Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Er det slik at øyelysing for bichon frise ble obligatorisk for å få stamtavle og reg i nkk? Skal kjøpe en bichon frise, foreldre har stamtavle men ikke valpene fordi det ikke er veterinær som tar øyelysning der oppdretter bor. Valpen selges dog til redusert pris bare så det er sagt. Og for oss har det ingen praktisk betydning da det skal være en selskapshund. Er det noen som vet om det stemmer? :)

Skrevet

Såvidt jeg forstår fra NKKs sider så stemmer dette. Men jeg stusser på hvor oppdretter kan bo som gjør øyelysing umulig? Ja, mulig h*n må kjøre litt, men helt ærlig så kan det ikke være så vanskelig.

Personlig hadde jeg tenkt at en selskapshund også skal være frisk, det er like viktig for en selskapshund som en utstillingshund. Min mening er at det skal (altfor) mye til for at NKK setter registeringsrestriksjoner på denne måten - det er 4 raser totalt liksom - så denne er nok satt med svært god grunn.

Jeg hadde nok heller kjøpt valp fra en oppdretter som bruker de ressurser som kreves for å helseteste hundene sine før avl, jeg skal tross alt ha hunden i mange år, og de få tusenlappene man sparer på å kjøpe en uregistrert valp fra utestet opphav spiller liten rolle i lengden. Spesielt om det viser seg at valpen jeg kjøper får helseproblemer, de blir fort veldig dyre i lengden.

I det litt større bildet ønsker jeg å bruke mine penger på å støtte de oppdretterne som tar helse alvorlig og som har en langsiktig plan. Det er disse oppdretterne jeg ønsker skal fortsette å produsere hunder, og ikke de som tar snarveier. Det er den beste måten å holde rasen frisk på, og evt avle ut problemer som måtte dukke opp.

Selvsagt kan akkurat disse valpene være like friske som valper fra øyelyste foreldre, det er aldri noen garantier med hundeavl, men jeg ønsker å ha oddsen på min side når jeg kjøper valp, både for min egen del og med tanke på de som kommer etter meg. :)

Lykke til! :)

  • Like 9
Skrevet

Nei, jeg ville ikke kjøpt. Øyelysningskravet er nok satt pga en svært god grunn (det er sjeldent NKK setter slike krav). Og jeg tenker som så, selv om hunden "bare" skal være selskapshund, er det egentlig noe å sjanse på at den kanskje blir blind i ung alder, eller å måtte bruke titusenvis av kroner på operasjoner? Garantier for å unngå dette helt vil man neppe aldri få, men man kan jo prøve å minimere sjansen? :) Helse er viktig for alle hunder, og jeg vil anbefale alle å kjøpe fra oppdrettere som tar dette seriøst, samme hva slags bruk man tenker seg for hunden :)

Skrevet

Jeg tror det nordligste stedet du finner autorisert øyelyser, er i Stjørdal, så at det finnes oppdrettere som bor sånn til at det blir vanskelig å øyelyse, tviler jeg ikke på. Den eneste muligheten alle nord for Stjørdal har for å få øyelyst da, er enten på NKK-utstilling eller om en klinikk leier inn en øyelyser. Regelen kom nå 1. januar i år, så det kan jo være at denne oppdretteren ikke har "rukket" det?

Nå er det PRA, cherry eye og katarakt som er hovedproblemet på friseen så vidt jeg kan se. Cherry Eye er vel synlig på affiserte hunder, så da kan man i det minste se om foreldrene har det. PRA og katarakt derimot, er ikke synlig, og bare for å gjøre det vanskelig, så er det noe en hund kan få som voksen. PRA gjør at hunden blir blind, katarakt er grå stær og kan i verste fall gjøre hunden blind.

Men disse foreldredyrene har vel foreldre og søsken de også? Det går jo an å sjekke på Dogweb om de er øyelyst, og om PRA og katarakt er utbredt på de linjene?

Personlig ville jeg vel latt være å kjøpe derfra, selv selskapshunder burde kunne se.

Skrevet

Jeg tror det nordligste stedet du finner autorisert øyelyser, er i Stjørdal, så at det finnes oppdrettere som bor sånn til at det blir vanskelig å øyelyse, tviler jeg ikke på. Den eneste muligheten alle nord for Stjørdal har for å få øyelyst da, er enten på NKK-utstilling eller om en klinikk leier inn en øyelyser.

Det er kjipt at det ikke er mer tilgjengelig for de som bor lite sentralt. Men det kan hende det koster dem mindre å fly til Stjørdal (om det er i nord de bor) eller en annen plass, øyelyse og selge valpene til full pris og registrert, enn å selge dem til redusert pris.

Det er om ikke annet en tredje mulighet til de du lister opp.

