Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Ikke hund, men "snikinnførte" en katt mens jeg passet gården for foreldrene mine en sommer. Det var upopulært i starten, men nå har den katta høyere status enn meg hjemme, og jeg fikk IKKE ta den med meg når jeg flyttet hjemmefra ;)

  • Like 1
  • Svar 64
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Første hund kjøpte jeg når jeg var 8 år. Fant annonse i lokalavisa og venta til mamma var i en sårbar posisjon hvor hun ikke kunne stikke av (dvs. at hun satt på do). Ringte opp nr og i det de tok tel

Hihi.. Neida, her var vi begge enige om begge hundene

Nå er jeg egentlig sånn at man skal respektere ønskene til de som betaler husleia di, men om guttungen en gang har sneket en valp inn på rommet sitt og var dødforelska i den, så hadde jeg nok vært sva

Skrevet

T har satt grense på to hunder. Og det må jeg bare respektere selvom vi alle prøver å vri på den :lol:

Det er bare å telle riktig det, så løser det seg! :D

  • Like 1
Skrevet

Det er bare å telle riktig det, så løser det seg! :D

Nettopp :lol: her hjemme tells ikke Ivy side hun bor litt hos pappa innimellom. Alle over 6 år eller som fyller 6 år iløpet av de 2 neste årene tells heller ikke. Oliver tells ikke fordi han har katarakt. Bare å være kreativ med tellingen det :aww:

  • Like 2
Skrevet

Nettopp :lol: her hjemme tells ikke Ivy side hun bor litt hos pappa innimellom. Alle over 6 år eller som fyller 6 år iløpet av de 2 neste årene tells heller ikke. Oliver tells ikke fordi han har katarakt. Bare å være kreativ med tellingen det :aww:

Jeg prøver det her også ovenfor meg selv av og til. Vida teller bare som en halv hund, siden hun er 9 år og en enkel hund. Men det hjelper søren meg ikke nå den andre teller tidvis som 4. :lol:

  • Like 1
Skrevet

Jeg har ikke kjøpt hund uten lov, men marsvin :P Jeg var med ei venninne for å hilse på hesten hun hadde på for, der fant vi noen som hadde kastet et stort marsvinbur. Vi slang det på syklene våre og klarte på en eller annen måte å snike det inn i lekestua hjemme hos meg hvor vi allerede hadde en kanin. Vi var under 16 år gamle, så skjønner ikke helt hvordan vi fikk kjøpt oss marsvin, men det gjorde vi: Toffifee og Tommy. Toffy var sannsynligvis syk allerede når vi fikk han fra butikken og døde etter kort tid, venninna mi gikk etter hvert lei av Tommy og jeg overtok han og han levde i ganske mange år. Foreldrene mine var ikke så glade når de oppdaga det, men jeg fikk beholde han, nytt bur fikk han også etterhvert.

Skrevet

Nettopp :lol: her hjemme tells ikke Ivy side hun bor litt hos pappa innimellom. Alle over 6 år eller som fyller 6 år iløpet av de 2 neste årene tells heller ikke. Oliver tells ikke fordi han har katarakt. Bare å være kreativ med tellingen det :aww:

Du har jo ikke hund du!

Skrevet

Jeg har anskaffet både hund og hest uten samtykke fra mannen. Jeg har hatt hjertet i halsen begge gangene, det er jo et grovt overtramp overfor den man bor sammen med...

Jeg er oppvokst med dyr og har alltid hatt dyr. Hunder, katter, fugler, rotter, gris... Et liv uten dyr er for meg et halvt liv, tomt og mangelfullt. Men inngangsbilletten til mannen i mitt liv var ingen dyr...

Vi hadde vært gift i kun / år da jeg fikk brystkreft. Etter endt behandling fikk jeg en voldsom trang til å ta opp igjen hestelivet. Jeg måtte benytte muligheten nå, jeg hadde kanskje ikke resten av livet på meg i tilfelle tilbakefall med spredning.

Så jeg fant en nydelig varmblodshoppe på nettet. Jeg informerte Robert om at i morgen skal vi hente hest. Stallplass og alt det praktiskd var ordnet på forhånd. Robert var sur og sint på meg i 6 mndr etterpå, men han aksepterte situasjonen etter hvert og det ble hest på oss h er dag i nesten syv år. Så kon tilbakefallet med spredning som jeg hadde fryktet. Hesten jeg hadde da ble solgt, så jeg er nå hesteløs på 2 året. Det er helt greit, for jeg rakk å oppfylle drømmen før det var for sent:)

For 2 1/2 år siden stod jeg på døren hjemme med verdens peneste og hærligste Rottweilertispe. En omplasseringshund i bursdagsgave til Robert. Han ble igjen pisse sur over mine stunt, men rynket på nesen og sa hun kunne bli i noen dager, men den skulle i retur, noe annet måtte jeg ikke tro!

