Valpeproblemer

[Bulle]

Hei!

Jeg har en fransk bulldogvalp på 11 uker som er verdens nydeligste, leken, lydig og godt med selvtillitt når han er hjemme. Blir fort vant med ukjente personer og generelt glad. Men utenfor husets fire vegger er saken dessverre ikke like enkel.

Problem nr. 1: Han nekter å gå. Setter seg på rompa og vil absolutt ikke. Vi forsøker å motivere han med å rope navnet hans, slå på låret, plystre knipse osv og rose masse når han endelig kommer. Forsøker også å gi han godbiter når det virkelig stopper opp, da går vi litt på avstand og gir den når han endelig har begynt å gå. Vet at rasen har det med å ikke ville gå på tur, men noen som har noen flere tips?

Problem nr. 2: Dette er det egentlige store problemet - han er aggressiv mot andre hunder. Vet at det er kanskje feil å bruke uttrykket "aggressiv" om en så liten hund, men i mangel på et annet ord som er beskrivende for det jeg opplever denne oppførselen som, sier jeg det. Når vi møter hunder som er litt for glad i å hilse/lukte - svarer valpen vår med å knurre, bjeffe og bite. Dette skjer ganske fort også, vi presser han ikke til å bli i en situasjon hvor han føler seg usikker. Han kan sitte på fanget mitt og fremdeles knurre mot en ivrig hund. Er hunden vi møter litt roligere er han ikke aggressiv, men bare går vekk. Da får han ros og godbit. Aldri tatt initiativ til å hilse selv eller leke med andre hunder.

Vi prøver å gjøre møter med andre hunder til en positiv opplevelse for han ved. Men for eksempel i dag møtte vi en valp på 10 uker som ville leke med vår valp, og han bet nesten snten av han med en gang han nærmet seg! Straffer han aldri fysisk, det strengeste vi gjør er å si nei og "hysjer" på han når han knurrer. Med en gang han er rolig igjen får han ros. Tok kontakt med oppdretter i dag, og hun visste ikke hva det kunne komme av. Han er oppvokst med et kull på 8 stk pluss tre andre voksne hunder og barn.. Denne bitingen er ikke et resultat av ønske av å leke eller at det klør i tennene, bare så det er helt avklart. Jeg lurer litt på om han mangler selvtillitt når han er ute. Veldig varsom på alt som skjer og alle som går forbi.

Jeg er klar over at han er liten og at det finnes en mulighet for at han kanskje vokser det av seg. Men jeg er likevel ikke villig til å ta den sjansen at han plutselig kan skade andre hunder når han blir eldre hvis ikke jeg får trent bort denne oppførselen. Vi skal på valpekurs neste uke (ser jo at det er et stort behov for det), men lurer på om noen som har lignende erfaringer/tips til den tid? Jeg blir jo ganske lei meg av at hunden min ikke er trygg, og syns synd på andre hunder han møter som han ikke liker...

[xxx12345]

Jeg synes han høres litt usikker ut jeg. Istedenfor å presse ham til å møte kreti og pleti ville jeg arrangert et møte med noen som har greie og snille hunder og latt ham bli kjent med og trygg på noen få og så utvidet sakte.

[WheatenMali]

Når det kommer til tur, så kan det hjelpe å ta han med et stykke hjemmefra som er litt ukjent også gå hjem, enten kjør dit med bil eller bær han med for så å snu å gå hjemover.

Jeg synes også valpen høres usikker ut, og da kan han slippe å hilse på masete hunder, velg heller hunder som er du kjenner og vet er roligere i hilsesituasjoner

[Bulle]

Takk for svar. Ja, det er ganske klart at han er usikker, men lurte mer på om noen hadde idéer om hvorfor han kan være det, eller om noen hunder rett og slett har et sånt gemytt? Og om det er mulig å trenes bort. Mener dere at ved å kun være med rolige hunder i begynnelsen, så vil han plutselig aksptere at noen er med lekne etter hvert? Eller at han evt. aldri kan få lov til å hilse på disse hundene?

