Gå til innhold
Hundesonen.no

Ia trenger gode råd!


Ia
 Share

Recommended Posts

Nå er jeg uteksaminert fra videregående, og står plutselig midt i et gigantisk luksusproblem. Jeg har kommet inn på to skoler, som jeg virkelig ønsker å gå av forskjelige grunner, og trenger noen innspill fra nøytrale sjeler. Jeg trenger meninger. Og da pleier sonen å være et fint sted å gå! :heart:

For snart et halvt år siden, var jeg på opptaksprøve til en helt ny skole innen musikkteater. Dette er den første skolen i landet til å tilby en BA innen musikkteater. Dere som kjenner meg litt her inne, vet at teater er mitt rette element. Jeg har hørt hjemme i teateret i årevis, og drømmer om en fremtid som skuespillerinne. Men det var vanskelig å komme inn på skolen, og jeg ble satt på venteliste. Etter noen samtaler med skolen ble det klart at sannsynligheten for å komme inn var liten, og jeg begynte å utforske horisonten litt.

Jeg kom over Nansenskolen på Lillehammer. Med en gang jeg fant skolens hjemmeside og leste litt om den, var det som om jeg falt litt til ro. Det virket veldig, veldig riktig! Da ville jeg studere skrivekunst et år, noe jeg også er veldig glad i, og som vil være verdifull kunnskap å ta med seg videre. Det er også et år hvor jeg får litt fri, da jeg er veldig sliten etter tretten års skolegang. Også denne skolen var vanskelig å komme inn på. Det var mange om benet og høye krav. Det var under søkeprosessen at jeg ble kjent med gutten som skulle ende opp som kjæresten min, da han alt var kommet inn på skolen. Vi ventet i spenning begge to, etter at novellen jeg endte opp med som søknadstekst var levert. Til slutt hadde det gått så lang tid at jeg ga opp håpet også her.

Til slutt mottok jeg et brev, der jeg ble tilbudt en plass. Norsklæreren min gråt, jeg jublet, og kjæresten ble enda litt mer kjæreste. Familien min var stolte av meg, og jeg var så inderlig stolt selv. Jeg har gledet meg i månedsvis nå, og det har føltes veldig riktig hele veien, å ta litt pause og litt pusterom før jeg eventuelt finner min vei tilbake til teateret.

I går morges fikk jeg en mail. Ventelisten har blitt kortet ned, og jeg har blitt tilbudt en plass på Musikkteaterhøyskolen. Takker jeg ja til denne plassen, vil jeg stå med en BA i musikkteater når jeg er 21, etter tre år med hardt arbeid. Det ville være galskap å takke nei til en slik mulighet, ville det ikke?

Men magefølelsen min trekker meg sånn mot Nansen. Jeg vil virkelig dit, selv om jeg ikke helt kan sette fingeren på hvorfor. Det har bare virket riktig hele veien, og når jeg nå går inn på skolens hjemmeside og leser, føler jeg meg så "hjemme" der.

Alle jeg kjenner sier Musikkteaterhøyskolen. Det er en selvfølge. Men det stikker litt i meg hver gang de sier det, som om det ikke er helt riktig. Dette er et offentlig forum, og jeg skal være forsiktig med hva jeg skriver uten egentlig å ha grunnlag for det, men jeg kan si at dette er en veldig ny skole. Det finnes ingen garanti for at jeg vil få det jeg ønsker der. Det er også slik at jeg vil bli skuespillerinne - ikke musikalartist. Jeg vil skape, ikke gjenskape. Jeg vil ikke leve av Jazzhands, jeg vil leve av følelser, og vil derfor etter all sannsynlighet trenge en etterutdannelse.

Nansen er en seriøs skole, hvor jeg vil få bruke hodet og utvikle meg som menneske. Men jeg står ikke igjen med noe å vise til når det året er over, og må begynne på blanke ark. Sannsynligheten for at jeg da ikke kommer tilbake til teateret er tilstede.

Nei, er det noen som tenker noe? Hva ville dere gjort, eller anbefalt barna deres å gjøre? Hvor kan dere se for dere sonenprinsessa? :queen: Haha. Alle meninger er verdsatt, da gode råd er dyre nå. Jeg vet at dette er et valg jeg til syvende og sist er nødt til å ta selv, men akkurat nå orker jeg ikke å tenke alene, for det får meg ingen vei.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt djevelens advokat her, men ville Nansenskolen vært et like aktuelt alternativ uten kjæresten?

Den runden har jeg også tatt med meg selv, og ja - jeg søkte og ønsket Nansen før jeg hadde følelser for han. Nå er han naturligvis en bonus, men det er skolen jeg higer etter, ikke han :)

Da jeg først kom over Nansen var tanken som slo meg: "Gud, så godt at jeg ikke kom inn på Musikkteaterhøyskolen, så jeg fant Nansen!" Men når jeg nå står midt i valget er det ikke like enkelt..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

min umiddelbare tanke er nansen. Det vil komme flere muligheter for deg senere innen teater/skuespillergrenen.

Det tror jeg hvertfall.

