Gå til innhold
Hundesonen.no

Har du kjøpt hund uten lov?


roxie88
 Share

Recommended Posts

Ikke hund, men "snikinnførte" en katt mens jeg passet gården for foreldrene mine en sommer. Det var upopulært i starten, men nå har den katta høyere status enn meg hjemme, og jeg fikk IKKE ta den med meg når jeg flyttet hjemmefra ;)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 64
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Første hund kjøpte jeg når jeg var 8 år. Fant annonse i lokalavisa og venta til mamma var i en sårbar posisjon hvor hun ikke kunne stikke av (dvs. at hun satt på do). Ringte opp nr og i det de tok tel

Hihi.. Neida, her var vi begge enige om begge hundene

Nå er jeg egentlig sånn at man skal respektere ønskene til de som betaler husleia di, men om guttungen en gang har sneket en valp inn på rommet sitt og var dødforelska i den, så hadde jeg nok vært sva

Det er bare å telle riktig det, så løser det seg! :D

Nettopp :lol: her hjemme tells ikke Ivy side hun bor litt hos pappa innimellom. Alle over 6 år eller som fyller 6 år iløpet av de 2 neste årene tells heller ikke. Oliver tells ikke fordi han har katarakt. Bare å være kreativ med tellingen det :aww:

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nettopp :lol: her hjemme tells ikke Ivy side hun bor litt hos pappa innimellom. Alle over 6 år eller som fyller 6 år iløpet av de 2 neste årene tells heller ikke. Oliver tells ikke fordi han har katarakt. Bare å være kreativ med tellingen det :aww:

Jeg prøver det her også ovenfor meg selv av og til. Vida teller bare som en halv hund, siden hun er 9 år og en enkel hund. Men det hjelper søren meg ikke nå den andre teller tidvis som 4. :lol:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke kjøpt hund uten lov, men marsvin :P Jeg var med ei venninne for å hilse på hesten hun hadde på for, der fant vi noen som hadde kastet et stort marsvinbur. Vi slang det på syklene våre og klarte på en eller annen måte å snike det inn i lekestua hjemme hos meg hvor vi allerede hadde en kanin. Vi var under 16 år gamle, så skjønner ikke helt hvordan vi fikk kjøpt oss marsvin, men det gjorde vi: Toffifee og Tommy. Toffy var sannsynligvis syk allerede når vi fikk han fra butikken og døde etter kort tid, venninna mi gikk etter hvert lei av Tommy og jeg overtok han og han levde i ganske mange år. Foreldrene mine var ikke så glade når de oppdaga det, men jeg fikk beholde han, nytt bur fikk han også etterhvert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nettopp :lol: her hjemme tells ikke Ivy side hun bor litt hos pappa innimellom. Alle over 6 år eller som fyller 6 år iløpet av de 2 neste årene tells heller ikke. Oliver tells ikke fordi han har katarakt. Bare å være kreativ med tellingen det :aww:

Du har jo ikke hund du!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har anskaffet både hund og hest uten samtykke fra mannen. Jeg har hatt hjertet i halsen begge gangene, det er jo et grovt overtramp overfor den man bor sammen med...

Jeg er oppvokst med dyr og har alltid hatt dyr. Hunder, katter, fugler, rotter, gris... Et liv uten dyr er for meg et halvt liv, tomt og mangelfullt. Men inngangsbilletten til mannen i mitt liv var ingen dyr...

Vi hadde vært gift i kun / år da jeg fikk brystkreft. Etter endt behandling fikk jeg en voldsom trang til å ta opp igjen hestelivet. Jeg måtte benytte muligheten nå, jeg hadde kanskje ikke resten av livet på meg i tilfelle tilbakefall med spredning.

Så jeg fant en nydelig varmblodshoppe på nettet. Jeg informerte Robert om at i morgen skal vi hente hest. Stallplass og alt det praktiskd var ordnet på forhånd. Robert var sur og sint på meg i 6 mndr etterpå, men han aksepterte situasjonen etter hvert og det ble hest på oss h er dag i nesten syv år. Så kon tilbakefallet med spredning som jeg hadde fryktet. Hesten jeg hadde da ble solgt, så jeg er nå hesteløs på 2 året. Det er helt greit, for jeg rakk å oppfylle drømmen før det var for sent:)

For 2 1/2 år siden stod jeg på døren hjemme med verdens peneste og hærligste Rottweilertispe. En omplasseringshund i bursdagsgave til Robert. Han ble igjen pisse sur over mine stunt, men rynket på nesen og sa hun kunne bli i noen dager, men den skulle i retur, noe annet måtte jeg ikke tro!

