Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Nå er jeg uteksaminert fra videregående, og står plutselig midt i et gigantisk luksusproblem. Jeg har kommet inn på to skoler, som jeg virkelig ønsker å gå av forskjelige grunner, og trenger noen innspill fra nøytrale sjeler. Jeg trenger meninger. Og da pleier sonen å være et fint sted å gå! :heart:

For snart et halvt år siden, var jeg på opptaksprøve til en helt ny skole innen musikkteater. Dette er den første skolen i landet til å tilby en BA innen musikkteater. Dere som kjenner meg litt her inne, vet at teater er mitt rette element. Jeg har hørt hjemme i teateret i årevis, og drømmer om en fremtid som skuespillerinne. Men det var vanskelig å komme inn på skolen, og jeg ble satt på venteliste. Etter noen samtaler med skolen ble det klart at sannsynligheten for å komme inn var liten, og jeg begynte å utforske horisonten litt.

Jeg kom over Nansenskolen på Lillehammer. Med en gang jeg fant skolens hjemmeside og leste litt om den, var det som om jeg falt litt til ro. Det virket veldig, veldig riktig! Da ville jeg studere skrivekunst et år, noe jeg også er veldig glad i, og som vil være verdifull kunnskap å ta med seg videre. Det er også et år hvor jeg får litt fri, da jeg er veldig sliten etter tretten års skolegang. Også denne skolen var vanskelig å komme inn på. Det var mange om benet og høye krav. Det var under søkeprosessen at jeg ble kjent med gutten som skulle ende opp som kjæresten min, da han alt var kommet inn på skolen. Vi ventet i spenning begge to, etter at novellen jeg endte opp med som søknadstekst var levert. Til slutt hadde det gått så lang tid at jeg ga opp håpet også her.

Til slutt mottok jeg et brev, der jeg ble tilbudt en plass. Norsklæreren min gråt, jeg jublet, og kjæresten ble enda litt mer kjæreste. Familien min var stolte av meg, og jeg var så inderlig stolt selv. Jeg har gledet meg i månedsvis nå, og det har føltes veldig riktig hele veien, å ta litt pause og litt pusterom før jeg eventuelt finner min vei tilbake til teateret.

I går morges fikk jeg en mail. Ventelisten har blitt kortet ned, og jeg har blitt tilbudt en plass på Musikkteaterhøyskolen. Takker jeg ja til denne plassen, vil jeg stå med en BA i musikkteater når jeg er 21, etter tre år med hardt arbeid. Det ville være galskap å takke nei til en slik mulighet, ville det ikke?

Men magefølelsen min trekker meg sånn mot Nansen. Jeg vil virkelig dit, selv om jeg ikke helt kan sette fingeren på hvorfor. Det har bare virket riktig hele veien, og når jeg nå går inn på skolens hjemmeside og leser, føler jeg meg så "hjemme" der.

Alle jeg kjenner sier Musikkteaterhøyskolen. Det er en selvfølge. Men det stikker litt i meg hver gang de sier det, som om det ikke er helt riktig. Dette er et offentlig forum, og jeg skal være forsiktig med hva jeg skriver uten egentlig å ha grunnlag for det, men jeg kan si at dette er en veldig ny skole. Det finnes ingen garanti for at jeg vil få det jeg ønsker der. Det er også slik at jeg vil bli skuespillerinne - ikke musikalartist. Jeg vil skape, ikke gjenskape. Jeg vil ikke leve av Jazzhands, jeg vil leve av følelser, og vil derfor etter all sannsynlighet trenge en etterutdannelse.

Nansen er en seriøs skole, hvor jeg vil få bruke hodet og utvikle meg som menneske. Men jeg står ikke igjen med noe å vise til når det året er over, og må begynne på blanke ark. Sannsynligheten for at jeg da ikke kommer tilbake til teateret er tilstede.

