Gå til innhold
Hundesonen.no

Alternativ behandling ( av mennesker )


Malamuten
 Share

Recommended Posts

Ja, formen er dritt og har vært det lenge, legene sliter med og sette diagnose og jeg har da et par dilemma, for det første så er jeg møkk lei av og ha det slik for det andre så begynner jeg og nerme meg maksdato på sykmelding hvor jeg for det første kan miste jobben og for det andre i verste fall ikke ha krav på økonomisk støtte etterpå iom at det ikke er satt noen diagnose enda...

Så da er spm, hva prøver man? akupunktur, homøopat(hvordan skrives det?), hypnose? håndspålegger? What ever. Jeg tenker at alt er verdt og prøve, om jeg taper noen hundrelapper så er det uansett verdt forsøket, slik gidder jeg ikke ha det. Tar gjerne tips på hvor i trondheim/omegn man finner brukbare alternative behandlere og hva koster det? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare til info så kan sjelden alternative behandlere sette noen diagnose som NAV godkjenner, eller gi noen behandling de støtter som tiltak. Men så lenge legene skriver under på at du er for syk til å jobbe så får du arbeidsavklaringspenger og tiltak, selv om det såklart ikke hjelper sykdommen i seg selv.

Men, legene sliter med å sette diagnose? Hva er du utredet for? Da jeg hadde vært syk "for lenge" fikk legen min beskjed om at jeg skulle utredes for "alt", og begynte med full indremedisinsk kartlegging. Nå fikk jo jeg diagnosen min ganske raskt, men det er jo en del man kan sjekke...

Lykke til, og god bedring!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde nok gått for akupunktør, uten å vite hva du sliter med. Det er de jeg har mest tro på når det kommer til alternativ behandling.

Nei, altså det er jo det som er litt vanskelig, jeg vet jo ikke helt hva jeg sliter med jeg heller. Dvs jeg vet hva symptomene er, men jeg vet ikke sikkert hva de kommer av ergo blir det også vanskelig og vite hvor man skal starte behandling, men jeg tenker at så lenge jeg ikke har noe og tape bortsett fra evt et par hundrelapper så er alt verdt og prøve. :)

Bare til info så kan sjelden alternative behandlere sette noen diagnose som NAV godkjenner, eller gi noen behandling de støtter som tiltak. Men så lenge legene skriver under på at du er for syk til å jobbe så får du arbeidsavklaringspenger og tiltak, selv om det såklart ikke hjelper sykdommen i seg selv.

Men, legene sliter med å sette diagnose? Hva er du utredet for? Da jeg hadde vært syk "for lenge" fikk legen min beskjed om at jeg skulle utredes for "alt", og begynte med full indremedisinsk kartlegging. Nå fikk jo jeg diagnosen min ganske raskt, men det er jo en del man kan sjekke...

Lykke til, og god bedring!

Ja, nei det vet jeg jo, jeg er jo fortsatt under utredning og slikt, men det kan se ut som det tar tid, så eneste håp med og prøve noe alternativt er jo at det virker og jeg blir frisk/bedre, ikke at jeg tror det hjelper på noen diagnose...

Spm er jo om legen skriver under på at jeg er for syk til og jobbe da, jeg vet ikke jeg, hadde sykeoppfølgingsmøte i går, med fastlege, psykolog, overlege på dps'en, nav, bedrifthelsetjenesten og arbeidsleder og det virket som de seriøst mente at jeg ikke hadde krav arbeidsavklaringspenger osv.. Eller jeg har jo faktisk ikke krav på det så lenge det ikke foreligger en diagnose og hverken psykolog, lege eller overlege protesterte på det når det ble sagt.. Men det er jo en stund til enda og forhåpentligvis så blir jeg jo frisk før det, jeg vil jo tilbake i jobb og få igjen min normale hverdag og energinivå :) Begynner bare og bli litt stressa nå iom at legene begynner og gå tom litt, så begynner det litt på nytt, det er mye gjetting og lite fremgang og tiden går liksom.Har 4 mnd igjen før det er stopp, og nå er det liksom litt på vent og da blir jeg iallefall stressa.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selvfølgelig har du krav på aap selv om du ikke har en diagnose! Om legen ikke tror på at du er for syk til å jobbe så ville jeg byttet lege. Jeg tror Mari Bruheim fortsatt jobber som fastlege der oppe, hun er helt super ihvertfall.

