Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Nei, regner med de sjekker det meste i morgen. Fikk i hvert fall beskjed om å ikke la ham tisse før vi kom, tilfelle de ville ta en urinprøve. 

Skrevet

Prostata som var problemet, eller trolig i hvert fall. Han har noen cyster foran urinblæren som ser ut til å "høre til" prostata. Så da prøver vi prostata medisiner i 7 dager som skal ha effekt i noen måneder slik jeg forsto det + smertestillende noen dager, og så fikk han en sprøyte med noe betennelsesdempende også. 

Så kan det hende kastrering blir tatt opp til vurdering når vi ser effektene av medisinene. Mest sannsynlig kjemisk mtp hvordan det gikk sist han var dopet, kan jo hende de tør å gjennomføre en kirurgisk også altså, men det får jeg diskutere med dem når det blir aktuelt. 

Er jo noen her som har brukt/bruker kjemisk, hvor mye koster det ca for en mellomstor hund og hvor lenge varer det? 

Skrevet

Kjemisk kastrering varer enten 6 mnd eller 12 mnd sånn i utgangspunktet. Hos oss har det vart ca 50% lengre, og effekten har slått inn veldig sent (sist tok det tre mnd!).

Etter to chipper begynte Kovu å blø igjen, men det gikk over, og nå er han relativt "normal". Har ikke blødd på en mnd, så håper vi er kvitt hva det nå var. Det mistenkes at det er i de verste løpetidsperiodene, men et par uker et par ganger i året skal vi takle det.

  • Like 1
Skrevet

Betalte 1200 kr for kjemisk i desember, på en bc på 22 kg. Tok vel 5-6 uker før det ga noen effekt. Hvor lenge den ville vart, er det ingen som vet, da han ble kirurgisk kastrert i mai.

  • Like 1
Skrevet

Nå regner ikke jeg med å merke noe særlig forskjell i oppførsel på min, men er det andre ting enn redusert interesse for løpetisper og eventuelle andre gemyttlige ting man kan se etter for å se om chipen har effekt eller ei lenger?
Synes å ha hørt noe om baller som krymper og slikt når de er chippet? 

Skrevet

Testiklene blir gjerne en del mindre, ja. Ble på størrelsen med en drue på min.

Han har også blitt litt mer usikker uten testosteronet, litt mer matfokusert, og litt treigere.

  • Like 1
Skrevet

For meg var det ganske tydelig med begge to. Begge fikk vesentlig krympede testikler og kraftig forsterket matlyst. Kovu, som ikke nødvendigvis spiste hver dag og ikke var interessert i godbiter, ble matfokusert på linje med en middels labrador. Han stjal mat fra bordet og tok alt som ellers var tilgjengelig. Han ble også mindre snusete.

Odin var ganske ekstrem på det tidspunktet, null kontakt med meg, og utagering på andre hunder på 50 meters avstand. Mye stress og hang i båndet på tur. Det gikk plutselig opp for meg at chipen virket den dagen jeg gikk tur og han stort sett gikk i slakt bånd mesteparten av turen... Han merker jeg ellers ikke veldig forskjell på, men det er vanskelig å si ettersom jeg hadde lite erfaring og vi hadde et stort aggresjonsproblem da han ble chippet. Den ble jo bedre, da. Begge ble jo forøvrig mye mer trenbare pga matlysten.

 

  • Like 1
Guest Snusmumrikk
Skrevet

Nå var min 8 år gammel da han fikk chip, så gemyttmessig var han nok ganske satt (det var heller ikke pga adferdsvansker han ble chipet). Han har ikke forandret seg veldig mye, men han har blitt mer matfokusert, fått litt dårligere pels, rolig var han fra før, der er det ingen stor endring, han bryr seg litt mindre om å være sjef i hundeflokken og selvfølgelig har testiklene hans blitt bittesmå. Han har også blitt litt mindre trygg på seg selv.

Skrevet

Aj, mer matlyst trenger jeg IKKE. :lol: Jaja, får vurdere å gi noe med større volum ifht næring om han blir ille. Leiter nok etter mat som det er. :P 

EDIT: Ja min er jo 9, så regner heller ikke med store endringene på ham. Eneste jeg ser for meg er eventuelt matforsvar kan blusse litt opp om han blir enda mer matvrak. (Kun forsvar ifht andre dyr og kun spesifikke dyr i flokken, og kun om de er omtrent oppi maten hans mens han spiser. Og kun med lyd)
Ellers har han jo et fantastisk språk og er utrolig trygg og sosial. 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Med ausse, mener du da australsk gjeterhund? I Norge finner vi australsk kelpie, working kelpie, australsk gjeterhund og australsk cattledog. I tillegg er australsk gjeterhund delt i show- og arbeidslinjer. Alle er gjeterhunder med litt forskjellig opprinnelse og bruksområder. Den beste måten å finne informasjon om en rase på er å sjekke raseklubben i hjemlandet dens.  Begge kelpierasene vil jeg si er en del mer energisk og både fysisk og mentalt mer krevende enn australsk gjeterhund. Working kelpie mer enn australsk kelpie. Australsk gjeterhund er mildere og mer brukt som familiehund, men krever fortsatt en del aktivisering.
    • Ja og nei. De har medfødte instinkter, men de lærer masse kommunikasjon de første 8-10 ukene i valpekassa med mor og søsken. Etter det er det også viktig med sosialisering med voksne, trygge hunder som viser dem hva som er normal oppførsel.
    • Er de ganske like i gemytt og væremåte?
    • Kan en hund fødes uten hint til hvordan den oppfører seg til andre hunder? Spør for en jeg kjenner.
    • Skye terrier skiller seg jo en del ut fra de andre her, både i utseende og type. Jeg kjenner de ikke veldig godt, så anbefaler å sjekke raseklubben i hjemlandet. De andre har jeg møtt en del av. De er jevnt over ganske egenrådige og har høyt jaktinstinkt. Hvis du er vant til gjeterhund så tror jeg det kan bli en ganske brutal overgang. Det er ikke bare å "jobbe mer og hardere", det er rett og slett en helt annen type hund og mye som ikke vil kunne fungere på samme måte. En utfordring er for eksempel å ha de løse. Pinscher er vagt mildere enn terrierene. Dansk-svensk gårdshund er også en pinscherhund, som er veldig lik brasiliansk terrier og parson russel, men mildere i gemyttet. Jeg har kjent folk som har kunnet kalle inn sine pinschere og dsg fra jakt på vilt. Pinscherene er også større enn manchesterterrier. Det er nok i stor grad trenbarhet, jaktinstinktet og selvstendigheten som skiller terrierene fra gjeterhundene, og i litt ulik grad. De er ikke interessert i å gjøre deg til lags eller høre på hva du sier, de er avlet for å jobbe selvstendig og jakte på og drepe smådyr. Du kan ikke regne med å kunne ha dem løs utenfor inngjerdede områder eller under tett kontroll. Jeg har f.eks. sett mange i konkurranse- og treningssammenheng, men veldig sjelden løse i skogen.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...