Gå til innhold
Hundesonen.no

Narkoman med nervøs BC-valp


idastef
 Share

Recommended Posts

Hei

Naboen min i bygården (Bergen) passer for tiden en 8 mnd gammel border collie tispe. Naboen er narkoman, ikke av den "verste" sorten, men hun røyker hasj, setter skudd, drikker og spiller musikk døgnet rundt. I tillegg har hun venner som kommer og går. Damen er veldig hyggelig når jeg møter henne, virker ikke rusa, bare litt "rar", og hun elsker min hund, som hun sier hun kan passe og gå tur med hvis jeg trenger hjelp (nei ellers takk). Tidligere i dag ble en mann hentet i politibil hos henne.

Jeg møtte henne i gangen litt senere, og da hadde hun en BC-valp på besøk. Jeg har sett henne med valpen ute tidligere, men har aldri hilst på den. Det viser seg at min nabo passer den for en heroinavhengig venninne som også har to hester (!). Hunden var livredd. Hun går med krum rygg og orker ikke se på meg en gang, men kom luskende etter noen minutter. Da hun skjønte at jeg var trygg satte hun seg tett inntil meg for å få kos. Ikke et hyggelig syn. Min nabo forteller om at hunden kommer fra tøffe kår, og at den kommer til henne for å få litt fred i blant (den får jo ikke akkurat fred, med narko og musikk der også, men den får i det minste litt kjærlighet). Nå skulle de gå tur, og de hadde med vannflaske og pledd, og hunden blir godsnakket med.

Jeg hadde sikkert ikke vært så bekymret om hunden var trygg og blid og nysgjerrig. Men dette er som sagt en veldig utrygg og nervøs valp. Politiet har vært der tidligere idag, men tydeligvis har de ikke gjort noe med hunden.

Hva kan jeg gjøre?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huff jeg får helt vondt inni meg når jeg hører om dette. Tragisk meld fra til mattilsynet. En border har lett for å bli nervøs hvis en ikke har det bra.

Det er vel en litt feil konklusjon.. En hund med anlegg for dårlig gemytt har lett for å bli nervøs hvis en ikke har det bra. Det går ikke nødvendigvis på rase..

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du kunne kanskje leveret inn en bekymringsmelding?

http://www.hundehjelpen.net/blog/2011/05/27/Bekymringsmeldinger.aspx

Sivile har ingen ting med håndtering av slike saker å gjøre. Det er faktisk ulovlig for dem å involvere seg. En slik sak skal håndteres av dem som har myndighet, dvs politiet og Mattilsynet. Bare det og banke på noens dør og stille spørsmål ved vedkommendes hundehold kan faktisk risikeres å bli anmeldt. La politiet være politi også kan de som vil leke politi vente til hunden eventuelt skal omplassered om de absolutt vil bistå.
  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sivile har ingen ting med håndtering av slike saker å gjøre. Det er faktisk ulovlig for dem å involvere seg. En slik sak skal håndteres av dem som har myndighet, dvs politiet og Mattilsynet. Bare det og banke på noens dør og stille spørsmål ved vedkommendes hundehold kan faktisk risikeres å bli anmeldt. La politiet være politi også kan de som vil leke politi vente til hunden eventuelt skal omplassered om de absolutt vil bistå.

Jeg regnet i grunnen med at de fleste vet at mattilsynet tar seg av dette, men har lest at mattilsynet sjelden reagerer som det var et eksempel i linken min, bl.a.: "For en uke siden kom det en ny valp i hus, åtte uker gammel blir valpen plassert rett i mørk garasje i et bur. Her står den og bjeffer og hyler og de har på en uke hatt hunden med seg to ganger. De har på dagtid satt han ut i hundegård sammen med den andre hunden. det er helt grusomt at den lille valpen skal bli stengt inne i en mørk garasje, det må jo være tortur for en så ung hund som ikke er vant til å være alene.

Etter at Mattilsynet gjentatte ganger har fått beskjed og ikke reagert håper jeg at dere kan hjelpe."