[xxx12345]

Det er nok genetisk. Ideen med at han får venne seg på noen hunder er at han skal få bygget opp selvtilliten og bli tryggere, men det er ikke sikkert at han noen gang vil bli helt 100% sammen med alle hunder nei.

[Bulle]

Uff, det er litt trist. Men jeg skal vel bare være glad for at han i det minste kommer overens med mennesker

[xxx12345]

Slett ikke alle hunder kommer overens med alle hunder, ikke noe merkelig med det.

[Bulle]

Nei, jeg sa ikke at det var merkelig, men man vil jo alltid syns det er trist at hunden føler seg usikker.

[LinL]

Jeg har en hund som ikke er glad i andre hunder som kommer bort, nå går det fint med tipser, men hvis hanner kommer bort og blir ivrigere hilsingen sier han kjapt i fra. Dropp å hils noe særlig på andre hunder, dere kan sette å se på de på avstand. Videre ville jeg ikke hysja på han når han knuter. Den fella gikk jeg i, dette har ført til at han ikke alltid knurrer lengre, men heller flyr rett på, altså har jeg på en måte fjerna hans måte å varsle i fra på- og det er dumt. Knurring er fint det, da får man vite med klar tekst at dette er noe hunden ikke synes er ok! Det blir litt som når vi sier ikke- la være å komme hit..

Red: når han begynner å bli trygg på tur, kan dere heller gå tur med andre hunder. Det tar presset bort, og hundene har andre ting å fokusere på enn bare hverandre. Min som ikke liker andre ukjente (og noen kjente) hannbikkjer, koser seg likevel på tur med de.. Det er en bedre måte å la hunder bli kjent med hverandre!

[Elisabeth00]

Få noen faste, rolige og snille, turvenner. Etterhvert som valpen din blir trygg, så kan du utvide tur-gruppen hans, la han møte fler og fler. Men sørg for at du på forhånd kjenner hundene han skal hilse på, og at de er rolige og greie.

Det er også god trening å bare gå på båndtur med andre hunder. Det er mindre stressende/skummelt enn selve hilse-situasjonen.

Ha som mål at alle møter valpen din har med andre hunder skal være positive.

Det kan også være positivt å bare gå forbi en hund uten å hilse, deretter få godbit og ros. Da lære han seg at han ikke må hilse på alle. Han slipper da forventning om at han "må" hilse på alt og alle, og det i seg selv kan gjøre at han blir tryggere.

[Mari]

Min første hund var en knurrende, bjeffende, glefsende monster da hun var på din sin alder.

Hun vokste opp til å bli den mest språksterke og vennligsinnede hunden jeg noen sinne har sett. Hun fikset opp når andre sloss, ved å gå i mellom og avlede, aldri aggresjon. Hun ble brukt på fryktaggressive hunder, hun var rett og slett en hund som alle kom overens med og som aldri havnet i trøbbel.

Hun var aldri den tøffeste hunden i gata, men hun var trygg og god, miljøsterk og kunne være med overalt. Hun hadde sine feil, aboslutt, men andre hunder var absolutt ikke en av dem.

Mitt råd er å finne noen gode, rolige og trygge hunder som ikke er overivrige. Gå båndturer sammen med disse, slik at din hund slipper å havne i situasjoner han føler han må forsvare seg. Etterhvert kan han gå turer løs sammen med de. Løsslipp ala herj har han iike godt av, det vil bare bekrefte at han har grunn til å være smånervøs.

Du har en bitteliten valp. Det du har foran deg nå kommer til å forandre seg utrolig mye. Men du har også en bullehund, og mange av disse er ikke kejmpeglad i hunder av samme kjønn, spesielt hannhundene. Dette trenger ikke å være et større problem enn du gjør det til. Beste måten du forebygger dette på er å sørge for at han så mange positive opplevelser med andre hunder som du får til. Han trenger ikke settes på plass eller andre ting du vil få servert av andre mennesker. I tillegg til dette skal du trene masse lydighet. Det bygger bånd mellom dere og hunden, en god relasjon, du gir inntrykk til hunden at dere er et fellesskap, og det vil du ha med deg resten av hundens liv.

