Gå til innhold
Hundesonen.no

Pelsdyroppdrett VS fugler


Caro
 Share

Recommended Posts

Biologilæreren min kom med et snodig, men logisk bemerkelse her for leden da vi snakket om landbruk og dyr i fangenskap. Ei i klassen sa at hun hadde troen på pelsdyr oppdrett, mens læreren ikke liker det, han liker ikke dyr som blir holdt i fangenskap. Så var det ei anna ei som sa at hun ikke likte det, hun hata at dyr satt i bur osv, så sa hun som likte pelsdyroppdrett at denne jenta har jo både hamster, marsvin og fugl I BUR. Så spurte læreren denne jenta hvorfor hun trodde det var bedre med små dyr i bur og ikke greit med rever osv i bur. Jenta blei litt paff og svarte: "jo fordi fugler og gnagere har bodd i fangenskap så lenge at de syns det er greit".

Jeg mener ikke å starte enda en stor for og imot pelsdyroppdrett debatt, men jeg ble litt satt ut av det denne jenta sa, hvis hun tror at fugler og gnagere kan tilpasse seg et liv i bur, hvorfor kan ikke rever og minker gjøre det også?
Jeg selv liker ikke at dyr lever i bur, hverken gnagere, fugler eller pelsdyr.
Har noen her tenkt på dette noen gang? Hvorfor er det slik at "vi" syns det er greit med gnagere og fugler i bur?
Jeg vet om de som har marsvin og div i store innhegninger, men vet også om de som ikke har det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg personlig synes ikke noe om f.eks hamstere i bur da det eneste ønsket deres er å komme seg ut. Hadde et hamster i et akvarium på 250 liter og hun fikk løpe fritt i et stort rom mange ganger om dagen, men likevel prøvde hun bare å finne veien ut.

Med rottene var det annerledes, de trives tydelig med livet sitt i buret som var svæææært. Ved å alltid ha to eller flere rotter i et stort bur med hengekøyer og andre festlige ting som blir endret på hver gang man skifter buret og med konstant tilgang på mat og vann sørget jeg for å dekke de viktigste behovene deres. De fikk i tillegg mye kos og fikk faktisk løpe fritt i det dyresikre rommet når jeg var på skolen, men jeg fant dem alltid igjen i buret. De var som små hunder, og i grunn de eneste burdyrene jeg kunne tenkt meg å holde i framtiden.

Har liksom aldri brydd meg veldig om pelsdyroppdrett fordi jeg ikke har orket å sette meg inn i hvordan de har det, men jeg er likevel enig med læreren din. Burdyr flest har det ikke så bra fordi folk ofte ikke vet eller gidder å sette seg inn ihvordan man skal tilby dem et best mulig liv innenfor de rammene som er satt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er i utgangspunktet motstander av pelsdyroppdrett.

Men du har et godt poeng; Jeg har hatt både undulater og ørkenrotter. De har naturligvis fått masse kjærlighet, plass og sjelden vært uten artsfrender., men allikevel; Idéelt er det naturligvis ikke.

Men jeg mener at små burdyr som får servert masse kjærlighet, har god plass i buret sitt, blir fôret på god mat hele sitt liv og aldri har en eneste bekymring ikke er så ille. De som blir tatt godt vare på, og er noens hjertebarn så lenge de lever, kan ikke en gang sammenlignes med dyrene som brutalt blir stappet inn i trange bur fra fødselen, dyr som kun er født for å dø. Det er også i disse industriene at vi hører om dyr som blir flådd levende, slått sakte i hjel med hjernstenger, lagt av gårde for å blø ihjel. Og det mener jeg ikke kan sammenlignes med hamsteren som koser seg med ferske gulrøtter og løpehjul.

EDIT: Skal denne diskusjonen virkelig bli sett fra alle sider, er det vel også på sin plass å trekke inn hester som står på boks, gårdsdyr i binger og cirkusdyr som tilbringer store deler av livet i en trailer. Realiteten er vel den at vi umulig kan vite og passe på hvordan alle dyr har det til en hver tid. Faktisk tror jeg de ofte har det bedre enn vi frykter.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så om pelsdyroppdrettere hadde større bur, mer plass til dyra, få ett forhold til dyrene (vet selv om noen oppdrettere som faktisk kan løfte på revene, kose med dem osv) og ha dem i mer "naturlige miljøer" men fortsatt innesperret og avlivet dem humant, hadde det vært greit?

