Gå til innhold
Hundesonen.no

Rasespesialist?


xxx12345
 Share

Recommended Posts

Guest Jonna

I forbindelse med den pågående debatten om utstillinger og cert dukket dette spørsmålet opp på snusergruppa, og jeg synes det nok kan være verdt en tråd:

Hva er kriteriene for å bli utnevnt som rasespesialist?

Når jeg tenker rasespesialist så er det gjerne rasen dommeren begynnte utdanne seg på og/eller er oppdretter av selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg er en spesialist en som vet så masse mye mer enn alle andre. Og en rasespesialist, i mine øyne kjenner denne rasen ut og inn, kjenner de ulike linjer, deres svakheter og styrker - ja, rett og slett en som vet det meste om rasen. For meg går det på mer enn at vedkommende er oppdretter og dommer og kan rasens eksteriør. Spesialister er så mye mer.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg er en spesialist en som vet så masse mye mer enn alle andre. Og en rasespesialist, i mine øyne kjenner denne rasen ut og inn, kjenner de ulike linjer, deres svakheter og styrker - ja, rett og slett en som vet det meste om rasen. For meg går det på mer enn at vedkommende er oppdretter og dommer og kan rasens eksteriør. Spesialister er så mye mer.

Det tenker jeg også. Vet bare om en liten håndfull av det jeg vil kalle schæferspesialister, de har til gjengjeld en uvurderlig ekspertise, og det er ikke noe de har lest via et pensum, men gjennom et brennende engasjement, interesse, årelang erfaring og fordypning i rasens egenskaper, fellestrekk og ulikheter mellom de forskjellige linjene.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg er en spesialist en som vet så masse mye mer enn alle andre. Og en rasespesialist, i mine øyne kjenner denne rasen ut og inn, kjenner de ulike linjer, deres svakheter og styrker - ja, rett og slett en som vet det meste om rasen. For meg går det på mer enn at vedkommende er oppdretter og dommer og kan rasens eksteriør. Spesialister er så mye mer.

Hvorfor er kjennskap til linjer viktig?

En god dommer vet hvordan rasen er i ulike alderstrinn, slik at en kan si om en hund er uutviklet, normal eller velutviklet for alderen; men noen linjer er senere enn andre, og det skal ikke ha noe å si i ringen - dommer skal ikke kjenne linjene og si at "vi vet jo disse utvikler hodet senere enn andre" eller "vi vet jo at disse blir fort ferdig og ikke utvikler seg mye etter 18 måneder, så denne blir ikke for stor". Dommer skal dømme det denne ser i ringen den dagen. Og dommer skal foreta en objektiv vurdering av hunden, uavhengig av stamtavle.

En god dommer dømmer da rasen like godt i Canada, Japan, Bulgaria og Norge, uavhengig av hvor dommeren selv kommer fra - og uten å kjenner alle linjer i alle land.

Jeg har sett såkalte spesialdommere dømme helt uforståelig, og jeg har sett allrounddommere gjøre en helt fantastisk god, dedikert, engasjert, entusiastisk, gjennomtenkt, velbegrunnet og kunnskapsrik jobb år etter år. Jeg vet ikke om jeg er så innmari begeistra for ordet spesialdommer, fordi det lager et kunstig skille og et kunstig kvalitetsstempel.

Høy kvalitet på dommerne er viktig, men hvilken rase vedkommende eide først er ikke alltid den beste indikatoren.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Nå er det jo NKK selv som uttaler at raseklubbene må bruke rasespesialister, men de sier ikke hva en rasespesialist er..

På min rase må man jo faktisk til Australia for å finne en rasespesialist, det kan fort bli meget dyrt sånn med tanke å at spesialen når hadde 15 stk påmeldt i Norge... 15x350 = 5250. En Australia billet koster iallefall 10000,-

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg er en rasespesialist en dommer som er engasjert og interessert i rasen min, vedkommende skal helst ha drevet oppdrett på rasen også, men det er ikke like viktig for meg som det er at vedkommende har drevet aktivt med de hundene vedkommende har hatt opp gjennom årene (som da selvsagt er av den aktuelle rasen). Som f eks de to dommerne som dømte min rase på den svenske briardspesialen og selectionèe i helgen: de har vært dedikerte til rasen i mange mange år, vært aktive innen raseklubbmiljøet og dømt på rasespesialer rundt om i hele Europa selv om de ikke har hatt kull de siste 10-15 årene (så vidt jeg vet). De har fulgt med på rasens utvikling gjennom mange år - og har "blikket" liksom :).

