Gå til innhold
Hundesonen.no

Pelsdyroppdrett VS fugler


Caro
 Share

Recommended Posts

Biologilæreren min kom med et snodig, men logisk bemerkelse her for leden da vi snakket om landbruk og dyr i fangenskap. Ei i klassen sa at hun hadde troen på pelsdyr oppdrett, mens læreren ikke liker det, han liker ikke dyr som blir holdt i fangenskap. Så var det ei anna ei som sa at hun ikke likte det, hun hata at dyr satt i bur osv, så sa hun som likte pelsdyroppdrett at denne jenta har jo både hamster, marsvin og fugl I BUR. Så spurte læreren denne jenta hvorfor hun trodde det var bedre med små dyr i bur og ikke greit med rever osv i bur. Jenta blei litt paff og svarte: "jo fordi fugler og gnagere har bodd i fangenskap så lenge at de syns det er greit".

Jeg mener ikke å starte enda en stor for og imot pelsdyroppdrett debatt, men jeg ble litt satt ut av det denne jenta sa, hvis hun tror at fugler og gnagere kan tilpasse seg et liv i bur, hvorfor kan ikke rever og minker gjøre det også?
Jeg selv liker ikke at dyr lever i bur, hverken gnagere, fugler eller pelsdyr.
Har noen her tenkt på dette noen gang? Hvorfor er det slik at "vi" syns det er greit med gnagere og fugler i bur?
Jeg vet om de som har marsvin og div i store innhegninger, men vet også om de som ikke har det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg personlig synes ikke noe om f.eks hamstere i bur da det eneste ønsket deres er å komme seg ut. Hadde et hamster i et akvarium på 250 liter og hun fikk løpe fritt i et stort rom mange ganger om dagen, men likevel prøvde hun bare å finne veien ut.

Med rottene var det annerledes, de trives tydelig med livet sitt i buret som var svæææært. Ved å alltid ha to eller flere rotter i et stort bur med hengekøyer og andre festlige ting som blir endret på hver gang man skifter buret og med konstant tilgang på mat og vann sørget jeg for å dekke de viktigste behovene deres. De fikk i tillegg mye kos og fikk faktisk løpe fritt i det dyresikre rommet når jeg var på skolen, men jeg fant dem alltid igjen i buret. De var som små hunder, og i grunn de eneste burdyrene jeg kunne tenkt meg å holde i framtiden.

Har liksom aldri brydd meg veldig om pelsdyroppdrett fordi jeg ikke har orket å sette meg inn i hvordan de har det, men jeg er likevel enig med læreren din. Burdyr flest har det ikke så bra fordi folk ofte ikke vet eller gidder å sette seg inn ihvordan man skal tilby dem et best mulig liv innenfor de rammene som er satt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er i utgangspunktet motstander av pelsdyroppdrett.

Men du har et godt poeng; Jeg har hatt både undulater og ørkenrotter. De har naturligvis fått masse kjærlighet, plass og sjelden vært uten artsfrender., men allikevel; Idéelt er det naturligvis ikke.

Men jeg mener at små burdyr som får servert masse kjærlighet, har god plass i buret sitt, blir fôret på god mat hele sitt liv og aldri har en eneste bekymring ikke er så ille. De som blir tatt godt vare på, og er noens hjertebarn så lenge de lever, kan ikke en gang sammenlignes med dyrene som brutalt blir stappet inn i trange bur fra fødselen, dyr som kun er født for å dø. Det er også i disse industriene at vi hører om dyr som blir flådd levende, slått sakte i hjel med hjernstenger, lagt av gårde for å blø ihjel. Og det mener jeg ikke kan sammenlignes med hamsteren som koser seg med ferske gulrøtter og løpehjul.

EDIT: Skal denne diskusjonen virkelig bli sett fra alle sider, er det vel også på sin plass å trekke inn hester som står på boks, gårdsdyr i binger og cirkusdyr som tilbringer store deler av livet i en trailer. Realiteten er vel den at vi umulig kan vite og passe på hvordan alle dyr har det til en hver tid. Faktisk tror jeg de ofte har det bedre enn vi frykter.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så om pelsdyroppdrettere hadde større bur, mer plass til dyra, få ett forhold til dyrene (vet selv om noen oppdrettere som faktisk kan løfte på revene, kose med dem osv) og ha dem i mer "naturlige miljøer" men fortsatt innesperret og avlivet dem humant, hadde det vært greit?

Ser den la, får gnagerene kjærlighet og stell så tror jeg de sikkert har det bra, men gjeller det da også for pelsdyrene, om de får større plasser og mer "oppmerksomhet/stell/kos/" ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så om pelsdyroppdrettere hadde større bur, mer plass til dyra, få ett forhold til dyrene (vet selv om noen oppdrettere som faktisk kan løfte på revene, kose med dem osv) og ha dem i mer "naturlige miljøer" men fortsatt innesperret og avlivet dem humant, hadde det vært greit?

Ser den la, får gnagerene kjærlighet og stell så tror jeg de sikkert har det bra, men gjeller det da også for pelsdyrene, om de får større plasser og mer "oppmerksomhet/stell/kos/" ?

