Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Heisann!
Vi skal straks overta en 6 måneder gammel valp. Valpen kommer rett fra oppdretter og mammaen sin.
Vi tenker at navnet ikke er så praktisk (ropemessig) eller fint ;)

Er det nå for sent å bytte til et helt annet navn? Vil valpen lære seg det nye navnet? Har hun lært sitt gamle navn i det hele tatt?

Jeg tenker at det kanskje er litt voldsomt å flytte fra mor, søster og matmor, få ny familie + nytt navn på en gang.

Noen tanker?

Alle tips om det å overta en litt eldre valp er varmt velkommen!

Skrevet

Jeg har byttet navn på flere av hundene som har vært innom her, blant annet siste tilskuddet. Det er ikke noe problem ;)

Skrevet

Hvis den reagerer på navnet sitt, så kan den det vel i mer eller mindre grad. Men som du har fått svar på, så er det ikke noe problem å skifte navn nei. Forsterker du mye i starten på nye navnet, så går det raskere for den å lære det.

Skrevet

Hvordan gjør dere det, rent praktisk? :):P

Bare begynner å kalle hunden det nye navnet. Putter det inn der man ellers ville brukt det opprinnelige navnet :)

  • Like 1
Skrevet

Hvordan gjør dere det, rent praktisk? :):P

Jeg har ikke trent inn nytt navn selv, men det er vel ikke noe annerledes enn å lære den lille valpen navnet sitt :) Min hund er ihvertfall ikke født med en bevissthet om at han heter Thorvald :D

Men rent praktisk kan man vel gjøre det ved å assosierere positive ting ved navnet, mat, godbiter og kos og alskens positiv oppmerksomhet :)

  • Like 1
Skrevet

Hvordan gjør dere det, rent praktisk? :):P

Akkurat når den ser på deg, si navnet og forsterk. Gjør dette noen ganger og så si navnet før den ser på deg - snur den seg da og ser på deg - forsterk.

  • Like 1
Skrevet

Jeg har også byttet navn på mer eller mindre voksne hunder - null problem..

Mest navnforvirrede av mine er nok tyskeren min - Mac. Han het Legolas som bitteliten, gitt tilbake til oppdretteren når han var drøyt fire mnd ble da omdøpt til Sacha (guttenavn i Tyskland), jeg kjøpte han når han var 8 mnd, byttet til Mac. Så fikk oppdrettern låne han i et halvårs tid når han var mellom to og tre år - igjen var Sacha det mest naturlige navnet i verden for han.

Så tilbake igjen til meg - og han ER Mac, såklart.

Men ja, hvis jeg sier Sacha så reagerer han fremdeles (vel 4 år siden det ble brukt på han regelmessig), så med skikkelig tysk aksent heter han nok dèt også..

Men de fleste hunder har vel sånne kalle/kosenavn andre enn det vanlige kallenavnet? Min Milla reagerer jo på allt som minner - mille, pille, trille og alt sånt..Moby heter også Mobs, Bobs, Mobe og sånn.. (Men da er det selvsagt ganske likt det opprinnelige navnet, da)

Susanne

Skrevet

Vida var 2 år da hun kom til meg, og byttet navn fra Vi til Vida. Ikke den store forskjellen da. En halvbror av Noomi het Drive til han var godt over året, men heter nå Bastian. Så ja, det er ikke noe pes å bytte navn. Vi mennesker klarer jo å bytte navn i voksen alder, og jeg trur vi egentlig har mer tilknytning til navnet vårt enn hunder.

Skrevet

Milo reagerer mer på Turborotta enn navnet sitt, og det har han bare blitt kalt av pappa noen få ganger. Så for meg virker det iallefall som jeg kunne bytta navn til hva som helst på han, uten noe særlig problemer :P

Skrevet

Ingen problem. Vi overtok pelsen når han var fire måneder, og ga ham et nytt navn. Det tok ikke lang tid for ham å lære det.

Skrevet

Navnebytte er sjelden noe problem uansett dyreart. Jeg har overtatt voksne kaniner med navn jeg ikke likte, og som etter kort tid har respondert fint på sitt nye navn. Det er bare å bruke navnet der det faller seg naturlig, og vips så skjønner de hva og hvem man snakker om :)
Ganzie kommer om jeg roper ulldott. pelsdott, kjøterf@en og pusmus, i tillegg til "Ganzie" så jeg tror i grunn de bryr seg mest om toneleie :)

Skrevet

En praktisk måte å bytte navn på kan være å bruke klikker. Si det nye navnet på en entusiastisk måte, og klikk og belønn når hunden reagerer/ser på deg. :P Med en sånn høvelig smart hund vil det ikke ta lange tiden før hunden lyder sitt nye navn :)

(skulle forresten ønske foreldrene mine hadde giddet å bytte navn på ene hunden vi hadde da jeg vokste opp. Den het nemlig "Hei". :P)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Men hva gjør man om det ikke går? Og hvor lenge prøver man å få det til å funke? 
    • Det er veldig individuelt. Jeg har aldri hatt noe problem med hundene og sjelden kattene, men tok til oss en voksen omplasseringskatt som gikk etter hundene og angrep dem, han ble levert tilbake. Har tatt til meg både kattunger og voksene katter, men aldri prøvd med "ikke kattevante" voksene hunder. Har hatt Sheltie (gjeterhund) og aldri hatt noe problem, men har du hund med høyere gjeterinstinkter kan det bli problemer.  Noen ganger går det sånn også. Passhund (Jämthund) og ny ungkatt.  
    • Generelt sett, ja. Gjeterinstinktet er et "subsett" av jaktinstinkt. Det betyr ikke at det ikke kan gå, mange gjeterhunder lever jo for eksempel på gårder sammen med katter. Men å leve inne i samme hus blir fort noe annet igjen. Du kan jo snakke med oppdretter om hvordan foreldre og søsken evt. går med katt, og du vet kanskje selv hvordan hundene dine reagerer på katter og andre smådyr på tur? Selv om det er noe litt annet så gir det en indikasjon på hvor sterkt jaktinstinktet er.
    • Har gjetere høyt jaktinstinkt? Jeg har gjeterhunder.
    • Det kommer an på hunden og katten, gemyttene deres, og hvem som kom først i hus. Hunder med høyt jaktinstinkt (gjetere, mynder, terriere mm.) går generelt dårligere med katter fordi de trigges lettere til å jage dem. Vi hadde to katter da vi fikk hund, og det gikk aldri bra. Vi endte med å omplassere kattene. De var dog voksne omplasseringskatter som ikke var spesielt trygge i utgangspunktet, og vi kunne ingenting om hundetrening og fikk en rase med mye jaktinstinkt.  En voksen og trygg katt og en valp med mindre jaktinstinkt har større sjanse for at det går bra, eller en kattunge sammen med en voksen hund som ikke har vist mye interesse for å jage katter. De fleste kan trenes og tilvennes med litt kunnskap, men ikke alle. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...