Noe å foreslå til oppdretter, Krøllat? :)

Skrevet

Det er 21 autoriserte øyelysere i landet, 5 av de holder til i Oslo, 3 i Trondheimsområdet (Stjørdal, Trondheim og Heimdal), 5 på vestlandet (Ål, Fana, 2 på Bryne og Stavanger). De siste 8 er rundt omkring på østlandet. Det er kostbart å drive oppdrett i nord-Norge med sånne avlskrav, og jeg har faktisk forståelse for at det ikke blir gjort, særlig i raser der øyelysing ikke er et krav (hvilket - igjen dessverre - er i for få raser).

Skrevet

Nåja, det går an å reise til Finland/Sverige og øyelyse der, det kan være et nærmere og rimeligere alternativ for de som bor lengst nord. Og Tromsø mener jeg å huske har en øyelyser der en dag pr mnd. Så det er litt mer omstendig, men slett ikke umulig å få øyelyst nordpå.

  • Like 2
Guest Jonna
Skrevet

Mari: Man får ikke fly med valper under 8 uker. Så da må man evt levere de senere.

Skrevet

Nåja, det går an å reise til Finland/Sverige og øyelyse der, det kan være et nærmere og rimeligere alternativ for de som bor lengst nord. Og Tromsø mener jeg å huske har en øyelyser der en dag pr mnd. Så det er litt mer omstendig, men slett ikke umulig å få øyelyst nordpå.

Jeg sa heller ikke at det var umulig, jeg sa jeg har forståelse for at det ikke blir gjort. Det er vel ikke flust av autoriserte øyelysere på grensa heller, selv om man skulle finne på å dra til Sverige eller Finnland? For det er det som er greia her, ikke sant? Det er ikke sånn et en hvilken som helst veterinær kan gi hunden en offisiell øyelysning, det må man faktisk være autorsiert for å kunne gjøre.

Skrevet

Mari: Man får ikke fly med valper under 8 uker. Så da må man evt levere de senere.

Det er vel foreldrene, ikke valpene som skal øyelyses?

  • Like 1
Guest Jonna
Skrevet

Det er vel foreldrene, ikke valpene som skal øyelyses?

Sorry, litt sliten etter dagen skjønner jeg nå. Er så vant med valper som øyenlyses før levering. *r*

Skrevet

Bor i Nordland og det er flere dyrlegeklinikker som får øyelysere opp hit med jevne mellomrom bare så det er sagt :) Vet at dette gjøres både i Mo i Rana og i Bodø iallefall så vil tro det er flere steder nordover som gjør det samme :) Så det må planlegges litt i forveien men det rr langt fra umulig å få bikkjene sine øyelyst her iallefall - heldigvis :)

Sent from my iPad using Tapatalk HD

Skrevet

Nå bor oppdretter i finnmark da, og det er et lite stykke derfra til mo i rana... Bare for å ha det sagt. Jaja er fornøyd med hunden anyway. Stamtavle eller ikke.

Skrevet

Er flere som driver med min rase i både Nordland, Troms og Finnmark, og de fleste klarer å øyelyse hundene sine ihvertfall :) Greit, avstandene er store, men når bichon frise er en av rasene som har øyelysning som registreringskrav så syns jeg, personlig, at man burde prøve å få det til. Blant annet fikk jeg nettopp vite at det leies inn øyelyser til Kirkenesutstillinga hvert år, så det er én mulighet i Finnmark ihvertfall :) Også er det vel øyelyser på NKK Tromsø kanskje?

  • Like 1
Skrevet

Nå bor oppdretter i finnmark da, og det er et lite stykke derfra til mo i rana... Bare for å ha det sagt. Jaja er fornøyd med hunden anyway. Stamtavle eller ikke.

Ja selvfølgelig men mitt poeng er at det er klinikker som selv om de ikke har øyelyser som jobber der fast så får de flydd de opp med jevne mellomrom og det kan jo hende det er flere klinikker enda lengre nord som også gjør det.V

Veldig bra du er fornøyd med hunden det er jo det viktigste, men uten øyelysning vet man ikke om hunden har øyesykdommer som kan potensielt være veldig smertefullt og gjøre hunden blind. Hunder er flink til å skjule smerte. Så praktisk betydning kan det jo ende opp å ha for dere selv om dere bare skal ha hunden til selskapshund.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
    • Hei! Dette høres ut som en hund som allerede går med ganske høyt stressnivå, og da kan bilkjøring fort bli veldig overveldende. Særlig for en omplasseringshund som fortsatt er i en ny situasjon. Jeg ville forsøkt å dele biltreningen opp i veldig små steg, og ikke bare “kjøre mer” for at hun skal venne seg til det. Start gjerne med bilen helt i ro: gå bort til bilen, belønn, gå vekk igjen. Etter hvert kan hun være inni bilen uten at dere kjører, så med motoren på, og til slutt veldig korte kjøreturer. Målet er at bilen gradvis blir forutsigbar og trygg, ikke noe hun må “holde ut”. At hun ikke takler å være alene i bilen, ville jeg trent på separat og på samme måte: så korte avstander/sekunder at hun ikke rekker å få panikk. Jeg har skrevet en mer konkret steg-for-steg-guide her: Biltrening for redde hunder
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...