Gå til innhold
Hundesonen.no

Katt med diaré


Tinkie
 Share

Recommended Posts

Pus har hatt diaré i noen dager nå. Det lukter skikkelig vondt, og er av gjørmekonsistens, og han trekker det innimellom ut av kassa. Han spiste litt lite, men det ser ut til å ta seg opp igjen nå. Drikker som normalt, tisser kanskje litt mindre enn normalt, men tisser fortsatt. Kuro er fin i formen.

Så. Han er innekatt på litt over et halvt år. Hva kan dette komme av? Hvis han fortsatt er dårlig i magen i morgen, så ringer jeg dyrlegen. Men frem til det hadde det vært ålreit med noen forslag til hva jeg kan gjøre.

Han har gått på v&h med taurintilskudd, men nå har jeg kjøpt Orijen også som skal stå fremme, i tilfelle det er noen næringsstoffer han mangler.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kan være bakterieinfeksjon.
Kjøp zoolac og gi dobbel dose til det gir seg.

Det er sjelden katter får diaré av mangel på næring, da er det noe skikkelig skikkelig feilernæring eller andre sykdommer på gang.

Har han ellers fått ormekurer og vaksiner og alt slik?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Prøv å gi kokt kyllingfilet og zoolac, kyllingfilet er fint og lett for magen. Da min katt var på det verste hadde han helt fin mage av kyllingfilet og fikk skikkelig diare av alt annet. Nå har han blitt bedre :) Diare kan være et tegn på mark, har den kastet opp også? Katter tåler diare veldig dårlig, så bra at du tenker på å ta den med til veterinæren om den ikke blir bedre raskt :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han er innekatt og har derfor ikke fått markkur eller vaksiner. Det har overhodet ikke vært noe oppkast, og diareen er ikke flytende, bare "gjørmete" om det gir mening.

I går oppdaget jeg forøvrig også at han har spist en del hundemat - han har faktisk klort opp sekken med hundemat og fisket ut fôrbiter. Nå har jeg lagt den sånn at han ikke får tak i den og heller sørget for at han har tilgang på Orijen (...goddammit, må finne et annet sted å ha den skålen, det var visst max upopulært hos sambis at den sto der jeg satte den). Sjekket nå i stad, og jeg kunne se en tilsynelatende hard bæsj i kassa! Skal følge nøye med, men da blir det ikke telefon til veterinær riktig ennå, hvertfall. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fikk ham da han var 6 mnd, og såvidt jeg vet kom han fra en oppdretter til hun som hadde ham før meg, så jeg regner med at han har fått det. :)

Han er mye bedre nå altså. Jeg oppdaget at det var kommet en del utenfor og havnet på matta under kassa (gudene vet når det skjedde :huh: ), og det luktet bare helt sinnsykt forferdelig, og det var sånn det luktet tidligere, men det er ikke i nærheten av så ille lenger. Krysser fingrene for at han fortsetter å bli bra like fort.

Han oppfører seg fremdeles helt normalt, så jeg er ikke veldig bekymret ennå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

katt med diarré kan være så mangt. Noe av det som kan være vanskeligst å få vekk er tri-trichomonas foetus, en tarmparasitt som stadig blir vanligere også her til lands. Ofte kalt "den engelske parasitten" tidligere. Ligner giardia i mikoskopet, men ser man de levende så ser man forskjell.

Så om dette er et stadig tilbakevendene problem;

alternativ 1: ta avføringsprøver. Men være obs på at tri-trich ofte ikke kan påvises i store perioder, kun når de skilles ut (som ofte, men ikke alltid, samfaller med diarré perioder). Avføringsprøver bør også se etter giardia, coccidier og unormal bakterieflora eller unormale nivåer av normal bakterieflora.

Medisinen for tri-trich er nærmest umulig å oppdrive, med annet noen har gjort noe nytt de siste 6mnd (sist jeg sjekket, følger litt med på sånne ting av gammel vane).

Alternativ 2, behandle for giardia å se om det hjelper. Enten flagyl (smaker dritt, vanskelig å få i katten) eller Panacur i dobbel dose over 5 dager. Dette vil som regel også slå ned tri-trich, men den vil komme tilbake. Det samme gjelder med coccidier.

alternativ 3, behandle bare symptomet - diarréen. Med probiotika og evt med imodium i en akkuttfase. Imodium har også hjelpestoffer som gjør at tarmen får slappe av litt og får resituert seg noe.

alternativ 4: behandle med bredspektret antibiotika (noe mange veterinærer tyr til som første behandling), kanskje sammen med alternativ 2 (det ville jeg gjort om jeg skulle antibiotikabehandlet). Men husk da og også gi mye probiotika for å hjelpe til med å lage en sund bakterieflora i tarmene.

"gjørmebæsj" er ganske typisk for tri-trich og det samme er en helt forferdelig lukt. Men det KAN være mye annet også.

edit: i siste instans hvis ikke noen prøver gir svar og ingenting hjelper så kan man ta biopsi av tarmen og se om katten har IBD (irritated bowel disease). En kronisk betennelse i tarmen. Noen katter med IBD kan gå på spesialfôr og slik holde diarréen i sjakk. Det sagt så har de 2 kattene jeg har hatt med tilbakevendene diarré vært like bra på høy andel v&h som på dyre veterinærdietter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for utfyllende svar, Snøfrost. Planen er fremdeles å se det an noen dager til, nå som det lukter mye mindre ekkelt og har fått bedre konsistens. Så lenge han spiser og drikker og oppfører seg normalt stresser jeg ikke, men er det ikke tilbake til normalen om noen dager så blir det veterinærtime - og da skal jeg ta med bæsj når vi kommer og kreve å få tatt prøvene med en gang. Må man fange opp bæsjen på noen annen måte enn bare å plukke den opp av kassa?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...