Gå til innhold
Hundesonen.no

Valpelisens


Trixie
 Share

Recommended Posts

Jeg har en valp som nå er 4 mnd, og vi har etterhvert begynt å gå mer tur. I starten var liksom hagen nok, og han har lekt med hunder vi kjenner. Nå møter vi fremmede hunder til tider, og jeg lurer litt på dette som kalles valpelisens. Kan jeg forvente at hunder vi møter ser at han er en valp? Hadde en opplevelse igår der en staffelignende hannhund ville gruse ham. Ikke så voldsomt, men det var ikke lekelyd. Gikk nå videre uten mer stress, men ble litt betenkt. Tenkte med det samme at den andre hunden var teit og uten språk, men kanskje var min uhøflig på et vis? Er mer vant til at voksne hunder gir litt beskjed før de blir "voldelige", men kanskje jeg ikke kan forvente det? En annen hann vi møtte prøvde å markere på ham, men var i hvertfall ikke sint. Eksisterer valpelisensen i det hele tatt, eller er det bare i en ideell verden?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunden kan ha gitt ifra signaler om at valpen din skal slutte uten å lage mye lyd så gått videre siden hunden din ikke hørte, i tilleg så er det ikke alle hunder som er like snille og greie med valper. Har møtt på litt forskjellig med vår nye wippet valp, har møtt hunder som ikke har bryd seg om den såkalte valpelisensen. Eller andre som lar valpen gjøre det meste uten å bry seg, vår store handhund sier ifra når det er for mye med valpen. Viss valpen ikke hører da så legger han valpen i bakken uten å skade i den i det hele tatt. Så du må se ann litt sjøl, siden det er noen hunder som ikke er helt gode der ute.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg forventer ikke at mine hunder skal like fremmede valper som kommer bort til dem på gata, altså. Jeg forventer derimot at de er greie med dem vi går tur med eller tar inn i flokken vår. Ikke engang det kan garanteres bestandig, men da går det seg som regel til. Hadde jeg gått tur med den yngste min aleine kunne vi hilst på valper, for hun er rettferdig og veldig tydelig, til tross for noe avskrekkende grevlinglyder, hehe. Den eldste får lite ut av kontakt med fremmede hunder uansett (bortsett fra eldre hannhunder), så iogm at vi kommer i trespann, Sirkus Samurai og jeg, så blir det lite valpehilsing, gitt.

Poenget mitt er at nei, du kan ikke forvente at alle voksne hunder liker valper, og du kan heller ikke forvente at "folk flest" har noen formening om hvorvidt bikkja deres er ålreit med fremmede valper heller. De aller fleste mener jo i fullt alvor at det er helt fint om Aiko, min eldste, får hilse på valpen til tross for at jeg sier at hun ikke skal pga voldsomhet, fordi "valpen trenger å bli satt på plass", så da regner jeg med at dette perspektivet følger med hundeholdet også idet de valpene bli voksne, slik at de igjen får lov til å "sette på plass" valper. (Jeg håper jeg er pessimistisk nå, men jeg er jaggu ikke sikker).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg stoler IKKE på dette med valpelisens i hvertfall... Hipp hurra når det fungerer, men jeg har ikke tatt noen sjanser med vår whipsevalp. Jeg vet hun kan være superuhøflig og irriterende, men jeg vil heller hunder jeg kjenner og stoler på skal lære henne av med det, en tilfeldige hunder jeg ikke vet hvor voldsomme kan bli.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bor på et lite sted, og alle hunder vi møter vil vi etterhvert møte flere ganger. En gang må jo være den første. Valpen min gir tydelig utrykk om det er en hund han kjenner vi møter, og er ellers ikke så veldig interessert. Han viser tydelig underdanighet og byr gjerne opp til lek. Skal på kurs i helga, og der vil det være valper og voksne i alle størrelser, også noen han kjenner. Blir vel ikke noe leking, men håper jo vi blir kjent med dem.

Me

Dere som har hunder som ikke liker valper. Hva gjør dere om det kommer en valp da? Roper til eieren? Tviholder båndet? Har den aldri løs?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oppfører oss helt som vanlig og fortsetter turen vår?

Det er de som har valpen som har ansvaret for å ikke la den buse bort til alle og enhver når de er ute og går, akkurat på samme måte som man passer på å ha noenlunde kontroll på sine voksne hunder.

