Gå til innhold
Hundesonen.no

Kastrering. Funker det?


Ulvinne

Recommended Posts

Jeg husker faktisk ikke hvor gammel han var. Tror han var rundt 4 år gammel, da veterinæren anbefalte oss å kastrere han fordi han bare hadde en testikkel (faren for kreft). Det er ca 5 år siden nå.

Eneste grunnen til å kastrere en såpass gammel hund er hvis han bare har fått ned en testikkel, evt. hvis han allerede har fått canser i testikler eller prostata. En kastrering på en såpass gammel hund vil sjelden føre til forandring i hans oppførsel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eneste grunnen til å kastrere en såpass gammel hund er hvis han bare har fått ned en testikkel, evt. hvis han allerede har fått canser i testikler eller prostata. En kastrering på en såpass gammel hund vil sjelden føre til forandring i hans oppførsel.

Min hund var 1,5 år da han ble kastrert. Spinn vill etter tisper og spiste omtrent ikke. Bare satt og pep/hylte inne og ville til naboens løpe tisper.

Han var altså kommet i puberteten før han ble kastrert, likevel kan han nå gå sammen med løpe tisper uten å reagere. Det er altså forskjeller der også...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eneste grunnen til å kastrere en såpass gammel hund er hvis han bare har fått ned en testikkel, evt. hvis han allerede har fått canser i testikler eller prostata. En kastrering på en såpass gammel hund vil sjelden føre til forandring i hans oppførsel.

Ja, det var nettopp det - at han bare hadde fått ned en testikkel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Steriliserte aldri tispen min pga "faren" for endring i pelsen, i følge vet'en skulle dette være vanligere blandt noen raser enn andre, og da oftest langhårete (dette var en Irsk Setter og de ble "alltid" merkelige i pelsen visstnok, noe som også stemmer overens med mine observasjoner)

Edit: skriveleifer

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Balder var kastrert når jeg kjøpte han 9 mnd gammel, så han var max 8 mnd da det ble gjort. Han er lett å få kontakt med/ kobler ikke ut om vi treffer en løpetispe og blir heller ikke urolig av seg, men han vet hva det går ut på og prøver seg hvis han får sjansen :roll:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når det gjelder pelsforandringer så er ikke dette noe som skjer med "alle".

Enkelte raser har lettere for å få en pelsforandring enn andre, men selv om man har en hund av den rasen så er det ingen fasit.

Det som stort skjer med pelsen (om det skjer noe) er at den får teddybjørnaktig underpels. Den kan filtre seg sammen og bli tovete. Dessuten kan pelsen generelt se mer rufsete ut.

Vi har 4 kastrerte Irsk settere på klinikken og alle de har sånn pels. Har også vært borti andre raser som har fått en pelsforandring etter kastrering.

Men om man har en svært krevende, stri og dominant hund så ville det nok kanskje være smartere å velge kastrering foran "perfekt" pels.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men om man har en svært krevende, stri og dominant hund så ville det nok kanskje være smartere å velge kastrering foran "perfekt" pels.

Enig med Litz her :D I Norge så tenker vi mye rundt dette med kastrering på hunder (kanskje litt for mye iflg Aud, noe som jeg tildels kan være enig i), men hvis man først har en hund som åpenbart ville fått det bedre etter kastrering, så ville jeg ikke hengt meg opp i pelsens utseende etter inngrep.

