Gå til innhold
Hundesonen.no

Adferdsendringer etter hund nummer 2


Cathman
 Share

Recommended Posts

Hei

Poster dette innlegget her, beklager om jeg poster på feil plass.

Historeien er slik:
Vi har en 5, snart 6 år gammel Japansk spisshund (hannhund) som alltid har oppført seg som en valp. Han har vært "enebarn" så lenge vi har hatt han.
Han har vært livlig og har løpt hele tiden. Elsket å løpe rundt og rundt i en vanvittig fart og generelt veldig leken.

For ca 3 uker siden fikk han urinveisinfeksjon og gikk på antibiotika. Han er snart ferdig med den kuren.

Han måtte ha lang kur pga veldig kraftig infeksjon.

Han oppfører seg som om han er frisk nå, så tydelig at det hjalp.

For et par dager siden så fikk vi en likedan hund på omplassering som et krisehjem for en kort periode.

Vår hund som allid har vært leken og elsket å løpe, men har plutselig på veldig kort tid blitt "kjedelig" og veldig "voksen".

Når vi slipper han løs på tur så har han alltid løpt og løpt og løpt. Nå tusler han bare i føttene våre og virker lite interessert.

Vi savner den han har vært tidligere og håper ikke at dette har "skader" han på noe vis.

Er det noen som kan komme med råd, tips o.l? Kanskje noen har vært borti en lignende situasjon før som kan fortelle meg om han blir seg selv igjen?

PS: Vi var nettopp til dyrlege i forbindelse med urinveisinfeksjonen og han er frisk og ved god helse ellers.

Takk for svar.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har han blitt slik på tur etter at den andre hunden kom i hus? Eller startet det før den kom i hus? og er det når den andre hunden er med?

Han ble først slik når han ble syk, men det har ikke endret seg etterpå.

En stund når han ble bedre så lekte han som han brukte. Sprang som en "tulling" osv.

Nå bare luffer han etter. Han elsker vanligvis å leke med sokker, men det gjør han heller ikke nå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min erfaring er det går over.Tror du vil få den lekne hunden din tilbake

Det er jo nytt for den som har alltid vært der alene..

Tror den "gamle" bruker tid på å observere og betrakte nykomlingen(e) i en periode.

Lekenheten kommer tilbake.

La han få være "enebarn" på noen turer. Og finn på leker eller lek de to hundene kan ha sammen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • En C-hund kan være symptomfri, eller den kan ha plager. Det er jo veldig individuelt. En annen ting er at skjelettproblemer gjerne forplanter seg. Min hund har ikke forkalkninger, men hun har avlastet hoftene såpass mye at hun har fått subluksasjon i en skulder foran. Og hun får til stadighet låsninger i ryggen som må knekkes opp. HD er noe man må ta hensyn til hele tiden, mtp. at all aktivitet må tilrettelegges. Min hund har stort sett vært symptomfri og klart seg greit til tross for HD, men det har jo krevd en middels formue i massasje, laserbehandling, fysioterapi, svømming, injeksjoner, kosttilskudd osv. 
    • Jeg skjønner. Jeg synes på en måte ikke at 3/6 med C (uten forkalkninger) er så ille, men jeg har sett på fryktelig mye hunder i det siste. Mulig jeg har sett meg blind og at jeg må stikke fingeren i jorda
    • Jeg tenker at hvis du må velge mellom de ulempene, og heller få en mindre risiko for de senere, så ville jeg ventet. Ja, tidsmessig er det optimalt, men det er snakk om litt tilrettelegging bare. Jeg vet ihvertfall at om jeg hadde stått der med en 4 år gammel hund enten skuddredd eller med HD, og hadde hatt disse valgene, så ville jeg angret på å ikke bare ha ventet noen måneder. Noen garanti er det såklart aldri. Om du kan leve med en skuddredd hund som ikke kan brukes til det den er tenkt til, så ville jeg gått for det. HD går utover helsa og hverdagen til hunden i mye større grad.
    • For å være ærlig: Jeg ville stått over begge kullene. Det er ganske kjipt å sitte med hund om to/tre år som viser tegn på sjukdom som du kunne vært uten om du ikke hadde hatt dårlig tid.  Både skuddreddhet og leddsjukdom kan korte ned/stoppe både konkurranse og redningsplaner. Vent til det kommer et kull hvor du heller blir misfornøyd med noe som ikke kan være fysisk/psykisk begrensende. For eksempel farge og kjønn. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...