Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Ikke hund, men "snikinnførte" en katt mens jeg passet gården for foreldrene mine en sommer. Det var upopulært i starten, men nå har den katta høyere status enn meg hjemme, og jeg fikk IKKE ta den med meg når jeg flyttet hjemmefra ;)

  • Like 1
  • Svar 64
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Første hund kjøpte jeg når jeg var 8 år. Fant annonse i lokalavisa og venta til mamma var i en sårbar posisjon hvor hun ikke kunne stikke av (dvs. at hun satt på do). Ringte opp nr og i det de tok tel

Hihi.. Neida, her var vi begge enige om begge hundene

Nå er jeg egentlig sånn at man skal respektere ønskene til de som betaler husleia di, men om guttungen en gang har sneket en valp inn på rommet sitt og var dødforelska i den, så hadde jeg nok vært sva

Skrevet

T har satt grense på to hunder. Og det må jeg bare respektere selvom vi alle prøver å vri på den :lol:

Det er bare å telle riktig det, så løser det seg! :D

  • Like 1
Skrevet

Det er bare å telle riktig det, så løser det seg! :D

Nettopp :lol: her hjemme tells ikke Ivy side hun bor litt hos pappa innimellom. Alle over 6 år eller som fyller 6 år iløpet av de 2 neste årene tells heller ikke. Oliver tells ikke fordi han har katarakt. Bare å være kreativ med tellingen det :aww:

  • Like 2
Skrevet

Nettopp :lol: her hjemme tells ikke Ivy side hun bor litt hos pappa innimellom. Alle over 6 år eller som fyller 6 år iløpet av de 2 neste årene tells heller ikke. Oliver tells ikke fordi han har katarakt. Bare å være kreativ med tellingen det :aww:

Jeg prøver det her også ovenfor meg selv av og til. Vida teller bare som en halv hund, siden hun er 9 år og en enkel hund. Men det hjelper søren meg ikke nå den andre teller tidvis som 4. :lol:

  • Like 1
Skrevet

Jeg har ikke kjøpt hund uten lov, men marsvin :P Jeg var med ei venninne for å hilse på hesten hun hadde på for, der fant vi noen som hadde kastet et stort marsvinbur. Vi slang det på syklene våre og klarte på en eller annen måte å snike det inn i lekestua hjemme hos meg hvor vi allerede hadde en kanin. Vi var under 16 år gamle, så skjønner ikke helt hvordan vi fikk kjøpt oss marsvin, men det gjorde vi: Toffifee og Tommy. Toffy var sannsynligvis syk allerede når vi fikk han fra butikken og døde etter kort tid, venninna mi gikk etter hvert lei av Tommy og jeg overtok han og han levde i ganske mange år. Foreldrene mine var ikke så glade når de oppdaga det, men jeg fikk beholde han, nytt bur fikk han også etterhvert.

Skrevet

Nettopp :lol: her hjemme tells ikke Ivy side hun bor litt hos pappa innimellom. Alle over 6 år eller som fyller 6 år iløpet av de 2 neste årene tells heller ikke. Oliver tells ikke fordi han har katarakt. Bare å være kreativ med tellingen det :aww:

Du har jo ikke hund du!

Skrevet

Jeg har anskaffet både hund og hest uten samtykke fra mannen. Jeg har hatt hjertet i halsen begge gangene, det er jo et grovt overtramp overfor den man bor sammen med...

Jeg er oppvokst med dyr og har alltid hatt dyr. Hunder, katter, fugler, rotter, gris... Et liv uten dyr er for meg et halvt liv, tomt og mangelfullt. Men inngangsbilletten til mannen i mitt liv var ingen dyr...

Vi hadde vært gift i kun / år da jeg fikk brystkreft. Etter endt behandling fikk jeg en voldsom trang til å ta opp igjen hestelivet. Jeg måtte benytte muligheten nå, jeg hadde kanskje ikke resten av livet på meg i tilfelle tilbakefall med spredning.

Så jeg fant en nydelig varmblodshoppe på nettet. Jeg informerte Robert om at i morgen skal vi hente hest. Stallplass og alt det praktiskd var ordnet på forhånd. Robert var sur og sint på meg i 6 mndr etterpå, men han aksepterte situasjonen etter hvert og det ble hest på oss h er dag i nesten syv år. Så kon tilbakefallet med spredning som jeg hadde fryktet. Hesten jeg hadde da ble solgt, så jeg er nå hesteløs på 2 året. Det er helt greit, for jeg rakk å oppfylle drømmen før det var for sent:)

For 2 1/2 år siden stod jeg på døren hjemme med verdens peneste og hærligste Rottweilertispe. En omplasseringshund i bursdagsgave til Robert. Han ble igjen pisse sur over mine stunt, men rynket på nesen og sa hun kunne bli i noen dager, men den skulle i retur, noe annet måtte jeg ikke tro!

