Gå til innhold
Hundesonen.no

Noen med erfaring om korsbånd skade?


Recommended Posts

Heia. Bella (Dobermann) er operert i kneet, på grunn av korsbåndskade. Det er 3 uker siden nå. Å vi kan endelig begynne opptrening. Operasjons såret ville ikke gro. Men nå ser det bra ut. Så vi får starte seint med opptrening.

Er det noen som har erfaring. Er jo red hun ikke blir bra. For hun er jo en aktiv hund. Som skal brukes i konkurranse. Veterinæren sir de fleste blir helt fin. Men hadde vert fint å høre om erfaringer fra andre

Sent from my Galaxy Nexus using Tapatalk 2

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunden min er 2x korsbåndsoperert, men hadde aldri problemer med såret. Djervekvinnen her inne hadde en doberman som plagdes med at såret ikke healet - hvis du gjør søk på korsbånd / ser på djervekvinnens tidligere poster så finner du nok :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja jeg har hatt to dobermann med korsbåndproblemer. 1 ble operert, dog ikke satt inn kunstig bånd, bare fjernet forkalkninger i leddet. Såret ville ikke gro, mye pga konstant fuktighet som kom ut av såret. Det var mye betennelse som vi ikke fikk kontroll over og dermed mye skum og væske som kom ut og stingene ville ikke gro. Var ikke så mye man fikk gjort, hunden gikk på antibiotika i 6 mnd og hadde dren i såret 2 ganger, samt åpnet opp og sydd på nytt lag for lag innvendig og som siste test prøvde vi noe slags rød laserlys behandling (husker ikke hva det heter). Så jeg har dårlig erfaring og vi fant ingen løsning.

Du må nesten bare rådføre deg meg veterinæren og følge opplegget. Jeg har desverre kun dårlige erfaringer, men vet at flere har gode erfaringer så det er fortsatt håp. God bedring til hunden! Og lykke til med healing og opptrening.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Takk for svar. Nå er vi så heldig, at vi har bare et sting i gjen. endelig gror det. Men har flere spørrsmål :icon_redface:

Hvordan var hundene etter operasjon. Tenker da 1 år etter osv. Fikk de mye plager.

Vi har jo egentlig store planer om konkuranse i LP og AG.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Dette kommer jo an på hva slags operasjon hun har tatt, og strengt tatt så minsker vel sjansene for at det blir vellykket om man ikke starter opptrening umiddelbart etter operasjon. Jo raskere man kommer igang jo bedre er sjansene for at det blir 110%.

Jeg hadde en rottweiler som ble TPLO operert (tror jeg det var), og der startet opptreningen med en gang hun kom hjem fra veterinæren. 5 minutter gåtur hver time første uken, deretter 10 minutter uken etter osv. Viktig at hun bare gikk og gikk sakte slik at hun brukte benet. Kontrollert trening i 3 måneder. Hun var haltfri etter fjorten dager - og når vi var på siste kontrollen fikk vi all clear og tut og kjør. Med TPLO er det ingen sjanse for at det leddet blir ødelagt igjen - og dermed ingen grunn til å ta hensyn sålenge hunden er restituert.

Jeg hører forøvrig stadig om hunder som reagerer og får betennelse i sår osv. etter slik operasjon - vår fikk ikke det, MEN noen reagerer allergisk på tråden de bruker å sy med og dermed er ballen igang - opptrening burde startet umiddelbart allikevel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bella hadde TTA operasjon. var på rønken forje uke. det ser bra ut så langt. Men man har jo så mange bekymringer

Du må bare dele de, kanskje noen kan tas vekk? :) (Omtrent akkurat 1 år siden min var TTA-operert)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Du må bare dele de, kanskje noen kan tas vekk? :) (Omtrent akkurat 1 år siden min var TTA-operert)

Merker du noe på hunden i dag, har den noe plager?

Har hørt så mange skrek historier, om hunder som aldri blir bra.