Ser den la, får gnagerene kjærlighet og stell så tror jeg de sikkert har det bra, men gjeller det da også for pelsdyrene, om de får større plasser og mer "oppmerksomhet/stell/kos/" ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så om pelsdyroppdrettere hadde større bur, mer plass til dyra, få ett forhold til dyrene (vet selv om noen oppdrettere som faktisk kan løfte på revene, kose med dem osv) og ha dem i mer "naturlige miljøer" men fortsatt innesperret og avlivet dem humant, hadde det vært greit?

Ser den la, får gnagerene kjærlighet og stell så tror jeg de sikkert har det bra, men gjeller det da også for pelsdyrene, om de får større plasser og mer "oppmerksomhet/stell/kos/" ?

Hadde det vært ansatt et menneske per andre/tredje dyr, som hadde som oppgave å gjøre livet til disse dyrene best mulig, og dyrene samtidig hadde hatt tilstrekkelig palss å bevege seg på - da kan hadde vi kunnet sammenligne livene deres med et typisk, norsk hamsterliv. Den store forskjellen er at dette er en industri - en måte for mennesker å tjene penger på. Det at noen oppdrettere er i stand til å løfte/kose på en rev - det betyr ikke at rever får det den trenger av stell og nærhet. Noe jeg er sikker på at hamsteren som står på rommet til åtte år gamle Oda i drammen får. Å håpe på at pelsdyrnæringen gjøres om til koselige farmer hvor dyrene får leve glade dager, for så å bli avlivet humant, det er vel ikke annet enn umulig?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har heller ikke sansen for å sette noen dyr i bur, uansett størrelse eller type. Litt ironisk kanskje, at jeg har deltidsjobb i dyrebutikk og selger dyr i bur, men jeg ser det som en sjanse til å gjøre folk mer opplyst og sørge for at de dyra som allerede er i bur har det så godt som mulig der.

Hadde et hamster i et akvarium på 250 liter og hun fikk løpe fritt i et stort rom mange ganger om dagen, men likevel prøvde hun bare å finne veien ut.

Samme erfaring har jeg. Passer et hamster med unger for jobben nå, og uansett om hun er i lekegården, har hele baderomsgulvet å gå på eller bare er i buret - hun vil ut ut ut. Man ser veldig tydelig at selvom hun er født i fangenskap er hun ikke lagd for å leve der.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er en stor motstander av pelsdyroppdrett. Jeg er også imot å ha dyr generelt i bur! Hamster, marsvin, kanier fugler osv. i små bur syns jeg er helt unødvendig.. Skal man først ha disse dyrene syns jeg man skal sette seg inn i deres generelle fysiske og atferdsmessige behov og holde de på en forsvarlig måte. Har man ikke plass eller interessen til å ha et optimalt dyrehold kan man bare droppe det.

(dette gjelder alle dyr såklart! hund, katt, hest osv. Man lar ikke en hest stå i trange båser hele dagen for å ta noen turer i uka heller..)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser liksom litt på det å ha en hamser/marsvin etc i et godt tiltatt bur blir jo som å ha en hund i en veldig liten leilighet/hybel. Så det er klart at man må også se til at de får positive opplevelser gjennom sine korte liv.

En rev eller mink ville man neppe hatt store nok innhegninger til at det skulle være noen som helst vits å prøve å drive kommersielt med pelsdyroppdrett..

Men det er vel litt sammenlignbart med jakt kontra kommersiell kjøttproduksjon? Folk har lettere for å akseptere kjøtt fra villtlevende dyr som bare "pang" er blitt avlivet - fremfor burhøns, griser eller kuer som aldri kommer ut av boksen sin som er minimal i størrelse..

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Teoretisk sett så synes jeg ikke pelsdyroppdrett er noe værre enn kjøttproduksjon, men det er jo en forskjell og det er at pelsdyr er helt unødvendig, mens mat må man ha. Men hadde pelsdyr levd gode liv før slakt så hadde jeg ærlig talt ikke hatt spesiellt mye imot det.