Jeg er forøvrig enig med SFX at de skal ikke kjenner linjer og utviklingstrekk hos de ulike linjene som eksisterer - de skal dømme det de ser der og da, verken mer eller mindre. Jeg var ute for en dommer for et par-tre år siden som mente Willy var svært godt utviklet for alderen og var redd han kom til å bli for tung etterhvert - og la det til grunn ved bedømmelsen. DET mener jeg er feil - og for å si det sånn: han har ikke blitt noe særlig tyngre og mer massiv etter to-tre år enn han var den gangen - heldigvis :).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Slik jeg ser det er det en farlig utvikling mtp rasers bevaring (genvariasjon spesielt inad i rasen og dermed også helse) hvis bare et lite utvalgt knippe skal kunne uttale seg om hvilke hunder som er egnet for avl - utfra eksteriøret. Da blir det raskt slik at enkeltes "kjepphester" avles på, på stor bekostning av mange andre egenskaper som ikke engang trenger å være "synlig" i en utstillingsring.

For å bli hundedommer må man gjennom en definert skolering. Hvilken definert skolering ligger til grunn for "spesialist"-begrepet for en "rase-spesialist"? Er det selvoppnevnt? :icon_confused: Beskyttet? eller hur….
……….skeptisk………... :hmm:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Slik jeg ser det er det en farlig utvikling mtp rasers bevaring (genvariasjon spesielt inad i rasen og dermed også helse) hvis bare et lite utvalgt knippe skal kunne uttale seg om hvilke hunder som er egnet for avl - utfra eksteriøret. Da blir det raskt slik at enkeltes "kjepphester" avles på, på stor bekostning av mange andre egenskaper som ikke engang trenger å være "synlig" i en utstillingsring.

For å bli hundedommer må man gjennom en definert skolering. Hvilken definert skolering ligger til grunn for "spesialist"-begrepet for en "rase-spesialist"? Er det selvoppnevnt? :icon_confused: Beskyttet? eller hur….

……….skeptisk………... :hmm:

Det er nettopp pga dette jeg er opptatt av at man skal ha BÅDE spesialister OG all-roundere som dommere rundt omkring :). All-roundere har ofte et mer helhetlig syn på hundene, dømmer kanskje mer funksjon enn spesielle detaljer, og det tror jeg er svært bra for de fleste raser, mens spesialistene igjen kanskje pirker mer på detaljer som forsåvidt er viktige for å definere rasen, men som likevel bare er bagateller i forhold til hvor funksjonelt eksteriør hunden har.

Men - det skal vel sies at jeg synes de fleste av de rasespesialistene som dømmer min rase faktisk er flinke dommere og jevnt over dømmer fram de hundene også jeg synes er best (selvsagt er de gode dommere da :lol:).

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Slik jeg ser det er det en farlig utvikling mtp rasers bevaring (genvariasjon spesielt inad i rasen og dermed også helse) hvis bare et lite utvalgt knippe skal kunne uttale seg om hvilke hunder som er egnet for avl - utfra eksteriøret. Da blir det raskt slik at enkeltes "kjepphester" avles på, på stor bekostning av mange andre egenskaper som ikke engang trenger å være "synlig" i en utstillingsring.

For å bli hundedommer må man gjennom en definert skolering. Hvilken definert skolering ligger til grunn for "spesialist"-begrepet for en "rase-spesialist"? Er det selvoppnevnt? :icon_confused: Beskyttet? eller hur….

……….skeptisk………... :hmm:

Nå er det veldig ulik skolering fra land til land - men for eksempel i Norge MÅ du begynne autorisasjonen på din egen rase. Så om rasespesialist er en som dømmer rasen de selv er oppdretter av, betyr det at du STARTER som rasespesialist gjennom grunnautorisasjonen din.

