Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Tesh er syk, og jeg MÅ på jobb.

Hun hadde nesten magedreining idag, er nå opperert og det ser ikke bra ut. Hun er veldig dårlig og såret blør, MYE. Vi skal tilbake til dyrlegen nå, og om alt går fint regner jeg med at hun blir med hjem.
Da hun fort kan bli værre må det være noen som har lappen.

Finner jeg ingen så blir jeg selvsakt hjemme, men det skader ikke spørre.

Vi bor på tofte, ca 40 min fra oslo

Skrevet

Tesh kunne jo ha vært her... hun kunne ligget på soverommet eller noe, vekk fra mine hunder. Men det er vel ikke akkurat optimalt å være i nytt miljø nå...

Hadde jeg vært deg hadde jeg tatt meg fri Kaja, sykemelding om jeg hadde måttet...hun trenger deg nå :heart:

  • Like 1
Skrevet

Hadde det ikke vært for jobb selv så hadde jeg mer enn gjerne stilt opp.

Håper noen kan hjelpe deg :)

Veldig kjipt å ikke møte forståelse på jobb, men sånn er det dessverre ofte for oss hundeeiere.

Skrevet

Jeg jobber 5 min hjemmefra, kjører på med livestream om hun virker kvikk i morgen. Gjør hun ikke det tar jeg henne med på jobb og krever at jeg kan sjekke til henne ofte. Møter jeg ikke forståelse for det får det bare være, jeg har bare denne jobben ut juni (engasjement). Trives godt, men hunden går foran. Jeg har ny jobb som venter, hvor de "krever" at vi har med hunder på jobb, der vil dette aldri bli et problem uansett.

Naboen har lovet at hun kan gå innom om jeg ser at tesh er dårlig via livecam :)

  • Like 3
Skrevet

Hadde det ikke vært for jobb selv så hadde jeg mer enn gjerne stilt opp.

Håper noen kan hjelpe deg :)

Veldig kjipt å ikke møte forståelse på jobb, men sånn er det dessverre ofte for oss hundeeiere.

Det er jo ingen fraværsgrunn å ha syk hund. Det er jo ikke arbeidsgiver som er dum. De må jo også forholde seg til virkeligheten.

  • Like 3
Skrevet

Det er jo ingen fraværsgrunn å ha syk hund. Det er jo ikke arbeidsgiver som er dum. De må jo også forholde seg til virkeligheten.

Det er jeg klar over, men noen ganger møter man jo faktisk forståelse og får muligheten til å avspasere de timene. Det er det jeg syntes er kjipt at man ikke møter i dette tilfellet. Jeg mener overhodet ikke at det er feil, men rett ut kjipt særlig når man har en hund som faktisk har vært alvorlig syk og ikke er utenfor fare.

Slik som meg selv i går, jeg måtte jobbe overtid, og fikk da muligheten til å dra hjemmom å hente Luna så hun slapp å være alene hjemme for lenge.

Skrevet

Det er jeg klar over, men noen ganger møter man jo faktisk forståelse og får muligheten til å avspasere de timene. Det er det jeg syntes er kjipt at man ikke møter i dette tilfellet. Jeg mener overhodet ikke at det er feil, men rett ut kjipt særlig når man har en hund som faktisk har vært alvorlig syk og ikke er utenfor fare.

Slik som meg selv i går, jeg måtte jobbe overtid, og fikk da muligheten til å dra hjemmom å hente Luna så hun slapp å være alene hjemme for lenge.

Jeg er selvfølgelig enig i det du sier. Har man avspassering til gode, eller feriedager mankan ta, er jeg helt enig i at arbeidsgiver burde innvilget disse ved akutte behov i heimen :) Det er ganske uetisk å anbefale andre å juge på seg en omgangssyke, eller slikt, men moralsk sett, er en syk hund viktig, mens fyllesyke eller latskap har jeg ingen forståelse for (altså, som grunn til å være borte fra jobb)

  • Like 2
Skrevet

Det er jo ingen fraværsgrunn å ha syk hund. Det er jo ikke arbeidsgiver som er dum. De må jo også forholde seg til virkeligheten.

Hadde bikkja mi vært operert hadde ingen arbeidsgiver i verden fått meg på jobb :)

Skrevet

var på jobb et par timer med kamera på hjemme, dro hjem igjen når hun begynte å kaste opp. Hvor poppis det var vet jeg ikke, men må man så må man. De klarer seg. Jeg sa jeg kunne komme tilbake om hun ble bedre.

Hun er nå tvangsforet (dyrlegen mener hun kaster opp fordi hun er sulten). Men hun klarer ikke helt å spise selv enda da hun nok er ganske sår i halsen etter å hatt slange ned der. Hun har spist en halv liten boks med valpevåtfor :P

  • Like 4
Skrevet

var på jobb et par timer med kamera på hjemme, dro hjem igjen når hun begynte å kaste opp. Hvor poppis det var vet jeg ikke, men må man så må man. De klarer seg. Jeg sa jeg kunne komme tilbake om hun ble bedre.

Hun er nå tvangsforet (dyrlegen mener hun kaster opp fordi hun er sulten). Men hun klarer ikke helt å spise selv enda da hun nok er ganske sår i halsen etter å hatt slange ned der. Hun har spist en halv liten boks med valpevåtfor :P

så smart med kamera! Hva jobben måtte mene er ikke så viktig i sånne tilfeller :P

Skrevet

var på jobb et par timer med kamera på hjemme, dro hjem igjen når hun begynte å kaste opp. Hvor poppis det var vet jeg ikke, men må man så må man. De klarer seg. Jeg sa jeg kunne komme tilbake om hun ble bedre.

Hun er nå tvangsforet (dyrlegen mener hun kaster opp fordi hun er sulten). Men hun klarer ikke helt å spise selv enda da hun nok er ganske sår i halsen etter å hatt slange ned der. Hun har spist en halv liten boks med valpevåtfor :P

Godt å høre at hun har spist pittelitt da ihvertfall. Det er nok sårt ja, så det tar kanskje litt tid før det er bahagelig å spise igjen :)

Skrevet

Sikkert litt sent nå, men har ikke dyrlegen mulighet til å ha henne oppstallet i dag? Det gjør vi i blant på jobb dersom det er hunder som trenger oppfølging og eier ikke har mulighet. Koster et par kroner, men da er hun i allefall i meget kompetente hender :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...