Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

I forbindelse med den pågående debatten om utstillinger og cert dukket dette spørsmålet opp på snusergruppa, og jeg synes det nok kan være verdt en tråd:

Hva er kriteriene for å bli utnevnt som rasespesialist?

Guest Jonna
Skrevet

I forbindelse med den pågående debatten om utstillinger og cert dukket dette spørsmålet opp på snusergruppa, og jeg synes det nok kan være verdt en tråd:

Hva er kriteriene for å bli utnevnt som rasespesialist?

Når jeg tenker rasespesialist så er det gjerne rasen dommeren begynnte utdanne seg på og/eller er oppdretter av selv.

Guest Jonna
Skrevet

Samme som Jeanette, men og/eller er eller har vært oppdretter av for min del :)

Ja enig! er eller har vært.

Skrevet

For meg er en spesialist en som vet så masse mye mer enn alle andre. Og en rasespesialist, i mine øyne kjenner denne rasen ut og inn, kjenner de ulike linjer, deres svakheter og styrker - ja, rett og slett en som vet det meste om rasen. For meg går det på mer enn at vedkommende er oppdretter og dommer og kan rasens eksteriør. Spesialister er så mye mer.

  • Like 1
Skrevet

For meg er en spesialist en som vet så masse mye mer enn alle andre. Og en rasespesialist, i mine øyne kjenner denne rasen ut og inn, kjenner de ulike linjer, deres svakheter og styrker - ja, rett og slett en som vet det meste om rasen. For meg går det på mer enn at vedkommende er oppdretter og dommer og kan rasens eksteriør. Spesialister er så mye mer.

Det tenker jeg også. Vet bare om en liten håndfull av det jeg vil kalle schæferspesialister, de har til gjengjeld en uvurderlig ekspertise, og det er ikke noe de har lest via et pensum, men gjennom et brennende engasjement, interesse, årelang erfaring og fordypning i rasens egenskaper, fellestrekk og ulikheter mellom de forskjellige linjene.
Skrevet

For meg er en spesialist en som vet så masse mye mer enn alle andre. Og en rasespesialist, i mine øyne kjenner denne rasen ut og inn, kjenner de ulike linjer, deres svakheter og styrker - ja, rett og slett en som vet det meste om rasen. For meg går det på mer enn at vedkommende er oppdretter og dommer og kan rasens eksteriør. Spesialister er så mye mer.

Hvorfor er kjennskap til linjer viktig?

En god dommer vet hvordan rasen er i ulike alderstrinn, slik at en kan si om en hund er uutviklet, normal eller velutviklet for alderen; men noen linjer er senere enn andre, og det skal ikke ha noe å si i ringen - dommer skal ikke kjenne linjene og si at "vi vet jo disse utvikler hodet senere enn andre" eller "vi vet jo at disse blir fort ferdig og ikke utvikler seg mye etter 18 måneder, så denne blir ikke for stor". Dommer skal dømme det denne ser i ringen den dagen. Og dommer skal foreta en objektiv vurdering av hunden, uavhengig av stamtavle.

En god dommer dømmer da rasen like godt i Canada, Japan, Bulgaria og Norge, uavhengig av hvor dommeren selv kommer fra - og uten å kjenner alle linjer i alle land.

Jeg har sett såkalte spesialdommere dømme helt uforståelig, og jeg har sett allrounddommere gjøre en helt fantastisk god, dedikert, engasjert, entusiastisk, gjennomtenkt, velbegrunnet og kunnskapsrik jobb år etter år. Jeg vet ikke om jeg er så innmari begeistra for ordet spesialdommer, fordi det lager et kunstig skille og et kunstig kvalitetsstempel.

Høy kvalitet på dommerne er viktig, men hvilken rase vedkommende eide først er ikke alltid den beste indikatoren.

  • Like 5
Guest Jonna
Skrevet

Nå er det jo NKK selv som uttaler at raseklubbene må bruke rasespesialister, men de sier ikke hva en rasespesialist er..

