Gå til innhold
Hundesonen.no

Collie korthår.


Malamuten
 Share

Recommended Posts

Jeg er litt nysgjerrig, har sett mange som skryter av korthårscollie som en brukanes hund, har vell også sett den omtalt som brukshund.. Hva kan man forvente seg av en bra kortis? Og hvor finner man evt disse brukshundene/oppdretterne? Jeg har sett litt rundt, men finner liksom bare en og annen LP 2 hund, noe som forsåvidt er bra, men ikke noe bevis på at det er en god arbeidshund, også ser jeg at en del gjør det godt i spor. Men viss man feks vil ha en Lp og brukshund som man kan komme litt opp i klassene med, finnes det kortiser som egner seg? Og med egner seg så mener jeg nettopp det, man kan sikkert komme et stykke uansett utgangspunkt, men det vil jo være mye lettere med et godt utgangspunkt. Så god arb kapasitet, lekelyst, samarbeidsvilje, guts osv? eller er kortis mer eller mindre en fin turkompis/hobbyhund mer enn noe annet?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 83
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg føler det blir vanskelig å kommentere innlegget ditt uten å tråkke noen på tærne. Men, for MEG, så er det stor forskjell på å klare opprykk til B bruks i løpet av hunden liv og å ta brukschampiona

Hmmm...valgt en annen rase om man vil satste på en brukshund? Nope! Jeg har fått en brukshund som passer meg perfekt! Når vi jobber så jobber vi, og har vi fri så har vi fri. Min hannhund, som forøv

Hvis man ikke har veldig høye ambisjoner så kan man absolutt velge korthårscollie hvis man vil konkurrere. I konkurranser, ihvertfall i de høyeste klassene så vil man kanskje oftere ende "midt på tree

Jeg tror den blir veldig hva du former den til jeg. Jeg har ikke møtt så mange kortiser, men de jeg har møtt tror jeg nesten alle har kapasitet til å gjøre det godt i LP, men så sammenlikner jeg jo nesten alle hunder med Aro- så det skal vel ikke så mye til for at jeg synes det :P Det jeg har hørt som utfordringer er at det kan bli litt lyd, fordi det ikke skal så mye til før det koker litt over- men dette har jeg egentlig ikke sett noe særlig til hos de jeg har truffet :P Tror litt av grunnen til at man ikke ser de lengre opp i klassene er at de ikke tiltrekker seg eiere som vil satse. Det jeg prøver å si er at hvis man leter litt, vil man finne gode emner, men jeg har ikke sett eller hørt om noen som kan måle seg med BC, kelpie, sch osv. Selv har jeg vel kun møtt Torrosly hunder (som har vært veldig trivelige!), men Gemdales i Sverige ser spennende ut, ut i fra hjemmesiden iallefall,, uten at jeg vet noe om gemytt osv der :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det har litt og si hva man gjør det til, men jeg lurer uansett på hvordan utgangspunkt man snakker her og det er fordi at det har mye og si det også. Skulle jeg feks hatt collie så hadde jeg ikke giddet og kjøpe det som "brukshund" om de er tungmotiverte, har dårlig arbeidskapasitet eller er vanskelige og samarbeide med. Det er fortsatt mulig og trene en slik hund, men fader så mye ekstra arbeid :P

Ser emnet er flyttet, det er ikke en rasevalg tråd, men..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det har litt og si hva man gjør det til, men jeg lurer uansett på hvordan utgangspunkt man snakker her og det er fordi at det har mye og si det også. Skulle jeg feks hatt collie så hadde jeg ikke giddet og kjøpe det som "brukshund" om de er tungmotiverte, har dårlig arbeidskapasitet eller er vanskelige og samarbeide med. Det er fortsatt mulig og trene en slik hund, men fader så mye ekstra arbeid :P

Ser emnet er flyttet, det er ikke en rasevalg tråd, men..

Kortisene er i utgangspunktet arbeidshunder, og bla i USA brukes en del ennå som gjeterhunder. En del trenes også til servicehunder. Jeg ser at en del brukes til spor, lydighet, rundering osv.

