Gå til innhold
Hundesonen.no

Collie korthår.


Malamuten
 Share

Recommended Posts

Jeg er litt nysgjerrig, har sett mange som skryter av korthårscollie som en brukanes hund, har vell også sett den omtalt som brukshund.. Hva kan man forvente seg av en bra kortis? Og hvor finner man evt disse brukshundene/oppdretterne? Jeg har sett litt rundt, men finner liksom bare en og annen LP 2 hund, noe som forsåvidt er bra, men ikke noe bevis på at det er en god arbeidshund, også ser jeg at en del gjør det godt i spor. Men viss man feks vil ha en Lp og brukshund som man kan komme litt opp i klassene med, finnes det kortiser som egner seg? Og med egner seg så mener jeg nettopp det, man kan sikkert komme et stykke uansett utgangspunkt, men det vil jo være mye lettere med et godt utgangspunkt. Så god arb kapasitet, lekelyst, samarbeidsvilje, guts osv? eller er kortis mer eller mindre en fin turkompis/hobbyhund mer enn noe annet?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 83
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg føler det blir vanskelig å kommentere innlegget ditt uten å tråkke noen på tærne. Men, for MEG, så er det stor forskjell på å klare opprykk til B bruks i løpet av hunden liv og å ta brukschampiona

Hmmm...valgt en annen rase om man vil satste på en brukshund? Nope! Jeg har fått en brukshund som passer meg perfekt! Når vi jobber så jobber vi, og har vi fri så har vi fri. Min hannhund, som forøv

Hvis man ikke har veldig høye ambisjoner så kan man absolutt velge korthårscollie hvis man vil konkurrere. I konkurranser, ihvertfall i de høyeste klassene så vil man kanskje oftere ende "midt på tree

Jeg tror den blir veldig hva du former den til jeg. Jeg har ikke møtt så mange kortiser, men de jeg har møtt tror jeg nesten alle har kapasitet til å gjøre det godt i LP, men så sammenlikner jeg jo nesten alle hunder med Aro- så det skal vel ikke så mye til for at jeg synes det :P Det jeg har hørt som utfordringer er at det kan bli litt lyd, fordi det ikke skal så mye til før det koker litt over- men dette har jeg egentlig ikke sett noe særlig til hos de jeg har truffet :P Tror litt av grunnen til at man ikke ser de lengre opp i klassene er at de ikke tiltrekker seg eiere som vil satse. Det jeg prøver å si er at hvis man leter litt, vil man finne gode emner, men jeg har ikke sett eller hørt om noen som kan måle seg med BC, kelpie, sch osv. Selv har jeg vel kun møtt Torrosly hunder (som har vært veldig trivelige!), men Gemdales i Sverige ser spennende ut, ut i fra hjemmesiden iallefall,, uten at jeg vet noe om gemytt osv der :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det har litt og si hva man gjør det til, men jeg lurer uansett på hvordan utgangspunkt man snakker her og det er fordi at det har mye og si det også. Skulle jeg feks hatt collie så hadde jeg ikke giddet og kjøpe det som "brukshund" om de er tungmotiverte, har dårlig arbeidskapasitet eller er vanskelige og samarbeide med. Det er fortsatt mulig og trene en slik hund, men fader så mye ekstra arbeid :P

Ser emnet er flyttet, det er ikke en rasevalg tråd, men..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det har litt og si hva man gjør det til, men jeg lurer uansett på hvordan utgangspunkt man snakker her og det er fordi at det har mye og si det også. Skulle jeg feks hatt collie så hadde jeg ikke giddet og kjøpe det som "brukshund" om de er tungmotiverte, har dårlig arbeidskapasitet eller er vanskelige og samarbeide med. Det er fortsatt mulig og trene en slik hund, men fader så mye ekstra arbeid :P

Ser emnet er flyttet, det er ikke en rasevalg tråd, men..

Kortisene er i utgangspunktet arbeidshunder, og bla i USA brukes en del ennå som gjeterhunder. En del trenes også til servicehunder. Jeg ser at en del brukes til spor, lydighet, rundering osv.

Det vil som med andre raser, selvfølgelig variere hvor lettmotiverte de er. Jeg kan si noe om min, som på mange måter er ganske gjennomsnittlig tror jeg:

Min er veldig fører.orientert og willing to please samtidig som hun KAN ha egne meninger noen ganger. Vi har trent lydighet en periode og da var hun 100 % fokusert på meg de 75 minuttene treningene varte. Hun har vært enkel å trene, lærer lett og har hukommelse av en annen verden. Vi gikk feks kurs 1 i ID-søk en helg i september. Mot slutten av kurset fikk hun en kort økt der hun lærte å søke etter ID-lukt på planke. Deretter gikk det mange uker uten at vi trente på planke overhodet. På neste kurs skulle vi - for morro skyld - bare se OM ho huska noe av det ene søket hun hadde gjort mange uker tilbake. Jeg fikk henne i start-posisjon ved min side, kobla ho av og sa "søk" og forventa egentlig at ho ikke kom til å vite HVA ho skulle gjøre. Jeg ble nesten mørkredd da jeg så at hunden gjennomførte hele søket, med markering, nøyaktig slik hun hadde lært EN gang flere uker tilbake.

