Gå til innhold
Hundesonen.no

Rideskoler i Lier/Asker/Bærum/Drammen


Gjest
 Share

Recommended Posts

Jeg har ikke ridd på ett par år, men kunne gjerne tenkt meg å ri en gang i uken. Den største hindringen nå er i grunn at det er så himla dyrt! Får helt sjokk over at rideskoler skal ha 300 kroner timen! Så er det noen som vet om noen ålreite rideskoler i områdene i overskriften, som ikke koster skjorta? Jeg har bare ridd bittelitt før, så trenger ikke noe avansert sprang og dressurridning, mer litt basic skills.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er overrasket over at det ikke koster mer jeg, spesielt på den kanten. Da jeg var ung (høhø) kostet det 200 kr for en ridetime. Og det var på Vestlandet...

Eneste jeg kjenner til som jeg kommer på der er Østern Bruk, og tipper de er relativt dyre. Sikkert andre her som kjenner området bedre enn meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du har Østern Brug, en dyr rideskole, var ihvertfall den dyreste i området når jeg red som ung og tror ikke det har endret seg noe særlig.

Ellers har du Hosle Gård, ingen rideskole sånnsett men mulighet for å være forrytter og kanskje ta noen ridetimer. Jeg stemmer for dette alternativet for da kunne vi kanskje funnet oss hver vår hest og ridd tur sammen :) Dog er det litt kronglete å komme seg til for din del da, jeg har jo bare 5min gange :P

Det finnes vel også fortsatt rideskole på Tanum, den har jeg hørt bra om tidligere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Konklungen Ridesklubb (Stalla Dorati). Der har jeg aldri gått på rideskole men hatt to ponnier oppstallet :) Holder til nedenfor vettre ved sjøen. De har dressur, feltritt (på egen bane) og sprangtimer. Nå vet jeg ikke hvilke skolehester som står der nå, men da jeg hadde mine der var det hvertfall trivlige skolehester uten for mye "rideskolehest" preg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På den kanten jeg har ridd i noen år nå, så har det kostet rundt 250kr for en time. Ihvertfall på det ene stedet.
Har ridd et par forskjellige steder, og har betalt ca 3500kr i halvåret. Litt bevegelig i og med at vårsemesteret er lengre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har aldri betalt for å ri ;)

Enten så rir jeg gratis eller får penger for hvert ritt, hør med folk på Tanum om de trenger rytter i privatstallen, mange er glad for litt "avlastning" og de lar deg gjerne ri gratis, er kjekt for student :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt OT men Nina skriver at hun bare har ridd bittelitt før og trenger å lære da. Isåfall er det ikke bare bare å få lånt seg en hest gratis, det kan også være farlig om man ikke er erfaren nok. Rideskolehester i undervisning er tryggere enn en privathest på tur, selv om ulykker selvfølgelig kan skje der også.

Men det kan jo vær et flott alternativ til senere. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg leste ikke godt nok hvor erfaren hun er, da blir det nok vanskeligere, hvis hun ikke kjenner noen med snill hest hun kan låne..

Er ikke helt enig i at privat hester på tur er verre enn rideskolehester, der er det MYE dritt ute og går, og noen rideskoler tar ikke skikkelig ansvar til å sette opp riktig rytter på riktig hest.

Jeg ville feks heller sendt ut Nina på Lenda eller Gunhild enn å få en rampe ponni på en rideskole, men det er meg, jeg mener at en god rytter skal klare turer like godt som banearbeid (men da selvfølgelig med hester som er passende til det nivået rytteren er på).

Samtidig så lærer man jo av hester som er litt freske, men det skal ikke bli farlig

Jeg har sittet på mye rart og jeg har lært meg å sitte på og håndtere mange forskjellige hester etter hvordan de er å ri, den erfaringen får man ikke når man kun rir snille og stødige hester, men så kommer det også ann på hva man vil med ridningen sin

Selv har jeg aldri betalt for å drive med hest, heller ikke da jeg var nybegynner, men jeg lærte fort og fikk flere forskjellige utfordringer som jeg vokste veldig på.

Tror det kommer litt ann på hvor ivrig man er og hvor mye tid man vil legge ned på hest

Nå hadde jeg ikke hatt tid eller helse til å drive med så mye hest som før, så jeg nøyer meg med å stelle på venninners hester.