Nå ser det ut som Bella kommer seg. siden vi har hatt så fin sommer i finnmark, har vi fått svømmt mye med henne. Hun halter ikke mer. virker nesten som før. Håper jo hun kan leve et aktivt liv, i fremtiden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ingen plager :) Hun går fast på smertestillende som ikke har noen effekt på henne (negative altså), hun er bra i magen, glad, fornøyd, ingen pelsproblemer (vel, utenom Labradorrøyt liksom :lol: ) - hun løper som en liten valp :) Var ute og lekte med en 12 uker gammel valp i går, Luna løp 5000meter med valpen uten problemer. Eieren til valpen kommenterte for en fart og spenst hun hadde, som en liten valp. Så sa jeg "ja det er rart å tenke på hun hadde to store operasjoner i fjor" og han ble helt overraska :P

Ville gjort det igjen, uten tvil!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • https://atferdskonsulenter.no/ har stort sett gode folk, selv om jeg ikke kan gå god for alle. Anna Bjurgård Compton, Hilde Arneberg, Kjersti Bjøntegaard, Gry Eskeland, Nina Haaland og Lise Fredriksen kjenner jeg til og kan anbefale. Arne Aarrestad og Siri Linnerud har jeg lest nok av og såvidt møtt til at jeg vil gå god for dem.  
    • Bekymringer ifht kronisk stress fra belastning på binyrer i oppvekst er fullstendig forduftet. Bekymringen kom fra kompetente som bare har sett ham i settinger han har høye forventninger til - og var fullstendig legitim gitt hans STRESS i de situasjonene - men jeg selv senker skuldrene fullstendig nå, etter en forholdsvis nydelig dag.  Han er fortsatt ung, vilter, energisk, lav impulskontroll, men fremgang er så tydelig, jeg har ingen bekymringer for å ende med en vanskelig håndterbar voksen. Han hadde i dag ingen problemer med å legge seg ned og slappe helt av på et helt nytt sted med så mange spennende distraksjoner som var mulige å få til på en gang. Fra ankomst travelt turområde med masse folk, masse unger, hunder og skrål og digre plener og lang strand - både strand og plen er noe han av vane forbinder med å få løpe og leke på - og en ujevn strøm av syklister i alle størrelser som passerte tett bak benken vi slo oss ned på - så tok det ham mindre enn 5 minutter å gå fra pesende i helspenn av forventninger til mer avslappet kroppsspråk, til å sniffe litt og så legge seg ned og faktisk slappe av - ikke bare skuespille, men faktisk slappe av - og bare følge nysgjerrig med på omgivelsene, uten noe stress. Han sladret veloppdragent på hver eneste forbipasserende, både på sykkel og til fots. Vidunderlig følelse. Alibiet for turen var verre. Vi skulle hente en pose med bakevarer fra en travel kafe, med en tett strøm av barnefamilier inn og ut, og folk på alle bordene tett utenfor. Jeg kviet, men det måtte gjøres. Ikke så naiv at jeg forventet samme avslappede ro gjennom det oppdraget der. Første stressbjeff kom allerede et par meter fra benken. Lett å håndtere med en sitt-kommando. Første ignorering av sitt-kommando kom ca 5 meter fra bordene. Valgte snu ham rundt en runde et par ganger. Kommunisere at den bjeffingen er uønsket og ikke fører dit han vil. Ventet ham ut på sitt-kommando. Det hadde effekt. Etter noen repetisjoner med full stans og krav om tyst og sitt for fremdrift kom vi oss mellom bordene, opp trappen og til døren. Ikke på slakt bånd, men uten trekking, på det såkalte trafikkhåndtaket. En ny favoritt. Super handy å manøvrere med.  Vi fikk ikke komme inn, men fikk servert på platten utenfor, hvor vi ble stående og stående og stående og stående og stående i halve evigheten. Jeg aner ikke nøyaktig hvor lenge, men antakelig i mer enn 20 minutter totalt. Det ble selvsagt noe bjeffing, og det ble selvsagt noen forsøk på å oppsøke blikkflørtere og vibbere ved bordene nedenfor, men alt i alt er jeg veldig fornøyd med unge Edeward. Det der var verdens mest distraherende miljø for ham. Jeg var kjip med bittesmå tørrforkuler kun servert for sladring og krevde veldig mye selvdisiplin av ham uten annen tilbakemelding enn ros. Han var jevnt over veldig flink til å beherske seg.  