Men nå skal jeg ikke snakke så veldig mye jeg da, jeg vakler jo frem og tilbake vedr om Sofus skal kastreres eller ei..... og han blir eldre, og eldre og eldre :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som jeg har kommentert i en annen tråd, er det delte meninger om dette. Orker ikke å gjenta meg selv, så her er link til tråden (håper det funker):

http://www.hundesonen.com/viewtopic.php?t=...t=6609&start=15

Forøvrig synes jeg det er en uting om kastrering blir en rutineoperasjon, slik det er i Statene. Det bør være en siste utvei, og ikke en måte å forebygge potensiell problematferd på. Er man redd man ikke kan takle hanhundsatferd, får man heller skaffe seg tispe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja - det har nok vært lite struktur på tilværelsen på landet.  Han er svært lite interessert i lek. Har prøvd diverse leker, biteleker og dra-leker - men han skjønner ikke poenget. Apportering er også null interessant. Har tydeligvis ikke vært aktivisert med dette tidligere. Oppdaget i går kveld at jeg kan fremprovosere "krypingen" hans også hvis jeg bare står og jogger på stedet innendørs. Så det er noe med hoppingen/løpe-bevegelsen som gjør han redd eller usikker. Har ikke forsøkt med ball - men har noen tennisballer liggende - så skal prøve ut neste gang vi går ut. Hva angår turområder - så varierer jeg turene i helgene - da er det tid å kjøre til ulike steder  - mens i hverdagen blir det nok ofte litt de samme stiene siden jeg bor i skogkanten.   
    • Fordommene mine sier "vokst opp på landet uten mye rammer eller struktur, og heller ikke mye sosialisering og miljøtrening". Det trenger ikke å være riktig, men hvis det er tilfelle kan det ta ganske lang tid å venne seg til et nytt sted, nye folk og nye rutiner. Jeg ville startet med en fysioterapeut for å utelukke muskulære problemer, og så bare gitt det tid. En måned er ikke lenge å omstille seg på for en voksen hund. Prøv heller å aktivisere med lydighetsøvelser, triks, lek og søk. Hva skjer hvis du har ham løs og bare går? Går dere på samme sted, har du evt. mulighet til å prøve ulike områder? Ikke ofte jeg anbefaler ballkasting, men hvordan er han der?  
    • Han er en omplasseringshund som jeg tok over for en måned siden. Har tidligere bodd hos oppdretter på landet - hvor han har løpt i timesvis rundt i fjellene og på heiene. Det er ikke det fysiske det står på. Problemet nå er at jeg ikke får gitt han det han egentlig trenger. Jeg er selv ute og løper mye - og skulle gjerne hatt ham med. Men med en gang jeg begynner å løpe begynner han å "krype" og legger seg nesten umiddelbart ned.  Det er som om han blir redd når min fart blir stor...Eller at frekvensen på skrittene mine blir høyere enn vanlig gange. Har prøvd både med sele og ha han løs.  Ingen forskjell.  Har også prøvd å sette han i hanefot med en annen hund for å skape tryggere ramme og kanskje mer motivasjon - men ingen forskjell. Må være eneste engelske setter i Norge som ikke liker å løpe.... 😆
    • Yoshi fylte 3 år den 31. august og har begynt å bli voksen selv i hode. Siden sist har vi: Deltatt i og vunnet endel blåbær, til og med 2 cuper. Også plassert seg i åpen hopp. Kommet igjennom mer enn en offisiel hopp bane, og faktisk kommet på en 3. plass. Konkurrert hos søta bror, de hadde vist merkelig slalåm så Yoshi skjønte ikke hvordan den skulle passeres 😆 Vært på japaner spesialen og fått exc og ck (mye bedre en den gule i fjor). Begynt surfetrening
    • Er det tatt røntgenbilder? Er dette et nytt problem, har det oppstått plutselig, eller gradvis? Hvor mye tur får han til daglig? Hvor langt/lenge går dere? Går dere på samme sted hver dag, eller ulike steder?  Bruker dere alltid sele?  Det er slett ingen selvfølge at det ikke er noe fysisk galt selv om veterinær ikke finner noe. Jeg ville vurdert å få en hundefysio til å undersøke grundig.  Ellers avhenger det veldig av svarene på spørsmålene over. Det kan ha med ubehagelige opplevelser å gjøre, det kan være utstyret du bruker, det kan være fysisk ubehag eller noe i området han reagerer på. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...