Jeg synes Siri har et veldig godt poeng i forhold til fokuset hos "rasespesialist" versus allrounder (også må en huske på at de aller fleste dommere ikke er allrounds - i Norge kan vi telle på en hånd hvor mange allrounds vi har, mener jeg å huske). Det er også en utfordring for dommere som kun vandrer i eget rasemiljø, ikke utvider sin autorisasjon og dermed kun ser og dømmer og forholder seg til egen rase. En lærer mye om en rase ved å dømme også andre raser.

Vi har for eksempel på min rase veldig mange dårlige fronter, og det har blitt litt sånn "jaja, men det har jo alle, så det må en jo bare se bort fra". Men så ser en på for eksempel st. bernhardshund, som er en rase naturlig å sammenligne seg med, og der har de jo tidvis knallfronter. Hvis de kan få en god og fast front på et digert beist, skal vel vi kunne få det til på litt mindre beist også?

Om en låser seg fast i et minimert rasemiljø, mister en perspektivet. Og da trenger en allrounderen som kommer og sender ut de fleste på grunn av elendige fronter, og kanskje setter opp en med et altfor dårlig hode og to cm utenfor idealmålet, men den har i det minst godt tilbakelagt skulderparti, god støtte for albuene med en velutviklet brystkasse, og beveger seg parallelt og fast sett fra alle kanter. Slik bedømmelse kan gi et wake up-call, slik at en husker å fokusere på det en har blitt vant til å overse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men HVA definerer en spesialist, formelt?

For der bør være formaliserte krav til hvem som kan kalle seg for spesialist, a la en eksamen ev kurs av noe slag. For man trenger absolutt ikke vite all verden om en rases historie, generelle og spesielle trekk, hvilke problemer og utfordringer som finnes for rasen osv, selv om man har hatt et kull eller tre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men HVA definerer en spesialist, formelt?

For der bør være formaliserte krav til hvem som kan kalle seg for spesialist, a la en eksamen ev kurs av noe slag. For man trenger absolutt ikke vite all verden om en rases historie, generelle og spesielle trekk, hvilke problemer og utfordringer som finnes for rasen osv, selv om man har hatt et kull eller tre.

Det finnes nok ingen formell definisjon på hva en rasespesialist er - men flere har vel forsøkt å beskrive hva man legger i begrepet :).

Jeg ser jo at folk bruker begrepet litt i hytt og pine (minnes noen som var så stolte av å ha fått en slik flott bedømmelse og kritikk fra en dommer for han var jo rasespesialist... og jeg lurte veldig på hvilken spesialist han var - for dommeren var nettopp autorisert på rasen og hadde vel aldri vist nevneverdig interesse for rasen verken før eller etter autoriasjonen liksom *ler*), så det kunne kanskje vært på sin plass å få dette godt definert (uten at det egentlig spiller noen rolle for min del - jeg stiller liksom uavhengig av dommer og har en hund nå som gjør det bra for de aller fleste :)).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men HVA definerer en spesialist, formelt?

For der bør være formaliserte krav til hvem som kan kalle seg for spesialist, a la en eksamen ev kurs av noe slag. For man trenger absolutt ikke vite all verden om en rases historie, generelle og spesielle trekk, hvilke problemer og utfordringer som finnes for rasen osv, selv om man har hatt et kull eller tre.

Det er ingen formalisert prosedyre, utover at en ansees som spesialist på egen rase.

Et eksempel jeg liker å trekke fram, er WUSB - World Union of St. Bernhard-Clubs. De arrangerer en årlig utstilling, et "VM for st. bernhardshund", med også avlsseminar, oppdrettermøter, konferanse, etc.

De benytter kun WUSB-approved judges på denne utstillingen, og har en liste over dommere som er kvalifisert til dette.

De sier blant annet dette om WUSB-dommere:

The proposed judges must at least already have judged twice on international shows and have to be listed on the judges list run by the WUSB Board. They should have taken part in one WUSB-judges meeting within the last 3 years at least. If a judge should be able to take not part in a meeting, so he has to apologize in writing previously. Several unexcused absences result in a nomination-prohibition.