På tur derfra, etter å ha kommet oss litt bort fra bordene fjernet jeg alle krav i noen minutter, på tross av å ha en kaffe latte i hånden. Tenkte han trengte blåse litt ut med litt byks og lek. Tror det var en god vurdering å bare la ham få være i noen minutter, for han oppførte seg aldeles eksemplarisk igjen, helt på eget initiativ, innen et par minutter senere, og resten av turen, som ikke i det hele tatt ble som planlagt. INGENTING ble som planlagt, btw. Det skulle regne og det var helligdag. Vi skulle få både busser og sted for oss selv, trodde jeg, fra værmeldingen. Hadde pakket langline og leker for å ha det gøy sammen på et folketomt friluftsområde i 14 grader og regn. Istedenfor var det sol og ganske varmt og STAPPFULLT på bussen, av gniere med digre kofferter, som synes melkerute rutebuss til Værnes var bedre enn flybuss, så vi stod som sild i tønne på kokeplate. Ede oppførte seg SÅ fint på den kvelende varme og stappfulle bussen. Han imponerte de andre passasjerene. Den settingen der er noe han mestrer med glans. Ikke mange forsøkene på sniffing av underliv og sko jeg trengte: –Æppæpp'e for avbryte. Resten aldeles eksemplarisk adferd.  Ede er trygg på buss og tok seg en blund på turen tilbake til byen, uforstyrret av bussens bevegelser og pratet fra passasjerene. Det var som forventet at han ville blunde etter turen. Det som ikke var forventet var å bli frakjørt av bussen som skulle ta oss hjem. Den DRITTSEKKEN av en bussjåfør så oss komme LØPENDE fra en forsinket buss vi steg av fra holdeplassen RETT FORAN HAM. Han SÅ meg veive med armene i full galopp. Det var MINDRE ENN FEM METER IGJEN da han svingte ut fra holdeplassen og kjørte avgårde. Han trengte ikke å gjøre det der. Han kunne ventet. Den ruta hans har et flere minutter langt stopp i sentrum, bare to holdeplasser lenger frem. Å vente på oss hadde ikke forsinket bussen. Den ***** DRITTSEKKEN av en bussjåfør gjorde det der fordi han ikke ville ha med hunden.  Det var TO TIMER til neste avgang. To laaaange timer med ingenting å gjøre, ikke noe mykt Ede kunne ligge på, det var meldt REGN, og Ede burde få komme hjem og sove. Istedenfor stod vi stuck i sentrum på trangt budsjett uten noe å hvile på. Jeg begynte gråte fortvilet, vel vitende om hvordan overstimulert valp pleier slå ut i ville raptuser, og hva slags dyremishandling jeg synes det er å be en hund legge seg til å sove på steinhardt steingulv inne på sentralstasjonen eller hard asfalt i regnvær utenfor.  Rusletur i sentrum fremstod som det minste ondet, så vi ruslet avgårde. Planen var å få kjøpt oss en softis og finne et sted hvor Ede kunne slappe av. Vi ruslet og ruslet og ruslet og ruslet. Ingensteds hadde noen tilgjengelig servering. Eneste servering vi fant var noen shady og overprisede matvogner uten verken kaffe eller softis, og vi fant heller ikke noen benk med gress tett nok på til at vi begge kunne raste der. Det var enten benk til meg eller gress til ham. Ufattelig lite hundevennlig by. Vi ruslet og ruslet og ruslet som forvirrede hjemløse.  Til min overraskelse kom aldri den raptusen han pleier få om jeg drar strikken for langt hva angår lengde på tur eller mengde inntrykk. Han hadde virkelig fått dosen sin av begge deler, men han var helt rolig og veloppdragen. Fremstod nesten som voksen.  Uinteressert i mer lek, ingen forventninger om godis. Vi bare gikk og koste oss i en forholdsvis folksom by, gitt helligdag og værmelding. Regnet uteble, lik den forventede raptusen.  Vi entret en park med en bråte bråkete duer og måker, ikke engang antydning til byttedrift. Så dem, hørte dem, passerte nonchalant en halvmeter fra dem. Greit nok, han var litt nysgjerrig på dem, men dette er å være avslappet i settingen:   Viser seg altså at Edeward identifiserer seg selv som bygutt. Sentrum er hans komfortsone. Har igjen for miljøtreningen i pregningsperioden.  Vi tuslet rundt i byen i nesten 1.5 timer. Kun få ganger trakk han litt mot noe spennende, ikke mot folk ✅ Som en bonus fikk vi etterpå handlet is på sentralstasjonen uten lyd og uten labber på disken. Han var super tålmodig og flink på *leave it* mens vi spiste den og han gikk pent av bussen på egne bein da vi kom hjem.  En god dag 🥰  
    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...