Det vil som med andre raser, selvfølgelig variere hvor lettmotiverte de er. Jeg kan si noe om min, som på mange måter er ganske gjennomsnittlig tror jeg:

Min er veldig fører.orientert og willing to please samtidig som hun KAN ha egne meninger noen ganger. Vi har trent lydighet en periode og da var hun 100 % fokusert på meg de 75 minuttene treningene varte. Hun har vært enkel å trene, lærer lett og har hukommelse av en annen verden. Vi gikk feks kurs 1 i ID-søk en helg i september. Mot slutten av kurset fikk hun en kort økt der hun lærte å søke etter ID-lukt på planke. Deretter gikk det mange uker uten at vi trente på planke overhodet. På neste kurs skulle vi - for morro skyld - bare se OM ho huska noe av det ene søket hun hadde gjort mange uker tilbake. Jeg fikk henne i start-posisjon ved min side, kobla ho av og sa "søk" og forventa egentlig at ho ikke kom til å vite HVA ho skulle gjøre. Jeg ble nesten mørkredd da jeg så at hunden gjennomførte hele søket, med markering, nøyaktig slik hun hadde lært EN gang flere uker tilbake.

Hun har vært lett å motivere med godbiter, og jobber lenge og intenst for en godbit hun VET kommer om hun bare står på litt.

Jeg har møtt flere andre kortiser siste året som jeg oppfatter som ganske lik min ift motivasjon og arbeidslyst.

Jeg tror at mange kortiser har potensialer som de ikke får tatt ut fordi mange av eierne har kjøpt dem primært som familiehunder (som de også egner seg til pga godt gemytt) og som utstillingshunder.

På facebook er der en egen gruppe for alle som trener med kortisen sin.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har sett litt på gemdales nå, de har jo en fin oversikt over meritter hunder fra deres oppdrett har oppnådd, og selv om det kanskje ikke er helt på høyde med skikkelige bruksraser (noe som kan ha mange grunner) så ser det bedre ut enn jeg innbilte meg :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mitt inntrykk er at de er bedre enn en god del raser, men de når ikke helt opp.De er liksom akkurat nivået under de mer typiske brukshundrasene.

Men en eier som trener mye og riktig med sin kortis vil kunne gjøre det bra absolutt.

Igjen, understreker bare at det er min vurdering av det jeg har sett så langt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Marie: Det er litt gøy og høre. Liker kortisen godt utseendemessig og deres lynne, men har liksom ikke hatt noe serlig inntrykk av de sånn bruksmessig. Men kanskje jeg kan begynne og revurdere den rasen da :) Jeg har liksom sitti litt med det inntrykket at det er bedagelige utstillings eller familiehunder, men ser ut som mitt inntrykk er litt feil.

Jeg skjønner ingenting av de der spindelne :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bedagelig anlagt er de ikke ift aktivitet og trening i hvert fall. Min gav 200 % for å tilfredsstille mine "forventninger" under krevende treningshelger selv da hun var veldig syk (før jeg mitt dumme fe forstod hvor syk ho var), og hun fullførte alle oppgaver/kommandoer og "døde heller i forsøket" enn å gi seg. Og selv på sitt sykeste i fjor høst gjennomførte hun 6 ID/sporsøk i løpet av en dag…..på pur vilje.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

De sprindlene kan man lett la seg "lure" egentlig. Det ser ut som de har KJEMPE avvik på lyd når man bare ser på spindlene og jeg satt her og lurte litt hvordan de overlevde hverdagen. Men egentlig er ikke de på noe "dårlige" tall med tanke på at så få (som jeg oppfatter) egentlig bruker MH og bruksresultater aktivt i avl.

Det var en positiv overraskelse :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De sprindlene kan man lett la seg "lure" egentlig. Det ser ut som de har KJEMPE avvik på lyd når man bare ser på spindlene og jeg satt her og lurte litt hvordan de overlevde hverdagen. Men egentlig er ikke de på noe "dårlige" tall med tanke på at så få (som jeg oppfatter) egentlig bruker MH og bruksresultater aktivt i avl.

Det var en positiv overraskelse :)

I Sverige har collie-klubben nå et prosjekt som de kaller "Prosjekt Mentalt Sund collie" der de bruker MH, bla aktivt i avlsarbeidet. Også enkelte norske oppdrettere MH-tester hundene sine (bla min oppdretter) med tanke på mentalitet.

Min har gått MH og skåra der dårlig på skudd, men i hverdagen er hun overhodet ikke redd lyder - ikke redd tordenvær, smell eller noe annet. Bare nysgjerrig, løper frem for å undersøke, varsler litt og deretter fullstendig ro. Så jeg tror ikke MH forteller hele sannheten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

I Sverige har collie-klubben nå et prosjekt som de kaller "Prosjekt Mentalt Sund collie" der de bruker MK, bla aktivt i avlsarbeidet. Ogeså enkelte norske oppdrettere MH-tester hundene sine (bla min oppdretter) med tanke på mentalitet.