Det stilles altså krav til å ha dømt utstillinger av et visst nivå (og ikke bare en lokalutstilling på Flisa og et valpeshow i Letohallen), og de må holde seg oppdatert ved å delta på dommerkonferansene jevnlig.

Jeg skummet gjennom lista over dommere, som var på 11 sider, og det er mange dommere der som ikke er st. bernhardshundoppdrettere - men de har et engasjement for rasen, de er interessert og har kunnskapen, og har kvalifisert seg. Så disse ansees altså som rasespesialister, uten noen gang å ha eid en hund av rasen. Men de opprettholder også kunnskapen og interessen og dedikasjonen gjennom mandatory participation på WUSBs dommerkonferanse. Om de ikke opprettholder sin del av avtalen, mister de også sin WUSB-status.

Kanskje skulle flere raseklubber satt seg ned og laget et slikt opplegg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det finnes nok ingen formell definisjon på hva en rasespesialist er - men flere har vel forsøkt å beskrive hva man legger i begrepet :).

Jeg ser jo at folk bruker begrepet litt i hytt og pine (minnes noen som var så stolte av å ha fått en slik flott bedømmelse og kritikk fra en dommer for han var jo rasespesialist... og jeg lurte veldig på hvilken spesialist han var - for dommeren var nettopp autorisert på rasen og hadde vel aldri vist nevneverdig interesse for rasen verken før eller etter autoriasjonen liksom *ler*), så det kunne kanskje vært på sin plass å få dette godt definert (uten at det egentlig spiller noen rolle for min del - jeg stiller liksom uavhengig av dommer og har en hund nå som gjør det bra for de aller fleste :)).

Ja og så lenge der ikke er en entydig definisjon, feks en viss basiskunnskap om selve rasen, historien, om avl, enetikk, helse og helseproblemer, osv osv, så kan man ikke vite hva som ligger i begrepet.

Og da betyr det ingenting for min del, fordi jeg ikke kan vite….(og av samme grunn har jeg nada til overs for benevnelsene "hunde-adferds-spesialist", "hunde-spesialist" osv som enkelte påberoper seg)

Alle VET hva en sykepleier er, til sammenligning. Fordi det er en beskyttet tittel med definerte grunn-kunnskaper.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja og så lenge der ikke er en entydig definisjon, feks en viss basiskunnskap om selve rasen, historien, om avl, enetikk, helse og helseproblemer, osv osv, så kan man ikke vite hva som ligger i begrepet.

Og da betyr det ingenting for min del, fordi jeg ikke kan vite….(og av samme grunn har jeg nada til overs for benevnelsene "hunde-adferds-spesialist", "hunde-spesialist" osv som enkelte påberoper seg)

Alle VET hva en sykepleier er, til sammenligning. Fordi det er en beskyttet tittel med definerte grunn-kunnskaper.

Det er jo også en utfordring at selv om en dommer er rasespesialist, vet ikke alltid folk det, fordi arrangørene ikke presenterer dommerne og verden er litt for stor til å ha oversikt over absolutt alt av dommere for hver enkelt utstiller.

For eksempel på NKK Trøndelag i år er det satt opp en finsk dommer på vår rase som mange jeg har snakket om ikke aner hvem er. Vedkommende har drevet oppdrett på rasen vår siden 1986, og dette var etter hva jeg forstår dennes første rase, men vedkommende har i dag fokus på tre andre raser. Det fødes et og annet kull der, men rasen er ikke en gang nevnt på vedkommendes hjemmeside og det er vel ti år siden det kom en champion fra det oppdrettet.

Så, er det da en rasespesialist?

Og er det ikke ironisk at folk klager over at NKK setter opp obskure dommere, når de ikke en gang vet at dommeren er gammel berneroppdretter?

Så kan jeg legge til at heller ikke jeg kjente igjen navnet da jeg så dommerlista, men jeg har en fin ting på min laptop som heter google, og jeg kjente igjen kennelnavnet fordi jeg har vært interessert i rasen min i Finland i lang tid.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...