Hun har vært lett å motivere med godbiter, og jobber lenge og intenst for en godbit hun VET kommer om hun bare står på litt.

Jeg har møtt flere andre kortiser siste året som jeg oppfatter som ganske lik min ift motivasjon og arbeidslyst.

Jeg tror at mange kortiser har potensialer som de ikke får tatt ut fordi mange av eierne har kjøpt dem primært som familiehunder (som de også egner seg til pga godt gemytt) og som utstillingshunder.

På facebook er der en egen gruppe for alle som trener med kortisen sin.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har sett litt på gemdales nå, de har jo en fin oversikt over meritter hunder fra deres oppdrett har oppnådd, og selv om det kanskje ikke er helt på høyde med skikkelige bruksraser (noe som kan ha mange grunner) så ser det bedre ut enn jeg innbilte meg :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mitt inntrykk er at de er bedre enn en god del raser, men de når ikke helt opp.De er liksom akkurat nivået under de mer typiske brukshundrasene.

Men en eier som trener mye og riktig med sin kortis vil kunne gjøre det bra absolutt.

Igjen, understreker bare at det er min vurdering av det jeg har sett så langt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Marie: Det er litt gøy og høre. Liker kortisen godt utseendemessig og deres lynne, men har liksom ikke hatt noe serlig inntrykk av de sånn bruksmessig. Men kanskje jeg kan begynne og revurdere den rasen da :) Jeg har liksom sitti litt med det inntrykket at det er bedagelige utstillings eller familiehunder, men ser ut som mitt inntrykk er litt feil.

Jeg skjønner ingenting av de der spindelne :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bedagelig anlagt er de ikke ift aktivitet og trening i hvert fall. Min gav 200 % for å tilfredsstille mine "forventninger" under krevende treningshelger selv da hun var veldig syk (før jeg mitt dumme fe forstod hvor syk ho var), og hun fullførte alle oppgaver/kommandoer og "døde heller i forsøket" enn å gi seg. Og selv på sitt sykeste i fjor høst gjennomførte hun 6 ID/sporsøk i løpet av en dag…..på pur vilje.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

De sprindlene kan man lett la seg "lure" egentlig. Det ser ut som de har KJEMPE avvik på lyd når man bare ser på spindlene og jeg satt her og lurte litt hvordan de overlevde hverdagen. Men egentlig er ikke de på noe "dårlige" tall med tanke på at så få (som jeg oppfatter) egentlig bruker MH og bruksresultater aktivt i avl.

Det var en positiv overraskelse :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De sprindlene kan man lett la seg "lure" egentlig. Det ser ut som de har KJEMPE avvik på lyd når man bare ser på spindlene og jeg satt her og lurte litt hvordan de overlevde hverdagen. Men egentlig er ikke de på noe "dårlige" tall med tanke på at så få (som jeg oppfatter) egentlig bruker MH og bruksresultater aktivt i avl.

Det var en positiv overraskelse :)

I Sverige har collie-klubben nå et prosjekt som de kaller "Prosjekt Mentalt Sund collie" der de bruker MH, bla aktivt i avlsarbeidet. Også enkelte norske oppdrettere MH-tester hundene sine (bla min oppdretter) med tanke på mentalitet.

Min har gått MH og skåra der dårlig på skudd, men i hverdagen er hun overhodet ikke redd lyder - ikke redd tordenvær, smell eller noe annet. Bare nysgjerrig, løper frem for å undersøke, varsler litt og deretter fullstendig ro. Så jeg tror ikke MH forteller hele sannheten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

I Sverige har collie-klubben nå et prosjekt som de kaller "Prosjekt Mentalt Sund collie" der de bruker MK, bla aktivt i avlsarbeidet. Ogeså enkelte norske oppdrettere MH-tester hundene sine (bla min oppdretter) med tanke på mentalitet.

Min har gått MH og skåra der dårlig på skudd, men i hverdagen er hun overhodet ikke redd lyder - ikke redd tordenvær, smell eller noe annet. Bare nysgjerrig, løper frem for å undersøke, varsler litt og deretter fullstendig ro. Så jeg tror ikke MH forteller hele sannheten.

En Mh for en enkelt hund vil aldri fortelle hele sannheten :)

Men det er jo også totalen av alle påvirkningene før skuddet som kan utløse en "unaturlig" reaksjon iforhold til normalen hvor gjerne det ikke skjer endel fremmede ting rett før det kommer lyd.