Min har gått MH og skåra der dårlig på skudd, men i hverdagen er hun overhodet ikke redd lyder - ikke redd tordenvær, smell eller noe annet. Bare nysgjerrig, løper frem for å undersøke, varsler litt og deretter fullstendig ro. Så jeg tror ikke MH forteller hele sannheten.

En Mh for en enkelt hund vil aldri fortelle hele sannheten :)

Men det er jo også totalen av alle påvirkningene før skuddet som kan utløse en "unaturlig" reaksjon iforhold til normalen hvor gjerne det ikke skjer endel fremmede ting rett før det kommer lyd.

Reaksjonen du beskriver der er jo en ting som blir satt til i rute 2-3 på en MH.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ellie er overhode ikke skuddredd, hun har 3 på skuddet. Hun var bare sinnsykt nysgjerrig og bjeffet. (helt vanlig rubrikk for jaktraser i følge dommer. Det blir jo OT her, men bare for å nyansere karakterene litt.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Amenity skrev i tråden om yderpunkter indenfor racer, at der er to typer af korthåret collie - den amerikanske og den engelsk/europæistisk.. Er der mentale forskelle indenfor de to typer?

Håber det er okay jeg spørger..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Amenity skrev i tråden om yderpunkter indenfor racer, at der er to typer af korthåret collie - den amerikanske og den engelsk/europæistisk.. Er der mentale forskelle indenfor de to typer?

Håber det er okay jeg spørger..

Drister meg til å svare siden jeg kjenner begge deler, nei jeg synes ikke det er påfallende forskjeller på mentaliteten på amerikansk og europeisk korthårscollie. Det er "superhunder" og "råtne epler" og alt imellom der på begge sider :-) Men på den europeiske er mentaliteten bedre dokumentert, spesielt de nordiske pga svensk (og norsk) MH og finsk MT (og MH som de så vidt har begynt med de siste årene). Det er ikke helt uvanlig å blande de to typene i Europa så per def er vel en del halv- og helamerikanere med i MH/MT-statistikken i Norden.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Drister meg til å svare siden jeg kjenner begge deler, nei jeg synes ikke det er påfallende forskjeller på mentaliteten på amerikansk og europeisk korthårscollie. Det er "superhunder" og "råtne epler" og alt imellom der på begge sider :-) Men på den europeiske er mentaliteten bedre dokumentert, spesielt de nordiske pga svensk (og norsk) MH og finsk MT (og MH som de så vidt har begynt med de siste årene). Det er ikke helt uvanlig å blande de to typene i Europa så per def er vel en del halv- og helamerikanere med i MH/MT-statistikken i Norden.

Er der noget specielt man skal kigge efter, om man vil have en "superhund"? Jeg ved ikke noget om MH. Det bruger man ikke rigtig hos kooiker-kenneler...

Og tak for svar :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er der noget specielt man skal kigge efter, om man vil have en "superhund"? Jeg ved ikke noget om MH. Det bruger man ikke rigtig hos kooiker-kenneler...

Og tak for svar :D

He-he, jeg har ikke noe fasit på hva man skal se etter hvis man vil ha en "superhund" nei, da hadde jeg sikkert hatt en selv og det har jeg ikke. Poenget mitt var vel mer at i både amerikanske og europeiske korthårscollier så finner man bra og dårlige hunder. "Superhunder" blir dessuten en alt for diffus betegnelse siden det muligens ikke betyr det samme for deg som det gjør for meg :)

Hvis du er interessert i en rase der MH blir brukt så kan jeg bare anbefale og prøve å sette deg inn hva det betyr og det gjør man best ved å se så mange som mulig. Og utover det gjelder de samme reglene som andre raser, treffe mange av rasen og danne seg et bilde og prate med oppdrettere og spørre og grave og alt det der.. :)

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis man ikke har veldig høye ambisjoner så kan man absolutt velge korthårscollie hvis man vil konkurrere. I konkurranser, ihvertfall i de høyeste klassene så vil man kanskje oftere ende "midt på treet" på resultatlista enn øverst, det er riktig; det er normalt ingen ekstremutøver slik feks BC er.