Selv om du ikke har noe å vise til etter nansen i samme grad som teaterskolen, vil du vokse mye på det, og du vil vite mer etterpå hvilken vei du vil gå, i tillegg til at du vil ha mer krefter bak deg iforhold til arbeidsinnsats og iveren til å nå målet ditt. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis du velger Nansen, hva gjør du da etterpå?

Søker meg til en mer seriøst, prestisjefull teaterskole. Både skuespill og regi er linjer som lokker veldig. Det er også en viktig faktor mot Musikkteater - jeg ville ikke blitt tilfreds med kun å være musikalartist. Trenger å bruke hodet litt..

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

min umiddelbare tanke er nansen. Det vil komme flere muligheter for deg senere innen teater/skuespillergrenen.

Det tror jeg hvertfall.

Selv om du ikke har noe å vise til etter nansen i samme grad som teaterskolen, vil du vokse mye på det, og du vil vite mer etterpå hvilken vei du vil gå, i tillegg til at du vil ha mer krefter bak deg iforhold til arbeidsinnsats og iveren til å nå målet ditt. :)

De samme tanker har jeg! Det er det magefølelsen min sier. Men hodet mitt og alle rundt meg sier at magefølelsen tar feil..

Kan du ikke gjøre begge deler? Først Nansen og så det andre etterpå?

Det vile jo vært ideelt. Det som skremmer meg er at det ikke finnes noen garanti for at jeg ville komme inn på noe neste år. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De samme tanker har jeg! Det er det magefølelsen min sier. Men hodet mitt og alle rundt meg sier at magefølelsen tar feil..

Det vile jo vært ideelt. Det som skremmer meg er at det ikke finnes noen garanti for at jeg ville komme inn på noe neste år. :)

Jeg for min del er mer rettet mot å følge magefølelsen! Den er som oftest riktig. Hvertfall er det min opplevelse av det :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Søker meg til en mer seriøst, prestisjefull teaterskole. Både skuespill og regi er linjer som lokker veldig. Det er også en viktig faktor mot Musikkteater - jeg ville ikke blitt tilfreds med kun å være musikalartist. Trenger å bruke hodet litt..

Jeg synes egentlig du svarer veldig godt på hva du vil selv jeg..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det vile jo vært ideelt. Det som skremmer meg er at det ikke finnes noen garanti for at jeg ville komme inn på noe neste år. :)

Husk at mange av de store norske brukte flere år på å komme inn på teaterhøgskolen ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du mulighet til å utsette opptaket på musikalteaterhøyskolen et år? Altså takke ja til plassen, men starte høsten 2014? Jeg vet det går an på andre studier, i hvert fall.

Ellers høres det jo ut som om du ikke vil jobbe med musicals, egentlig, så hva skal du da med den utdannelsen? For å spørre litt blunt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ah, nå kjenner jeg at jeg blir litt roligere her.

En annen ting å nevne er jo at jeg begynte som nummer 6 på venteliste. Det at jeg nå har kommet inn vil si at 6 stykker har takket nei til sine plasser, noe som er svært mange til å være denne bransjen, hvor folk som regel griper de mulighetene de får. Synes det er litt mistenkelig, og kjenner at jeg ikke stoler helt på denne skolen.

Jeg synes egentlig du svarer veldig godt på hva du vil selv jeg..

Synes det ser ut som du har svaret selv. Les startinnlegget ditt :) Det viser for meg at du vil gå Nansen. Da gjør du det, og søker en bedre teaterskole året etter :)

Ja, haha! Jeg er bare så redd for å ville "feil"...

Husk at mange av de store norske brukte flere år på å komme inn på teaterhøgskolen ;)

Det er det, og jeg ønsker å være av de. Stå-på-viljen er det ikke noe galt med, og det er den skolen jeg til syvende og sist vil inn på. Det er der de store blir skapt, både skuespillere og regissører. Der skaper de kunst, ikke show :)

Har du mulighet til å utsette opptaket på musikalteaterhøyskolen et år? Altså takke ja til plassen, men starte høsten 2014? Jeg vet det går an på andre studier, i hvert fall.

Ellers høres det jo ut som om du ikke vil jobbe med musicals, egentlig, så hva skal du da med den utdannelsen? For å spørre litt blunt.

Nei, den muligheten er nok ikke der for dette studiet.

Jeg vil kunne arbeide med musikaler, men ønsker ikke å ha det som eneste felt. Det er mer noe som er greit å kunne, da det i Norge er et stort pluss på ha flere felt å spille på :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er Nansenskolen ettårig? Jeg synes du skulle gått Nansenskolen først, og om du ikke får holdt av plassen på Musikkteaterhøyskolen, søk igjen til neste år.

Jeg kjenner flere som har gått på Nansenskolen og de var veldig fornøyde med opplegget der.

Og så ville jeg kanskje vært litt skeptisk til et studie som ikke er "utprøvd". Da jeg gikk på ingeniørhøgskolen var ikke min linje så veldig "gammel" (den hadde startet opp bare et par år før jeg begynte), og det var veldig slitsomt for oss studenter at de hele tiden skulle endre på fagsammensetning, pensum og struktur. Men det er jo ikke sikkert det er sånn innen teaterskoler, da.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kommer vel ann på hva du ønsker tenker jeg. Nanasen kjenner jeg flere som har gått, og det er en slags folkehøyskole, et friår der du lærer noe annet. Om det er det du ønsker, og ikke vil starte rett på studiene er jo det supert! Et år der du lærer med om deg selv og du vil lære mye om andre ettersom dere lever så tett på alle sammen.

