Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Heisann!
Vi skal straks overta en 6 måneder gammel valp. Valpen kommer rett fra oppdretter og mammaen sin.
Vi tenker at navnet ikke er så praktisk (ropemessig) eller fint ;)

Er det nå for sent å bytte til et helt annet navn? Vil valpen lære seg det nye navnet? Har hun lært sitt gamle navn i det hele tatt?

Jeg tenker at det kanskje er litt voldsomt å flytte fra mor, søster og matmor, få ny familie + nytt navn på en gang.

Noen tanker?

Alle tips om det å overta en litt eldre valp er varmt velkommen!

Skrevet

Jeg har byttet navn på flere av hundene som har vært innom her, blant annet siste tilskuddet. Det er ikke noe problem ;)

Skrevet

Hvis den reagerer på navnet sitt, så kan den det vel i mer eller mindre grad. Men som du har fått svar på, så er det ikke noe problem å skifte navn nei. Forsterker du mye i starten på nye navnet, så går det raskere for den å lære det.

Skrevet

Hvordan gjør dere det, rent praktisk? :):P

Bare begynner å kalle hunden det nye navnet. Putter det inn der man ellers ville brukt det opprinnelige navnet :)

  • Like 1
Skrevet

Hvordan gjør dere det, rent praktisk? :):P

Jeg har ikke trent inn nytt navn selv, men det er vel ikke noe annerledes enn å lære den lille valpen navnet sitt :) Min hund er ihvertfall ikke født med en bevissthet om at han heter Thorvald :D

Men rent praktisk kan man vel gjøre det ved å assosierere positive ting ved navnet, mat, godbiter og kos og alskens positiv oppmerksomhet :)

  • Like 1
Skrevet

Hvordan gjør dere det, rent praktisk? :):P

Akkurat når den ser på deg, si navnet og forsterk. Gjør dette noen ganger og så si navnet før den ser på deg - snur den seg da og ser på deg - forsterk.

  • Like 1
Skrevet

Jeg har også byttet navn på mer eller mindre voksne hunder - null problem..

Mest navnforvirrede av mine er nok tyskeren min - Mac. Han het Legolas som bitteliten, gitt tilbake til oppdretteren når han var drøyt fire mnd ble da omdøpt til Sacha (guttenavn i Tyskland), jeg kjøpte han når han var 8 mnd, byttet til Mac. Så fikk oppdrettern låne han i et halvårs tid når han var mellom to og tre år - igjen var Sacha det mest naturlige navnet i verden for han.

Så tilbake igjen til meg - og han ER Mac, såklart.

Men ja, hvis jeg sier Sacha så reagerer han fremdeles (vel 4 år siden det ble brukt på han regelmessig), så med skikkelig tysk aksent heter han nok dèt også..

Men de fleste hunder har vel sånne kalle/kosenavn andre enn det vanlige kallenavnet? Min Milla reagerer jo på allt som minner - mille, pille, trille og alt sånt..Moby heter også Mobs, Bobs, Mobe og sånn.. (Men da er det selvsagt ganske likt det opprinnelige navnet, da)

Susanne

Skrevet

Vida var 2 år da hun kom til meg, og byttet navn fra Vi til Vida. Ikke den store forskjellen da. En halvbror av Noomi het Drive til han var godt over året, men heter nå Bastian. Så ja, det er ikke noe pes å bytte navn. Vi mennesker klarer jo å bytte navn i voksen alder, og jeg trur vi egentlig har mer tilknytning til navnet vårt enn hunder.

Skrevet

Milo reagerer mer på Turborotta enn navnet sitt, og det har han bare blitt kalt av pappa noen få ganger. Så for meg virker det iallefall som jeg kunne bytta navn til hva som helst på han, uten noe særlig problemer :P

Skrevet

Ingen problem. Vi overtok pelsen når han var fire måneder, og ga ham et nytt navn. Det tok ikke lang tid for ham å lære det.

Skrevet

Navnebytte er sjelden noe problem uansett dyreart. Jeg har overtatt voksne kaniner med navn jeg ikke likte, og som etter kort tid har respondert fint på sitt nye navn. Det er bare å bruke navnet der det faller seg naturlig, og vips så skjønner de hva og hvem man snakker om :)
Ganzie kommer om jeg roper ulldott. pelsdott, kjøterf@en og pusmus, i tillegg til "Ganzie" så jeg tror i grunn de bryr seg mest om toneleie :)

Skrevet

En praktisk måte å bytte navn på kan være å bruke klikker. Si det nye navnet på en entusiastisk måte, og klikk og belønn når hunden reagerer/ser på deg. :P Med en sånn høvelig smart hund vil det ikke ta lange tiden før hunden lyder sitt nye navn :)

(skulle forresten ønske foreldrene mine hadde giddet å bytte navn på ene hunden vi hadde da jeg vokste opp. Den het nemlig "Hei". :P)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...