På min rase må man jo faktisk til Australia for å finne en rasespesialist, det kan fort bli meget dyrt sånn med tanke å at spesialen når hadde 15 stk påmeldt i Norge... 15x350 = 5250. En Australia billet koster iallefall 10000,-

Skrevet

For meg er en rasespesialist en dommer som er engasjert og interessert i rasen min, vedkommende skal helst ha drevet oppdrett på rasen også, men det er ikke like viktig for meg som det er at vedkommende har drevet aktivt med de hundene vedkommende har hatt opp gjennom årene (som da selvsagt er av den aktuelle rasen). Som f eks de to dommerne som dømte min rase på den svenske briardspesialen og selectionèe i helgen: de har vært dedikerte til rasen i mange mange år, vært aktive innen raseklubbmiljøet og dømt på rasespesialer rundt om i hele Europa selv om de ikke har hatt kull de siste 10-15 årene (så vidt jeg vet). De har fulgt med på rasens utvikling gjennom mange år - og har "blikket" liksom :).

Jeg er forøvrig enig med SFX at de skal ikke kjenner linjer og utviklingstrekk hos de ulike linjene som eksisterer - de skal dømme det de ser der og da, verken mer eller mindre. Jeg var ute for en dommer for et par-tre år siden som mente Willy var svært godt utviklet for alderen og var redd han kom til å bli for tung etterhvert - og la det til grunn ved bedømmelsen. DET mener jeg er feil - og for å si det sånn: han har ikke blitt noe særlig tyngre og mer massiv etter to-tre år enn han var den gangen - heldigvis :).

Skrevet

Slik jeg ser det er det en farlig utvikling mtp rasers bevaring (genvariasjon spesielt inad i rasen og dermed også helse) hvis bare et lite utvalgt knippe skal kunne uttale seg om hvilke hunder som er egnet for avl - utfra eksteriøret. Da blir det raskt slik at enkeltes "kjepphester" avles på, på stor bekostning av mange andre egenskaper som ikke engang trenger å være "synlig" i en utstillingsring.

For å bli hundedommer må man gjennom en definert skolering. Hvilken definert skolering ligger til grunn for "spesialist"-begrepet for en "rase-spesialist"? Er det selvoppnevnt? :icon_confused: Beskyttet? eller hur….
……….skeptisk………... :hmm:

Skrevet

Slik jeg ser det er det en farlig utvikling mtp rasers bevaring (genvariasjon spesielt inad i rasen og dermed også helse) hvis bare et lite utvalgt knippe skal kunne uttale seg om hvilke hunder som er egnet for avl - utfra eksteriøret. Da blir det raskt slik at enkeltes "kjepphester" avles på, på stor bekostning av mange andre egenskaper som ikke engang trenger å være "synlig" i en utstillingsring.

For å bli hundedommer må man gjennom en definert skolering. Hvilken definert skolering ligger til grunn for "spesialist"-begrepet for en "rase-spesialist"? Er det selvoppnevnt? :icon_confused: Beskyttet? eller hur….

……….skeptisk………... :hmm:

Det er nettopp pga dette jeg er opptatt av at man skal ha BÅDE spesialister OG all-roundere som dommere rundt omkring :). All-roundere har ofte et mer helhetlig syn på hundene, dømmer kanskje mer funksjon enn spesielle detaljer, og det tror jeg er svært bra for de fleste raser, mens spesialistene igjen kanskje pirker mer på detaljer som forsåvidt er viktige for å definere rasen, men som likevel bare er bagateller i forhold til hvor funksjonelt eksteriør hunden har.

Men - det skal vel sies at jeg synes de fleste av de rasespesialistene som dømmer min rase faktisk er flinke dommere og jevnt over dømmer fram de hundene også jeg synes er best (selvsagt er de gode dommere da :lol:).

  • Like 1
Skrevet

Slik jeg ser det er det en farlig utvikling mtp rasers bevaring (genvariasjon spesielt inad i rasen og dermed også helse) hvis bare et lite utvalgt knippe skal kunne uttale seg om hvilke hunder som er egnet for avl - utfra eksteriøret. Da blir det raskt slik at enkeltes "kjepphester" avles på, på stor bekostning av mange andre egenskaper som ikke engang trenger å være "synlig" i en utstillingsring.

For å bli hundedommer må man gjennom en definert skolering. Hvilken definert skolering ligger til grunn for "spesialist"-begrepet for en "rase-spesialist"? Er det selvoppnevnt? :icon_confused: Beskyttet? eller hur….