På det "verste" hadde jeg 4hester i full trening som jeg hadde 100% ansvar for, det tar mye tid, men da hadde jeg også betalt pr hest og fikk penger for hvert løp de vant, så det var en veldig bra deal :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er mye dritt både blant rideskolehester og privathester, spør du meg. Og mye bra. Det er forskjell på rideskoler, og det finnes faktisk skoler som ikke bare har late øk som ikke kan noe. Selv har jeg aldri ridd en privathest som har vært god i hodet, av de jeg har hatt over lengre tid. Jeg har dermed en god sits, men kan ikke en dritt av tekniske ting ift dressur og sånt, siden jeg stort sett har konsentrert meg om å kontrollere og roe ned hesten. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er mye dritt både blant rideskolehester og privathester, spør du meg. Og mye bra. Det er forskjell på rideskoler, og det finnes faktisk skoler som ikke bare har late øk som ikke kan noe. Selv har jeg aldri ridd en privathest som har vært god i hodet, av de jeg har hatt over lengre tid. Jeg har dermed en god sits, men kan ikke en dritt av tekniske ting ift dressur og sånt, siden jeg stort sett har konsentrert meg om å kontrollere og roe ned hesten. :P

Akkurat som meg da ;)

Det skal MYE til før hesten får meg av og jeg blir ikke redd.

Veldig enig i at det finnes mye dritt blandt begge, men jeg mener rideskolene skal være mer selektive når det gjelder skolehester.

Privathester er det eieren som skal håndtere og de har selv valgt hva de vil ha, det har ikke rideskoleelevene, så der bør det være litt mer kvalitet ;)

Men som sagt så bør de ikke bare gå rundt å dasse, da lærer ikke elevene noe om hester som er fremover og syntes det kanskje blir skummelt når de plutselig sitter på en "fremover hest" og er vant med den som nesten ikke løfter beina, bare subber bortover.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Interessant tema vi kom inn på, håper du ikke syntes vi ødelegger tråden din Nina. Men regner med det er greit siden du har funnet en rideskole. :)

Jeg leste ikke godt nok hvor erfaren hun er, da blir det nok vanskeligere, hvis hun ikke kjenner noen med snill hest hun kan låne..
Er ikke helt enig i at privat hester på tur er verre enn rideskolehester, der er det MYE dritt ute og går, og noen rideskoler tar ikke skikkelig ansvar til å sette opp riktig rytter på riktig hest.
Jeg ville feks heller sendt ut Nina på Lenda eller Gunhild enn å få en rampe ponni på en rideskole, men det er meg, jeg mener at en god rytter skal klare turer like godt som banearbeid (men da selvfølgelig med hester som er passende til det nivået rytteren er på).
Samtidig så lærer man jo av hester som er litt freske, men det skal ikke bli farlig
Jeg har sittet på mye rart og jeg har lært meg å sitte på og håndtere mange forskjellige hester etter hvordan de er å ri, den erfaringen får man ikke når man kun rir snille og stødige hester, men så kommer det også ann på hva man vil med ridningen sin

Må innrømme at jeg ikke tenkte på Lenda og Gunnhild, der er jeg helt enig med deg. De er jo gullegode. Er mer vant til fullblodser og sprang / dressurhester som fort er litt "iiik" på tur. Og at feks da jeg ville ha fôrrytter på Bestas da han stod på Hosle så måtte jeg ha en erfaren rytter.

Ellers enig med deg om at noen rideskoler gjerne kunne hevet nivået på både hester og undervisning. Verste var vel der jeg begynte å ri, på Oslo ridehus. Det var så fullt at hestene gikk mule mot hale langs hele firkantsporet og den største variasjonen man fikk var tempo. Og hestene gikk jo bare på autopilot.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Der jeg red var det litt diverse, alt fra subbelubber til hopp og sprett. Jeg startet på Østern Brug.

Der var det også veldig naturlig overgang at de mest interesserte å bli hestepasser for skolehest, deretter privathest. Der var jo mulighet raskt over på å få ri litt på privathester og etterhvert forrytter.

Samt at vi som tok i et skikkelig tak og møkket og foret i helgene fikk lov til å ta med skolehestene ut på tur.

Men jeg lærte nok absolutt mest i Mexico, der var det kun privathester. Men de som ridelærern eide og eieren av senteret var det bare fritt frem å bruke. Da hadde jeg som regel en hest fast. Azucar var nok den jeg lærte mest av, hans hobby var å kaste av folk og hadde ikke vi funnet tonen så hadde han nok ikke fått leve, selvom han tragisk døde etter et år grunnet forstoppelse (guttebassen hadde fått i seg et basketballnett han.. :( )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Innser at jeg er herdet. Har aldri noensinne satt mine bein på en rideskole og har ridd inn sånn ca 14 travere :P

Men i hine hårde dager var det tut og kjør, du lærer av å ramle og fokuset var på å kunne kontrollere hesten.

Eller det var kanskje mest hos oss som drev på traverstall..