Da tenkte jeg det kunne være en mulighet at de kunne hjelpe. Jeg regner jo med at de holder seg innenfor loven, men viss du vet at de ikke gjør det så er det jo bra du kan opplyse om det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns lykkelig har et poeng, jeg. Førervare raser som BC, toller og belgerne tenderer til å bli noen vare, smånervøse, engstelige individer, både ved dårlige miljøbetingelser og/eller via arvelige faktorer. Det er flotte raser med et herlig gemytt, når de har det, men ikke alle er bra. Hvorfor være så ufin mot en som prøver å uttrykke et poeng, men kanskje ikke ordlegger seg like smooth som andre her inne?

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Spør naboen din om hun er bekymret for velferden til hunden. Det høres ut som hun tar godt vare på den, så hun er sikkert den beste å spørre. Du har jo bare sett hunden i en kort periode og det er vanskelig å si noe konkret etter et kort møte.

Jeg må ærlig innrømme at slik jeg leser innlegget hadde jeg ikke blitt kjempebekymret og sannsynligvis bare passet mine egne saker. Hunden tødde opp etter noen minutter, og er i tillegg i en alder hvor hunder kan være skvetne og snåle.

Jeg vet ikke, det er jo egentlig umulig å se når man ikke ser hunden, men narkomane kan være flinke hundeeiere altså. Det i seg selv er ingen automatisk grunn til bekymring.

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenkte jeg skulle snakke med henne, si at hun kan spørre meg om hun trenger hjelp med hunden (ikke at jeg er noen ekspert, men greit å være god nabo), og si at det er bra at hun hjelper til og passer hunden når det trengs, men at kanskje høy musikk og innendørsrøyking ikke er bra for en nervøs valp? Så har jeg ti griseører og ti grisehaler liggende som min hund ikke vil ha, kanskje valpen har lyst på :)

Siden jeg ikke vet hvem som er eiere er det vel lite mattilsynet kan gjøre. Men tenkte å ta kontakt, bare for å ha gjort det. Som jeg nevnte innledningsvis er naboen min veldig hyggelig, og jeg liker henne egentlig ganske godt, men jeg mener på ingen måte at et narkohjem (innendørsrøyking, høy musikk, rusa personer og ustabilt miljø) er gunstig for en hund. Uansett hvor grei personen måtte være. Er det noen som har vært i en lignende situasjon? Eller vært vitne til at hunder blir fjernet av politi eller mattilsynet på grunn av mishandling? Hva "skal til" for at de tar affære? Tror foreløpig ikke det kommer til å skje her (hunden får mat, vann og tur, blir ikke slått eller noe sånt), men er interessant å vite.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns lykkelig har et poeng, jeg. Førervare raser som BC, toller og belgerne tenderer til å bli noen vare, smånervøse, engstelige individer, både ved dårlige miljøbetingelser og/eller via arvelige faktorer. Det er flotte raser med et herlig gemytt, når de har det, men ikke alle er bra. Hvorfor være så ufin mot en som prøver å uttrykke et poeng, men kanskje ikke ordlegger seg like smooth som andre her inne?

Og poenget mitt er at dette går mer på arv enn nødvendigvis rase. Jeg har selv møtt border collier ifra rusmiljøet, og tryggere hunder har jeg aldri møtt.. Men disse narkomane var kanskje ikke ordentlig narkomane de siden de bodde på gaten og ikke i ei leilighet, ellers så kanskje var border colliene ikke førervare eller i værste fall blandingshunder..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes du varsler på et litt tynt grunnlag, men det er en god ide å prate med naboen din. Det er også en stor konklusjon å hoppe til mishandling, det er påstander man skal være litt forsiktig med og ha godt grunnlag for.

