Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva gjør dere med premier?


Nirm
 Share

Recommended Posts

Hva har dere gjort med premier dere har vunnet gjennom tiden? Står alt pent og pyntelig på hyller eller i skap, og samtlige rosetter henger på veggene? Ligger det pakket ned, eller har dere noen ganger vært hard og brutal og kvittet dere med de?

Sitter nemlig å lurer på hvor mye av rosettene jeg kommer til å henge opp med tiden. Og tviler på at jeg noen sinne kommer til å henge opp alle. Og lurer på om jeg skal være så hard og brutal og kaste de jeg vet jeg overhode ikke kommer til å henge opp... Nå ligger alt mitt pakket ned. Mye av det er jo ting med minner og betydning, men noe er jo det overhode ikke. Men faren er jo at man angrer da...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Venter til jeg bor et sted jeg skal bygge og bo, for så å henge rosetter opp på en plate eller noe. De få pokalene vil da også settes fram.
Fòr og godbiter gis til hundene, lyslykt ut på verandaen, håndklær bruker jeg selv og ildfaste former til mat :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Per nå så ligger de pakket vekk iom at jeg leier og har litt begrenset med plass, men med tiden så hadde vertfall noen av de gjort seg på hunderommet e.l. Tror ikke noen blir kastet, men jeg kommer nok til og henge opp de viktigste, første start feks eller de beste premieringene og kritikkene, resten kommer nok til og bo i boden eller en skuff. Jeg hadde antagelig ikke savnet de om de ble kastet heller, men det er jo litt gøy og ha da:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bruker de som er brukende selv. Men ellers er det jo mye glass i odde variasjoner (hvorfor kunne ikke hundenorge bestemme seg for EN levrandør slik at man i det minste kunne fått et sett. :P )

Tanken er å få et skikkelig glass-skap en gang i tiden for å ha de gjeveste i, og ta vare på de gjeveste rosetter (NORDV/NV rosetter, gruppeplassering, championat og LP). Samt alle de små slufsene som er knytt på bånd (de er litt morsomme tross alt. :P ). Men jeg har mer enn hva jeg vil ha plass til i skap og på vegger...

Det blir ikke kastet med det første. Jeg må liksom "ta og føle på" den idéen. :P Og venter nok til jeg eier og skal starte å tømme boden hos min mor (det er hun som må ha alt jeg ikke orker å ha med på lasset mens jeg leier. :lol: )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Kopper og glass brukes, pokaler o.l. fra NM beholdes og står i skapet i stuen.

"Vanlige" pokaler havner i kjelleren i håp om at noen trenger det en gang, og sløyfer havner på veggen på hunderommet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mye ligger på loftet, det nyeste ligger litt her og der, noe i en hylle, i bilen på buret til det erstattes med neste utstillings rosetter, noe går i søpla :s

Planen er etterhvert når jeg har et eget hunderom kun dedikert til hund at det skal henges opp, enn så lenge så havner det overalt..

Premier som glass blir påprakket fôrvertene eller ikke tatt med hjem i det hele tatt...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har så velutstyrte kjøkkenskap, at egentlig alt jeg vinner på utstillinger havner i premieskapene - inkludert Hadeland. Jeg vet jo at jeg har det stående, om jeg trenger - men når jeg har mer enn jeg bruker i hverdagen fra før av, trenger jeg ikke supplere med "premier" - så da står det til pynt.

Men skal jeg ha en diger rotbløyte av en fest en gang, har jeg vinglass, ølglass, drammeglass og shotteglass i ørten ulike varianter med snørrogførti forskjellige klubblogoer på :D

Det eneste jeg har gjort annet med, er da jeg vant 12 kjøkkenglass fra IKEA: De ga jeg bort til en som skulle etablere seg, for DET trenger jeg ikke å ha stående i premieskapet, og jeg hadde glass i bruk fra før av.

Jeg kaster ingenting - har jeg gjort det bra nok til å få premie, skal jeg ta imot. Men en kan jo si det slik at det er noen premier som får god plassering på øverste hylle, og andre som blir litt mer bortgjemt bak diverse på nederste hylle..

Jeg har to vitrineskap og god plass på hunderommet, så får jeg heller ta en ny vurdering hvis de blir fulle en dag. De vakreste premiene skal på sikt ned i stua, men jeg har ikke helt funnet ut hvor det er plass enda.

Reelle bruksgjenstander, som shampoo, tørrfôr, pelspleie, leker, etc, blir benyttet.

Angående rosetter, så er de hengt opp på veggen i et tredelt system:

På stua henger de gjeveste til de jeg stiller/konkurerer med nå, altså Foenix og X'en.

På hunderommet henger alt annet de har vunnet.

I trappa skal jeg henge opp de gjeveste til de som ikke lenger lever - championatrosetter, CACIB, cert, gruppe- og BIS-plasseringer, og andre minneverdige rosetter.

Haha, og nå kom jeg på at de gamle B&H-/juniorhandlingrosettene og premiene mine må ligge bortgjemt hos pappa et sted. Mon tro om de skal opp på veggen/i hyllene :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har ikke Chicka fått noen sløyfer, vi har vunnet litt små ting på småstevner, men det har vært bruksting.

Corgiene fikk mye premier og de er hos mamma.

Mamma har akkurat flyttet så nå ligger de i en eske, men hun har pleid å ha det fineste hengende på veggen og noen pokaler står på en hylle.