En 11 uker gammel valp som viser usikkerhet vil jeg ikke ha de største bekymringene for. Det er en stor og skummel verden for mange 11 uker gamle valper. Det er også derfor du ser at han ikke vil gå tur, han synes det er litt skummelt og trenger litt tid til å fordøye inntrykkene. Ting endrer seg så mye fra den alderen at den hunden du har om et år er en helt annen.

Så forsøk å slapp av og fokuser på å skape en positiv verden rundt hunden din, sammen med rolige og trygge hunder, sammen med deg i lek og trening, og så skal du se at han vokser opp til å bli en flott fyr etterhvert.

Lykke til!

[Bulle]

Ja, du har nok rett i at jeg ikke bør hysje på han når han knurrer, bedre å vite hva som kommer til å skje på forhånd. Har holdt han unna å hilse på ivrige hunder siden første gang han forsøkte å bite, men en valp på sin egen alder hadde jeg ikke sett han med. Tenkte kanskje at valpen som var mindre enn han, ikke var like "skummel", men den gang ei.

Tusen hjertelig takk for så oppmuntrende svar, Mari! Jeg må jo innrømme at jeg satt litt med tårer i øynene etter å ha lest om alle problemer hundeaggressivitet kan føre med seg. Vi bort midt i hjertet i Oslo også, så vi er ganske avhengig av at han er trygg på gaten med folk og biler iallefall. Men da bør jeg kanskje gå tilbake til innstillingen jeg hadde før jeg begynte å lese på alle disse forumene - han er jo bare en liten bebi som egentlig er verdens snilleste. Å forvente at han skal være hoppende glad over alt vi utsetter han, spesielt når han er så liten, er jo egentlig å be om for mye. Men jeg måtte bare få avkreftet at det ikke var noe annet jeg kunne gjøre. Mange av de jeg møter med på tur med hund insisterer på at så mye sosialiserig som mulig er rette veien å gå. Men jeg har jo vært skekspisk, derfor jeg spurte her.

[Mari]

Du, alle mine hunder bortsett fra den første har hatt et eller annet nivå av hundeaggresjon i seg, de kunne ikke slippes med alt mulig, en var direkte utagerende da han flyttet inn hos meg. Men det har helt seriøst ikke vært noen biggie altså. Og jeg bodde smack midt i Oslo med dem alle som en.

Så OM du kommer dit at han ikke liker alt på fire ben så er det ingen krise. Din hund har som oss alle sine feil og mangler, kunsten er å klare å se sjarmen også i disse.

[LinL]

Enig i det Mari sier, tror alle har ett eller annet ved hunden sin de kunne klart seg uten Sånn er det, og mye kan forandre seg Kan jo si litt om det som har hjulpet meg da, og det er lydighet, og det å faktisk tørre å si til andre folk som slipper hunden sin bort, eller spør om de kan hilse at, Nei, det vil jeg ikke. Ikke alle blir like glade for det. Noen blir overraskende gretne av det, eller prøve å belære meg, men det har jeg lært meg å drite i, og det er faktisk du som kjenner valpen din best!

[Bulle]

Takk, jeg skal sjekke det ut, LinL Dere må misforstå meg rett, jeg verken forventer eller ønsker meg en "perfekt" hund, men for hans egen del hadde det vært fint om han var litt mer sikker på seg selv. Også hadde det jo tatt litt avbelastning på meg å slippe å bøye meg ned hvert 10 sek for å få han til å gå eller når jeg ser en annen hund. Men det kommer kanskje med tiden som dere sier, og hvis ikke er det ikke verdens undergang.