……….skeptisk………... :hmm:

Nå er det veldig ulik skolering fra land til land - men for eksempel i Norge MÅ du begynne autorisasjonen på din egen rase. Så om rasespesialist er en som dømmer rasen de selv er oppdretter av, betyr det at du STARTER som rasespesialist gjennom grunnautorisasjonen din.

Jeg synes Siri har et veldig godt poeng i forhold til fokuset hos "rasespesialist" versus allrounder (også må en huske på at de aller fleste dommere ikke er allrounds - i Norge kan vi telle på en hånd hvor mange allrounds vi har, mener jeg å huske). Det er også en utfordring for dommere som kun vandrer i eget rasemiljø, ikke utvider sin autorisasjon og dermed kun ser og dømmer og forholder seg til egen rase. En lærer mye om en rase ved å dømme også andre raser.

Vi har for eksempel på min rase veldig mange dårlige fronter, og det har blitt litt sånn "jaja, men det har jo alle, så det må en jo bare se bort fra". Men så ser en på for eksempel st. bernhardshund, som er en rase naturlig å sammenligne seg med, og der har de jo tidvis knallfronter. Hvis de kan få en god og fast front på et digert beist, skal vel vi kunne få det til på litt mindre beist også?

Om en låser seg fast i et minimert rasemiljø, mister en perspektivet. Og da trenger en allrounderen som kommer og sender ut de fleste på grunn av elendige fronter, og kanskje setter opp en med et altfor dårlig hode og to cm utenfor idealmålet, men den har i det minst godt tilbakelagt skulderparti, god støtte for albuene med en velutviklet brystkasse, og beveger seg parallelt og fast sett fra alle kanter. Slik bedømmelse kan gi et wake up-call, slik at en husker å fokusere på det en har blitt vant til å overse.

Skrevet

Men HVA definerer en spesialist, formelt?

For der bør være formaliserte krav til hvem som kan kalle seg for spesialist, a la en eksamen ev kurs av noe slag. For man trenger absolutt ikke vite all verden om en rases historie, generelle og spesielle trekk, hvilke problemer og utfordringer som finnes for rasen osv, selv om man har hatt et kull eller tre.

Skrevet

Men HVA definerer en spesialist, formelt?

For der bør være formaliserte krav til hvem som kan kalle seg for spesialist, a la en eksamen ev kurs av noe slag. For man trenger absolutt ikke vite all verden om en rases historie, generelle og spesielle trekk, hvilke problemer og utfordringer som finnes for rasen osv, selv om man har hatt et kull eller tre.

Det finnes nok ingen formell definisjon på hva en rasespesialist er - men flere har vel forsøkt å beskrive hva man legger i begrepet :).

Jeg ser jo at folk bruker begrepet litt i hytt og pine (minnes noen som var så stolte av å ha fått en slik flott bedømmelse og kritikk fra en dommer for han var jo rasespesialist... og jeg lurte veldig på hvilken spesialist han var - for dommeren var nettopp autorisert på rasen og hadde vel aldri vist nevneverdig interesse for rasen verken før eller etter autoriasjonen liksom *ler*), så det kunne kanskje vært på sin plass å få dette godt definert (uten at det egentlig spiller noen rolle for min del - jeg stiller liksom uavhengig av dommer og har en hund nå som gjør det bra for de aller fleste :)).

Skrevet

Men HVA definerer en spesialist, formelt?

For der bør være formaliserte krav til hvem som kan kalle seg for spesialist, a la en eksamen ev kurs av noe slag. For man trenger absolutt ikke vite all verden om en rases historie, generelle og spesielle trekk, hvilke problemer og utfordringer som finnes for rasen osv, selv om man har hatt et kull eller tre.

Det er ingen formalisert prosedyre, utover at en ansees som spesialist på egen rase.

Et eksempel jeg liker å trekke fram, er WUSB - World Union of St. Bernhard-Clubs. De arrangerer en årlig utstilling, et "VM for st. bernhardshund", med også avlsseminar, oppdrettermøter, konferanse, etc.

De benytter kun WUSB-approved judges på denne utstillingen, og har en liste over dommere som er kvalifisert til dette.

