Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Nei, jeg forstår jo godt poenget med båndtvang. men det jeg tenker på er jo det at det er jo små hunder ute også, som kun holder seg rundt eier uansett, de er vell ikke akkurat noe å frykte..?

Båndtvangen er for vilt og fugler (og sauer, som her). Også små hunder kan fint skremme opp fugler som har reir på bakken, f.eks.

Skrevet

Båndtvangen er for vilt og fugler (og sauer, som her). Også små hunder kan fint skremme opp fugler som har reir på bakken, f.eks.

Signerer! Fikk den erfaringen da vi var på tur rundt Østersjøenvannet. Brukte flexi, og måtte bytte til kobbel. Fuglene følte seg truet av hunden min, han ville jo bare leke.

Skrevet

Nei, jeg forstår jo godt poenget med båndtvang. men det jeg tenker på er jo det at det er jo små hunder ute også, som kun holder seg rundt eier uansett, de er vell ikke akkurat noe å frykte..?

Problemet er at de som slipper hundene sine tenker at "Det går bra, han gjør ingen noe. Han er jo bare snill", men så slår jaktinstinktet til og den snille hunden var ikke fult så snill lengre. Det gjelder både store og små hunder.

Min lille DP har mer jaktinstinkt og stikker letter enn alle de store hundene jeg har hatt igjennom livet, og hadde han fått muligheten, så hadde han nok skremt en del fugler/dyr ute i skogen han også.

Skrevet

jo, men nå tenker jeg på slikt som å angripe sauer feks.

Veldig små hunder gjør kanskje ikke like mye fysisk skade som de store, men de kan nok også lage mye stress i en saueflokk. Det at hunden er liten er i allefall ikke noe argument for å ikke respektere båndtvangen.

  • Like 1
Skrevet

Veldig små hunder gjør kanskje ikke like mye fysisk skade som de store, men de kan nok også lage mye stress i en saueflokk. Det at hunden er liten er i allefall ikke noe argument for å ikke respektere båndtvangen.

Akkurat, og i tillegg kan fugler sky redet sitt hvis hunder har vært med nesa oppi og luktet, hvis det lukter fremmed der kan det være fuglen ikke tørr ruge mer på eggene sine. Desverre.

Sent from my iPad using Tapatalk HD

Skrevet

Nei, jeg forstår jo godt poenget med båndtvang. men det jeg tenker på er jo det at det er jo små hunder ute også, som kun holder seg rundt eier uansett, de er vell ikke akkurat noe å frykte..?

Vi tenker å trene DVERGpinschern vår på jakt, for hun er helt sinnsykt tøff med mink bla. At det er små er har ingenting å si. Skal du absolutt slippe hunden din i båndtvangen, gjør det der det ikke ferdes vilt. (fotballbaner, friområder for hund ol.).. (Hun går alltid også rundt beina mine, helt til hun ser et vilt dyr).

Skrevet

jo, men nå tenker jeg på slikt som å angripe sauer feks.

Men båndtvangen er jo til for å beskytte alle dyr :) Tilogmed minien din er stor nok til å knerte en fuglunge hvis den har lyst. Og videre er det ikke bare drap man vil unngå, man vil unngå at dyrene blir stressa i en svært sårbar periode. Akkurat i disse dager blir dyrungene i skogen født, og om mora blir skremt eller forstyrra kan hun fort finne på å forlate sin nyfødte unge slik at denne dør. Og det trenger ikke være en 20-30 kg jakthund, å skremme dyremammaen kan din mini også gjøre :) Derfor gjelder båndtvangen for alle.

Hvis du så absolutt vil at hunden din skal løpe fra seg så er det bedre om du bryter båndtvangen på en parkeringsplass, fotballbane etc. I skogen er det sårbart for tida. Helst bør du finne andre måter å fysisk trimme hunden din for tida. Mange med store hunder klarer det :)

Skrevet

Fordi noen steder og noen ganger så passer det seg ypperlig at hunden kan få løpe litt rundtom, har en bitteliten hund som ikke kan skade en katt en gang,synes at det er litt kjedelig at det da ikke er lov å la han løpe av seg litt energi.

Hva med oss med store hunder da? Skal vi måtte ha de i bånd? Skal båndtvangen bare være for hunder over 30cm mener du? Det sier jo seg selv at det ikke går. At hunden din går løs kan jo fortsatt skremme alt av fugler, sant :) Det trenger den ikke være stor for å gjøre. Båndtvang for alle eller ingen, og nå er det heldigvis for alle(mtp. viltet).
Skrevet

Vi tenker å trene DVERGpinschern vår på jakt, for hun er helt sinnsykt tøff med mink bla. At det er små er har ingenting å si. Skal du absolutt slippe hunden din i båndtvangen, gjør det der det ikke ferdes vilt. (fotballbaner, friområder for hund ol.).. (Hun går alltid også rundt beina mine, helt til hun ser et vilt dyr).