Nei, er det noen som tenker noe? Hva ville dere gjort, eller anbefalt barna deres å gjøre? Hvor kan dere se for dere sonenprinsessa? :queen: Haha. Alle meninger er verdsatt, da gode råd er dyre nå. Jeg vet at dette er et valg jeg til syvende og sist er nødt til å ta selv, men akkurat nå orker jeg ikke å tenke alene, for det får meg ingen vei.

Skrevet

Litt djevelens advokat her, men ville Nansenskolen vært et like aktuelt alternativ uten kjæresten?

Den runden har jeg også tatt med meg selv, og ja - jeg søkte og ønsket Nansen før jeg hadde følelser for han. Nå er han naturligvis en bonus, men det er skolen jeg higer etter, ikke han :)

Da jeg først kom over Nansen var tanken som slo meg: "Gud, så godt at jeg ikke kom inn på Musikkteaterhøyskolen, så jeg fant Nansen!" Men når jeg nå står midt i valget er det ikke like enkelt..

Skrevet

min umiddelbare tanke er nansen. Det vil komme flere muligheter for deg senere innen teater/skuespillergrenen.

Det tror jeg hvertfall.

Selv om du ikke har noe å vise til etter nansen i samme grad som teaterskolen, vil du vokse mye på det, og du vil vite mer etterpå hvilken vei du vil gå, i tillegg til at du vil ha mer krefter bak deg iforhold til arbeidsinnsats og iveren til å nå målet ditt. :)

Skrevet

Hvis du velger Nansen, hva gjør du da etterpå?

Søker meg til en mer seriøst, prestisjefull teaterskole. Både skuespill og regi er linjer som lokker veldig. Det er også en viktig faktor mot Musikkteater - jeg ville ikke blitt tilfreds med kun å være musikalartist. Trenger å bruke hodet litt..

  • Like 1
Skrevet

min umiddelbare tanke er nansen. Det vil komme flere muligheter for deg senere innen teater/skuespillergrenen.

Det tror jeg hvertfall.

Selv om du ikke har noe å vise til etter nansen i samme grad som teaterskolen, vil du vokse mye på det, og du vil vite mer etterpå hvilken vei du vil gå, i tillegg til at du vil ha mer krefter bak deg iforhold til arbeidsinnsats og iveren til å nå målet ditt. :)

De samme tanker har jeg! Det er det magefølelsen min sier. Men hodet mitt og alle rundt meg sier at magefølelsen tar feil..

Kan du ikke gjøre begge deler? Først Nansen og så det andre etterpå?

Det vile jo vært ideelt. Det som skremmer meg er at det ikke finnes noen garanti for at jeg ville komme inn på noe neste år. :)

Skrevet

De samme tanker har jeg! Det er det magefølelsen min sier. Men hodet mitt og alle rundt meg sier at magefølelsen tar feil..

Det vile jo vært ideelt. Det som skremmer meg er at det ikke finnes noen garanti for at jeg ville komme inn på noe neste år. :)

Jeg for min del er mer rettet mot å følge magefølelsen! Den er som oftest riktig. Hvertfall er det min opplevelse av det :)

Skrevet

Søker meg til en mer seriøst, prestisjefull teaterskole. Både skuespill og regi er linjer som lokker veldig. Det er også en viktig faktor mot Musikkteater - jeg ville ikke blitt tilfreds med kun å være musikalartist. Trenger å bruke hodet litt..

Jeg synes egentlig du svarer veldig godt på hva du vil selv jeg..

Skrevet

Synes det ser ut som du har svaret selv. Les startinnlegget ditt :) Det viser for meg at du vil gå Nansen. Da gjør du det, og søker en bedre teaterskole året etter :)

  • Like 1
Skrevet

Det vile jo vært ideelt. Det som skremmer meg er at det ikke finnes noen garanti for at jeg ville komme inn på noe neste år. :)

Husk at mange av de store norske brukte flere år på å komme inn på teaterhøgskolen ;)

Skrevet

Har du mulighet til å utsette opptaket på musikalteaterhøyskolen et år? Altså takke ja til plassen, men starte høsten 2014? Jeg vet det går an på andre studier, i hvert fall.