Jeg har hatt hamster og de var mye ute av buret, men de bodde i bur den tiden de ikke var ute. I tillegg til at de fikk være ute, løpe på gulvet, spise gress i hagen og kose så var jeg nøye på at de skulle ha ting og gjøre i buret også, kjøpte slike gnagepinner med nøtter/musli greier på, heiv inn frisk gress når det var tilgjengelig samt pinner/grener de kunne gnage eller klatre på også hadde de slike rør de kunne løpe gjennom.. Har ikke noe dårlig samvittighet for det livet mine hamstrer har hatt iallefall, de var med på alt, de var liksom min versjon av hund, for det fikk jeg ikke :P Men og bare ha en hamster(eller andre bur kjeledyr) stående i bur det er i mine øyne omtrent like ille som og ha rever/høner i bur. Jeg skriver omtrent fordi hamstere flest har mye større plass enn et industri dyr, men allikevell er det rimelig begrenset mtp og leve et helt liv der.. Får de stimuli og kjærlighet så blir det noe annet. Synes jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

http://anneviken.blogspot.no/2013/02/folk-lrer-seg-sja-burtilpassa-adferd.html#!/2013/02/folk-lrer-seg-sja-burtilpassa-adferd.html

Har en kanin eller fugl i bur noe bedre enn en rev? Neppe.... Har en hest i boks, med minimalt med utegangg i en bitteliten, gjørmete innhegning noe bedre enn en rev? Neppe. Og helt sikkert ikke valpene som blir solgt fra DH - om kjøperene følger oppdretters gode råd om burbruk...

Men har alle disse burdyrene det så fælt? Det kommer sikkert litt ann på. Dyrets mentalitet og tilpassningsevne, stell, fôring osv.

Jeg hentet en rev fra en farm for noen uker siden. Han har stått på netting i 4 år. Er sosial, trygg og grei. Ikke noe stress og redsel, men heller ingen tegn til apati. I følge dyrevernerene skal jo en hver farmrev lide av en av disse tingene. Han har nå tilgang på gård, mulighet for å grave, selskap av annen rev, osv. Alikevel foretrekker han netting som liggeplass, og synes ikke det er så farlig med denne gravingen. Å spise og å gjemme bort mat er langt viktigere. Selvsagt ser jeg at han setter pris på å bevege seg og aktivisere seg, men det er liksom ikke sååå om å gjøre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er i utgangspunktet ikke i mot pelsdyrindustrien i seg selv. Men jeg mener det bør bli satt ordentlige krav som gjør mye for hvordan dyrene har det før slakt. Hvordan områdene de er på skal se ut, hvordan de behandles, hvordan de skal slaktes osvosv. Og selvfølgelig at dette er noe som bør sjekkes for å følge med at folk følger opp rutinene.

Med små burdyr mener det er alt for mange som kjøper seg en kanin eller fugl fordi det er så "enkelt" og de skal uansett bare sitte i buret sitt. Det er en veldig mye enklere for folk å skaffe seg slike burdyr enn det er med f.eks hund, og det er egentlig litt trist.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hentet en rev fra en farm for noen uker siden. Han har stått på netting i 4 år. Er sosial, trygg og grei. Ikke noe stress og redsel, men heller ingen tegn til apati. I følge dyrevernerene skal jo en hver farmrev lide av en av disse tingene. Han har nå tilgang på gård, mulighet for å grave, selskap av annen rev, osv. Alikevel foretrekker han netting som liggeplass, og synes ikke det er så farlig med denne gravingen. Å spise og å gjemme bort mat er langt viktigere. Selvsagt ser jeg at han setter pris på å bevege seg og aktivisere seg, men det er liksom ikke sååå om å gjøre.

SERIØST, du må lage en tråd om den reven altså! :P

Med små burdyr mener det er alt for mange som kjøper seg en kanin eller fugl fordi det er så "enkelt" og de skal uansett bare sitte i buret sitt. Det er en veldig mye enklere for folk å skaffe seg slike burdyr enn det er med f.eks hund, og det er egentlig litt trist.