Jeg hadde en hannhund som ikke var noe videre glad i valper. Han var i grunnen ikke glad i andre hunder generelt sett, men ikke på en voldsom og uttagerende måte - Han snappet lett ut av det og var aldri noe problem å få med seg videre. Traff vi på andre hunder på tur tok jeg ham bare til meg og gikk rett forbi. Om folk slapp hundene sine på ham uten å høre om det var greit først fikk de høre det. Både verbalt fra meg og ved hjelp av busten til hannhunden.

Så ja, fortsetter med akkurat det vi holdt på med. Tviholder ikke båndet nei. Jeg passer på mine hunder og går utifra at andre klarer å passe på sine hunder. Gikk av og til i små buer om vi skulle forbi eventuelle valper eller andre hunder som sto og hilste på hunder, men gjorde aldri noe stor sak av det.

Bortsett fra en gang, da ble jeg ganske forbanna og lei meg på valpen vi møtte på sine vegne - det var en rottweilervalp som kom ut av bussen sammen med eieren sin. Jeg kom forbi med hannhunden. Eieren av valpen skulle til å slippe sin rett mot min og jeg sa at det ikke kom til å gå greit. "Joooda, det går så fint såå! Min er jo bare valpen!" Jeg måtte gjentatte ganger si ifra at det ikke var greit i det hele tatt og gikk til og av fortauet og ut i veien for å demonstrere at jeg mente alvor. Sa til og med at min var syk, gammel og gretten. Endte med at han lot han slippe i nærheten allikevel, til tross for mine forsøk på å bare gå videre med megselv mellom min hund og valpen. Kjente energien i båndet forandre seg, busten kom og min skulle til å glefse. Stakkars valp som hadde en eier som aktivt puttet han i leie situasjoner...

Så lenge du ikke er en slik en så går det nok greit. Pass på din egen hund når du er ute og går, spør alltid før hunder eventuelt får møtes og vær streng med de idiotiske eierne som slipper sine rett på ukritisk og som bare har "såååå snille hunder som bare vil si heeei!" :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Ja, du kan forvente at hunder du møter ser at han er en valp, men du kan ikke forvente at de skal elske han eller godta alt bøll han gjør forde. Du bør uansett ikke slippe hunden din bort til andre hunder (uansett alder) uten å ha avklart med eiern at det er greit.

Min hund er grei med valper, men valpelisens eksisterer bare mot valper han kjenner. Valpen han bor med er han absurd tolmodig med og det er ikke tvil om at den saken har valpelisens enda (6 mnd gammel). Egen valp får gjøre hva han vil uten at den voksne hannen reagerer. Samme med venners valper som vi tilbringer en del tid sammen med. Fremmede valper som buser bort og bomper borti han/ikke oppfører seg skikkelig setter han på plass (med lyd). Disse har han ikke spesielt stor tolmodighet med (men er ikke på noen måte slem eller fysisk med dem). Så med min voksne hund gjelder ihvertfall bare valpelisensen for valper han kjenner.

Dere trenger ikke hilse på alle dere møter. Valpen har godt av å lære å gå forbi andre hunder uten å hilse også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg lar ikke Chicka hilse på valper (heller ikke voksene, hun har nok venner) på tur fordi jeg vet at hun ikke driver med valpelisens.

Når venner av meg har fått nye valper så får hun hilse og leke med dem, men jeg passer på at hun ikke tar helt av eller bestemmer for mye.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da har jeg lært noe nytt. Trodde i min naivitet at valpelisens var noe hunder flest hadde "innebygd", og at det var sære hunder uten god sosialisering som er arge mot valper. Bør jeg altså regne med det motsatte? Kun få voksne vil behandle valpen fint?

Episoden jeg nevnte med staffesaken i første innlegg skjedde på Hellestøstranda hvor alle hunder går løse. Har inntrykk av at det ikke er plassen en går med hunder som ikke liker andre. En ser møtende hund på flere hundre meters avstand.

Slipper ham ikke bort til hunder i bånd uten å spørre ( og helst ikke da heller).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Episoden jeg nevnte med staffesaken i første innlegg skjedde på Hellestøstranda hvor alle hunder går løse. Har inntrykk av at det ikke er plassen en går med hunder som ikke liker andre. En ser møtende hund på flere hundre meters avstand.

