Gå til innhold
Hundesonen.no

Inntrening av stoppsignal


HHC
 Share

Recommended Posts

Har nå planer om å trene inn et stoppsignal på yngstemann, og trenger tips.

Trenger ikke legge noe særlig trening i sittdelen da han ikke er så høy at det gjør noe. Han er ikke supergira på hverken godis eller leke. Noen tips/gode inntreningsmetoder?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stoppsignal til dirigeringsdelen? Akkurat sitt skjønner jeg ikke helt...?

Har jaffal trent stopp på tur. I starten med å kaste en godbit til henne hver gang hun har stoppet spontant; du vil jo at hunden skal bli der den har stoppet og at den ikke skal bli for høy og gæern, så godbit er fint. Også har jeg lagt på ordet/fløyte etterhvert, dyret kvepper naturlig til når jeg bruker fløyte eller ord, så da blir det en naturlig stopp der også som kan belønnes. Passer på å belønne at hun stopper og blir stående, ellers feiler jeg henne og prøver på nytt :)

Golden retrievern min har heller ikke vært for glad i godbit. Hun har hatt en bra lek, men det vil man visst ikke bruke så mye i jakta :P Har lekt opp godbiter, da, sånn at hun har blitt litt hjernevaska på at godbit er kult; og så syns har hun alltid vært glad i å søke. Så å kaste godbit til henne og være kløyv så hun må finne den igjen har fungert for oss :)

Du er jo heldig og bor rett ved Brumunddal, der holder Meneo til. De blir brukt en del for jaktkurs o.l. i retrieverklubben her i bartebyen. Og så er det visst massevis å hente på denne dvd-serien (har ikke kjøpt den selv, da, men skal. snart. må bare ha penger :P )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg lærer inn stoppsignalet ved å la hunden løpe til skål med godbit, og så fort den har spist opp godbiten så blåser jeg i fløyta og hiver avgårde en ball. Øker lengden til godbitskåla etterhvert, og bruker tilslutt ballkaster for å få god lengde på den. Når man gjør det på denne måten får man satt det i sammenheng med dirigeringen som en ekstra bonus (jeg dirigerer de mot skåla). I tillegg så trener jeg det litt på tur, likt som Pim, men jeg gjør det ikke for ofte for da går de bare i beina på meg resten av turen *ler*. Jeg bruker mest ball, da jeg syns godbit er litt verre å kaste (med mindre det er en svær kjøttbolle) og jeg vil gjerne få belønningen kjapt avgårde og en forventning vekk fra meg, som til mine klisterhunder har veid opp lysten til å komme nærmere meg. Jeg er litt mindre hysterisk for bruk av leker i jakttreningen en endel andre da. *ler* Jeg er nøye på å lære de å fryse i posisjonen, og strekker ut tida fra signalet kommer til belønningen kommer - og det er ikke lov å løpe før bra-et kommer. På Bris har jeg brukt litt omvendt lokking med godbit for å lære inn frys i posisjonen. Bruker det jo mest i lydigheten, men det fungerer fint å ta inn i jakta også.

Etterhvert så setter jeg det sammen med sidedirigeringer, da bruker jeg skåla i midten og har to områder ut til sidene og bytter på hvor jeg sender henne eller om jeg belønner for reaksjon på stoppsignalet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Jeg satt med endel retriver folk og tittet på Keith Mathews dvder om opplæring av din jakthund og en valpevideo. En mann med veldig mye fornuftig, lettforklarlig og utifra de som trente det: veldig nyttige øvelser.

Veldig mange fine tips om innlæring av stoppsignal bla, steg for steg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 months later...
  • 5 months later...