Her sier du noe som er meget essensielt. Ansvarsfraskrivelse er mye lettere når det "bare" er et burdyr som lever i et par år, og det er lett å glemme at de skal leve et godt liv selv om de er små. Kaninfolket kan sikkert skrive side opp og side ned om sine frustrasjoner rundt kaninhold, det samme gjelder marsvin og i grunn smågnagerne. Til min store glede er folk flest med rotter blitt ganske opplyste og klar over enkelte grunnleggende ting som at stort bur og 2+ rotter er tingen. Grunnen til det er nok fordi rotter er for "spesielt interesserte", altså ikke burdyr som appellerer til alle på grunn av halen :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Yellow

En undulat som sitter i et lite, standard fuglebur med bare såvidt mulighet til å flakse med vingene i er dyreplageri dersom fuglen tilbringer tiden der hele tiden. Har man derimot et stort fuglebur med masse plass, aktiviteter i buret, de er minst to for de som er flokkdyr og de atpåtil får fly fritt i huset/leiligheten etpar timer hver dag, så er saken helt annerledes.

Så stor plass, selvsagt nødvendig rengjøring og samhold for de som faktisk er flokkdyr er ikke dyreplageri i mine øyne, selvom de tilbringer mesteparten av tiden i bur. Selv hadde jeg rotter tidligere, 3 stk. på det meste i et skort klesskap omgjort til et bur med mye boltreplass, og de kom alltid ut av buret iløpet av dagen og.

Men alle burdyr burde helt klart hatt veldig mye mer plass enn det som normalt selges i dyrebutikken. De standard undulat- eller kaninburene synes jeg aldri skulle ha fått lov å bli solgt som evt. annet enn transportbur, det er urforsvarlig lite plass i disse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her sier du noe som er meget essensielt. Ansvarsfraskrivelse er mye lettere når det "bare" er et burdyr som lever i et par år, og det er lett å glemme at de skal leve et godt liv selv om de er små. Kaninfolket kan sikkert skrive side opp og side ned om sine frustrasjoner rundt kaninhold, det samme gjelder marsvin og i grunn smågnagerne. Til min store glede er folk flest med rotter blitt ganske opplyste og klar over enkelte grunnleggende ting som at stort bur og 2+ rotter er tingen. Grunnen til det er nok fordi rotter er for "spesielt interesserte", altså ikke burdyr som appellerer til alle på grunn av halen :lol:

Fisk føler jeg det er enda lettere å skaffe seg uten å sette seg noe særlig inn i noe som helst, men så har vi heldigvis de som gjør alt for at dyrene deres skal ha det så bra som mulig. Og jeg kjenner jeg er glad de folkene faktisk finnes innen gnagerverden og de dyrene det er lettest å skrive fra seg ansvaret fra! :)