Hadde det vært ansatt et menneske per andre/tredje dyr, som hadde som oppgave å gjøre livet til disse dyrene best mulig, og dyrene samtidig hadde hatt tilstrekkelig palss å bevege seg på - da kan hadde vi kunnet sammenligne livene deres med et typisk, norsk hamsterliv. Den store forskjellen er at dette er en industri - en måte for mennesker å tjene penger på. Det at noen oppdrettere er i stand til å løfte/kose på en rev - det betyr ikke at rever får det den trenger av stell og nærhet. Noe jeg er sikker på at hamsteren som står på rommet til åtte år gamle Oda i drammen får. Å håpe på at pelsdyrnæringen gjøres om til koselige farmer hvor dyrene får leve glade dager, for så å bli avlivet humant, det er vel ikke annet enn umulig?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har heller ikke sansen for å sette noen dyr i bur, uansett størrelse eller type. Litt ironisk kanskje, at jeg har deltidsjobb i dyrebutikk og selger dyr i bur, men jeg ser det som en sjanse til å gjøre folk mer opplyst og sørge for at de dyra som allerede er i bur har det så godt som mulig der.

Hadde et hamster i et akvarium på 250 liter og hun fikk løpe fritt i et stort rom mange ganger om dagen, men likevel prøvde hun bare å finne veien ut.

Samme erfaring har jeg. Passer et hamster med unger for jobben nå, og uansett om hun er i lekegården, har hele baderomsgulvet å gå på eller bare er i buret - hun vil ut ut ut. Man ser veldig tydelig at selvom hun er født i fangenskap er hun ikke lagd for å leve der.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er en stor motstander av pelsdyroppdrett. Jeg er også imot å ha dyr generelt i bur! Hamster, marsvin, kanier fugler osv. i små bur syns jeg er helt unødvendig.. Skal man først ha disse dyrene syns jeg man skal sette seg inn i deres generelle fysiske og atferdsmessige behov og holde de på en forsvarlig måte. Har man ikke plass eller interessen til å ha et optimalt dyrehold kan man bare droppe det.

(dette gjelder alle dyr såklart! hund, katt, hest osv. Man lar ikke en hest stå i trange båser hele dagen for å ta noen turer i uka heller..)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser liksom litt på det å ha en hamser/marsvin etc i et godt tiltatt bur blir jo som å ha en hund i en veldig liten leilighet/hybel. Så det er klart at man må også se til at de får positive opplevelser gjennom sine korte liv.

En rev eller mink ville man neppe hatt store nok innhegninger til at det skulle være noen som helst vits å prøve å drive kommersielt med pelsdyroppdrett..

Men det er vel litt sammenlignbart med jakt kontra kommersiell kjøttproduksjon? Folk har lettere for å akseptere kjøtt fra villtlevende dyr som bare "pang" er blitt avlivet - fremfor burhøns, griser eller kuer som aldri kommer ut av boksen sin som er minimal i størrelse..

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Teoretisk sett så synes jeg ikke pelsdyroppdrett er noe værre enn kjøttproduksjon, men det er jo en forskjell og det er at pelsdyr er helt unødvendig, mens mat må man ha. Men hadde pelsdyr levd gode liv før slakt så hadde jeg ærlig talt ikke hatt spesiellt mye imot det.

Jeg har hatt hamster og de var mye ute av buret, men de bodde i bur den tiden de ikke var ute. I tillegg til at de fikk være ute, løpe på gulvet, spise gress i hagen og kose så var jeg nøye på at de skulle ha ting og gjøre i buret også, kjøpte slike gnagepinner med nøtter/musli greier på, heiv inn frisk gress når det var tilgjengelig samt pinner/grener de kunne gnage eller klatre på også hadde de slike rør de kunne løpe gjennom.. Har ikke noe dårlig samvittighet for det livet mine hamstrer har hatt iallefall, de var med på alt, de var liksom min versjon av hund, for det fikk jeg ikke :P Men og bare ha en hamster(eller andre bur kjeledyr) stående i bur det er i mine øyne omtrent like ille som og ha rever/høner i bur. Jeg skriver omtrent fordi hamstere flest har mye større plass enn et industri dyr, men allikevell er det rimelig begrenset mtp og leve et helt liv der.. Får de stimuli og kjærlighet så blir det noe annet. Synes jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

http://anneviken.blogspot.no/2013/02/folk-lrer-seg-sja-burtilpassa-adferd.html#!/2013/02/folk-lrer-seg-sja-burtilpassa-adferd.html

Har en kanin eller fugl i bur noe bedre enn en rev? Neppe.... Har en hest i boks, med minimalt med utegangg i en bitteliten, gjørmete innhegning noe bedre enn en rev? Neppe. Og helt sikkert ikke valpene som blir solgt fra DH - om kjøperene følger oppdretters gode råd om burbruk...

Men har alle disse burdyrene det så fælt? Det kommer sikkert litt ann på. Dyrets mentalitet og tilpassningsevne, stell, fôring osv.