Skjønner at du blir stressa, og køer for utredning kan ta tid...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har forsøkt homeopati, fotsoneterapi og akupunktur, samt litt urtemedisin. Jeg har gode erfaringer med alle typene behandling, men akupunktur er det eneste jeg går fast til og har fortsatt med over tid. Mitt tips er å snakke med flest mulig for å finne en god behandler, som med de fleste yrkesgrupper finnes det "råtne egg" og mitt inntrykk er at det er flere enn vanlig innen "alternativ" behandling.

Om du sitter med en magefølelse rundt en diagnose kan det hende det finnes en pasientorganisasjon du kan ta kontakt med. Pasientorganisasjoner sitter på mye kompetanse og kan ofte anbefale deg gode hjelpere på veien mot en avklaring/diagnose/ i møte med nav.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selvfølgelig har du krav på aap selv om du ikke har en diagnose! Om legen ikke tror på at du er for syk til å jobbe så ville jeg byttet lege. Jeg tror Mari Bruheim fortsatt jobber som fastlege der oppe, hun er helt super ihvertfall.

Skjønner at du blir stressa, og køer for utredning kan ta tid...

Ja, jeg har vurdert og bytte fastlege, hun virker ikke alltid som hun tror helt på meg, mamma har sagt at hun opplever det samme, men jeg vet ikke helt om det bare er måten hun uttrykker seg på eller om hun faktisk ikke tar det helt seriøst. Men nå har jeg jo både overlege og psykolog i ryggen også i tillegg til fastlege så jeg føler jo at jeg har flere og støtte meg på, og det er jo de som har gjort mest mtp utredning og behandling også, fastlegen har ikke gjort så mye annet enn og skrive sykemelding og bestille en og annen blodprøvetaking liksom. Mest stressa blir jeg vell fordi de allerede har sjekket "alt" og ikke finner noe galt og jeg merker at de begynner og bli rådville, ikke fysisk vertfall. En har vell også sagt at jeg kanskje bare må finne meg i at det blir slik resten av livet, men det er ganske lite aktuelt kjenner jeg.. Men man får jo bare håpe på at det er noe de har oversett eller noe de har glemt som de kommer på og før man vet ordet av det så har de en løsning :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg måtte krype til korset for noen år siden. Etter en merkelig episode som 15-åring kom ryggplagene snikende. De har kommet snikende og har vært en stor "del" av livet mitt siden da. MR, CT, røntgen, kiroer, fysioer, manuellterapeuter, revmatikere, nevrologer, ingen finner ut av det. Etter et evig mas fra min mor så ga jeg etter og gikk til akupunktør. Kan nesten ikke tro det, men ryggen er blitt MYE bedre. Jeg har faktisk fått en helt ny hverdag. Begynte for noen få uker siden.

Ellers har jeg mange med gode erfaringer av å drikke forever livings aloe verajuice (folk som sliter med nok energi pga skader, sykdom, o.l.) (de har 90 dagers garanti på alle produkter, selv om produktene er brukt opp får du pengene igjen. Verdt et forsøk).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hva er symptomene du sliter med? Vanskelig å anbefale noe uten å vite hva du trenger hjelp med.

