Gå til innhold
Hundesonen.no

Kastrering. Funker det?


Ulvinne

Recommended Posts

Skrevet

Jeg husker faktisk ikke hvor gammel han var. Tror han var rundt 4 år gammel, da veterinæren anbefalte oss å kastrere han fordi han bare hadde en testikkel (faren for kreft). Det er ca 5 år siden nå.

Eneste grunnen til å kastrere en såpass gammel hund er hvis han bare har fått ned en testikkel, evt. hvis han allerede har fått canser i testikler eller prostata. En kastrering på en såpass gammel hund vil sjelden føre til forandring i hans oppførsel.

Skrevet

Eneste grunnen til å kastrere en såpass gammel hund er hvis han bare har fått ned en testikkel, evt. hvis han allerede har fått canser i testikler eller prostata. En kastrering på en såpass gammel hund vil sjelden føre til forandring i hans oppførsel.

Min hund var 1,5 år da han ble kastrert. Spinn vill etter tisper og spiste omtrent ikke. Bare satt og pep/hylte inne og ville til naboens løpe tisper.

Han var altså kommet i puberteten før han ble kastrert, likevel kan han nå gå sammen med løpe tisper uten å reagere. Det er altså forskjeller der også...

Skrevet
Eneste grunnen til å kastrere en såpass gammel hund er hvis han bare har fått ned en testikkel, evt. hvis han allerede har fått canser i testikler eller prostata. En kastrering på en såpass gammel hund vil sjelden føre til forandring i hans oppførsel.

Ja, det var nettopp det - at han bare hadde fått ned en testikkel.

Skrevet

Steriliserte aldri tispen min pga "faren" for endring i pelsen, i følge vet'en skulle dette være vanligere blandt noen raser enn andre, og da oftest langhårete (dette var en Irsk Setter og de ble "alltid" merkelige i pelsen visstnok, noe som også stemmer overens med mine observasjoner)

Edit: skriveleifer

Skrevet

Balder var kastrert når jeg kjøpte han 9 mnd gammel, så han var max 8 mnd da det ble gjort. Han er lett å få kontakt med/ kobler ikke ut om vi treffer en løpetispe og blir heller ikke urolig av seg, men han vet hva det går ut på og prøver seg hvis han får sjansen :roll:

Skrevet

Når det gjelder pelsforandringer så er ikke dette noe som skjer med "alle".

Enkelte raser har lettere for å få en pelsforandring enn andre, men selv om man har en hund av den rasen så er det ingen fasit.

Det som stort skjer med pelsen (om det skjer noe) er at den får teddybjørnaktig underpels. Den kan filtre seg sammen og bli tovete. Dessuten kan pelsen generelt se mer rufsete ut.

Vi har 4 kastrerte Irsk settere på klinikken og alle de har sånn pels. Har også vært borti andre raser som har fått en pelsforandring etter kastrering.

Men om man har en svært krevende, stri og dominant hund så ville det nok kanskje være smartere å velge kastrering foran "perfekt" pels.

Skrevet

Men om man har en svært krevende, stri og dominant hund så ville det nok kanskje være smartere å velge kastrering foran "perfekt" pels.

Enig med Litz her :D I Norge så tenker vi mye rundt dette med kastrering på hunder (kanskje litt for mye iflg Aud, noe som jeg tildels kan være enig i), men hvis man først har en hund som åpenbart ville fått det bedre etter kastrering, så ville jeg ikke hengt meg opp i pelsens utseende etter inngrep.

Men nå skal jeg ikke snakke så veldig mye jeg da, jeg vakler jo frem og tilbake vedr om Sofus skal kastreres eller ei..... og han blir eldre, og eldre og eldre :D

Skrevet

Som jeg har kommentert i en annen tråd, er det delte meninger om dette. Orker ikke å gjenta meg selv, så her er link til tråden (håper det funker):