I dag er han avhengig av hunden og de har sine daglige rutiner. Han elsker hund o er alt på jord og vet ikke sin arme råd h a godt han kan gjøre for den.

Luna døde desverre fra oss i januar i år og Ro ert var helt knust. Vi fikk tak i datteren hennes fra samme oppdretter som omplasserte Luna til oss, og vi har hatt Mira siden januar. Hun har noen issues, så nå har vi bestemt oss for å levere henne tilbake og kjøpe valp.

Robert er helt i hundre og kunne ikke tenke seg et liv uten hund:)

Sent from my iPad using Tapatalk HD

  • Like 3
Skrevet

Vi har per nå en hund og to katter, noe som er akkurat passe slik vi bor nå - om jeg tenker rent fornuftig. Men i perioder blir jeg svært kattungesyk. Spesielt har jeg lyst på en rasekatt eller to som jeg har siklet etter lenge. Samboer er helt lik, men fornuften stopper oss begge.

Så jevnt og trutt "truer" jeg ham med at jeg en dag kommer til å komme hjem fra jobb med en kattunge under armen. Det har ikke ført til de største innvendingene, helst bare en tilsvarende trussel tilbake. ;)

Guest Gråtass
Skrevet

Nei jeg har aldri skaffet meg et dyr uten at den jeg har delt hus med har vært informert om planene. Jeg syns det handler om respekt for den man deler livet sitt med.

Gubben tok med en hest hjem uten å varsle meg på forhånd, men det var en der og da avgjørelse, hvor hesten ellers ville bli sendt på slakt. Han var litt spak da han ringte, men når jeg var helt enig i hans avgjørelse, så var det ikke noe mer snakk om å selge den videre. Vi hadde forøvrig 3 hester fra før på det tidspunktet, så en fra eller til var jo ikke det helt store..

Skrevet

Jeg ble minnet på denne tråden i dag, var hos vet. og ble tilbudt kattunge av vet. De har et kull der inne som ble levert til avlivning, og de vil så gjerne slippe å ta dem. Men jeg sa faktisk neitakk, vi har nok... Selv om jeg vet at jeg hadde blitt tilgitt om jeg hadde kommet hjem med en liten søt en. :lol: Hører med at vi har 3 katter selv og svigers har 2. Så er 5 katter på gården. Det holder.

Skrevet

Nei, det ville vært uaktuelt. Vi er to i husholdningen, og er også så definitivt to om hundeholdet. Vi har på et plan begge lyst på en hund nr 2, men det blir neppe med det første. Det er fint med bare en hund også.

Mens jeg bodde hos mamma og pappa gjorde jeg det heller ikke, men guri som jeg hadde lyst :lol: Drømte om å finne bortkommen hund uten at eierne meldte seg. Det skjedde nesten en gang faktisk, fant to valper/unghunder en gang husker jeg, men rett før vi hadde begynt å håpe at vi kunne passe de over natta meldte eierne seg :lol: Jeg var driiiitskuffa :P

  • Like 1
Skrevet

Jeg føler det er så enkelt som at jeg sier "kjære, se på den derrrrr ekke den søøøøøt", så sier han "ååååå ok da.".

Han vet at å være sammen med meg innebærer mye hund. Jeg kommer ikke drassende hjem med de, men vi snakker om det sammen først. Vi har en i kikkerten nå, som begge vil ha, men huseier er ikke helt på gli..

  • Like 1
Skrevet

Da jeg gikk på barneskolen tok jeg med meg en katt hjem og han fikk bli boende han.

Ellers har jeg passet flere hunder som jeg tok med hjem innimellom og da jeg fikk min første hund var det mamma som sa vi bare skulle passe den, men så hadde hun visst overtatt han uten at jeg visste det :)

Siste hunden nå tok jeg egentlig avgjørelsen på selv. Jeg bor hjemme, så jeg snakket selvfølgelig med foreldrene mine om det og de syntes det var helt greit.

Ganske morsomt egentlig når jeg i alle år har blitt fortalt at det aldri skulle bo noen hund her og nå er det to.

Å ta med en hund hjem uten å spørre om lov hadde jeg ikke turt, både for min del og hunden sin del. Når jeg får mitt eget sted å bo er det selvfølgelig annerledes..

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...