Jeg starter med valpen når vi går fot, blåser pip i fløyta i det den setter seg. Korte treninger 2-3 ganger om dagen med godbit. Når den er litt større, type 5-6-7mnd så gjør vi det samme bare at hunden skal sitte igjen og jeg går bare videre etter stoppsignalet. I dette stadiet snur jeg meg veldig fort og gir godbit. Krever ikke at den blir sittende lenge. Neste steg er samme øvelse, blåser stopp under fot og hunden sitter igjen mens jeg går uten å se på hunden, når jeg har gått litt så kaller jeg inn mens jeg går med ryggen til, hunden kommer ved fot og etter litt blåser jeg stopp og hunden sitter igjen en gang til. Fortsatt bruk av godbit. Neste steg er å stoppe hunden under innkalling, men kun en gang i mellom - vil ikke trene hunden i å stoppe midtveis i en innkalling. Neste steg er å sette hunden i nærsøk på en ball/liten dummy som ikke er lagt ut (hunden skal tro den er der) og mens den søker blåser du stopp. Da står du veldig nærme hunden slik at signalet blir tydelig. Igjen, kun en gang i mellom for at ikke hunden skal begynne å stoppe midt i søket for å sjekke med deg at det er riktig. Så legger jeg på avstand i alle disse øvelsene. Deretter skal du kunne stoppe hunden på vei ut til en apport - her er det enda viktigere å kun stoppe hunden når du faktisk skal hjelpe hunden i riktig område, det finnes ikke noe mer frustrerende enn en hund som har blitt stopp-trent i hjel og ikke kan gå mer enn 50m for så å stoppe og se på deg. De skal balanseres til å gå langt og fort på blinde apporter uten å bli usikker, samtidig snu på 5 øringen og stoppe når du piper i fløyta :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Haha, kattejaging er nok ekstremt krevende. Men jeg var impornert over Grisha Stewart som fikk en jack russel til å ikke jage ekorn ved bruk av BAT (behaviour adjustment training, egentlig et litt teit navn på en metode siden mye trening er nettopp for å justere adferd, men det er nå det det heter). 
    • Han har helt rett! Når de er over 10 får de lov å gjøre som de vil! (I min bok)
    • Det er vanskelig å akseptere at de begynner å bli gamle. Det er mye mer vi kan gjøre for hundene nå enn de gjorde før i tiden, selv om jeg også synes det er urimelig å holde dem i live "så lenge som mulig" for egen del. Men så lenge vi faktisk kan lette livene deres i alderdommen så gjør vi jo helst det. Jeg antar at hun er fulgt opp og sjekket hos dyrlege siden hun går på rimadyl. Jeg er usikker på om det kan (eller bør) kombineres med librela eller andre smertestillende mot forkalkninger, så sjekk det. De siste årene hadde jeg månedlig fysioterapi for hundene, og kan anbefale det. En hundefysio kom hjem til oss og masserte og behandlet stivheter i kroppen, og hundene var betydelig bedre av det. 13 år er en anstendig alder, og jeg tenker nok at uansett alder så er det nok dessverre på tide å innstille seg på at hun ikke kommer til å leve evig.  
    • Hei. Registrerte meg nettopp. Har alltid hatt mine egne meninger om hundehold. Nå begynner min kjære Lady (13 år gammel Border Collie) å tydelig vise tegn på at hu er gammel. Hu har alltid hatt fri tilgang til tørrfor (og vann seff) - ok hu er litt feit - men å begynne å måle opp ting nå? nei. Hu skal ha fri tilgang som alltid. Prøver så godt jeg kan å ordne slik at hu skal ha det bra - vi sitter en plass i naturen - jeg får hu til å ligge / bli - også hiver jeg diverse godbiter (markies) ut over et område som hu går og snuser og leter opp. Hu har gått på "Rimadyl" i et par år (ettersom jeg har forstått så skal dette hjelpe på forkalkninger i ryggsøylen + at de skal være mildt smertestillende (?) I gamle dager var hu en atlet. Endeløs energi. Nå når jeg skal prøve å gå en tur så "stopper hu meg" - hu går foran - og ser på meg, ser tilbake - hvis jeg snur meg så springer hu rett hjem - tydelig at hu vil bare hjem og ligge uttafor døra (bor på gård) så jeg sitter der og liksom bare bekymrer meg. I know - gammel hund. Men jeg vil at hu skal ha det bra - så lenge som overhodet mulig - Jeg jobber ikke - det er bare meg og hu. Jeg synger alltid en sang om morgenene - "God morgen, god morgen lille golli klump - osv" (I know pretty cringe) hu digger det - kos og hale som går. Hu har vært min love - ikke bare for de siste årene - alltid. Orker ikke tanken på at hu skal dø. Fokk det. Det virker som hu har det greit om natta - men noen ganger er det slikking / pesing - som om hu stresser med noe eller har det vondt (og det er vondt å høre på). Noen netter er det helt stille. Ok. I know. Hvis hu lider så skal hu selvfølgelig få slippe, men vi tar ikke livet av våre gamle bare fordi de plutselig må i rullestol eller blir demente. Hu var med på en hel runde disc golf i dag - men måtte hjelpe hu opp fra et dillete område (hu satte seg fast, klarte ikke å komme seg opp) - egentlig så fatter jeg ikke helt hvorfor i helsiken jeg lager denne posten. Er som regel uenig med de fleste. Men hvis noen har noen ideer / gode forslag så hallelujah.
    • Min første.. er noe som hører med i en dagbok, og i dag er det Edes første diare som er tema -_- Stakkars gutt. Han har vært så snill og god gutt så lenge nå, han fortjener ikke det der. Så snill og god at han valgte gå på badet og ha diare der mens jeg sov. Like a sir.  For å alltid se på den lyse siden av ting, å slippe vaske sofa og tepper og sånt er gull. Dette kunne vært meget verre. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...