Tja, det meste. Ekstrem utmattelse, som jo er hovedproblemet, søvnløshet som neppe hjelper på problemet, men det er ikke årsaken, muskelspenninger i mangel på søvn samt at jeg spenner meg mye av litt uviss årsak, muligens rastløshet fordi jeg ikke orker det jeg vil gjøre og kjeder meg istedet, kvalme all day every day, ikkeeksisterende korttidshukommelse, ikkeeksisterende konsentrasjon, muskel og leddsmerter og kroppen klarer ikke hente seg inn igjen så presser jeg meg selv for mye så blir jeg sengeliggende.

Jeg måtte krype til korset for noen år siden. Etter en merkelig episode som 15-åring kom ryggplagene snikende. De har kommet snikende og har vært en stor "del" av livet mitt siden da. MR, CT, røntgen, kiroer, fysioer, manuellterapeuter, revmatikere, nevrologer, ingen finner ut av det. Etter et evig mas fra min mor så ga jeg etter og gikk til akupunktør. Kan nesten ikke tro det, men ryggen er blitt MYE bedre. Jeg har faktisk fått en helt ny hverdag.

Ellers har jeg mange med gode erfaringer av å drikke forever livings aloe verajuice (folk som sliter med nok energi pga skader, sykdom, o.l.) (de har 90 dagers garanti på alle produkter, selv om produktene er brukt opp får du pengene igjen. Verdt et forsøk).

Jeg tror jeg skal gjøre et forsøk på akupunktur, om ikke annet så fordi det kan hjelpe på muskelspenningene. :)

Edit: Sånn aloe vera juice er fint som kosttilskudd pga mye vitaminer og mineraler, men har ikke hatt noe merkbar effekt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, det meste. Ekstrem utmattelse, som jo er hovedproblemet, søvnløshet som neppe hjelper på problemet, men det er ikke årsaken, muskelspenninger i mangel på søvn samt at jeg spenner meg mye av litt uviss årsak, muligens rastløshet fordi jeg ikke orker det jeg vil gjøre og kjeder meg istedet, kvalme all day every day, ikkeeksisterende korttidshukommelse, ikkeeksisterende konsentrasjon, muskel og leddsmerter og kroppen klarer ikke hente seg inn igjen så presser jeg meg selv for mye så blir jeg sengeliggende.

Jeg tror jeg skal gjøre et forsøk på akupunktur, om ikke annet så fordi det kan hjelpe på muskelspenningene. :)

Mye av de samme symptomene jeg sliter med, og for meg har fotsoneterapi hjulpet. Jeg er ikke helbredet av noe slag, men mye bedre. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gikk over på arbeidsavklaringspenger i mars etter 1år sykemeldt. Har fortsatt ingen diagnose men er sjekket for "alt". Legene på sykehuset sa ME og sendte meg hjem. I januar i år så tok jeg kontakt med en privat lege og møtte opp der for å få noen til å se på "saken" med nye øyne. Det hjalp meg mye og i dag er jeg utrolig mye bedre. Det som til slutt var løsningen for meg er en kiropraktor her i området som er spesialist å nevrologi. Han kunne fort fortelle meg alt som plagde meg og kunne fortelle hvorfor det var sånn og hva som måtte gjøres og det hjelper! :) Kanskje det hadde vært greit for deg å besøke en ny lege og fortelle hvordan du har det for tiden og heller la vær å dra fram hva legene sier sånn at denne personen får se på dine symptomer osv. på nytt. Leger er bare mennesker og de kan fort "gå seg fast" de også. :) Hadde du bodd i nærheten så hadde jeg anbefalt deg å ta turen til kiropratoren som jeg går til men det er kanskje mulig å ringe de og høre om de vet om det er noen i ditt område som har samme kunskap og utdanning innen nevrologi?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville testet akupunktur. Det kan hjelpe mot så mye!

Ellers så, det er ikke helt alternativ behandling da, men hva med å trene yoga? De hjelper på å løsne spenninger i muskler, og noen av stillingene skal også hjelpe på søvnløshet, så det kan jo hjelpe deg med noen av problemene :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...