen jakthundfolk at den første tiden er veldig viktig i forhold til kontakttreningen, det båndet man får med en åtte uker gammel valp er vanskeligere å få til med en omplasseringshund eller en eldre valp. Men har ingen erfaring på det selv, og mulig dette bare gjelder de noe mer selvstendige rasene som skal søke litt bredere?

Har du mulighet til å møte valpene og vurdere de selv? Nå burde du jo se mye personlighet, og se om det sier "klikk" med en av de? Personlig ville jeg gått for det sålenge jeg fikk en valp som var kontaktsøkende. En mer selvstendig og uinteressert (jakthund) valp ville jeg nok takke nei til om den var blitt så gammel.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har hørt fra noen jakthundfolk at den første tiden er veldig viktig i forhold til kontakttreningen, det båndet man får med en åtte uker gammel valp er vanskeligere å få til med en omplasseringshund eller en eldre valp.

Nå kan jeg ikke noe om jakthunder, men skjønner ikke at de skal være så ekstremt forskjellig til andre raser. Helt ærlig trur jeg dette er en myte som henger godt i. Samme som at man MÅ starte å trene en valp 8 uker gammel for å nå høyt opp på konkurranser og tjeneste...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå kan jeg ikke noe om jakthunder, men skjønner ikke at de skal være så ekstremt forskjellig til andre raser. Helt ærlig trur jeg dette er en myte som henger godt i. Samme som at man MÅ starte å trene en valp 8 uker gammel for å nå høyt opp på konkurranser og tjeneste...

Tanken er vel at en jakthund har så mye innebygd selvstendighet at man må ha en god kontakt med hunden for å få et godt samarbeid, hvis ikke går hunden på jakt alene. Men som sagt, har ingen personlig erfaring med dette. Mulig det ikke er en så stor sak om man skal ha en spaniel som er mer innebygd med trangt søk og god kontakt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tanken er vel at en jakthund har så mye innebygd selvstendighet at man må ha en god kontakt med hunden for å få et godt samarbeid, hvis ikke går hunden på jakt alene. Men som sagt, har ingen personlig erfaring med dette. Mulig det ikke er en så stor sak om man skal ha en spaniel som er mer innebygd med trangt søk og god kontakt.

Men hvilke raser er det som er så spesielle da?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hvilke raser er det som er så spesielle da?

Det jeg har hørt om er de jakthundene som skal ha et stort søk, men fremdeles jobbe i kontakt med eier/fører. F.eks. en engelsk setter. Men som nevnt, jeg hadde nok kjøpt valpen om den var kontaktsøkende. Nå hadde jeg vel satt det som krav uavhengig på alder av valpen da, men noen ønsker jo den mest selvstendige valpen i flokken også. Jeg ville ihvertfall vært mer obs på det på en eldre valp, nettopp fordi TS ønsker en jakthund med god kontakt. Å trene opp og dressere en fuglehund til jaktprøver er veldig mye jobb i seg selv, og mangler kontakten fra første stund er det kanskje en helt umulig jobb for enkelte som har jobb og familie i tillegg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
    • Du nevner ikke rase, men det er mange raser som er avlet på egenskaper som varsling og vokting, og selv de søteste små selskapsraser stammer fra de tidligste hundene, hvis varsling og vokt var ønskede egenskaper som ble avlet på.   Hunden din har fått baller og gjør (pun unintended) altså som hunder gjennom alle tider frem til ganske nylig ble spesifikt avlet for å gjøre. Den har en instinktiv opplevelse av at det er the right thing to do. Et ansvar den har.    Hvordan håndtere det? Lederskap er et stort ord.. Hunden må ha tillit til ditt lederskap, og det kan hende den synes du er uegnet som leder, som aldri forstår at det er potensielle farer som lurer rundt veggene. Den tar ansvar fordi den opplever at du ikke er skikket til oppgaven? Jeg har ikke sett dere sammen og aner ikke om den synes du er en god leder, men jeg har min egen erfaring som fersk hundeeier med elendig lederskap, hvor hannhunden min opplevde det som at han selv måtte ta ansvar for vår sikkerhet. Har du forsøkt å belønne for å varsle også? Anerkjenn den for vel utført oppdrag med en ball/kampeleke om den er for opprørt til å ville ta godis for det. Få satt et cue på bjeffingen, og så be den bjeffe på cue i helt andre situasjoner, hvor den da belønnes rikelig for det.  Når du har kontroll på det, og et innlært cue på å tie, så slutter du belønne varsling uten cue, viser den at du ikke liker det, det er ulønnsom adferd, og gjenopptar praksisen med å trene "tie/stille" i respons til lyder når dere er inne.  Ser så lett ut i teorien..  Du SKAL klare få bjeffingen ned til et kort og begrenset varsel ganske fort ved å anerkjenne varselet. Mye lettere med den approachen der, hvor du bryter det hele ned i mindre krevende delmål, enn ved å sikte på komplett, hole in one, end goal måloppnåelse med ingen lyd whatsoever med en gang.  Edit: ..og vær tålmodig. Dette kan ta tid. Ikke gi opp om du ikke opplever stor fremgang på kort tid. Hang on in there. Puberteten er en ekstra vanskelig periode, da det er 10x forhøyet testosteron ifht voksen alder gjennom deler av puberteten, og i starten har de nær teflonbelegg på hjernen til tider, det er en vanskelig periode å skulle lære noe nytt. Bare hold ut. Tren konsekvent. Fremskritt kan være små, og med noen hunder kan det ta mange måneder med konsekvent trening før du begynner se noen fremgang, men det blir bra om du ikke gir opp.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...