Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Ikke hund, men "snikinnførte" en katt mens jeg passet gården for foreldrene mine en sommer. Det var upopulært i starten, men nå har den katta høyere status enn meg hjemme, og jeg fikk IKKE ta den med meg når jeg flyttet hjemmefra ;)

  • Like 1
  • Svar 64
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Første hund kjøpte jeg når jeg var 8 år. Fant annonse i lokalavisa og venta til mamma var i en sårbar posisjon hvor hun ikke kunne stikke av (dvs. at hun satt på do). Ringte opp nr og i det de tok tel

Hihi.. Neida, her var vi begge enige om begge hundene

Nå er jeg egentlig sånn at man skal respektere ønskene til de som betaler husleia di, men om guttungen en gang har sneket en valp inn på rommet sitt og var dødforelska i den, så hadde jeg nok vært sva

Skrevet

T har satt grense på to hunder. Og det må jeg bare respektere selvom vi alle prøver å vri på den :lol:

Det er bare å telle riktig det, så løser det seg! :D

  • Like 1
Skrevet

Det er bare å telle riktig det, så løser det seg! :D

Nettopp :lol: her hjemme tells ikke Ivy side hun bor litt hos pappa innimellom. Alle over 6 år eller som fyller 6 år iløpet av de 2 neste årene tells heller ikke. Oliver tells ikke fordi han har katarakt. Bare å være kreativ med tellingen det :aww:

  • Like 2
Skrevet

Nettopp :lol: her hjemme tells ikke Ivy side hun bor litt hos pappa innimellom. Alle over 6 år eller som fyller 6 år iløpet av de 2 neste årene tells heller ikke. Oliver tells ikke fordi han har katarakt. Bare å være kreativ med tellingen det :aww:

Jeg prøver det her også ovenfor meg selv av og til. Vida teller bare som en halv hund, siden hun er 9 år og en enkel hund. Men det hjelper søren meg ikke nå den andre teller tidvis som 4. :lol:

  • Like 1
Skrevet

Jeg har ikke kjøpt hund uten lov, men marsvin :P Jeg var med ei venninne for å hilse på hesten hun hadde på for, der fant vi noen som hadde kastet et stort marsvinbur. Vi slang det på syklene våre og klarte på en eller annen måte å snike det inn i lekestua hjemme hos meg hvor vi allerede hadde en kanin. Vi var under 16 år gamle, så skjønner ikke helt hvordan vi fikk kjøpt oss marsvin, men det gjorde vi: Toffifee og Tommy. Toffy var sannsynligvis syk allerede når vi fikk han fra butikken og døde etter kort tid, venninna mi gikk etter hvert lei av Tommy og jeg overtok han og han levde i ganske mange år. Foreldrene mine var ikke så glade når de oppdaga det, men jeg fikk beholde han, nytt bur fikk han også etterhvert.

Skrevet

Nettopp :lol: her hjemme tells ikke Ivy side hun bor litt hos pappa innimellom. Alle over 6 år eller som fyller 6 år iløpet av de 2 neste årene tells heller ikke. Oliver tells ikke fordi han har katarakt. Bare å være kreativ med tellingen det :aww:

Du har jo ikke hund du!

Skrevet

Jeg har anskaffet både hund og hest uten samtykke fra mannen. Jeg har hatt hjertet i halsen begge gangene, det er jo et grovt overtramp overfor den man bor sammen med...

Jeg er oppvokst med dyr og har alltid hatt dyr. Hunder, katter, fugler, rotter, gris... Et liv uten dyr er for meg et halvt liv, tomt og mangelfullt. Men inngangsbilletten til mannen i mitt liv var ingen dyr...

Vi hadde vært gift i kun / år da jeg fikk brystkreft. Etter endt behandling fikk jeg en voldsom trang til å ta opp igjen hestelivet. Jeg måtte benytte muligheten nå, jeg hadde kanskje ikke resten av livet på meg i tilfelle tilbakefall med spredning.

Så jeg fant en nydelig varmblodshoppe på nettet. Jeg informerte Robert om at i morgen skal vi hente hest. Stallplass og alt det praktiskd var ordnet på forhånd. Robert var sur og sint på meg i 6 mndr etterpå, men han aksepterte situasjonen etter hvert og det ble hest på oss h er dag i nesten syv år. Så kon tilbakefallet med spredning som jeg hadde fryktet. Hesten jeg hadde da ble solgt, så jeg er nå hesteløs på 2 året. Det er helt greit, for jeg rakk å oppfylle drømmen før det var for sent:)

For 2 1/2 år siden stod jeg på døren hjemme med verdens peneste og hærligste Rottweilertispe. En omplasseringshund i bursdagsgave til Robert. Han ble igjen pisse sur over mine stunt, men rynket på nesen og sa hun kunne bli i noen dager, men den skulle i retur, noe annet måtte jeg ikke tro!

