Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan er en bra hundeblogg?


førstegangs
 Share

Recommended Posts

Fant ikke noe tråd om dette og tenkte det kunne være morsomt å høre hva folk mener og ser etter i en hundeblogg :)

Hvordan syns du en bra hundeblogg skal være? Hva ser du etter og hva er viktig for deg? :)

Design?

Bilder med bra kvalitet?

Hverdagsfortellinger?

Bilder og resultater fra utstilling, lydighet, agility osv?

En blogg der hunden har fortellerstemmen?

Teori i forhold til ulike typer treningsmetoder osv?
Eller er det noe annet du ser etter?

Er det viktig for deg at du kjenner hundeeieren eller vet hvem det er?

Liker du å lese om andre ting enn bare hund av og til også?

Sleng gjerne med flere punkter også :D

Hva er et med en hundeblogg som fanger oppmerksomheten din og som får deg til å klikke innom flere ganger?

Kom gjerne med linker til blogger du liker! :)

Også kan jo motsetninger nevnes: hva er det du ikke liker med en hundeblogg? (Men kanskje ikke så hyggelig med linker her ;) )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er mer glad i bilder og videoer enn tekst, men det kommer litt an på. Er det en person med masse peiling, så sier jeg ikke nei takk til litt forklaringer og utfyllende informasjon heller.

Selv har jeg valgt å kun legge ut bilder og videoer. Mest fordi jeg er lat, men også litt fordi jeg ikke aner hvordan jeg skal forklare hverdagen til meg og Milo på en særlig spennende måte som faktisk interesserer folk(link i signatur) :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 months later...

Jeg synes en bra hundeblogg er en blogg med mange og gode bilder, men også med gode tips, erfaringer, innkjøp, turer og hverdagshendelser. Det som får meg til å gå innom en blogg enda en gang, er at jeg sitter igjen med følelsen av at jeg kan bli kjent med denne hunden og eieren, at jeg kan bli med på reisen deres og at jeg kan følge med hva som skjer videre. Jeg får selv en liten valp om 5 dager, og har laget en blogg hvor familie, kjente og ukjente kan følge med i livet vårt, og der er slike blogger jeg selv liker å lese. Selvsagt er godt språk også viktig.Liker best blogger hvor hunden ikke har fortellerstemme. Jeg tror slike blogger er vanskeligere å få til å skrive, og at det skal mer til for at en slik blogg blir god å lese

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er veldig enig med det dere skriver! Jeg er ikke veldig fan av at hunden har fortellerstemme, selvsagt kan det være artig noen ganger, men det er heller de bloggene som skriver om ting som skjer i livet til hund og eier som jeg går tilbake til. Og jeg er også opptatt av design og oversiktlighet, orker ikke masse rot og farger som kræsjer. Det må være behagelig å lese bloggen og det må være noe som interesserer meg og fine bilder :)

Jeg har laget en hundeblogg selv og bruker det litt som en dagbok for å skrive om hva som skjer i hverdagen og når det passer seg med oppdateringer. Men jeg ønsker også å skrive om ting som interesserer meg og som ikke bare handler om meg og min hund. Det er jo ikke sikkert at alle liker det sånn, men jeg prøver å skrive en blogg lik de bloggene jeg liker :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...