I dag er han avhengig av hunden og de har sine daglige rutiner. Han elsker hund o er alt på jord og vet ikke sin arme råd h a godt han kan gjøre for den.

Luna døde desverre fra oss i januar i år og Ro ert var helt knust. Vi fikk tak i datteren hennes fra samme oppdretter som omplasserte Luna til oss, og vi har hatt Mira siden januar. Hun har noen issues, så nå har vi bestemt oss for å levere henne tilbake og kjøpe valp.

Robert er helt i hundre og kunne ikke tenke seg et liv uten hund:)

Sent from my iPad using Tapatalk HD

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har per nå en hund og to katter, noe som er akkurat passe slik vi bor nå - om jeg tenker rent fornuftig. Men i perioder blir jeg svært kattungesyk. Spesielt har jeg lyst på en rasekatt eller to som jeg har siklet etter lenge. Samboer er helt lik, men fornuften stopper oss begge.

Så jevnt og trutt "truer" jeg ham med at jeg en dag kommer til å komme hjem fra jobb med en kattunge under armen. Det har ikke ført til de største innvendingene, helst bare en tilsvarende trussel tilbake. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Nei jeg har aldri skaffet meg et dyr uten at den jeg har delt hus med har vært informert om planene. Jeg syns det handler om respekt for den man deler livet sitt med.

Gubben tok med en hest hjem uten å varsle meg på forhånd, men det var en der og da avgjørelse, hvor hesten ellers ville bli sendt på slakt. Han var litt spak da han ringte, men når jeg var helt enig i hans avgjørelse, så var det ikke noe mer snakk om å selge den videre. Vi hadde forøvrig 3 hester fra før på det tidspunktet, så en fra eller til var jo ikke det helt store..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ble minnet på denne tråden i dag, var hos vet. og ble tilbudt kattunge av vet. De har et kull der inne som ble levert til avlivning, og de vil så gjerne slippe å ta dem. Men jeg sa faktisk neitakk, vi har nok... Selv om jeg vet at jeg hadde blitt tilgitt om jeg hadde kommet hjem med en liten søt en. :lol: Hører med at vi har 3 katter selv og svigers har 2. Så er 5 katter på gården. Det holder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, det ville vært uaktuelt. Vi er to i husholdningen, og er også så definitivt to om hundeholdet. Vi har på et plan begge lyst på en hund nr 2, men det blir neppe med det første. Det er fint med bare en hund også.

Mens jeg bodde hos mamma og pappa gjorde jeg det heller ikke, men guri som jeg hadde lyst :lol: Drømte om å finne bortkommen hund uten at eierne meldte seg. Det skjedde nesten en gang faktisk, fant to valper/unghunder en gang husker jeg, men rett før vi hadde begynt å håpe at vi kunne passe de over natta meldte eierne seg :lol: Jeg var driiiitskuffa :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg føler det er så enkelt som at jeg sier "kjære, se på den derrrrr ekke den søøøøøt", så sier han "ååååå ok da.".

Han vet at å være sammen med meg innebærer mye hund. Jeg kommer ikke drassende hjem med de, men vi snakker om det sammen først. Vi har en i kikkerten nå, som begge vil ha, men huseier er ikke helt på gli..

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da jeg gikk på barneskolen tok jeg med meg en katt hjem og han fikk bli boende han.

Ellers har jeg passet flere hunder som jeg tok med hjem innimellom og da jeg fikk min første hund var det mamma som sa vi bare skulle passe den, men så hadde hun visst overtatt han uten at jeg visste det :)

Siste hunden nå tok jeg egentlig avgjørelsen på selv. Jeg bor hjemme, så jeg snakket selvfølgelig med foreldrene mine om det og de syntes det var helt greit.

Ganske morsomt egentlig når jeg i alle år har blitt fortalt at det aldri skulle bo noen hund her og nå er det to.

Å ta med en hund hjem uten å spørre om lov hadde jeg ikke turt, både for min del og hunden sin del. Når jeg får mitt eget sted å bo er det selvfølgelig annerledes..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...