[Guest Snusmumrikk]

Jeg skjønner veldig godt at du ønsker at hunden din skal kunne omgås alle andre uten noe om og men. Og om du spiller kortene dine rett og ikke utsetter han for situasjoner hvor han føler han må bli grevling og forsvare seg, så kanskje du får det. Men det er ikke så vanskelig å ha en hund som ikke liker å leke med alle andre hunder heller. Så lenge de lærer seg å oppføre seg rundt andre hunder gjør det strengt tatt ikke så mye at de ikke liker å herje med fremmede

Finn deg noen hyggelige folk med snille, kontrollerte hunder. Gå turer sammen i bånd i starten, gå turer sammen løs etterhvert når han er trygg på og kjenner dem. Lær han å passere og oppføre seg rundt andre fremmede hunder uten å noen gang trenge å hilse på dem. Etterhvert som han blir tryggere utvider du med nye hunder han får gå tur med og kanskje også leke med om han vil det.

[Anette]

Ser du bor i Oslo. Om du vil kan vi godt møtes en dag et litt rolig sted også kan vi rusle litt i bånd.

[Bulle]

Ser du bor i Oslo. Om du vil kan vi godt møtes en dag et litt rolig sted også kan vi rusle litt i bånd.

Hei AnetteH, det hadde vært kjempe fint! Vi bor på Majorstuen, så langt er de mest "skumle stedene" vi har tatt han med til Bogstadveien eller Stensbergparken

[Anette]

Hei AnetteH, det hadde vært kjempe fint! Vi bor på Majorstuen, så langt er de mest "skumle stedene" vi har tatt han med til Bogstadveien eller Stensbergparken

Så bra. Sender deg en pm jeg. Jeg jobber på Majorstua og hunden er ofte med.

[Bulle]

Jeg skjønner veldig godt at du ønsker at hunden din skal kunne omgås alle andre uten noe om og men. Og om du spiller kortene dine rett og ikke utsetter han for situasjoner hvor han føler han må bli grevling og forsvare seg, så kanskje du får det. Men det er ikke så vanskelig å ha en hund som ikke liker å leke med alle andre hunder heller. Så lenge de lærer seg å oppføre seg rundt andre hunder gjør det strengt tatt ikke så mye at de ikke liker å herje med fremmede

Finn deg noen hyggelige folk med snille, kontrollerte hunder. Gå turer sammen i bånd i starten, gå turer sammen løs etterhvert når han er trygg på og kjenner dem. Lær han å passere og oppføre seg rundt andre fremmede hunder uten å noen gang trenge å hilse på dem. Etterhvert som han blir tryggere utvider du med nye hunder han får gå tur med og kanskje også leke med om han vil det.

Ja, han må jo ikke absolutt leke, jeg er jo fornøyd så lenge han ikke biter. Han må gjerne snu rompa til og begynne å snuse på noe annet, når det skjer blir jeg bare glad Jeg meldte han på knøttetreff i regi av Pet Shop Girls da jeg fikk han til lørdag 8 juni. Syns du jeg burde forsøke å melde av han? Eller kanskje gå og sitte med han og bare se på de andre hundene?

[Guest Snusmumrikk]

Ja, han må jo ikke absolutt leke, jeg er jo fornøyd så lenge han ikke biter. Han må gjerne snu rompa til og begynne å snuse på noe annet, når det skjer blir jeg bare glad Jeg meldte han på knøttetreff i regi av Pet Shop Girls da jeg fikk han til lørdag 8 juni. Syns du jeg burde forsøke å melde av han? Eller kanskje gå og sitte med han og bare se på de andre hundene?

Det hadde ikke vært dumt å sitte et stykke unna og la han se på de andre holde på uten at de kommer bort til han. Men så var det det da. Hvor mye kontroll tror du disse andre på knøttetreffet har? Vil de klare å stoppe bølingen fra å løpe bort til din når de herjer og leker sammen? Og vil eierne av de andre hundene forstå hva du mener når du sier at han skal slippe å være med på leken? Det er en utbredt oppfatning at all sosialisering er bra uansett hvor redd og sint valpene måtte bli *oppgitt*. Det er jo selvfølgelig ikke værre enn å gå igjen om dere ikke får sitte i fred på avstand. Men jeg personlig hadde nok heller valgt å melde meg inn i en hundeklubb og dratt på lydighetstreninger. Der er folk mer innstilt på at ikke alle hunder skal hilse hele tida og man kommer dit for å trene hunden sin, ikke slippe den og la den herje med de andre. Man trenger ikke ha ambisjoner om å konkurrere for å bli med på lydighetstreninger

[Bulle]

Så bra. Sender deg en pm jeg. Jeg jobber på Majorstua og hunden er ofte med.

