Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Nei, regner med de sjekker det meste i morgen. Fikk i hvert fall beskjed om å ikke la ham tisse før vi kom, tilfelle de ville ta en urinprøve. 

Skrevet

Prostata som var problemet, eller trolig i hvert fall. Han har noen cyster foran urinblæren som ser ut til å "høre til" prostata. Så da prøver vi prostata medisiner i 7 dager som skal ha effekt i noen måneder slik jeg forsto det + smertestillende noen dager, og så fikk han en sprøyte med noe betennelsesdempende også. 

Så kan det hende kastrering blir tatt opp til vurdering når vi ser effektene av medisinene. Mest sannsynlig kjemisk mtp hvordan det gikk sist han var dopet, kan jo hende de tør å gjennomføre en kirurgisk også altså, men det får jeg diskutere med dem når det blir aktuelt. 

Er jo noen her som har brukt/bruker kjemisk, hvor mye koster det ca for en mellomstor hund og hvor lenge varer det? 

Skrevet

Kjemisk kastrering varer enten 6 mnd eller 12 mnd sånn i utgangspunktet. Hos oss har det vart ca 50% lengre, og effekten har slått inn veldig sent (sist tok det tre mnd!).

Etter to chipper begynte Kovu å blø igjen, men det gikk over, og nå er han relativt "normal". Har ikke blødd på en mnd, så håper vi er kvitt hva det nå var. Det mistenkes at det er i de verste løpetidsperiodene, men et par uker et par ganger i året skal vi takle det.

  • Like 1
Skrevet

Betalte 1200 kr for kjemisk i desember, på en bc på 22 kg. Tok vel 5-6 uker før det ga noen effekt. Hvor lenge den ville vart, er det ingen som vet, da han ble kirurgisk kastrert i mai.

  • Like 1
Skrevet

Nå regner ikke jeg med å merke noe særlig forskjell i oppførsel på min, men er det andre ting enn redusert interesse for løpetisper og eventuelle andre gemyttlige ting man kan se etter for å se om chipen har effekt eller ei lenger?
Synes å ha hørt noe om baller som krymper og slikt når de er chippet? 

Skrevet

Testiklene blir gjerne en del mindre, ja. Ble på størrelsen med en drue på min.

Han har også blitt litt mer usikker uten testosteronet, litt mer matfokusert, og litt treigere.

  • Like 1
Skrevet

For meg var det ganske tydelig med begge to. Begge fikk vesentlig krympede testikler og kraftig forsterket matlyst. Kovu, som ikke nødvendigvis spiste hver dag og ikke var interessert i godbiter, ble matfokusert på linje med en middels labrador. Han stjal mat fra bordet og tok alt som ellers var tilgjengelig. Han ble også mindre snusete.

Odin var ganske ekstrem på det tidspunktet, null kontakt med meg, og utagering på andre hunder på 50 meters avstand. Mye stress og hang i båndet på tur. Det gikk plutselig opp for meg at chipen virket den dagen jeg gikk tur og han stort sett gikk i slakt bånd mesteparten av turen... Han merker jeg ellers ikke veldig forskjell på, men det er vanskelig å si ettersom jeg hadde lite erfaring og vi hadde et stort aggresjonsproblem da han ble chippet. Den ble jo bedre, da. Begge ble jo forøvrig mye mer trenbare pga matlysten.

 

  • Like 1
Guest Snusmumrikk
Skrevet

Nå var min 8 år gammel da han fikk chip, så gemyttmessig var han nok ganske satt (det var heller ikke pga adferdsvansker han ble chipet). Han har ikke forandret seg veldig mye, men han har blitt mer matfokusert, fått litt dårligere pels, rolig var han fra før, der er det ingen stor endring, han bryr seg litt mindre om å være sjef i hundeflokken og selvfølgelig har testiklene hans blitt bittesmå. Han har også blitt litt mindre trygg på seg selv.

Skrevet

Aj, mer matlyst trenger jeg IKKE. :lol: Jaja, får vurdere å gi noe med større volum ifht næring om han blir ille. Leiter nok etter mat som det er. :P 

EDIT: Ja min er jo 9, så regner heller ikke med store endringene på ham. Eneste jeg ser for meg er eventuelt matforsvar kan blusse litt opp om han blir enda mer matvrak. (Kun forsvar ifht andre dyr og kun spesifikke dyr i flokken, og kun om de er omtrent oppi maten hans mens han spiser. Og kun med lyd)
Ellers har han jo et fantastisk språk og er utrolig trygg og sosial. 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...