Gå til innhold
Hundesonen.no

Kloklipp...


Penøttsmør
 Share

Recommended Posts

Junior på 2 blir super nervøs å redd når vi skal klippe klør. Siden vi har jobbet med det her lenge nå, så tenker jeg vi må skifte taktikk og tilnærming til problemet. Han har en greie for klørne sine pga en liten ulykke på sensommeren i fjor. Ikke no veldig alvorlig men veldig skremmende for han, og det gikk en sene eller noe i ene baktå som gjør at han ikke bruker den og derfor ikke sliter ned kloen.

Noen som har noen innspill til hvordan vi kan få roet han ned og øvd på det her.. ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har litt av det samme. Vi har dessverre hatt et par ulykker med kloklipp og klippet for mye. Det har gjort at pelsen er nervøs ved kloklipp og rykker til seg labbene hele tiden. Jeg har derfor gått over til mer treningsklipp enn reell kloklipp.

Jeg legger ham på rygg, klipper èn klo (klipper da så lite at det er garantert at jeg ikke klipper for langt inn, selv om jeg burde klippet mer), og gir ham en godbit. Slik fortsetter jeg - en godbit per klo, og veldig forsiktig klipping. Jeg håper dette kan roe ham ned og gi ham mer positive assosiasjoner til kloklipping.

Hvis deres hund er såpass redd at dette ikke går, så ville jeg startet enda mer forsiktig. La ham snuse på klotangen, gi godbit. Hold rundt labben (uten klotang), gi godbit. Lat som om du klipper en klo uten å komme borti - en godbit. Ta det så gradvis som dere trenger for å roe ham og få det til å bli noe positivt.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vår erfaring er for det gørste å en god kloklipper. En som et såpass skarp at du kan klippe syltynne flak av kloen. Da kan du klippe i flere omganger i steden for å ta en stor jafs. Da har du kontroll på når du har tatt nok. En hvit/grå prikk i midten på kloen og det er mykt rundt.

Vi har ALDRI holdt hunden fast. Hun ligger på sin venstre side og jeg bruker god tid. Masse klapp, ros og belønning mellom hver klo.

I tilegg koser jeg mye med potene. Tar på de, klapper og stryker på oversiden og mellom tærne. Hver gang det er kosetid, da blir potene også kost.

Vi gikk fra en livredd hund til en hund som villig lot oss klippe og som var SÅ stolt og fornøyd med seg selv etterpå. Vi har fast klippedag en dag pr uke,

Dette tar tid, lang tid og det er også viktig å lære seg å klippe riktig. Jeg fikk min vet til å vise meg hvordan jeg skulle klippe og hva jeg skal se etter for å vite hvor mye jeg skal klippe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...