Når det er sagt finnes det både godkjente redningshunder, AG, LP og bruks-champions i rasen, men det er ikke like mange individer som i andre mer "klassiske" bruksraser. Det tror jeg kommer av tre ting: Rasen er tallmessig liten; få korthårseiere trener aktivt/har høye nok ambisjoner, og rasens egenskaper når ikke alltid helt opp sammenlignet med de typiske bruksrasene. Men det er jo forferdelig kjedelig om alle som har lyst til å konkurrere bare velger BC eller kelpie. Alle kan ikke komme øverst på pallen eller bli norgesmester; så majoriteten av hundesportsutøvere som koser seg med trening og konkurrering men kanskje aldri blir gode nok for landslaget; hvorfor skal ikke de kunne blir fornøyd med en korthårscollie tenker jeg... -Eller en annen "middelhavsfarer"-rase :-)

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Glemte forresten å skryte av at bestefaren til mitt (forhåpentligvis) ventede valpekull var A-godkjent redningshund i Finland. Hans sønn er i følge eier/fører et bedre bruksemne enn sin far (totalt skuddfast; veldig stødig, mye lekelyst) men har dessverre aldri fått bevist det via konkurranse eller redningshundgodkjenning fordi eier nå er travel småbarnsmor og ikke har tid...

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • https://atferdskonsulenter.no/ har stort sett gode folk, selv om jeg ikke kan gå god for alle. Anna Bjurgård Compton, Hilde Arneberg, Kjersti Bjøntegaard, Gry Eskeland, Nina Haaland og Lise Fredriksen kjenner jeg til og kan anbefale. Arne Aarrestad og Siri Linnerud har jeg lest nok av og såvidt møtt til at jeg vil gå god for dem.  
    • Bekymringer ifht kronisk stress fra belastning på binyrer i oppvekst er fullstendig forduftet. Bekymringen kom fra kompetente som bare har sett ham i settinger han har høye forventninger til - og var fullstendig legitim gitt hans STRESS i de situasjonene - men jeg selv senker skuldrene fullstendig nå, etter en forholdsvis nydelig dag.  Han er fortsatt ung, vilter, energisk, lav impulskontroll, men fremgang er så tydelig, jeg har ingen bekymringer for å ende med en vanskelig håndterbar voksen. Han hadde i dag ingen problemer med å legge seg ned og slappe helt av på et helt nytt sted med så mange spennende distraksjoner som var mulige å få til på en gang. Fra ankomst travelt turområde med masse folk, masse unger, hunder og skrål og digre plener og lang strand - både strand og plen er noe han av vane forbinder med å få løpe og leke på - og en ujevn strøm av syklister i alle størrelser som passerte tett bak benken vi slo oss ned på - så tok det ham mindre enn 5 minutter å gå fra pesende i helspenn av forventninger til mer avslappet kroppsspråk, til å sniffe litt og så legge seg ned og faktisk slappe av - ikke bare skuespille, men faktisk slappe av - og bare følge nysgjerrig med på omgivelsene, uten noe stress. Han sladret veloppdragent på hver eneste forbipasserende, både på sykkel og til fots. Vidunderlig følelse. Alibiet for turen var verre. Vi skulle hente en pose med bakevarer fra en travel kafe, med en tett strøm av barnefamilier inn og ut, og folk på alle bordene tett utenfor. Jeg kviet, men det måtte gjøres. Ikke så naiv at jeg forventet samme avslappede ro gjennom det oppdraget der. Første stressbjeff kom allerede et par meter fra benken. Lett å håndtere med en sitt-kommando. Første ignorering av sitt-kommando kom ca 5 meter fra bordene. Valgte snu ham rundt en runde et par ganger. Kommunisere at den bjeffingen er uønsket og ikke fører dit han vil. Ventet ham ut på sitt-kommando. Det hadde effekt. Etter noen repetisjoner med full stans og krav om tyst og sitt for fremdrift kom vi oss mellom bordene, opp trappen og til døren. Ikke på slakt bånd, men uten trekking, på det såkalte trafikkhåndtaket. En ny favoritt. Super handy å manøvrere med.  Vi fikk ikke komme inn, men fikk servert på platten utenfor, hvor vi ble stående og stående og stående og stående og stående i halve evigheten. Jeg aner ikke nøyaktig hvor lenge, men antakelig i mer enn 20 minutter totalt. Det ble selvsagt noe bjeffing, og det ble selvsagt noen forsøk på å oppsøke blikkflørtere og vibbere ved bordene nedenfor, men alt i alt er jeg veldig fornøyd med unge Edeward. Det der var verdens mest distraherende miljø for ham. Jeg var kjip med bittesmå tørrforkuler kun servert for sladring og krevde veldig mye selvdisiplin av ham uten annen tilbakemelding enn ros. Han var jevnt over veldig flink til å beherske seg.  