I dag er han avhengig av hunden og de har sine daglige rutiner. Han elsker hund o er alt på jord og vet ikke sin arme råd h a godt han kan gjøre for den.

Luna døde desverre fra oss i januar i år og Ro ert var helt knust. Vi fikk tak i datteren hennes fra samme oppdretter som omplasserte Luna til oss, og vi har hatt Mira siden januar. Hun har noen issues, så nå har vi bestemt oss for å levere henne tilbake og kjøpe valp.

Robert er helt i hundre og kunne ikke tenke seg et liv uten hund:)

Sent from my iPad using Tapatalk HD

  • Like 3
Skrevet

Vi har per nå en hund og to katter, noe som er akkurat passe slik vi bor nå - om jeg tenker rent fornuftig. Men i perioder blir jeg svært kattungesyk. Spesielt har jeg lyst på en rasekatt eller to som jeg har siklet etter lenge. Samboer er helt lik, men fornuften stopper oss begge.

Så jevnt og trutt "truer" jeg ham med at jeg en dag kommer til å komme hjem fra jobb med en kattunge under armen. Det har ikke ført til de største innvendingene, helst bare en tilsvarende trussel tilbake. ;)

Guest Gråtass
Skrevet

Nei jeg har aldri skaffet meg et dyr uten at den jeg har delt hus med har vært informert om planene. Jeg syns det handler om respekt for den man deler livet sitt med.

Gubben tok med en hest hjem uten å varsle meg på forhånd, men det var en der og da avgjørelse, hvor hesten ellers ville bli sendt på slakt. Han var litt spak da han ringte, men når jeg var helt enig i hans avgjørelse, så var det ikke noe mer snakk om å selge den videre. Vi hadde forøvrig 3 hester fra før på det tidspunktet, så en fra eller til var jo ikke det helt store..

Skrevet

Jeg ble minnet på denne tråden i dag, var hos vet. og ble tilbudt kattunge av vet. De har et kull der inne som ble levert til avlivning, og de vil så gjerne slippe å ta dem. Men jeg sa faktisk neitakk, vi har nok... Selv om jeg vet at jeg hadde blitt tilgitt om jeg hadde kommet hjem med en liten søt en. :lol: Hører med at vi har 3 katter selv og svigers har 2. Så er 5 katter på gården. Det holder.

Skrevet

Nei, det ville vært uaktuelt. Vi er to i husholdningen, og er også så definitivt to om hundeholdet. Vi har på et plan begge lyst på en hund nr 2, men det blir neppe med det første. Det er fint med bare en hund også.

Mens jeg bodde hos mamma og pappa gjorde jeg det heller ikke, men guri som jeg hadde lyst :lol: Drømte om å finne bortkommen hund uten at eierne meldte seg. Det skjedde nesten en gang faktisk, fant to valper/unghunder en gang husker jeg, men rett før vi hadde begynt å håpe at vi kunne passe de over natta meldte eierne seg :lol: Jeg var driiiitskuffa :P

  • Like 1
Skrevet

Jeg føler det er så enkelt som at jeg sier "kjære, se på den derrrrr ekke den søøøøøt", så sier han "ååååå ok da.".

Han vet at å være sammen med meg innebærer mye hund. Jeg kommer ikke drassende hjem med de, men vi snakker om det sammen først. Vi har en i kikkerten nå, som begge vil ha, men huseier er ikke helt på gli..

  • Like 1
Skrevet

Da jeg gikk på barneskolen tok jeg med meg en katt hjem og han fikk bli boende han.

Ellers har jeg passet flere hunder som jeg tok med hjem innimellom og da jeg fikk min første hund var det mamma som sa vi bare skulle passe den, men så hadde hun visst overtatt han uten at jeg visste det :)

Siste hunden nå tok jeg egentlig avgjørelsen på selv. Jeg bor hjemme, så jeg snakket selvfølgelig med foreldrene mine om det og de syntes det var helt greit.

Ganske morsomt egentlig når jeg i alle år har blitt fortalt at det aldri skulle bo noen hund her og nå er det to.

Å ta med en hund hjem uten å spørre om lov hadde jeg ikke turt, både for min del og hunden sin del. Når jeg får mitt eget sted å bo er det selvfølgelig annerledes..

