Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

En venninne vurderer å kjøpe seg GD. Hun har hatt hund tidligere, men det var en enkel sjel som ikke gjorde mye ut av seg. Hun er ikke av typen som drar på helgeturer i fjellet og er ikke overbegeistret over å lange turer. Men hun vil selvfølgelig gå turer, tre-fire ganger pr dag med en hovedtur på 45-60 minutter, da løs i skogen. Morgen + kveld tipper hun vil ligge på 15minutter.

Jeg har lite kjennskap til morsjonsbehovet til GD. Altså jeg kjenner flere med GD, men de fleste jeg kjenner er ikke så mye ut på tur, mer leking og herjing med andre GD og lek med eier. Så jeg har ikke noe særlig inntrykk over hvor mye mosjon de bør få.

Noen med GD som kan fortelle meg litt om hvordan det er å leve med en? Mosjonsbehov, sykdom, levealder, trening, ting å tenke på FØR man evt skaffer seg en? Hvordan er de med mindre hunder?

Skrevet

For det første, så er de som regel kjempeenkle å leve med, noen få er mer hypre enn andre i unghundsperioden (som er laaaaaang) og som har lyd i form av piping eller prating. De går greitt med alle dyr, store som små fordi de har veldig lite jakt og gripe/lekelyst igjen (avlet bort). De må selvsagt sosialiseres/miljøtrenes på dette fra ung alder, men de generaliserer fort. MEN man må huske på at de lett kan skade mindre hunder i lek, en liten sveip med poten sender en liten hund rett i veggen, for å si det sånn. Det kan er ofte veldig vanskelig å få de til å leke med andre mennesker, og selv med eieren går de fort lei.

For det andre, dess mer mosjon, dess sunnere hund er jeg overbevist om! Det er en gigantisk kropp som trenger lang tid på å varmes opp, og desto mer mosjon for å bygge/vedlikeholde muskler. I valpe- og unghundsperoiden skal man være forsiktig med hardt underlag og lange turer uten gode pauser. En sliten grandevalp er ikke lett å bære hjem, for å si det sånn... Når den er rundt 18-20 mndr kan man beg å sykle, kløve osv som med alle andre hunder, men de er dårlige fartstrekkhunder (snørekjøring osv), men trekker gjerne vogn og tralle. Det er dessverre altfor få som mosjonerer hundene sine nok, ta deg en tur på utstilling og se hvor lite muskler de fleste har, i tillegg til at de stort sett er noen kilo overvektige.

De er veldig lette å få hverdagslydige, de vil gjerne glede deg, men de gidder sjeldent pirktrening. De aller fleste elsker å gå spor :) De er spornøye, terreng ingen hindring (de kommer seg under og gjennom de trangeste plasser når de bare VIL) og har som oftest et behagelig tempo uten for hardt drag i lina.

Forventet levealder er 6-8 år, mange dør før, mange blir eldre. Hjertet (hovedsaklig DCM) magedreining og (ben)kreft er hovedsykdommene til rasen. Ingen av de kan testes med trygghet/sikkerhet for, så man må rett og slett spørre seg fram, hvor mange i slekta har dødd av det og når. Hvis oppdretter sier ingen LYVER de, enkelt og greitt!!NOE har det vært (om ikke alle tre). Det er utrolig lite hud- og immunsykdommer på de europeiske, noe mer på de av amerikanske linjer(både allergier, thyroid, cushings og generellt dårlig immunforsvar som bla gir demodex), som også har endel nevrologiske sykdommer (addisons, wobler, m fl) Det er noe entropion/ektropion, men veldig få må opereres, som regel vokser de det av seg (de har voldsomt mye løs hud mens de vokser opp, også rundt øynene). Det er noe HD og AD på rasen, dessverre er det altfor få som rtg, og de fleste rtg bare hoftene... Hjertet er det nesten ingen som sjekker, iom at det må gjøres jevnlig for å ha noen betydning.

Det man må tenke på før kjøp er forsikring, det er svindyrt med medisiner osv pga størrelsen (ved behandling av hjertet feks), og magedreining koster fort 30000 bare for operasjonen... En hund som har dreid VIL dreie igjen, det er bare et spørsmål om tid. Og hvor glad er du i tregulvet ditt? De aller fleste søler no innmari med vann når de drikker, og endel har finfine sikkelslingser de gjerne pynter vegg og tak med... De eter også vanligvis helt abnorme mengder med mat fram til de er voksne ( 8 uker gamle valper eter glatt et kilo VOH pr dag), deretter er de nesten småspiste (ifh til str). Noen få er dårlige til å ete, de vokser som normalt for det, men kan være veldig veldig tynne i oppveksten, så spør gjerne oppdretter om slike finnes i slekta, om man er av sorten som bekymrer seg for slikt. De jeg vet om som har vært "kresne" som voksne har spist som normalt når de får rått istedenfor tørrt.

Har du stor nok bil? Innendørs krever de liten plass, men de MÅ ha godt underlag; gjerne en ordentlig madrass, egen sofa (toseter holder, men tre er best ;) ) eller en biabed med en god dyne oppi. I bil tar de selvsagt mye plass, både i høyde og lengde. Utstyr koster omtrent skjorta, for det må være ekstra stort og ekstra sterkt. Bur kan du bare glemme ,det eksisterer ikke på det europeiske markedet noe som er stort nok. Bilbur er DYRT om du ikke kjenner en sveiser.

Som tidligere nevnt har de laaang unghundsperiode, de er valper fram til ett års alder (selv om de bokstavelig talt har økt vekta si 6-8x og høyden 3-4x fra 8 ukers alder) og unghunder til rundt tre år, da kan man begynne å kalle de voksne. Og så begynner de å bli gamle rundt 6-7 års alderen..

  • Like 4

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...