Gå til innhold
Hundesonen.no

Inntrening av stoppsignal


HHC
 Share

Recommended Posts

Har nå planer om å trene inn et stoppsignal på yngstemann, og trenger tips.

Trenger ikke legge noe særlig trening i sittdelen da han ikke er så høy at det gjør noe. Han er ikke supergira på hverken godis eller leke. Noen tips/gode inntreningsmetoder?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stoppsignal til dirigeringsdelen? Akkurat sitt skjønner jeg ikke helt...?

Har jaffal trent stopp på tur. I starten med å kaste en godbit til henne hver gang hun har stoppet spontant; du vil jo at hunden skal bli der den har stoppet og at den ikke skal bli for høy og gæern, så godbit er fint. Også har jeg lagt på ordet/fløyte etterhvert, dyret kvepper naturlig til når jeg bruker fløyte eller ord, så da blir det en naturlig stopp der også som kan belønnes. Passer på å belønne at hun stopper og blir stående, ellers feiler jeg henne og prøver på nytt :)

Golden retrievern min har heller ikke vært for glad i godbit. Hun har hatt en bra lek, men det vil man visst ikke bruke så mye i jakta :P Har lekt opp godbiter, da, sånn at hun har blitt litt hjernevaska på at godbit er kult; og så syns har hun alltid vært glad i å søke. Så å kaste godbit til henne og være kløyv så hun må finne den igjen har fungert for oss :)

Du er jo heldig og bor rett ved Brumunddal, der holder Meneo til. De blir brukt en del for jaktkurs o.l. i retrieverklubben her i bartebyen. Og så er det visst massevis å hente på denne dvd-serien (har ikke kjøpt den selv, da, men skal. snart. må bare ha penger :P )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg lærer inn stoppsignalet ved å la hunden løpe til skål med godbit, og så fort den har spist opp godbiten så blåser jeg i fløyta og hiver avgårde en ball. Øker lengden til godbitskåla etterhvert, og bruker tilslutt ballkaster for å få god lengde på den. Når man gjør det på denne måten får man satt det i sammenheng med dirigeringen som en ekstra bonus (jeg dirigerer de mot skåla). I tillegg så trener jeg det litt på tur, likt som Pim, men jeg gjør det ikke for ofte for da går de bare i beina på meg resten av turen *ler*. Jeg bruker mest ball, da jeg syns godbit er litt verre å kaste (med mindre det er en svær kjøttbolle) og jeg vil gjerne få belønningen kjapt avgårde og en forventning vekk fra meg, som til mine klisterhunder har veid opp lysten til å komme nærmere meg. Jeg er litt mindre hysterisk for bruk av leker i jakttreningen en endel andre da. *ler* Jeg er nøye på å lære de å fryse i posisjonen, og strekker ut tida fra signalet kommer til belønningen kommer - og det er ikke lov å løpe før bra-et kommer. På Bris har jeg brukt litt omvendt lokking med godbit for å lære inn frys i posisjonen. Bruker det jo mest i lydigheten, men det fungerer fint å ta inn i jakta også.

Etterhvert så setter jeg det sammen med sidedirigeringer, da bruker jeg skåla i midten og har to områder ut til sidene og bytter på hvor jeg sender henne eller om jeg belønner for reaksjon på stoppsignalet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Jeg satt med endel retriver folk og tittet på Keith Mathews dvder om opplæring av din jakthund og en valpevideo. En mann med veldig mye fornuftig, lettforklarlig og utifra de som trente det: veldig nyttige øvelser.

Veldig mange fine tips om innlæring av stoppsignal bla, steg for steg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 months later...
  • 5 months later...

Jeg starter med valpen når vi går fot, blåser pip i fløyta i det den setter seg. Korte treninger 2-3 ganger om dagen med godbit. Når den er litt større, type 5-6-7mnd så gjør vi det samme bare at hunden skal sitte igjen og jeg går bare videre etter stoppsignalet. I dette stadiet snur jeg meg veldig fort og gir godbit. Krever ikke at den blir sittende lenge. Neste steg er samme øvelse, blåser stopp under fot og hunden sitter igjen mens jeg går uten å se på hunden, når jeg har gått litt så kaller jeg inn mens jeg går med ryggen til, hunden kommer ved fot og etter litt blåser jeg stopp og hunden sitter igjen en gang til. Fortsatt bruk av godbit. Neste steg er å stoppe hunden under innkalling, men kun en gang i mellom - vil ikke trene hunden i å stoppe midtveis i en innkalling. Neste steg er å sette hunden i nærsøk på en ball/liten dummy som ikke er lagt ut (hunden skal tro den er der) og mens den søker blåser du stopp. Da står du veldig nærme hunden slik at signalet blir tydelig. Igjen, kun en gang i mellom for at ikke hunden skal begynne å stoppe midt i søket for å sjekke med deg at det er riktig. Så legger jeg på avstand i alle disse øvelsene. Deretter skal du kunne stoppe hunden på vei ut til en apport - her er det enda viktigere å kun stoppe hunden når du faktisk skal hjelpe hunden i riktig område, det finnes ikke noe mer frustrerende enn en hund som har blitt stopp-trent i hjel og ikke kan gå mer enn 50m for så å stoppe og se på deg. De skal balanseres til å gå langt og fort på blinde apporter uten å bli usikker, samtidig snu på 5 øringen og stoppe når du piper i fløyta :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...