Gå til innhold
Hundesonen.no

Flaskepusebebiser


Sanne
 Share

Recommended Posts

  • Svar 223
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Tenkte bare slenge ut noen bilder av ekstremt søte små her også. Vi flasker opp disse, siden kattemammaen ble alvorlig syk og hun som eier kattemor har jobb, barn og tre av søsknene til disse å flaske

Takk for det altså tro meg,jeg kan fortelle om og om igjen rundt dette temaet Først kan jeg svare litt konkret på spørsmålene dine, etterpå kan jeg skrive litt generelt! Jepp de som er leverings

Samboer har tatt noen herlige bilder av bebisene Xenajenta Flink å spise maten sin Solan vil bare ut å gå Ganske flink også Og Ares da,lille filosofen. Sånn sitter han å bare stir

Posted Images

Guest lijenta

Aresdotten har bytta navn til Eru og begynner å forstå at terver kan være ålreite dyr. Selv om de er litt store :P

9584962230_37b3d4ae72_b.jpg

Kult navn. Første hunden min het det :) Håper katten blir like spesiell som hunden min var. HAn og sønn på da fem kunne gå tur sammen uten trøbbel

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kattunger! :wub: Hvordan klarer du å skille deg fra dem, jeg tror fornuften min hadde tatt kveld og jeg hadde endt opp med å overta alle sammen!

Det er ikke mye lett nei :hmm: Men samtidig så har vi på forhånd måtte innstille oss hundre prosent på at vi kun er krisehjem, og at alle skal videre. Det som er litt flaks da, er at vi ikke får lov å overta katt fra dyrebeskyttelsen :lol: De omplasserer ikke til innekattfolk...

Solan, Ares og Xena derimot, de var vanskelige altså, for der var det vi selv som bestemte, men vi klarte å sende dem også avgårde. Og jeg har dermed bevist for meg selv at jeg egner meg som krisehjem :lol:

Men alle bebisene får sin egen plass i hjertet og man blir litt ødelagt når de drar, det er det ingen tvil om.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Kult navn. Første hunden min het det :) Håper katten blir like spesiell som hunden min var. HAn og sønn på da fem kunne gå tur sammen uten trøbbel

Takk :) Han er oppkalt etter Eru Illúvatar (for de som liker Tolkien-nerding :lol: ).

Det er ikke mye lett nei :hmm: Men samtidig så har vi på forhånd måtte innstille oss hundre prosent på at vi kun er krisehjem, og at alle skal videre. Det som er litt flaks da, er at vi ikke får lov å overta katt fra dyrebeskyttelsen :lol: De omplasserer ikke til innekattfolk...

Solan, Ares og Xena derimot, de var vanskelige altså, for der var det vi selv som bestemte, men vi klarte å sende dem også avgårde. Og jeg har dermed bevist for meg selv at jeg egner meg som krisehjem :lol:

Men alle bebisene får sin egen plass i hjertet og man blir litt ødelagt når de drar, det er det ingen tvil om.

Snart skal du ihvertfall få en liten filmsnutt av Eru sammen med de store ulvene han har flytta til :P Klatrestativet jeg kjøpte hadde en ball i strikksnor. Planen var hele tida å fjerne den fordi sånne kan være litt farlige, men Ymse fiksa den saken ganske kjapt. Han drev og dro ballen til seg og slapp den mot Eru som synes dette var en fryktelig merkelig, men litt spennende lek. Men når jeg endelig fikk fram mobilen for å filme dem tok Ymse litt hardt i og snora røk :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Haha aaw! Gleder meg til video :wub::wub: Åssen går det i dag, med han og hundene? :wub:

55% på filmen... det går treigt. Det går egentlig veldig bra :) Akkurat nå sitter han og vasker seg fordi han ikke syns hundetunger var bra nok for pelsen hans. Og haletuppen er full av kaffe, for den putta han i kaffekopppen min :| Bikkjene er fortsatt litt instense på han når han sprader rundt på gulvet. Ikke noe jaging eller noe, men selv når de er rolig interesserte er de ganske intense i blikk og bevegelser. Han blir litt usikker, men han løper ikke unna, så jeg tror ikke han syns det er så ille. Jeg tenkte han skulle få litt fullstendig fred i sta og stengte bikkjene på gangen med ne kompostgrind, men da var det han som pressa seg inn til dem :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Jeg bor jo sånn at det ikke er trygt for en katt å gå fritt ut og inn, men nå har vi prøvd å gå tur i bånd tre ganger. Eru var jo innekatt før jeg fikk han også, så såvidt jeg vet har han aldri vært ute før. Litt skummelt er det noen steder, men ganske spennende også! Bånd er null stress, så i dag bytta jeg ut båndet med flexi så han fikk litt større frihet :)

DSC_0756.jpg

Drikke dugg

DSC_0749.jpg

Og han er faktisk ganske pen han der. Selv om jeg egentlig liker gråpuser best :ahappy: (og selv om det er dårlige mobilbilder)

DSC_0758.jpg

.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan er det egentlig å være forsterhjem? Hvor mye jobb er det med sånne småpuser? Er de bittebittesmå regner jeg med det er mye ift flaskeforing og sånn, men sånn fra 3-4 uker og utover, hvor ofte gir dere flaske da? Og når sånn ca går de over til å drikke selv fra fat etc?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan er det egentlig å være forsterhjem? Hvor mye jobb er det med sånne småpuser? Er de bittebittesmå regner jeg med det er mye ift flaskeforing og sånn, men sånn fra 3-4 uker og utover, hvor ofte gir dere flaske da? Og når sånn ca går de over til å drikke selv fra fat etc?