Angående rotter så er jeg helt enig, og jeg håper det blir slik med fler gnagere med tiden! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Gulvredsel er ikke uvanlig på en del raser. Hvilken rase er det? Selv om søsknene ikke har det ligger det også typisk i genene, det er jo arven bakover som er relevant her. Jeg ville jobbet med å gjøre det å gå gjennom dører en positiv ting. Finn en ukjent døråpning, la hunden stå nærmest døren. Stå på avstand, og belønn at hunden ser på døråpningen. Hvis hunden beveger seg nærmere på egenhånd, belønn igjen. Ikke gå for fort fram, og belønn gjerne med å ta noen skritt bort fra døråpningen igjen innimellom. Ta pauser, men la hunden selv også styre tempo mot og gjennom døren. Gjør dette med både kjente og ukjente dører en periode, og se om adferden endrer seg.
    • Jeg har en hund på 11 måneder som er litt merkelig. planen er at vi skal stille han ut etterhvert . Men vi har et problem han er ikke glad i «dør listene» inn til nye bygninger eller rom.. Vanskelig å få han inn i rom, da han nekter å gå inn.. vanskelig å motivere og det har skjedd at han har kommet ut av båndet når vi har vært på vei «inn» . Andre steder igjen kan dette gå helt fint.. Vi trenger tips å råd til at han mestrer å gå gjennom døråpninger over dørlistene, hvordan gjøre dette på en god måte slik at det ikke blir noe verre .. vi har også perioder der han kommer inn i det nye rommet / bygningen , blir han usikker på underlaget og snuser på «parkett skillene» akkurat som han reagerer på lister og planke skillene i gulvet . Han går på det, men er ikke akkurat komfortabel. (han går som regel bare rett fram akkurat som han har en sti) Andre steder igjen kan dette gå helt fint. Vi har valgt å bare overse det , til han løser det selv og skjønner at det ikke er noe skummelt med tanke på «spøkelsesalderen» . Det som jeg ønsker råd om er hvordan få hunden til å mestre å gå inn i nye rom? Vi skal stille han ut etterhvert , og blir det innendørs er jeg redd for at han ikke vil trives da han ikke er komfortabel med å gå inn i nye rom eller å gå på ukjente underlag.. Vi har han med jevnlig på nye ting i nye miljøer, men ikke vært rundt på utstillinger enda.  noen som har vært borti dette ? han er veldig sta og litt vanskelig å motivere da staheten er sterkest😅 ingen av søskene har redsel på gulv, men de kan reagere på lister eller streker. Men det har gått over når de har blitt voksne på de andre kullene .. De har blitt godt sosialisert hos oppdretter og gått på ulike underlag og vært i forskjellige rom. 
    • Ingen fremgang på utgangsstilling. Han setter seg konsekvent ned i 90 graders vinkel mot meg om venstre hånd er tom. På den lyse siden er direkte levering av apportbukken konsekvent nå. ..for tiden. Kan belønnes med kampeleke eller et nytt kast. Gir håp om å få utgangsstilling på tom hånd en dag.  Den største utfordringen vi har er manglende IVER på tom hånd. Den viser seg i sitt og dekk, spin og twirl, hvor han er uengasjert og treg uten godisen i hånden. Trenger ikke være foran nesen hans, jeg kan stå på litt avstand med hendene i ro, men det MÅ være godis i dem - ikke i lommene, ikke på hylla, men i hånden - for å få IVER og fart i bevegelsene. Han er SÅ flink når jeg har godisen i hendene. Lineføring/fvf har vi mer fremgang med på tur. Her tilbyr han bedre og bedre posisjoner over lengre tid, med iver, fordi han har skjønt at godisen BLIR plukket opp fra lomma, eventually.  Det hele handler vel om å ha tillit til prosessen. Rome wasn't built in a day.  Han er forøvrig vokterhund med stor V. Ansvarsbevisst som få. Ble irritert av at jeg nettopp flyttet meg fra skrivebord til sofa i samme rom, for da "måtte" han også reise seg fra det harde gulvet han foretrekker ligge på, og flytte seg de to metrene etter meg. Han så hvor jeg satte meg, lenger inn i rommet uten mulighet for å stikke av uten å måtte passere ham, men avstanden.. Han sukket tungt og irritert over the inconvenience jeg påførte ham, før han motvillig - på eget initiativ - fulgte etter og la seg ned igjen. Max en meters avstand for god sikkerhet ser ut til å være regelen han har lagd for seg selv. 
    • Jeg har ingen evne til å forstå hvordan dere klarer å leve uten hund i hus, bare tanken gir et mareritt av et tomrom… Skjønner selvsagt at livet er livet, men hjelpes.
    • Jeg levde uten hund i fem år. Presterte flytte da jeg var hundeløs pga drittsekk "kjæreste" med egen allergi og allergisk datter. Da det var slutt satt jeg i situasjonen at huseier nektet meg å ha hund, og det var vanskelig å flytte fordi jeg bodde godt og sentralt til en rimelig penge, og fant ikke noe tilsvarende innen budsjettrammen. Planla neste hundehold så og si daglig, i fem lange år. Merker nå hvor mye lettere hverdagen var uten. Den ubegrensede friheten til å gjøre whatever når som helst uten å måtte planlegge for hunden. Samtidig var savnet der hele tiden. Det er fordeler og ulemper med og uten. For meg er hund er såpass berikende, jeg føler meg ikke hel uten, så jeg gir heller gir avkall på den friheten en har uten. Bare det å gå en tur uten hund er direkte smertefullt. Jeg gråt jevnlig i savn av hunder jeg har hatt.  Kjenner forøvrig på at det er pes å ha valp og jeg gleder meg til han er voksen. Når han er voksen vil jeg antakelig savne valpetiden 🤷🏼‍♀️
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...