Jeg har ganske mange sløyfer etter vunnet løp med trav og galopphestene, disse har jeg i et glasskap.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pr i dag har jeg svært lite av slike premier framme - det meste ligger i esker på loftet, og jeg har en stygg mistanke om at der kommer de til å bli også. Ting som kan brukes er i daglig bruk, og en del fat og slikt som er vunnet, har plass i kjøkkenskap eller andre skap og brukes nå og da, noen ting oftere enn andre.

Jeg har et par digre esker med diverse krus og glass med klubblogoer på som er vunnet opp gjennom årene, men som ikke har fått det ærefulle verv å få stå i skapene. Skapplassen er forbeholdt ting med briardlogoer på :).

Alle rosettene (bortsett fra tre som henger på veggen, fra da Willy tok hele kaka på Letohallen sist jul) ligger i esker, og kommer nok ikke på veggen - de er jo reale støvsamlere og jeg kjenner et behov for å minimere slike støvsamlende elementer i huset. Jeg har imidlertid fått hengt alle håndmalte trefat på veggen i andre etasje. De dekket hele langveggen + en kortvegg... Det var fryktelig mange fat...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har drevet med konkurranseridning for noen år siden og hadde fått massevis av små og store pokaler.

Kastet med hard hånd for et par år siden, og samlet de som betydde mest på ei hylle på soverommet.

Rosettene hadde hengt i stallen, så de var slitne og gikk i søpla med unntak av kåringsrosettene og premiebåndene fra kåring og arabershow.

Hundenes premier har jeg satt på ei hylle som begynner å bli full.

Heldigvis er det ikke ofte man får pokal.

Av rosettene har jeg hengt opp alle championat rosettene, vinner rosetter fra diverse land, rosetter vunnet i grupper, samt de andre som er spesielt pene.

De henger på "trimrommet / kontoret".

Resten ligger i ei stor eske i ene klesskapet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sparer det "gjeveste", sånne halvveisting står i esker på loft og i kjeller, dustepremier kastes når jeg får fult i skapene.. Rosetter spares i kartonger - dog hadde jeg nettopp en massiv opprydding i garasjen nylig og der lå det en dullion krøllete rosetter - de ble kastet..

Har gått igjennom de eldste pokal/premieeskene mine et par ganger og plukket ut pokaler til gjenbruk. Har skjenket store flotte pokaler til noen spesialer opp gjennom årene, ja..

De største (de gamle NKK BIG og BIS pokalene) står og støver ned på kjøkkenet.. Skal pakkes ned og settes til lagring til jeg en gang får et eget hunderom. NKK BIS-rosettene henger på en korktavle på kjøkkenet - men skal nå også få "hvile" nede i kjelleren noen år, tenker jeg..

Det har blitt myyyye etterhvert, ja.. Heldigvis, kanskje - men synes det er fælt å kaste premier uansett hvor fæle de er. Men hvor mange stygge og kjipe hundepremer trenger man egentlig??

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åh, jeg kom på NKKs premier - for jeg tar alltid imot premiekort og samler til diverse. Og det blir jo gjerne bruksting - hele serviset deres, noe bestikk, bag og sekk etter behov, og nå sist løste jeg ut målestav.

Akkurat nå samler jeg på de syv porselensfatene med norske hunderaser på, og skal henge de opp pent på en vegg. Jeg har sort elghund, men drøyer vel med å henge opp den ene, den ser litt stusslig ut alene :D Jeg må ha fire CK for en asjett, så jeg må ha 24 CK for de seks siste asjettene. Da er jeg vel i mål en gang i 2017, om jeg er heldig og har pene hunder i pels :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åh, jeg kom på NKKs premier - for jeg tar alltid imot premiekort og samler til diverse. Og det blir jo gjerne bruksting - hele serviset deres, noe bestikk, bag og sekk etter behov, og nå sist løste jeg ut målestav.

Akkurat nå samler jeg på de syv porselensfatene med norske hunderaser på, og skal henge de opp pent på en vegg. Jeg har sort elghund, men drøyer vel med å henge opp den ene, den ser litt stusslig ut alene :D Jeg må ha fire CK for en asjett, så jeg må ha 24 CK for de seks siste asjettene. Da er jeg vel i mål en gang i 2017, om jeg er heldig og har pene hunder i pels :D

Helt OT, men får man premiekort for CK på NKK-utstillinger? Kan man i så fall hente ut premiekortet på en senere utstilling dersom man har kritikken?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Helt OT, men får man premiekort for CK på NKK-utstillinger? Kan man i så fall hente ut premiekortet på en senere utstilling dersom man har kritikken?

Tror det, i og med de stempler at du henter ut premien på kritikken.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Rosetter henger overalt i huset (Først sa mannen at det måtte begrenses til kontoret, så gjorde Arya det stort på noen valpeshow nå ivinter så de fikk henge litt fremme på kjøkkenet, nå har han kastet inn håndkle og jeg henger de overalt. MWhahah.) Andre premier er "pynt" rundt omkring i hjemmet. I don't care at det er harry, jeg liker det :D

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Godt å høre at ikke alle henger alt opp, så jeg ikke føler meg ekstremt rar OM jeg kaster de... :icon_redface:

Skjønner liksom nå at enkelte donerer pokaler til klubber og slikt. Det blir mye om man konkurrerer noen år...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...