De sier blant annet dette om WUSB-dommere:

The proposed judges must at least already have judged twice on international shows and have to be listed on the judges list run by the WUSB Board. They should have taken part in one WUSB-judges meeting within the last 3 years at least. If a judge should be able to take not part in a meeting, so he has to apologize in writing previously. Several unexcused absences result in a nomination-prohibition.

Det stilles altså krav til å ha dømt utstillinger av et visst nivå (og ikke bare en lokalutstilling på Flisa og et valpeshow i Letohallen), og de må holde seg oppdatert ved å delta på dommerkonferansene jevnlig.

Jeg skummet gjennom lista over dommere, som var på 11 sider, og det er mange dommere der som ikke er st. bernhardshundoppdrettere - men de har et engasjement for rasen, de er interessert og har kunnskapen, og har kvalifisert seg. Så disse ansees altså som rasespesialister, uten noen gang å ha eid en hund av rasen. Men de opprettholder også kunnskapen og interessen og dedikasjonen gjennom mandatory participation på WUSBs dommerkonferanse. Om de ikke opprettholder sin del av avtalen, mister de også sin WUSB-status.

Kanskje skulle flere raseklubber satt seg ned og laget et slikt opplegg.

Skrevet

Det finnes nok ingen formell definisjon på hva en rasespesialist er - men flere har vel forsøkt å beskrive hva man legger i begrepet :).

Jeg ser jo at folk bruker begrepet litt i hytt og pine (minnes noen som var så stolte av å ha fått en slik flott bedømmelse og kritikk fra en dommer for han var jo rasespesialist... og jeg lurte veldig på hvilken spesialist han var - for dommeren var nettopp autorisert på rasen og hadde vel aldri vist nevneverdig interesse for rasen verken før eller etter autoriasjonen liksom *ler*), så det kunne kanskje vært på sin plass å få dette godt definert (uten at det egentlig spiller noen rolle for min del - jeg stiller liksom uavhengig av dommer og har en hund nå som gjør det bra for de aller fleste :)).

Ja og så lenge der ikke er en entydig definisjon, feks en viss basiskunnskap om selve rasen, historien, om avl, enetikk, helse og helseproblemer, osv osv, så kan man ikke vite hva som ligger i begrepet.

Og da betyr det ingenting for min del, fordi jeg ikke kan vite….(og av samme grunn har jeg nada til overs for benevnelsene "hunde-adferds-spesialist", "hunde-spesialist" osv som enkelte påberoper seg)

Alle VET hva en sykepleier er, til sammenligning. Fordi det er en beskyttet tittel med definerte grunn-kunnskaper.

Skrevet

Ja og så lenge der ikke er en entydig definisjon, feks en viss basiskunnskap om selve rasen, historien, om avl, enetikk, helse og helseproblemer, osv osv, så kan man ikke vite hva som ligger i begrepet.

Og da betyr det ingenting for min del, fordi jeg ikke kan vite….(og av samme grunn har jeg nada til overs for benevnelsene "hunde-adferds-spesialist", "hunde-spesialist" osv som enkelte påberoper seg)

Alle VET hva en sykepleier er, til sammenligning. Fordi det er en beskyttet tittel med definerte grunn-kunnskaper.

Det er jo også en utfordring at selv om en dommer er rasespesialist, vet ikke alltid folk det, fordi arrangørene ikke presenterer dommerne og verden er litt for stor til å ha oversikt over absolutt alt av dommere for hver enkelt utstiller.

For eksempel på NKK Trøndelag i år er det satt opp en finsk dommer på vår rase som mange jeg har snakket om ikke aner hvem er. Vedkommende har drevet oppdrett på rasen vår siden 1986, og dette var etter hva jeg forstår dennes første rase, men vedkommende har i dag fokus på tre andre raser. Det fødes et og annet kull der, men rasen er ikke en gang nevnt på vedkommendes hjemmeside og det er vel ti år siden det kom en champion fra det oppdrettet.

Så, er det da en rasespesialist?

Og er det ikke ironisk at folk klager over at NKK setter opp obskure dommere, når de ikke en gang vet at dommeren er gammel berneroppdretter?

Så kan jeg legge til at heller ikke jeg kjente igjen navnet da jeg så dommerlista, men jeg har en fin ting på min laptop som heter google, og jeg kjente igjen kennelnavnet fordi jeg har vært interessert i rasen min i Finland i lang tid.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...