Det kan jo godt hende at den hunden du traff på liker voksne hunder? Valper er både uppdragne og irriterende, og de som ikke er framfusende kan bli irriterende i sin underdandighet, så mulighetene for kræsj med andre, voksne hunder er stor. Jeg ville uansett ikke gått på sånne løshundplasser med en liten tass, nettopp fordi det er ganske vanskelig å skåne den for uventa ting. :) Utover det er jeg helt på linje med deg om at en ikke drar på frislippsteder med hunder som kan bli litt mye for både seg sjøl og andre (for å si det på en pen måte).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om du drar på steder hvor "alle er løse" så tar du en risiko. Ingen hunder er snille bestandig, alle hunder har sine grenser, og ikke alle eiere kjenner sine hunder så godt som de selv tror de gjør. Når du slipper din valp på slike områder så har du på en måte underskrevet en kontrakt hvor du har godkjent disse vilkårene. Ja, det inkluderer også en viss smitterisiko rent helsemessig.

Drar du derimot og møter hunder som du kjenner og slipper din valp sammen med dem i små grupper, eller bare med en og en, så reduserer du risikoen betraktelig. I tillegg vil hunden din bygge relasjoner med hundene, og på den måten oppleve bedre sosialisering enn om den møter fremmede hunder helt vilkårlig.

Løsslippområdene kan være fine plasser for en valp å være, eller de kan være en skikkelig kjip situasjon å bli satt i. Man skriver fra seg endel kontroll med en gang man drar dit, en kontroll man har mer av om man selv plukker ut hunder man ønsker valpen skal hilse på. Det er det usikkerhetsmomentet som gjør at jeg ikke oppsøker slike plasser med mine valper.

Men selv med godt kjente hunder er det aldri noen garantier, hunder kan ha en dårlig dag, og en valp kan virkelig irritere på seg gråstein. Men om hovedvekten av opplevelsene er positive så tåler de en dårlig opplevelse eller to, man kan til og med diskutere om en trygg valp kan ha godt av å bli satt grenser for av en trygg og rettferdig voksen hund den kjenner godt.

Min hovedregel er at for hver negative opplevelse så skal valpen oppleve minst ti positive, men du skal heller ikke skåne valpen FOR mye. Slik som oss mennesker er det viktig at de opplever motgang og lærer seg å takle det. Det gjør den beste ved å få et forhold til andre hunder som den møter jevnlig, det er utallige mange småkonflikter og megling mellom hunder som vi aldri ser, fordi de fikses opp i dem i mellom lenge før det utvikler seg til stirr, glefs og knurr. Hundens språk er stappfull av nyanser, nyanser som vi aldri kan drømme om å bli flinke nok til å forstå hele spekteret av. Det er utrolig nyttig kunnskap å lære for en valp, spesielt om den i tillegg får oppleve hvordan dynamikken endres fra hund til hund, og det samme med toleransegrensene. I min mening er det dette som er god sosialisering. Ikke det å la valpen møte flest mulig hunder på kortest mulig tid, selv om de hundene er "snille".

Og ja, staffer lager noen sinnsyke lyder. De høres ut som papegøyer på speed. Jeg kan absolutt forstå at man kan misforstå en staffs lyder, selv om jeg også ha opplevd mang en staff som ikke er en vennlig valps beste venn. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar alle sammen. Jeg hadde aldri tatt med valpen på et inngjerdet hundejorde eller lignende hvor det er begrenset plass. Jeg har gått med hund på den stranda i 25 år ( så gammel jeg ble nå da), men det er veldig lenge siden jeg hadde valp. Har aldri opplevd knuffing, men det kan selvfølgelig andre ha opplevd. Nå var vi bare i området på ferie, så det blir ikke ofte jeg går der.

Ser alle sier at jeg ikke skal la valpen hilse på alle og enhver, for da får en en hilsegal hund osv. Da jeg hadde valp sist gang ( altså for 25 år siden) lærte vi at det var viktig at hundene lærte å hilse høflig, altså et raskt møte før vi gikk videre. Hvis ikke kunne vi få en hund som trodde andre hunder var farlige, og reagerte med redsel/sinne om en annen hund kom imot. Er det flere såkalte utagerende hunder nå enn før? Kanskje jeg har dårlig hukommelse? Går en på et sted som Hellestøstranda, og kobler hunden hver gang det kommer en hund imot er mitt inntrykk at det ikke gir rett læring for hunden.