På tur derfra, etter å ha kommet oss litt bort fra bordene fjernet jeg alle krav i noen minutter, på tross av å ha en kaffe latte i hånden. Tenkte han trengte blåse litt ut med litt byks og lek. Tror det var en god vurdering å bare la ham få være i noen minutter, for han oppførte seg aldeles eksemplarisk igjen, helt på eget initiativ, innen et par minutter senere, og resten av turen, som ikke i det hele tatt ble som planlagt. INGENTING ble som planlagt, btw. Det skulle regne og det var helligdag. Vi skulle få både busser og sted for oss selv, trodde jeg, fra værmeldingen. Hadde pakket langline og leker for å ha det gøy sammen på et folketomt friluftsområde i 14 grader og regn. Istedenfor var det sol og ganske varmt og STAPPFULLT på bussen, av gniere med digre kofferter, som synes melkerute rutebuss til Værnes var bedre enn flybuss, så vi stod som sild i tønne på kokeplate. Ede oppførte seg SÅ fint på den kvelende varme og stappfulle bussen. Han imponerte de andre passasjerene. Den settingen der er noe han mestrer med glans. Ikke mange forsøkene på sniffing av underliv og sko jeg trengte: –Æppæpp'e for avbryte. Resten aldeles eksemplarisk adferd.  Ede er trygg på buss og tok seg en blund på turen tilbake til byen, uforstyrret av bussens bevegelser og pratet fra passasjerene. Det var som forventet at han ville blunde etter turen. Det som ikke var forventet var å bli frakjørt av bussen som skulle ta oss hjem. Den DRITTSEKKEN av en bussjåfør så oss komme LØPENDE fra en forsinket buss vi steg av fra holdeplassen RETT FORAN HAM. Han SÅ meg veive med armene i full galopp. Det var MINDRE ENN FEM METER IGJEN da han svingte ut fra holdeplassen og kjørte avgårde. Han trengte ikke å gjøre det der. Han kunne ventet. Den ruta hans har et flere minutter langt stopp i sentrum, bare to holdeplasser lenger frem. Å vente på oss hadde ikke forsinket bussen. Den ***** DRITTSEKKEN av en bussjåfør gjorde det der fordi han ikke ville ha med hunden.  Det var TO TIMER til neste avgang. To laaaange timer med ingenting å gjøre, ikke noe mykt Ede kunne ligge på, det var meldt REGN, og Ede burde få komme hjem og sove. Istedenfor stod vi stuck i sentrum på trangt budsjett uten noe å hvile på. Jeg begynte gråte fortvilet, vel vitende om hvordan overstimulert valp pleier slå ut i ville raptuser, og hva slags dyremishandling jeg synes det er å be en hund legge seg til å sove på steinhardt steingulv inne på sentralstasjonen eller hard asfalt i regnvær utenfor.  Rusletur i sentrum fremstod som det minste ondet, så vi ruslet avgårde. Planen var å få kjøpt oss en softis og finne et sted hvor Ede kunne slappe av. Vi ruslet og ruslet og ruslet og ruslet. Ingensteds hadde noen tilgjengelig servering. Eneste servering vi fant var noen shady og overprisede matvogner uten verken kaffe eller softis, og vi fant heller ikke noen benk med gress tett nok på til at vi begge kunne raste der. Det var enten benk til meg eller gress til ham. Ufattelig lite hundevennlig by. Vi ruslet og ruslet og ruslet som forvirrede hjemløse.  Til min overraskelse kom aldri den raptusen han pleier få om jeg drar strikken for langt hva angår lengde på tur eller mengde inntrykk. Han hadde virkelig fått dosen sin av begge deler, men han var helt rolig og veloppdragen. Fremstod nesten som voksen.  Uinteressert i mer lek, ingen forventninger om godis. Vi bare gikk og koste oss i en forholdsvis folksom by, gitt helligdag og værmelding. Regnet uteble, lik den forventede raptusen.  Vi entret en park med en bråte bråkete duer og måker, ikke engang antydning til byttedrift. Så dem, hørte dem, passerte nonchalant en halvmeter fra dem. Greit nok, han var litt nysgjerrig på dem, men dette er å være avslappet i settingen:   Viser seg altså at Edeward identifiserer seg selv som bygutt. Sentrum er hans komfortsone. Har igjen for miljøtreningen i pregningsperioden.  Vi tuslet rundt i byen i nesten 1.5 timer. Kun få ganger trakk han litt mot noe spennende, ikke mot folk ✅ Som en bonus fikk vi etterpå handlet is på sentralstasjonen uten lyd og uten labber på disken. Han var super tålmodig og flink på *leave it* mens vi spiste den og han gikk pent av bussen på egne bein da vi kom hjem.  En god dag 🥰  
    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...