http://www.hundesonen.com/viewtopic.php?t=...t=6609&start=15

Forøvrig synes jeg det er en uting om kastrering blir en rutineoperasjon, slik det er i Statene. Det bør være en siste utvei, og ikke en måte å forebygge potensiell problematferd på. Er man redd man ikke kan takle hanhundsatferd, får man heller skaffe seg tispe.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • 🐾 Hva du kan gjøre nå 1. Start helt på nytt i bittesmå steg Gå ut av rommet i 1–5 sekunder, kom tilbake før valpen rekker å pipe. Øk tiden sakte. Målet er at valpen aldri kommer over terskelen sin. 2. Tren “alene, men ikke alene” La valpen være bak en grind, i et annet rom, eller på en seng litt unna mens hun fortsatt er hjemme. Dette bygger trygghet uten at valpen føler seg forlatt. 3. Lag et fast “nå skjer det ingenting”-rituale Rolig stemning, tyggeleke, litt kos → så legger hun fra seg valpen og gjør noe annet i huset. Rutiner skaper trygghet. 🧠 IQ-leker som passer for 15 uker •     Snusematte (super for å roe ned og gi mestring) •     Kong med litt valpevennlig fyll (f.eks. våtfôr eller litt leverpostei tynnet ut) •     Enkle aktivitetsleker der valpen må dytte eller løfte en klaff •     Tyggeleker som varer litt (tygging gir ro) Poenget er ikke at leken skal “holde valpen opptatt alene”, men at den skal gi positive assosiasjoner til ro og selvstendighet. 4: du kan også `gni`deg selv inn med noe valpen din kan ligge på  for da vil han føle og lukte at du er i nærheten av deg enda du er borte. 🐶 Når valpen din piper med angan du går ut Det betyr at du har gått for fort frem. Da må man tilbake til nivået der valpen fortsatt er trygg selv om det bare er 2 sekunder. Det er ikke et nederlag, det er helt vanlig. du kan også lage en plass der som er *hjemmet* til valpen din. sånn at du øver når du går ut skal han slappe av der. men husk dette kan gå en stund, det går ann også at valpen din aldri kan være alene heller. alle hunder er forskjellige og ikke like enkel. 💛 Litt oppmuntring Valper er som små barn: noen sover gjennom natten tidlig, andre bruker litt tid. Det betyr ikke at du gjør noe feil det betyr bare at valpen din trenger litt mer støtte akkurat nå. Hvis du vil prate mer, få flere tips eller bare ha litt støtte underveis, kan du gjerne ta kontakt med meg på Instagram. nordicquietland 🐶
    • Alenetrening tar den tiden det tar, det er umulig å si noe på forhånd om hvor lang tid det tar før akkurat din valp er klar for å være alene hjemme en hel arbeidsdag. Det er individuelt. Og en oppdretter som påstår at en 12 uker gammel valp kan være alene hjemme i mange timer høres virkelig ikke seriøs ut. Det er jo en baby. En ting som i hvert fall er sikkert, er at jo mer erfaring valpen får med å føle at det er ubehagelig å være alene, jo større er sjansen for at du ender oppmed en hund med separasjonsangst.
    • Det ønsker gjerne forslag. Hundebarnehage kan jeg klare å google meg frem til selv.
    • Det høres ut som du virkelig har tenkt gjennom ansvaret, og at du gjør så godt du kan innenfor et skiftarbeidsliv som ikke alltid spiller på lag. Det er helt normalt at dagvakter blir den kinkige biten mange hundeeiere kjenner seg igjen i akkurat det. Og ja… oppdrettere kan si mye. Noen ganger stemmer det, andre ganger sier valpen ganske tydelig: “12 uker? Jeg? Alene? Nei takk, menneske prøv igjen.” Til syvende og sist er det jo du som lærer å lese din valp, og valpen som bestemmer tempoet. Det betyr ikke at du har gjort noe feil, eller at treningen din er dårlig. Det betyr bare at han er en liten fyr med egne meninger og akkurat nå sier han at han ikke er helt klar for lange økter alene. Det viktigste er at du prøver å finne løsninger, og det gjør du jo allerede. Det viser ansvar, ikke det motsatte. Hvis du vil, kan jeg hjelpe deg med forslag til hvordan du kan trene videre på en måte som passer både deg og ham. eller om jeg kan hjelpe deg å finne dyrebarnehage eller noe slikt  
    • Hvis du ikke har vært borte mer enn en time nå, og så plutselig øker til en hel arbeidsdag så er det klart at det blir problemer. Jeg vil også påstå at de færreste valper takler greit en arbeidsdag alene ved 12 uker, og synes det er ganske dårlig av en oppdretter å påstå det. Det er også litt raseavhengig, men jeg ville aldri regnet med at hunden var klar til hele dager alene hjemme ved 12 uker, uansett rase. Man henter vanligvis valpen ved 8-10 uker. Den første uken bør man være sammen med valpen og legge et trygt grunnlag, og så gradvis legge til rette for at valpen takler at man går unna, enten det bare er i et annet rom, ut og hente posten, osv. Da er det veldig individavhengig hvor fort man kan gå fram, og går man for fort fram må man ofte gå mange steg tilbake igjen. Det ER mye jobb å ha hund, og uansett hvor forberedt man er så tror jeg mange får seg en overraskelse. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...