Supert

[Lene T. Mevik]

Jeg har en 12 uker gammel Chinese Crested Powder Puff, omtrendt samme size som din valp mao.

Han er en tøffing, og kan fort svare på lik måte som din gjør om det kommer større hunder, for ivrige eller for brått på eller hunder som generelt virker som "mye hund".

Jeg har ikke på noen måte korrigert dette, fordi han faktisk må få lov å si fra dersom han føler de store hundene/ivrigste hundene blir for nærgående.
Det jeg derimot har gjort, er å begrense gangene han føler han må si fra, ved ikke å invitere til hilsing på "hvermansens hunder", og bare la ham leke med hunder jeg selv vet er både greie og tar de små signalene, selv fra en valp. For det er jo det som er poenget her, slik jeg ser det... valpen sier fra, men blir enten ikke hørt eller har erfart at han ikke blir hørt, så det er best å sette på plass standarden med det samme...

Den ene hunden valpen min sa fra slik til, var en seks mnd gammel shäfergutt. Han var jo selv bare valpen, men rimelig mye større... og leker med å slå labbene ut, slik hunder flest. Vel, min hund er såpass liten av et slikt slag kan skade ham.

Nå har vi eiere derimot mye kontakt, og vi har gått tur, kjørt bil og gått på rundetrening sammen, og da kunne vi forsøke igjen, under forutsetning til at shäferen var under kontroll og ikke ble overivrig. Det gikk flott, og unghunden imponerte oss alle med å være ytterst varsom og flink med valpen

Så mitt råd, ikke press på ham andre hunder. Han er liten, han er ung og kan nok føle seg veldig liten til tider om han heller ikke blir hørt.

Gi ham tid og rom til å lære at verden er et ok sted, der man faktisk blir hørt selv om man er under kneet-størrelse

[Syverud]

Ja, du har nok rett i at jeg ikke bør hysje på han når han knurrer, bedre å vite hva som kommer til å skje på forhånd. Har holdt han unna å hilse på ivrige hunder siden første gang han forsøkte å bite, men en valp på sin egen alder hadde jeg ikke sett han med. Tenkte kanskje at valpen som var mindre enn han, ikke var like "skummel", men den gang ei.

Tusen hjertelig takk for så oppmuntrende svar, Mari! Jeg må jo innrømme at jeg satt litt med tårer i øynene etter å ha lest om alle problemer hundeaggressivitet kan føre med seg. Vi bort midt i hjertet i Oslo også, så vi er ganske avhengig av at han er trygg på gaten med folk og biler iallefall. Men da bør jeg kanskje gå tilbake til innstillingen jeg hadde før jeg begynte å lese på alle disse forumene - han er jo bare en liten bebi som egentlig er verdens snilleste. Å forvente at han skal være hoppende glad over alt vi utsetter han, spesielt når han er så liten, er jo egentlig å be om for mye. Men jeg måtte bare få avkreftet at det ikke var noe annet jeg kunne gjøre. Mange av de jeg møter med på tur med hund insisterer på at så mye sosialiserig som mulig er rette veien å gå. Men jeg har jo vært skekspisk, derfor jeg spurte her.

Høres heldigvis ut som han har havnet i et godt hjem. Dere får helt sikkert orden på problemene! Spennende om du kommer med oppdateringer på hvordan det går

[Bulle]

Høres heldigvis ut som han har havnet i et godt hjem. Dere får helt sikkert orden på problemene! Spennende om du kommer med oppdateringer på hvordan det går

Takk, han kunne ihvertfall ikke vært mer ønsket enn det han er Det skal jeg gjøre. Kom nettopp hjem fra parken nå, sett på mange hunder og det ble med det