Gå til innhold
Hundesonen.no

Kastrering. Funker det?


Ulvinne

Recommended Posts

Skrevet

Jeg husker faktisk ikke hvor gammel han var. Tror han var rundt 4 år gammel, da veterinæren anbefalte oss å kastrere han fordi han bare hadde en testikkel (faren for kreft). Det er ca 5 år siden nå.

Eneste grunnen til å kastrere en såpass gammel hund er hvis han bare har fått ned en testikkel, evt. hvis han allerede har fått canser i testikler eller prostata. En kastrering på en såpass gammel hund vil sjelden føre til forandring i hans oppførsel.

Skrevet

Eneste grunnen til å kastrere en såpass gammel hund er hvis han bare har fått ned en testikkel, evt. hvis han allerede har fått canser i testikler eller prostata. En kastrering på en såpass gammel hund vil sjelden føre til forandring i hans oppførsel.

Min hund var 1,5 år da han ble kastrert. Spinn vill etter tisper og spiste omtrent ikke. Bare satt og pep/hylte inne og ville til naboens løpe tisper.

Han var altså kommet i puberteten før han ble kastrert, likevel kan han nå gå sammen med løpe tisper uten å reagere. Det er altså forskjeller der også...

Skrevet
Eneste grunnen til å kastrere en såpass gammel hund er hvis han bare har fått ned en testikkel, evt. hvis han allerede har fått canser i testikler eller prostata. En kastrering på en såpass gammel hund vil sjelden føre til forandring i hans oppførsel.

Ja, det var nettopp det - at han bare hadde fått ned en testikkel.

Skrevet

Steriliserte aldri tispen min pga "faren" for endring i pelsen, i følge vet'en skulle dette være vanligere blandt noen raser enn andre, og da oftest langhårete (dette var en Irsk Setter og de ble "alltid" merkelige i pelsen visstnok, noe som også stemmer overens med mine observasjoner)

Edit: skriveleifer

Skrevet

Balder var kastrert når jeg kjøpte han 9 mnd gammel, så han var max 8 mnd da det ble gjort. Han er lett å få kontakt med/ kobler ikke ut om vi treffer en løpetispe og blir heller ikke urolig av seg, men han vet hva det går ut på og prøver seg hvis han får sjansen :roll:

Skrevet

Når det gjelder pelsforandringer så er ikke dette noe som skjer med "alle".

Enkelte raser har lettere for å få en pelsforandring enn andre, men selv om man har en hund av den rasen så er det ingen fasit.

Det som stort skjer med pelsen (om det skjer noe) er at den får teddybjørnaktig underpels. Den kan filtre seg sammen og bli tovete. Dessuten kan pelsen generelt se mer rufsete ut.

Vi har 4 kastrerte Irsk settere på klinikken og alle de har sånn pels. Har også vært borti andre raser som har fått en pelsforandring etter kastrering.

Men om man har en svært krevende, stri og dominant hund så ville det nok kanskje være smartere å velge kastrering foran "perfekt" pels.

Skrevet

Men om man har en svært krevende, stri og dominant hund så ville det nok kanskje være smartere å velge kastrering foran "perfekt" pels.

Enig med Litz her :D I Norge så tenker vi mye rundt dette med kastrering på hunder (kanskje litt for mye iflg Aud, noe som jeg tildels kan være enig i), men hvis man først har en hund som åpenbart ville fått det bedre etter kastrering, så ville jeg ikke hengt meg opp i pelsens utseende etter inngrep.

Men nå skal jeg ikke snakke så veldig mye jeg da, jeg vakler jo frem og tilbake vedr om Sofus skal kastreres eller ei..... og han blir eldre, og eldre og eldre :D

Skrevet

Som jeg har kommentert i en annen tråd, er det delte meninger om dette. Orker ikke å gjenta meg selv, så her er link til tråden (håper det funker):

http://www.hundesonen.com/viewtopic.php?t=...t=6609&start=15

Forøvrig synes jeg det er en uting om kastrering blir en rutineoperasjon, slik det er i Statene. Det bør være en siste utvei, og ikke en måte å forebygge potensiell problematferd på. Er man redd man ikke kan takle hanhundsatferd, får man heller skaffe seg tispe.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
    • Dette høres utrolig slitsomt ut, og jeg skjønner godt at dere er på bristepunktet. To ting ville jeg gjort først, før noe trening: en veterinærsjekk av valpen (urinveisinfeksjon er en klassiker bak plutselig tissing inne) og skikkelig rens av madrass og dyner. Vanlig spray fjerner ikke lukten for hundenesen, og så lenge det lukter toalett, forblir det et toalett. Så til bjeffingen. Akkurat nå har hundene lært at bjeffing åpner døra, så det er den vanen vi må snu, ikke hundene det er noe galt med. Men vi starter ikke om natta. Tren på dagtid: lukket dør i tre sekunder, åpne mens det er stille, belønn. Bygg langsomt opp. Gi dem samtidig en skikkelig god liggeplass utenfor soverommet som fylles med tyggeben og gode ting, så stedet får verdi i seg selv. Det er ikke noe quick fix her, men med en gradvis plan er det absolutt løsbart. Med tre hunder samtidig kan det være verdt å få en trener til å se på helheten hjemme hos dere.
    • Får bare prøve meg frem litt, skal kjøpe sånn for å se. Umulig å vite før man har prøvd 😉 Takk for nyttig info Molly.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...