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • 🐾 Hva du kan gjøre nå 1. Start helt på nytt i bittesmå steg Gå ut av rommet i 1–5 sekunder, kom tilbake før valpen rekker å pipe. Øk tiden sakte. Målet er at valpen aldri kommer over terskelen sin. 2. Tren “alene, men ikke alene” La valpen være bak en grind, i et annet rom, eller på en seng litt unna mens hun fortsatt er hjemme. Dette bygger trygghet uten at valpen føler seg forlatt. 3. Lag et fast “nå skjer det ingenting”-rituale Rolig stemning, tyggeleke, litt kos → så legger hun fra seg valpen og gjør noe annet i huset. Rutiner skaper trygghet. 🧠 IQ-leker som passer for 15 uker •     Snusematte (super for å roe ned og gi mestring) •     Kong med litt valpevennlig fyll (f.eks. våtfôr eller litt leverpostei tynnet ut) •     Enkle aktivitetsleker der valpen må dytte eller løfte en klaff •     Tyggeleker som varer litt (tygging gir ro) Poenget er ikke at leken skal “holde valpen opptatt alene”, men at den skal gi positive assosiasjoner til ro og selvstendighet. 4: du kan også `gni`deg selv inn med noe valpen din kan ligge på  for da vil han føle og lukte at du er i nærheten av deg enda du er borte. 🐶 Når valpen din piper med angan du går ut Det betyr at du har gått for fort frem. Da må man tilbake til nivået der valpen fortsatt er trygg selv om det bare er 2 sekunder. Det er ikke et nederlag, det er helt vanlig. du kan også lage en plass der som er *hjemmet* til valpen din. sånn at du øver når du går ut skal han slappe av der. men husk dette kan gå en stund, det går ann også at valpen din aldri kan være alene heller. alle hunder er forskjellige og ikke like enkel. 💛 Litt oppmuntring Valper er som små barn: noen sover gjennom natten tidlig, andre bruker litt tid. Det betyr ikke at du gjør noe feil det betyr bare at valpen din trenger litt mer støtte akkurat nå. Hvis du vil prate mer, få flere tips eller bare ha litt støtte underveis, kan du gjerne ta kontakt med meg på Instagram. nordicquietland 🐶
    • Alenetrening tar den tiden det tar, det er umulig å si noe på forhånd om hvor lang tid det tar før akkurat din valp er klar for å være alene hjemme en hel arbeidsdag. Det er individuelt. Og en oppdretter som påstår at en 12 uker gammel valp kan være alene hjemme i mange timer høres virkelig ikke seriøs ut. Det er jo en baby. En ting som i hvert fall er sikkert, er at jo mer erfaring valpen får med å føle at det er ubehagelig å være alene, jo større er sjansen for at du ender oppmed en hund med separasjonsangst.
    • Det ønsker gjerne forslag. Hundebarnehage kan jeg klare å google meg frem til selv.
    • Det høres ut som du virkelig har tenkt gjennom ansvaret, og at du gjør så godt du kan innenfor et skiftarbeidsliv som ikke alltid spiller på lag. Det er helt normalt at dagvakter blir den kinkige biten mange hundeeiere kjenner seg igjen i akkurat det. Og ja… oppdrettere kan si mye. Noen ganger stemmer det, andre ganger sier valpen ganske tydelig: “12 uker? Jeg? Alene? Nei takk, menneske prøv igjen.” Til syvende og sist er det jo du som lærer å lese din valp, og valpen som bestemmer tempoet. Det betyr ikke at du har gjort noe feil, eller at treningen din er dårlig. Det betyr bare at han er en liten fyr med egne meninger og akkurat nå sier han at han ikke er helt klar for lange økter alene. Det viktigste er at du prøver å finne løsninger, og det gjør du jo allerede. Det viser ansvar, ikke det motsatte. Hvis du vil, kan jeg hjelpe deg med forslag til hvordan du kan trene videre på en måte som passer både deg og ham. eller om jeg kan hjelpe deg å finne dyrebarnehage eller noe slikt  
    • Hvis du ikke har vært borte mer enn en time nå, og så plutselig øker til en hel arbeidsdag så er det klart at det blir problemer. Jeg vil også påstå at de færreste valper takler greit en arbeidsdag alene ved 12 uker, og synes det er ganske dårlig av en oppdretter å påstå det. Det er også litt raseavhengig, men jeg ville aldri regnet med at hunden var klar til hele dager alene hjemme ved 12 uker, uansett rase. Man henter vanligvis valpen ved 8-10 uker. Den første uken bør man være sammen med valpen og legge et trygt grunnlag, og så gradvis legge til rette for at valpen takler at man går unna, enten det bare er i et annet rom, ut og hente posten, osv. Da er det veldig individavhengig hvor fort man kan gå fram, og går man for fort fram må man ofte gå mange steg tilbake igjen. Det ER mye jobb å ha hund, og uansett hvor forberedt man er så tror jeg mange får seg en overraskelse. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...