I dag er han avhengig av hunden og de har sine daglige rutiner. Han elsker hund o er alt på jord og vet ikke sin arme råd h a godt han kan gjøre for den.

Luna døde desverre fra oss i januar i år og Ro ert var helt knust. Vi fikk tak i datteren hennes fra samme oppdretter som omplasserte Luna til oss, og vi har hatt Mira siden januar. Hun har noen issues, så nå har vi bestemt oss for å levere henne tilbake og kjøpe valp.

Robert er helt i hundre og kunne ikke tenke seg et liv uten hund:)

Sent from my iPad using Tapatalk HD

  • Like 3
Skrevet

Vi har per nå en hund og to katter, noe som er akkurat passe slik vi bor nå - om jeg tenker rent fornuftig. Men i perioder blir jeg svært kattungesyk. Spesielt har jeg lyst på en rasekatt eller to som jeg har siklet etter lenge. Samboer er helt lik, men fornuften stopper oss begge.

Så jevnt og trutt "truer" jeg ham med at jeg en dag kommer til å komme hjem fra jobb med en kattunge under armen. Det har ikke ført til de største innvendingene, helst bare en tilsvarende trussel tilbake. ;)

Guest Gråtass
Skrevet

Nei jeg har aldri skaffet meg et dyr uten at den jeg har delt hus med har vært informert om planene. Jeg syns det handler om respekt for den man deler livet sitt med.

Gubben tok med en hest hjem uten å varsle meg på forhånd, men det var en der og da avgjørelse, hvor hesten ellers ville bli sendt på slakt. Han var litt spak da han ringte, men når jeg var helt enig i hans avgjørelse, så var det ikke noe mer snakk om å selge den videre. Vi hadde forøvrig 3 hester fra før på det tidspunktet, så en fra eller til var jo ikke det helt store..

Skrevet

Jeg ble minnet på denne tråden i dag, var hos vet. og ble tilbudt kattunge av vet. De har et kull der inne som ble levert til avlivning, og de vil så gjerne slippe å ta dem. Men jeg sa faktisk neitakk, vi har nok... Selv om jeg vet at jeg hadde blitt tilgitt om jeg hadde kommet hjem med en liten søt en. :lol: Hører med at vi har 3 katter selv og svigers har 2. Så er 5 katter på gården. Det holder.

Skrevet

Nei, det ville vært uaktuelt. Vi er to i husholdningen, og er også så definitivt to om hundeholdet. Vi har på et plan begge lyst på en hund nr 2, men det blir neppe med det første. Det er fint med bare en hund også.

Mens jeg bodde hos mamma og pappa gjorde jeg det heller ikke, men guri som jeg hadde lyst :lol: Drømte om å finne bortkommen hund uten at eierne meldte seg. Det skjedde nesten en gang faktisk, fant to valper/unghunder en gang husker jeg, men rett før vi hadde begynt å håpe at vi kunne passe de over natta meldte eierne seg :lol: Jeg var driiiitskuffa :P

  • Like 1
Skrevet

Jeg føler det er så enkelt som at jeg sier "kjære, se på den derrrrr ekke den søøøøøt", så sier han "ååååå ok da.".

Han vet at å være sammen med meg innebærer mye hund. Jeg kommer ikke drassende hjem med de, men vi snakker om det sammen først. Vi har en i kikkerten nå, som begge vil ha, men huseier er ikke helt på gli..

  • Like 1
Skrevet

Da jeg gikk på barneskolen tok jeg med meg en katt hjem og han fikk bli boende han.

Ellers har jeg passet flere hunder som jeg tok med hjem innimellom og da jeg fikk min første hund var det mamma som sa vi bare skulle passe den, men så hadde hun visst overtatt han uten at jeg visste det :)

Siste hunden nå tok jeg egentlig avgjørelsen på selv. Jeg bor hjemme, så jeg snakket selvfølgelig med foreldrene mine om det og de syntes det var helt greit.

Ganske morsomt egentlig når jeg i alle år har blitt fortalt at det aldri skulle bo noen hund her og nå er det to.

Å ta med en hund hjem uten å spørre om lov hadde jeg ikke turt, både for min del og hunden sin del. Når jeg får mitt eget sted å bo er det selvfølgelig annerledes..

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...