Ellers høres det jo ut som om du ikke vil jobbe med musicals, egentlig, så hva skal du da med den utdannelsen? For å spørre litt blunt.

Skrevet

Ah, nå kjenner jeg at jeg blir litt roligere her.

En annen ting å nevne er jo at jeg begynte som nummer 6 på venteliste. Det at jeg nå har kommet inn vil si at 6 stykker har takket nei til sine plasser, noe som er svært mange til å være denne bransjen, hvor folk som regel griper de mulighetene de får. Synes det er litt mistenkelig, og kjenner at jeg ikke stoler helt på denne skolen.

Jeg synes egentlig du svarer veldig godt på hva du vil selv jeg..

Synes det ser ut som du har svaret selv. Les startinnlegget ditt :) Det viser for meg at du vil gå Nansen. Da gjør du det, og søker en bedre teaterskole året etter :)

Ja, haha! Jeg er bare så redd for å ville "feil"...

Husk at mange av de store norske brukte flere år på å komme inn på teaterhøgskolen ;)

Det er det, og jeg ønsker å være av de. Stå-på-viljen er det ikke noe galt med, og det er den skolen jeg til syvende og sist vil inn på. Det er der de store blir skapt, både skuespillere og regissører. Der skaper de kunst, ikke show :)

Har du mulighet til å utsette opptaket på musikalteaterhøyskolen et år? Altså takke ja til plassen, men starte høsten 2014? Jeg vet det går an på andre studier, i hvert fall.

Ellers høres det jo ut som om du ikke vil jobbe med musicals, egentlig, så hva skal du da med den utdannelsen? For å spørre litt blunt.

Nei, den muligheten er nok ikke der for dette studiet.

Jeg vil kunne arbeide med musikaler, men ønsker ikke å ha det som eneste felt. Det er mer noe som er greit å kunne, da det i Norge er et stort pluss på ha flere felt å spille på :)

Skrevet

Er Nansenskolen ettårig? Jeg synes du skulle gått Nansenskolen først, og om du ikke får holdt av plassen på Musikkteaterhøyskolen, søk igjen til neste år.

Jeg kjenner flere som har gått på Nansenskolen og de var veldig fornøyde med opplegget der.

Og så ville jeg kanskje vært litt skeptisk til et studie som ikke er "utprøvd". Da jeg gikk på ingeniørhøgskolen var ikke min linje så veldig "gammel" (den hadde startet opp bare et par år før jeg begynte), og det var veldig slitsomt for oss studenter at de hele tiden skulle endre på fagsammensetning, pensum og struktur. Men det er jo ikke sikkert det er sånn innen teaterskoler, da.

  • Like 1
Skrevet

Jeg syntes også du svarer mye for deg selv allerede, altså Nansen.

Men det er innmari viktig å vite at man ikke gjør noe pga en kjæreste, for det kan være innmari kjipt etterpå. Dog var det jo noe du søkte på før du møtte ham.

  • Like 2
Skrevet

Det kommer vel ann på hva du ønsker tenker jeg. Nanasen kjenner jeg flere som har gått, og det er en slags folkehøyskole, et friår der du lærer noe annet. Om det er det du ønsker, og ikke vil starte rett på studiene er jo det supert! Et år der du lærer med om deg selv og du vil lære mye om andre ettersom dere lever så tett på alle sammen.

Om du virkelig ønsker teater ville kanskje det å takket ja til den plassen med BA vært smart. Om du ikke føler du trenger friår, og ikke er sikker på om du kommer inn på den neste år ville jeg absolutt tatt det.