Det finnes mange lykkelige hunder som eies av narkomane, de tilbringer gjerne mye tid sammen og knytter sterke bånd til hverandre. Hunder som har en viktig rolle for mennesker i vanskelige situasjoner, og jeg har sett hvilken lojalitet narkomane kan vise sine hunder, det kan være rørende. Jeg tror ikke man kan se på en enkeltfaktor for å dømme om en hund har det bra, og vi bør være åpne for at utradisjonelt kan være vel så bra som det vi er vant til. :)

  • Like 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er ikke en nervøs bcvalp (eller hvilkensomhelst annen rase/blanding) noe automatisk indikasjon på at valpen ikke har det bra! Heldigvis. :) Syns det høres lurt ut å prate med naboen og se om du får noe utav det. Høy musikk er ikke nødvendigvis det verste for en valp, heller ikke at det kommer og går folk, dersom folka er snille med valpen :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for betraktninger. Som jeg nevnte innledningsvis, " min nabo forteller om at hunden kommer fra tøffe kår, og at den kommer til henne for å få litt fred i blant" - derav bekymringen over nervøsiteten og hundens vel og ve. Jeg kommer til å ringe Mattilsynet på generelt grunnlag (vet som sagt ikke hvem som er eier uansett) for å høre hva man gjør/kan gjøre i sånne tilfeller.

Takk :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Møtte hunden igjen i dag, denne gangen løs utendørs, med en ung mann jeg aldri har møtt før. BCen kom løpende mot min semiaggressive terrier, men de lekte veldig fint sammen. Faktisk har jeg aldri sett min leke så fint noen gang! Så hundespråket er det ikke noe i veien med. Men jeg ble ytterligere bekymret da mannen mente dette var en hund han hadde passet siden han var 15 (nå var han 23), og som han kjente svært godt. Jeg synes det ser ut som den er rundt et år gammel... Han hadde båndet løst rundt nakken hennes, og var ikke klar over at hun også hadde halsbånd på. Som var alt for stramt (to fingre MAX). Jeg måtte hjelpe han å feste båndet, han ante ikke hvordan. I tillegg var han opptatt av å dominere henne, ved å bøye seg over henne og si SITT, og et dunk i siden. Selv om hun slikket han i ansiktet og logret. Selv vurderte han å skaffe seg en ulovlig staff-valp...

Uansett. Selv om dette sikkert er mennesker som mener godt, synes jeg dette er grunnlag for å melde inn en sak til Mattilsynet. Trolig kan de ikke gjøre noe med det, men da har jeg i alle fall gjort hva jeg kan offisielt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

På hvilket grunnlag sku du varsle mattilsynet sa du?

Selv vurderte han å skaffe seg en ulovlig staff-valp...

:shocked: Sånt skjer da ikke.. det er jo bare uskyldige uvitende som blir rammet av hundeloven. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Møtte hunden igjen i dag, denne gangen løs utendørs, med en ung mann jeg aldri har møtt før. BCen kom løpende mot min semiaggressive terrier, men de lekte veldig fint sammen. Faktisk har jeg aldri sett min leke så fint noen gang! Så hundespråket er det ikke noe i veien med. Men jeg ble ytterligere bekymret da mannen mente dette var en hund han hadde passet siden han var 15 (nå var han 23), og som han kjente svært godt. Jeg synes det ser ut som den er rundt et år gammel... Han hadde båndet løst rundt nakken hennes, og var ikke klar over at hun også hadde halsbånd på. Som var alt for stramt (to fingre MAX). Jeg måtte hjelpe han å feste båndet, han ante ikke hvordan. I tillegg var han opptatt av å dominere henne, ved å bøye seg over henne og si SITT, og et dunk i siden. Selv om hun slikket han i ansiktet og logret. Selv vurderte han å skaffe seg en ulovlig staff-valp...

Uansett. Selv om dette sikkert er mennesker som mener godt, synes jeg dette er grunnlag for å melde inn en sak til Mattilsynet. Trolig kan de ikke gjøre noe med det, men da har jeg i alle fall gjort hva jeg kan offisielt.

Nei, dette er magert grunnlag. Veldig magert grunnlag, og jeg tror kanskje du undervurderer hunder om du tror de lider under disse forholdene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ulovlig staff? Staff er da lovlig?