Dere som har hunder som er snille med valper. Har de bare blitt sånn, eller er det noe dere har trent på? Hvis det er sånn at jeg ikke skal la ham hilse på eller leke med andre enn sine faste venner vil han jo ikke vite hva en valp er etterhvert?

Tenker mye på dette.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dere som har hunder som er snille med valper. Har de bare blitt sånn, eller er det noe dere har trent på? Hvis det er sånn at jeg ikke skal la ham hilse på eller leke med andre enn sine faste venner vil han jo ikke vite hva en valp er etterhvert?

Jeg hadde en hund som var helt fantastisk med små valper, i en sånn utstrekning at ei tispe engang forlot kullet sitt for å henge med de besøkende menneskene på stua, mens Aiko fikk være igjen på valperommet og leke med de små. Dette var ingenting jeg hadde øvd på, hun var bare sånn. Jeg kjenner igjen den samme lekenheten og omsorgen når hun er sammen med barn. Men så kom det en kjip opplevelse helt ut av det blå med en valp vi bodde sammen med, og etter det tør jeg dessverre ikke stole på henne, sjøl om jeg innser at fjorårets vår ikke er representativ for hvordan hun er. Imouto kan vel ikke akkurat kalles "snill" med valper, men hun er jo ikke helt tam uansett hvem hun forholder seg til, og er verken bedre eller verre med valper enn andre. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Trym har vært støttekontakt for usikre valper, har aldri gjort noe for at han skal være sånn. Men viltre valper liker han ikke (gjør ingenting, går bare unna) Bodil var/er veldig flink med valpene til Tuva, men siden hun er litt fryktaggresiv så får hun ikke lov til å hilse på fremmede valper. Tuva er litt give a shitt, veldig tålmodig men gidder liksom ikke engasjere seg. Ingen er gærne mot valper (kanskje Bodil, men det gidder jeg ikke finne ut)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg overtok en gang en godt voksen tispe. Da jeg overtok henne hadde jeg to valper i huset. Tispa som kom, hadde da nettopp hatt kull (siste valpen hennes ble levert til ny eier i samme by som jeg bor i, samme dag som vi overtok henne).

Hun "adopterte" da uten styr mine valper og jeg regnet med at hun var en normal hund som aksepterte valper.

Ett år senere bet hun plutselig umotivert etter en valp vi traff ute (kjente eier). Jeg stussa veldig og tenkte først at jeg måtte ha oversett noe, misforstått noe osv.
Da hun senere så uten provokasjon bet og skadet stygt en valp vi selv hadde hjemme, da den var 4 mnd gammel, innså jeg at tispa ikke var helt "god" i hodet. Og spesielt siden hun prøvde å gå etter både denne valpen og andre valper om vi snudde ryggen til.

Konsekvensen ble at hun ble plassert i hundegård når jeg ikke var hjemme, og fysisk adskilt fra valpene innomhus, til valpene var 8 − 9 mnd gamle.

Så jeg stoler ikke på voksne hunder jeg ikke kjenner godt, ift valper. Og selv om eier i god tro mener at hunden hans/hennes er "snill". For man KAN få seg en overraskelse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Husker første gangen jeg hørte Staffe lydene, han hørtes ut som et pipedyr med surkle og ule lyder.

Av en eller annen grunn så syntes Chicka at alle staffe dyr er drit kule.

Var en gang i parken (ikke hundepark, bare vanlig park med masse epletrær) hvor det kom en am staff (før de ble ulovlige) løpende løs mot oss og Chicka ble helt i 120 og begynte å leke med han.

Eieren hadde helt panikk og han unnskyldte seg såå veldig, hadde ikke sett oss osv.

Da jeg sa det var helt greit så fortalte han at det var så mange "rasister" der ute som gikk store buer rundt dem på tur og han hadde egentlig bare en helt fantastisk hund som var flink sosialt.

Mange var vist også veldig redd for lydene og trodde han var farlig fordi han hadde "rare" lyder.

Vi møtte dem mye i parken etter det så han iallefall hadde en lekevenn som han kunne leke skikkelig med og hvor den andre eieren ikke ble redd for lydene.

Kanskje litt OT men man kan misforstå lydene til hunder ganske mye, man må se ann lydene sammen med kroppspråket dems ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...