Reaksjonen du beskriver der er jo en ting som blir satt til i rute 2-3 på en MH.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ellie er overhode ikke skuddredd, hun har 3 på skuddet. Hun var bare sinnsykt nysgjerrig og bjeffet. (helt vanlig rubrikk for jaktraser i følge dommer. Det blir jo OT her, men bare for å nyansere karakterene litt.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Amenity skrev i tråden om yderpunkter indenfor racer, at der er to typer af korthåret collie - den amerikanske og den engelsk/europæistisk.. Er der mentale forskelle indenfor de to typer?

Håber det er okay jeg spørger..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Amenity skrev i tråden om yderpunkter indenfor racer, at der er to typer af korthåret collie - den amerikanske og den engelsk/europæistisk.. Er der mentale forskelle indenfor de to typer?

Håber det er okay jeg spørger..

Drister meg til å svare siden jeg kjenner begge deler, nei jeg synes ikke det er påfallende forskjeller på mentaliteten på amerikansk og europeisk korthårscollie. Det er "superhunder" og "råtne epler" og alt imellom der på begge sider :-) Men på den europeiske er mentaliteten bedre dokumentert, spesielt de nordiske pga svensk (og norsk) MH og finsk MT (og MH som de så vidt har begynt med de siste årene). Det er ikke helt uvanlig å blande de to typene i Europa så per def er vel en del halv- og helamerikanere med i MH/MT-statistikken i Norden.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Drister meg til å svare siden jeg kjenner begge deler, nei jeg synes ikke det er påfallende forskjeller på mentaliteten på amerikansk og europeisk korthårscollie. Det er "superhunder" og "råtne epler" og alt imellom der på begge sider :-) Men på den europeiske er mentaliteten bedre dokumentert, spesielt de nordiske pga svensk (og norsk) MH og finsk MT (og MH som de så vidt har begynt med de siste årene). Det er ikke helt uvanlig å blande de to typene i Europa så per def er vel en del halv- og helamerikanere med i MH/MT-statistikken i Norden.

Er der noget specielt man skal kigge efter, om man vil have en "superhund"? Jeg ved ikke noget om MH. Det bruger man ikke rigtig hos kooiker-kenneler...

Og tak for svar :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er der noget specielt man skal kigge efter, om man vil have en "superhund"? Jeg ved ikke noget om MH. Det bruger man ikke rigtig hos kooiker-kenneler...

Og tak for svar :D

He-he, jeg har ikke noe fasit på hva man skal se etter hvis man vil ha en "superhund" nei, da hadde jeg sikkert hatt en selv og det har jeg ikke. Poenget mitt var vel mer at i både amerikanske og europeiske korthårscollier så finner man bra og dårlige hunder. "Superhunder" blir dessuten en alt for diffus betegnelse siden det muligens ikke betyr det samme for deg som det gjør for meg :)

Hvis du er interessert i en rase der MH blir brukt så kan jeg bare anbefale og prøve å sette deg inn hva det betyr og det gjør man best ved å se så mange som mulig. Og utover det gjelder de samme reglene som andre raser, treffe mange av rasen og danne seg et bilde og prate med oppdrettere og spørre og grave og alt det der.. :)

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis man ikke har veldig høye ambisjoner så kan man absolutt velge korthårscollie hvis man vil konkurrere. I konkurranser, ihvertfall i de høyeste klassene så vil man kanskje oftere ende "midt på treet" på resultatlista enn øverst, det er riktig; det er normalt ingen ekstremutøver slik feks BC er.

Når det er sagt finnes det både godkjente redningshunder, AG, LP og bruks-champions i rasen, men det er ikke like mange individer som i andre mer "klassiske" bruksraser. Det tror jeg kommer av tre ting: Rasen er tallmessig liten; få korthårseiere trener aktivt/har høye nok ambisjoner, og rasens egenskaper når ikke alltid helt opp sammenlignet med de typiske bruksrasene. Men det er jo forferdelig kjedelig om alle som har lyst til å konkurrere bare velger BC eller kelpie. Alle kan ikke komme øverst på pallen eller bli norgesmester; så majoriteten av hundesportsutøvere som koser seg med trening og konkurrering men kanskje aldri blir gode nok for landslaget; hvorfor skal ikke de kunne blir fornøyd med en korthårscollie tenker jeg... -Eller en annen "middelhavsfarer"-rase :-)

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Glemte forresten å skryte av at bestefaren til mitt (forhåpentligvis) ventede valpekull var A-godkjent redningshund i Finland. Hans sønn er i følge eier/fører et bedre bruksemne enn sin far (totalt skuddfast; veldig stødig, mye lekelyst) men har dessverre aldri fått bevist det via konkurranse eller redningshundgodkjenning fordi eier nå er travel småbarnsmor og ikke har tid...

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...