Det kommer an på katten. De aller fleste vi har fått inn har vært enkle, fordi de har vært trygge! Dermed har det eneste de har trengt fra oss vært kjærlighet, lek, mat og vann.

Men med Billy var det mye jobb! Han var livredd og forbanna når han kom. Hadde ikke hatt kontakt med mennesker første 4 ukene av sitt liv, så man kan jo bare tenke seg den omveltningen. Der måtte vi hele tiden holde på med han, for å få han til å forstå at vi var snille og betød noe bra. Vi fikk han til veldig bra, men til og med når han dro fra oss så var han skeptisk til at vi gikk over gulvet/mot han. Det går også supert i hans nye hjem!

Når de er 4 uker drikker de som regel helt fint fra skål selv. Men det varierer også på individ! Wing som kom i går spiser og drikker selv. Hun er 4 uker. Selvfølgelig veldig hjelpesløs og trenger mye nærhet når de ikke har kattemor. Vi har heldigvis Aske, ene katten vår, som tar på seg mammarollen for de små. Så hun steller mye med dem! Den største utfordringer med feks Wing er at hun ikke har søsken med seg. Og de andre er såpass store at de ikke har behov for å ligge tett sammen. Men det har Wing. Så om natten ligger hun i innhegning ved meg, med kosebamser oppi senga si. Og så får hun komme opp hvis hun har behov for det i løpet av natten.

Det er mye jobb altså, fordi alt de skal lære faller på oss og våre katter. Det er vår jobb å få de til å bli fine, sosiale og trygge katter. Vi kunne virkelig ikke vært foruten våre egne katter! Uten dem hadde jobben vært veldig mye verre altså! Men det er også veldig givende! Spesielt når man ser at de blir fantastiske katter :wub:

___

Natta for Wing sin del gikk bra! Hun lå nær bamsene og pep om hun trengte meg! Så vi har funnet en løsning som funker greit! I skrivende stund ruller hun rundt i fanget mitt å koser seg :wub: Hun er seriøst det søteste man kan tenke seg :wub:

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Høres veldig givende ut!

Tenker tanken på å bli fosterhjem selv i fremtiden, men det er nok en stund frem i tid enda. Også må jeg få sambo med på tanken :P Men nå når vi skal flytte i leilighet vil vi få mer egnet plass etterhvert som vi får malt/pusset opp litt. Regner med det trengs en del fosterhjem her i området.

Har jo 2 katter som forhåpentligvis vil kunne fungere til hjelp når de blir litt mer voksne selv, de er bare 4mnd nå. Og Bikkja er veldig flink med kattene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Høres veldig givende ut!

Tenker tanken på å bli fosterhjem selv i fremtiden, men det er nok en stund frem i tid enda. Også må jeg få sambo med på tanken :P Men nå når vi skal flytte i leilighet vil vi få mer egnet plass etterhvert som vi får malt/pusset opp litt. Regner med det trengs en del fosterhjem her i området.

Har jo 2 katter som forhåpentligvis vil kunne fungere til hjelp når de blir litt mer voksne selv, de er bare 4mnd nå. Og Bikkja er veldig flink med kattene.

Du må ikke bli fosterhjem for småpuser, du bor for nær! :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Rocket: Ja det trengs virkelig over hele landet! All ære til alle som orker/finner tid til det. Kattunger er jo sånn sett det letteste, siden de som regel får nye hjem med en gang. Så man har de bare til de er tolv uker. Wesa er snart 15 uker, men er nå reservert. Hun er den vi har hatt lengst av alle. Med voksne kan det jo ta årevis å finne et hjem.

Vi kommer alltid til å ha åpne dører for dyrebeskyttelsen. Trenger de fosterhjem så skal de være sikre på at de kan komme til oss. Hverken jul, påske eller ferie skal være en stopper for vår del. Vi kan stort sett ikke reise bort uansett, siden vi har så mye dyr selv :lol:

Tabris: :lol::lol:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Rocket: Ja det trengs virkelig over hele landet! All ære til alle som orker/finner tid til det. Kattunger er jo sånn sett det letteste, siden de som regel får nye hjem med en gang. Så man har de bare til de er tolv uker. Wesa er snart 15 uker, men er nå reservert. Hun er den vi har hatt lengst av alle. Med voksne kan det jo ta årevis å finne et hjem.

Vi kommer alltid til å ha åpne dører for dyrebeskyttelsen. Trenger de fosterhjem så skal de være sikre på at de kan komme til oss. Hverken jul, påske eller ferie skal være en stopper for vår del. Vi kan stort sett ikke reise bort uansett, siden vi har så mye dyr selv :lol:

Tabris: :lol::lol:

*Kreeeemt* sånn apropo det med å ikke reise bort :whistle: Dere har vel ikke tilfeldigvis lyst til å låne tilbake Eru siste helga i september? :innocent:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Ja klart vi har lyst til det :wub::wub:

Så bra :D Godt å vite han kan være et sted han er kjent og jeg vet han har det bra :D Vil tippe han glir rett inn igjen jeg. Det er snakk om fra etter arbeidstid på fredag til søndag kveld.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så bra :D Godt å vite han kan være et sted han er kjent og jeg vet han har det bra :D Vil tippe han glir rett inn igjen jeg. Det er snakk om fra etter arbeidstid på fredag til søndag kveld.

Ja ikke noe problem! Du kan tro samboer ble glad nå, hun har savnet han helt ekstremt mye! :wub: Jeg også selvfølgelig da, han er jo godgutten :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...