Skrevet

Første tanken min etter å ha lest teksten var også som Line skriver "ville du ha hatt samme følelsen for Nansen hvis du ikke hadde kjæresten din"?

men ja det er vanskelig å si noe, for til syvende sist er det du som må bestemme.

Sett opp en T konto (dvs fordeler på hver og ulemper på den andre) Si høyt hva du har bestemt deg for å kjenn på den følelsen. Får du litt panikk på tanken ved å gi slipp på den ene feks?

  • Like 1
Skrevet

Jeg syntes også du svarer mye for deg selv allerede, altså Nansen.

Men det er innmari viktig å vite at man ikke gjør noe pga en kjæreste, for det kan være innmari kjipt etterpå. Dog var det jo noe du søkte på før du møtte ham.

Veldig enig med Siri E :) Jeg håper du ikke tar avgjørelsen pga kjæresten. Det er mitt største mareritt.

Men jeg tror egentlig også du har svart selv hva du vil :) Hvis magefølelsen sier Nansen, så er nok der du vil gå :) Du sier også du følte deg "hjemme" da du leste om skolen, og jeg tror det er viktig. Jeg fikk ihvertfall en lignende følelse da jeg leste om studiet jeg mest sannsynlig kommer til å velge. Det føltes ut som meg.

  • Like 1
Skrevet

min umiddelbare tanke er nansen. Det vil komme flere muligheter for deg senere innen teater/skuespillergrenen.

Det tror jeg hvertfall.

Selv om du ikke har noe å vise til etter nansen i samme grad som teaterskolen, vil du vokse mye på det, og du vil vite mer etterpå hvilken vei du vil gå, i tillegg til at du vil ha mer krefter bak deg iforhold til arbeidsinnsats og iveren til å nå målet ditt. :)

Jeg tenker det samme som enits. Man skal ikke slite seg ut heller, du er ung og har det ikke travelt. Dessuten så har jeg vert borti flere nyoppstartede linjer (andre linjer dog) og det har vært langt fra optimalt i starten(de første årene), så og se an litt hvordan ting fungerer i praksis trenger ikke og være noe negativt. dessuten så er det jo ikke slik at om du takker nei nå så får du aldrig muligheten igjen.. Det finnes andre muligheter og det er en mulighet og søke flere år på rad og jobbe eller gjøre noe annet i mellomtiden om du ikke skulle komme inn. Det er ikke kroken på døra liksom.

Skrevet

For å gi det det rådet jeg har fått utrolig mange ganger av folk i min omkrets nå.

Du er ung, du har hele livet foran deg! Skolene springer ikke sin vei, de kommer til å være der om 1 år, 2 år, 5 år og 10 år osv. Du kan alltid etterutdanne deg eller omskolere deg om du ønsker det.

Gjør det du VIL gjøre nå. Jobb er det alltid mulig å få, selv om man kanskje må jobbe en periode innen noe man ikke liker like godt som noe annet.

  • Like 1
Skrevet

Nye skoler er skummelt. Helt oppriktig. Det er mye barnesykdommer på nye skoler og man kan være skikkelig uheldig. (og selvsagt tilsvarende heldig).

Et år er "ingenting" og når du ikke brenner for musikalteatersaken, så hadde jeg definitivt gått for nansen. Den har et veldig godt rykte og er godt kjent, selv om du ikke nødvendigvis får så mye igjen for det på papiret, så vil jeg tro du får uendelig mye igjen for det med tanke på å ønsket ditt om å skape.

  • Like 1
Skrevet

Nå er jeg så glad i dere alle at jeg ikke kan sitere - svarer dere alle.

Jeg får panikk når jeg tenker på å ikke gå Nansen. Ikke på grunn av kjæresten, men på grunn av hele følelsen det har gitt meg. Jeg føler at jeg gir slipp på noe viktig med meg selv, noe jeg er glad i. Jeg er oppvokst på Lillehammer. Hvilket bedre sted å "finne seg selv" litt? Og jeg føler at det er det jeg trenger.