Om du virkelig ønsker teater ville kanskje det å takket ja til den plassen med BA vært smart. Om du ikke føler du trenger friår, og ikke er sikker på om du kommer inn på den neste år ville jeg absolutt tatt det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Første tanken min etter å ha lest teksten var også som Line skriver "ville du ha hatt samme følelsen for Nansen hvis du ikke hadde kjæresten din"?

men ja det er vanskelig å si noe, for til syvende sist er det du som må bestemme.

Sett opp en T konto (dvs fordeler på hver og ulemper på den andre) Si høyt hva du har bestemt deg for å kjenn på den følelsen. Får du litt panikk på tanken ved å gi slipp på den ene feks?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syntes også du svarer mye for deg selv allerede, altså Nansen.

Men det er innmari viktig å vite at man ikke gjør noe pga en kjæreste, for det kan være innmari kjipt etterpå. Dog var det jo noe du søkte på før du møtte ham.

Veldig enig med Siri E :) Jeg håper du ikke tar avgjørelsen pga kjæresten. Det er mitt største mareritt.

Men jeg tror egentlig også du har svart selv hva du vil :) Hvis magefølelsen sier Nansen, så er nok der du vil gå :) Du sier også du følte deg "hjemme" da du leste om skolen, og jeg tror det er viktig. Jeg fikk ihvertfall en lignende følelse da jeg leste om studiet jeg mest sannsynlig kommer til å velge. Det føltes ut som meg.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

min umiddelbare tanke er nansen. Det vil komme flere muligheter for deg senere innen teater/skuespillergrenen.

Det tror jeg hvertfall.

Selv om du ikke har noe å vise til etter nansen i samme grad som teaterskolen, vil du vokse mye på det, og du vil vite mer etterpå hvilken vei du vil gå, i tillegg til at du vil ha mer krefter bak deg iforhold til arbeidsinnsats og iveren til å nå målet ditt. :)

Jeg tenker det samme som enits. Man skal ikke slite seg ut heller, du er ung og har det ikke travelt. Dessuten så har jeg vert borti flere nyoppstartede linjer (andre linjer dog) og det har vært langt fra optimalt i starten(de første årene), så og se an litt hvordan ting fungerer i praksis trenger ikke og være noe negativt. dessuten så er det jo ikke slik at om du takker nei nå så får du aldrig muligheten igjen.. Det finnes andre muligheter og det er en mulighet og søke flere år på rad og jobbe eller gjøre noe annet i mellomtiden om du ikke skulle komme inn. Det er ikke kroken på døra liksom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For å gi det det rådet jeg har fått utrolig mange ganger av folk i min omkrets nå.

Du er ung, du har hele livet foran deg! Skolene springer ikke sin vei, de kommer til å være der om 1 år, 2 år, 5 år og 10 år osv. Du kan alltid etterutdanne deg eller omskolere deg om du ønsker det.

Gjør det du VIL gjøre nå. Jobb er det alltid mulig å få, selv om man kanskje må jobbe en periode innen noe man ikke liker like godt som noe annet.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nye skoler er skummelt. Helt oppriktig. Det er mye barnesykdommer på nye skoler og man kan være skikkelig uheldig. (og selvsagt tilsvarende heldig).

Et år er "ingenting" og når du ikke brenner for musikalteatersaken, så hadde jeg definitivt gått for nansen. Den har et veldig godt rykte og er godt kjent, selv om du ikke nødvendigvis får så mye igjen for det på papiret, så vil jeg tro du får uendelig mye igjen for det med tanke på å ønsket ditt om å skape.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er jeg så glad i dere alle at jeg ikke kan sitere - svarer dere alle.

Jeg får panikk når jeg tenker på å ikke gå Nansen. Ikke på grunn av kjæresten, men på grunn av hele følelsen det har gitt meg. Jeg føler at jeg gir slipp på noe viktig med meg selv, noe jeg er glad i. Jeg er oppvokst på Lillehammer. Hvilket bedre sted å "finne seg selv" litt? Og jeg føler at det er det jeg trenger.

Jeg brant for musikkteaterhøyskolen - før jeg fant Nansen. Da jeg ikke hadde noe annet. Jeg prøver å fiske frem den følelsen igjen, men jeg tror virkelig jeg ville savnet en dybde i studiet. Det er ikke lenger nok for meg å løpe rundt med fjærboa - jeg vil utvikle meg. Etter årevis på Bårdar, hvor jeg har vært flinkere enn instruktørene og til slutt tok over kurset jeg gikk uten å få betalt så mye som en smule, er jeg litt redd for å stole på en skole jeg ikke vet at er anerkjent.

Jeg tror det er et viktig faktum for valget mitt at jeg er mest glad i de av dere som sier Nansen! :lol:

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...