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har heller aldri ridd på rideskole, egentlig glad for den, men nå som jeg har blitt "voksen" så kunne jeg godt tenke meg å ri litt mer dressur, men det må være privathester.

Jeg har også ridd litt på Østern...fikk betalt for å ri de privathestene som ingen andre turte å på tur med ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg red på en knallgod rideskole jeg, alle hestene og ponniene var pensjonerte sprag og dressur konkuranseponnier. Noen ganger fikk vi også inn ferske unge hester som vi var med på å ri opp ( de mest erfarene rytterne).
Vi fikk starte stevner på skoleponniene og ingen gikk mer enn to ridetimer omdagen. De sto en del ute (like mye som privathestene).

Det var veldig dyrt der da, men det var absolutt verdt det. Vi hadde også gode instruktører, med god utdanning og mange års erfaring, bla annet flere på datidens spranglandslag. (fokuserte mest på sprang).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Egen plass i sofaen var en lur løsning ja, takk for tips! 
    • Stikkordet her er å være konsekvent, og ha tydelige signaler. Våre hunder fikk lov å være i sofaen hjemme, men ikke hos mine foreldre. Jeg mistenker dog at de hadde sneket seg opp i sofaen om de hadde fått være alene i stuen hos mine foreldre, men de prøvde seg sjelden ellers. Helt til minstemann lærte at han fikk lov når teppet hans lå der. Og det er forsåvidt en mulig løsning. La hunden få lov til å være i sofaen, men kun på sitt eget teppe. Da kan man ta teppet bort når man skal ha gjester, f.eks. Teppet blir da et tydelig fysisk signal på når det er lov og ikke. Satte hunden min poten utenfor teppet så var det umiddelbart ned fra sofaen. Men jeg vil nok være supernøye på at hunden ikke har tilgang til sofaen alene før den er ganske trygg alene og drillet på at sofaen er forbudt område uten tillatelse.
    • Hei! Får snart valp i hus og ønsker å være konsekvent og tydelig med treningen fra starten av. Har et dilemma når det gjelder det å la hunden være i sofa og seng(min seng altså). Jeg ønsker ikke at hunden skal hoppe opp i sofaen uten lov eller uten invitasjon. Jeg passet en hund en gang som tok det som en selvfølge at den skulle oppi alt av senger og sofaer, og det ble et problem når det var gjørmete og våte poter, løpetid, besøk som ikke likte hunder osv. Passet også en hund som ikke fikk lov, men jeg lot den komme opp i sofaen EN gang, og da forventet den at det var lov hele tiden... Jeg har egentlig lyst til å kunne kose med hunden i sofaen når hunden er ren og tørr. Er det overkommelig å trene hunden til å kun komme opp i møbler på invitasjon, eller bør man være konsekvent på at dette ikke er lov? Og om man satser på å trene på at den skal inviteres opp, hvordan går det da når den er alene hjemme? Hører stadig vekk at folk angrer på at de ikke var mer konsekvente med hundene tidligere. Noen som har erfaringer med dette som vil dele de med meg? På forhånd takk!   
    • Vi er en familie som ser etter en labrador retriever som både skal være en trygg familiehund og god turkamerat. Vi er relativt aktive, glade å gå på tur, har hytte på fjellet, tilgang på hytte ved sjøen, og bor på østlandet i et hus med en romslig hage og nærhet til marka. Barna i familien er 8+ år. Vi er nybegynnere å regne når det gjelder å eie hund, men har hunder i nær familie og far i familien er vokst opp veldig nærme besteforeldre som under oppveksten hadde tre labradorer på rad. Det er viktig for oss at hunden kan passe i en familiesetting, men samtidig være aktiv og glad i å komme seg ut: Trene apport og søk, være med på telttur, lange langrennsturer, joggetur, fisketurer osv. Far er jeger og kan tenke seg å ha hunden med som apporterende kompis i skogen/fjellet. Og som kan trene apport i skogstjern når fisken ikke vaker. Robust gemytt og godt lynne et must, så den må også klare å slappe av når den er hjemme og ha en fungerende "av-knapp". Så vi ønsker ingen kraftig hund med kortere ben som man kan få inntrykk av at en del av utstillingslinjene kan bli. Vi er i dialog med noen oppdrettere av jaktlabrador, men skulle også gjerne kommet i kontakt med noen oppdrettere som er seriøse og som avler frem "lettere" labradorer som ikke nødvendigvis utelukkende er fra jaktlinjer. Noen anbefalinger?
    • Ånei kjære deg, så uutholdelig trist!! Ord blir så fattige, men jeg kjenner det i hele kroppen hvor tomt og stille alt blir i en slik situasjon. Kondolerer!! RIP Ariel❤️❤️❤️
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...