Jeg og synes dette er for lite til at man skal kontakte mattilsynet. Dette er jo ikke dyremisshandling akkurat, men jeg skjønner jo at du reagerer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ok, så er kanskje grunnlaget litt magert. Men hva gjør vel det? Hun har en mistanke, og da er det jo ingenting galt i å dele den mistanken med noen. Om Mattilsynet ønsker å sjekke det ut eller ikke er jo opp til dem, men da har iallefall TS lettet samvittigheten sin. Det er jo ingen som sier at man bør unnlate å melde fra til barnevernet dersom man har en ørliten mistanke om at det foregår noe som ikke er bra for barnet/barna, så hvorfor skal det være annerledes i dyresituasjoner?
Er dere redde for at det skal bli en "ulv, ulv"-tilstand her i landet eller hva er greia?

Til TS; meld fra du, om det er det magefølelsen din sier :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

Man må først og fremst ha brutt en lov for å kunne bli rammet av sanksjonene :)

Så bra da er det jo ikke noe problem, skal huske det neste gang dere hyler og skriker om hundesaken. Skal tipse vivere også så han kan få fred i sjela på sine gamle dager stakkars.. Dette må jo være gode nyheter :-)
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så bra da er det jo ikke noe problem, skal huske det neste gang dere hyler og skriker om hundesaken. Skal tipse vivere også så han kan få fred i sjela på sine gamle dager stakkars.. Dette må jo være gode nyheter :-)

Kan du forklare meg nærmere hva du egentlig snakker om? En hund som ikke en gang eksisterer er ikke noen trussel, selv om en eller annen idiot driver og slenger med kjeften om at vedkommende vurderer å bryte loven.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Poenget mitt med å nevne at mannen hadde tenkt til å skaffe seg en ulovlig valp (husker ikke om han sa staff eller hva det var (ikke skyt meg), men han sa selv ulovlig) var mer for å illustrere vedkommendes manglende kunnskap, som er en del av grunnlaget for min reaksjon. Jeg vet ikke en gang hva denne mannen heter eller hvor han bor, så han rammes neppe av at jeg har lagt inn en sak til Mattilsynet. Dessuten skal det vel en del til at noen fysisk fjerner hunden fra omgivelsene. Det jeg håper skjer er at dersom noe mer skulle dukke opp, og bli observert av andre, så har i det minste jeg lagt inn en bekymringsmelding, så får det være opp til Mattilsynet å vurdere situasjonen. Dersom noen skulle observere at jeg gjorde noe tilsynelatende "uforsvarlig" med mine dyr (eller barn) hadde jeg satt pris på om noen sjekket opp i det heller enn at det gikk for langt. Uavhengig av hvor "ille" noe i virkeligheten er.

At en enkeltperson melder inn en sak til Mattilsynet (eller Barnevernet, for den saks skyld) gir ikke automatisk denne personen rett. De offentlige instansene jobber tross alt med dette. Heller melde en gang for mye enn en gang for lite!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
    • Av praktiske årsaker, skal ha med hunden på flere reiser uten fryser. Tenker å gi blanding av vom og tørrfor på sikt.  I tillegg liker jeg å bruke deler av måltidene til trening på tur, noe som er vanskelig med råfor...  
    • Tispen min er 10 måneder nå.  Meget omgjengelig familiehund. Mjuk pels og gemytt 🤣. Lettlært. Nydelig vakker. Perfekt størrelse.  Vi driver med blodspor og lydighet.  Grua meg mest til pelsstell når jeg vurderte rasen, ja snø i pelsen er irriterende, men jeg må lære meg å huske å bruke riktig tøy 🙈 Koser meg overraskende med å klippe og stelle pelsen.  Jeg har dessverre vært ekstremt uheldig med sykdom på henne, men slik jeg har forstått det er dette en sunn rase med få plager.   
    • Blir spennende å følge med videre!   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...