Jeg hentet en rev fra en farm for noen uker siden. Han har stått på netting i 4 år. Er sosial, trygg og grei. Ikke noe stress og redsel, men heller ingen tegn til apati. I følge dyrevernerene skal jo en hver farmrev lide av en av disse tingene. Han har nå tilgang på gård, mulighet for å grave, selskap av annen rev, osv. Alikevel foretrekker han netting som liggeplass, og synes ikke det er så farlig med denne gravingen. Å spise og å gjemme bort mat er langt viktigere. Selvsagt ser jeg at han setter pris på å bevege seg og aktivisere seg, men det er liksom ikke sååå om å gjøre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er i utgangspunktet ikke i mot pelsdyrindustrien i seg selv. Men jeg mener det bør bli satt ordentlige krav som gjør mye for hvordan dyrene har det før slakt. Hvordan områdene de er på skal se ut, hvordan de behandles, hvordan de skal slaktes osvosv. Og selvfølgelig at dette er noe som bør sjekkes for å følge med at folk følger opp rutinene.

Med små burdyr mener det er alt for mange som kjøper seg en kanin eller fugl fordi det er så "enkelt" og de skal uansett bare sitte i buret sitt. Det er en veldig mye enklere for folk å skaffe seg slike burdyr enn det er med f.eks hund, og det er egentlig litt trist.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hentet en rev fra en farm for noen uker siden. Han har stått på netting i 4 år. Er sosial, trygg og grei. Ikke noe stress og redsel, men heller ingen tegn til apati. I følge dyrevernerene skal jo en hver farmrev lide av en av disse tingene. Han har nå tilgang på gård, mulighet for å grave, selskap av annen rev, osv. Alikevel foretrekker han netting som liggeplass, og synes ikke det er så farlig med denne gravingen. Å spise og å gjemme bort mat er langt viktigere. Selvsagt ser jeg at han setter pris på å bevege seg og aktivisere seg, men det er liksom ikke sååå om å gjøre.

SERIØST, du må lage en tråd om den reven altså! :P

Med små burdyr mener det er alt for mange som kjøper seg en kanin eller fugl fordi det er så "enkelt" og de skal uansett bare sitte i buret sitt. Det er en veldig mye enklere for folk å skaffe seg slike burdyr enn det er med f.eks hund, og det er egentlig litt trist.

Her sier du noe som er meget essensielt. Ansvarsfraskrivelse er mye lettere når det "bare" er et burdyr som lever i et par år, og det er lett å glemme at de skal leve et godt liv selv om de er små. Kaninfolket kan sikkert skrive side opp og side ned om sine frustrasjoner rundt kaninhold, det samme gjelder marsvin og i grunn smågnagerne. Til min store glede er folk flest med rotter blitt ganske opplyste og klar over enkelte grunnleggende ting som at stort bur og 2+ rotter er tingen. Grunnen til det er nok fordi rotter er for "spesielt interesserte", altså ikke burdyr som appellerer til alle på grunn av halen :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Yellow

En undulat som sitter i et lite, standard fuglebur med bare såvidt mulighet til å flakse med vingene i er dyreplageri dersom fuglen tilbringer tiden der hele tiden. Har man derimot et stort fuglebur med masse plass, aktiviteter i buret, de er minst to for de som er flokkdyr og de atpåtil får fly fritt i huset/leiligheten etpar timer hver dag, så er saken helt annerledes.

Så stor plass, selvsagt nødvendig rengjøring og samhold for de som faktisk er flokkdyr er ikke dyreplageri i mine øyne, selvom de tilbringer mesteparten av tiden i bur. Selv hadde jeg rotter tidligere, 3 stk. på det meste i et skort klesskap omgjort til et bur med mye boltreplass, og de kom alltid ut av buret iløpet av dagen og.

Men alle burdyr burde helt klart hatt veldig mye mer plass enn det som normalt selges i dyrebutikken. De standard undulat- eller kaninburene synes jeg aldri skulle ha fått lov å bli solgt som evt. annet enn transportbur, det er urforsvarlig lite plass i disse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her sier du noe som er meget essensielt. Ansvarsfraskrivelse er mye lettere når det "bare" er et burdyr som lever i et par år, og det er lett å glemme at de skal leve et godt liv selv om de er små. Kaninfolket kan sikkert skrive side opp og side ned om sine frustrasjoner rundt kaninhold, det samme gjelder marsvin og i grunn smågnagerne. Til min store glede er folk flest med rotter blitt ganske opplyste og klar over enkelte grunnleggende ting som at stort bur og 2+ rotter er tingen. Grunnen til det er nok fordi rotter er for "spesielt interesserte", altså ikke burdyr som appellerer til alle på grunn av halen :lol:

Fisk føler jeg det er enda lettere å skaffe seg uten å sette seg noe særlig inn i noe som helst, men så har vi heldigvis de som gjør alt for at dyrene deres skal ha det så bra som mulig. Og jeg kjenner jeg er glad de folkene faktisk finnes innen gnagerverden og de dyrene det er lettest å skrive fra seg ansvaret fra! :)

Angående rotter så er jeg helt enig, og jeg håper det blir slik med fler gnagere med tiden! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...