Selv de minste hundene, også typiske selskapshunder, har gjerne hatt små oppgaver på gården sin, holde unna små skadedyr som mus og rotter, for eksempel. Mange av de små rasene er jo også jakthunder.

  • Like 1
Skrevet

Selv de minste hundene, også typiske selskapshunder, har gjerne hatt små oppgaver på gården sin, holde unna små skadedyr som mus og rotter, for eksempel. Mange av de små rasene er jo også jakthunder.

nettopp :)

Skrevet

Av den lille og den store hunden her, er den lille mer troendes til å jakte og knerte et annet dyr enn den store.

Guest Belgerpia
Skrevet

Jeg signerer Tone sitt innlegg her - jeg har to hunder, OM noen av dem skulle rase avgårde på jakt så er det den miste som ville dratt avsted. Hun er imidlertid ikke laget for høy fart over lengre distanser - men nok til at hun nok kunne fått fatt i ett og annet.

Skrevet

Steike, en tysk jaktterriertispe veier en 8-9 kilo, og de tygger seg gjennom murstein for å få tak i dyr. De er jammen ikke redd for å fullføre oppgaven heller. :lol:Kule, men klin gærne små saker det der!

  • Like 2

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
    • Tusen takk for utfyllende svar! Det er absolutt slitsomt ja.. Burde selvsagt lagt til at han er røntget og resultatene viste plettfri både AD og HD. Vi fikk i tillegg tatt et pr ekstra bilder av ryggen hans da han har hatt noe smerter i ryggen ila året, men heller ingen avvikende resultat der. Skal sies at veterinærene som har sett på han når har har hatt vondt i ryggen (ved to anledninger) kan ikke finne noe ved kontroll og de mener det kan være muskulært. Så absolutt ikke umulig at en fysioterapeut hadde vært hensiktsmessig mtp akkurat det.  Men for å gi litt mer utfyllende kontekst så skjer ikke disse utbruddene i forbindelse med noe som skulle utløse noe smerter og dermed utløse utbrudd. Som regel så kommer det i etterkant av at han har rullet i snø/gress feks, eller at vi har måttet begrense han mye, mye kort bånd. Eller hvis vi «maser» på han eller krever noe av han, gå pent og ikke dra feks. Så det lille vi ser av et mønster er at det henger sammen med stress eller frustrasjon, og overtenning. Å vi har lite tro på at han gjør det fordi det er en form for lek for han, fordi det aldri ender positivt for verken han eller oss. Han vinner aldri disse kranglene, men det gjør ikke vi heller..🥲 For å svare litt på punktene du spør om (setter stor pris på at det spørres, da vi ofte opplever at folk antar at vi er problemet og gjør alt feil, uten å spørre) 1. røntgen er tatt, og kontakte fysioterapeut er ikke en dum ide.  2.riktig og nok aktivitet synes jeg også vi har godt dekket. Han får 3 turer om dagen, en kort på morgenen og en på kvelden (ca 30 min) i tillegg til en lengre tur på 45-75 min etter arbeidstid. Vi bor for tiden i leilighet i Oslo så å lufteturene skjer i bånd. I tillegg er vi ofte i skogen og på privat hundejorde der han få løpe løst. 3. munnkurv og grime har vi også kjøpt ja, å på kurset vi gikk rett før jul fikk vi hjelp til innlæring av disse. Munnkurven har vi skjønt at er litt for liten så den har blitt tilsidesatt. Og grime øver vi fortsatt på, men den blir også et stressmoment for han og han klikker ofte både av å ha den på og få den av. Så vi har ikke kommet så langt at vi kan gå tur med den enda, da det ender mer manisk graving for å få den av, til tross for at vi prver å flytte fokuset hans fremover. Men vi håper å få den bedre til etterhvert. 4. Har vært i kontakt med oppdretter ang dette å til tross for å ha drevet oppdrett i 25år så har heller ikke hun hørt om denne oppførselen. Foreldre er helt fine. De søsknene vi vet om er ikke utenfor «normalen» av unghund oppførsel. 5. Mulig vårt neste steg igjen blir å kontakte en adferdskonsulent ja, som er spesialisert innenfor mer adferd enn trening. For som sagt så har vi forsøkt å trene dette bort på forskjellige måter uten å nå frem. Trenger nok noen som kan evaluere hele han og mønstrene hans, å det er det vi har trodd vi har fått tidligere. Men som regel er det en og en time, å om han ikke klikker ila den timen så får man heller ikke sett problemet. Å da er vi ofte like langt, å ender med å bli fortalt treningsmetoder vi kan prøve men som overhodet ikke fungerer når han tipper, å dermed blir et større stressmoment for han.    Vi holder til i Oslo nå men flytter til Nes i mai. Instruktørene vi har hatt på besøk er en vi fikk anbefalt fra oppdretter, fra Hamar. En dame fra hundeskolen som holdt valpekurset, Norges hundeskole. Og en vi fikk anbefalt, frøken dognanny.  Vi var ikke missfornøyde med noen av disse men har forstått at de kanskje ikke har den rette kunnskapen for vårt problem..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...