Jeg brant for musikkteaterhøyskolen - før jeg fant Nansen. Da jeg ikke hadde noe annet. Jeg prøver å fiske frem den følelsen igjen, men jeg tror virkelig jeg ville savnet en dybde i studiet. Det er ikke lenger nok for meg å løpe rundt med fjærboa - jeg vil utvikle meg. Etter årevis på Bårdar, hvor jeg har vært flinkere enn instruktørene og til slutt tok over kurset jeg gikk uten å få betalt så mye som en smule, er jeg litt redd for å stole på en skole jeg ikke vet at er anerkjent.

Jeg tror det er et viktig faktum for valget mitt at jeg er mest glad i de av dere som sier Nansen! :lol:

  • Like 4

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Vi har hittil foret vår valp på 13 uker med fire måltider om dagen og har planer om å gå ned til tre måltider om dagen. Ved fire måltider ga vi frokost ca 07-07.30, lunsj 12, middag 16 og kveldsmat 19.30.  hvilke tidspunkter forer dere valpene deres og hva har fungert for dere?
    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
    • Med denne innstillingen kommer du til å få mange overraskelser i hundeholdet ditt i årene som kommer:) 
    • Tenker at du først og fremst må stikke fingeren i jorda å innse hva slags gener valpen din har. Alle disse tre rasene har grunnleggende mye jaktinstinkt. Alt beror seg ikke på at du er flink til å trene hunden din i valpestadiet. Om du har valp etter foreldredyr/linjer med mye stress og lite impulskontroll har du mildt sagt en jobb foran deg Jeg hadde aldri, ALDRI stolt på min amerikanske bulldog alene rundt små dyr eller katter. Det ville høyst sannsynlig blitt blodbad. Ikke fordi han var slem, ond eller dårlig trent. Men fordi han hadde ett voldsomt jaktinstinkt. Jo før du innser at det mest sannsynlig kan være tilfelle med din hund og, dess bedre er det. Tilrettelegg for minimalt med triggere for hunden din og å holde dyra skilt når du ikke hjemme eller kan følge godt med på interaksjonen mellom dem er mitt beste tips til deg. Pluss, trene på impulskontroll og konsentrasjon. Atferden på hunden din kommer garantert til å forandre seg når den går igjennom de forskjellige kjønnsmodningsfasene - kanskje spesielt dersom du har hannhund.  Fortsett å trene gjennom hele livet til hunden din så minimerer du sjansen for at noe går galt. 
    • Jeg meldte en bekymring til mattilsynet i sommer. Hadde masse bevis på at dyrene ikke hadde det bra, hadde samtaler på telefon, SMS, mailkorrespondanse med saksbehandler fra Mattilsynet, pluss jeg lagde egen googledisk-folder med bilder og videoer av forholdene som hun/de fra Mattilsynet hadde fri tilgang til. Jeg vet også at Mattilsynet var der i hvert fall en gang på befaring. Det endte i at eieren fortsatt har dyrene, noe jeg syntes er heeelt hårreisende.  Hundene hadde tak over hodet, tilgang til mat og vann - så da var det ikke skjellig grunn til omplassering. På tross av at de konstant sto ute, sloss så blodet sprutet og ikke ble møkka for... Nå har jeg flytta, men da jeg fortsatt bodde i området stod det to voksne pluss fire/fem valper i samme hundegård. Alle utenom den ene var forholdsvis store driv- og jakthunder på rundt 25/30 kilo. Tror også at Mattilsynet har sykt mye å gjøre, med lite ressurser til å gjennomføre alt, at de kun har mulighet til å befare bekymringer der dyr er døende eller har veldig, veldig kummerlige livsforhold. Det du beskriver er selvfølgelig helt ******, men trolig ikke nok til at Mattilsynet kommer til gjøre noe.. Dessverre.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...