Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Har en japansk spisshund (tispe) på snart 2 år! Det siste halve året har jeg merket han hun har blitt mer og mer aggressiv ovenfor andre hunder, og ofte når vi er ute og går tur og treffer andre hunder som hun får hilse på, ender det oftere og oftere at det ender i knurring og glefsing helt uten forvarsel.

Hun virker oftest helt avslappet og nysgjerrig når vi treffer andre hunder helt til hun plutselig begynner å angripe. Hun har ikke noe problem med å bare passere andre hunder uten å hilse når vi går tur men, med en gang vi stopper opp for å hilse på noen andre hunder blir det oftest ikke det møte vi hadde håpet.

Slik er det ofte også når hun er løs og møter andre huner men da blir hun ofte mer anspent og skeptisk en liten stund før de leker som om det aldri hadde vært noe, før hun igjen kan få et lite sekund med et innfall av noe aggrissivitet før de leker like fint igjen etterpå. Slik er det også med hunder hun har kjent hele livet som hun treffer hver gang vi er hjemme på besøk til familien.

Kan også legge til at det siste året har vi bodd i en 2delt leilighet der vi bor i første etasje og en "problemdame" i andre etasje med trafikk hele døgnet og mye rart med politiet flere ganger på besøk! Så vi har vært veldig oppmerksomme på all trafikken og hva som skjer der hele tiden. Dette tror jeg hun merker og synes hun har blitt en litt mer nervøs og engstelig hund, og veldig beskyttende ovenfor de menneskene som hun kjenner.

Så er litt usikker hva jeg skal gjøre og hva som egentlig er problemet? Ser bare at hun blir en mer og mer aggressiv hund.

Hva skal jeg gjøre? Noen som har noen gode tips.

Skrevet

Jeg unngår også ukjente hunder på tur, hun har egne hundevenner som vi går tur sammen med nesten hver dag, mer sosial trenger hun ikke å være.

  • Like 1
Skrevet

Min terrier er også sint på andre hunder...hun vil ikke hilse, hun vil ikke at de skal komme bort til henne og det viser hun med hele seg...gjør de det likevel så blir hun svært grinete...

  • Like 1
Skrevet

Men det der er vell litt typisk tispeadferd, ikke og være aggressiv, men litt bitchy rett og slett, invitere til lek, nei nå vil jeg ikke mere *fres*, men nå kan vi leke igjen. Eller hei skal vi leke, andre hund blir med *glefs* ikke du, bare jeg skal leke.. Det kan se skarpt ut, men det er ikke aggressivt direkte, bare utrolig bitchy oppførsel, men dog ikke uvanlig :) Og viss hun er anspent når hun skal hilse på så slutt med det, da er det noe hun synes er ekkelt og om du insisterer på at jo vi kan hilse så lager du bare situasjoner hvor hun føler hun må passe på seg selv. Hold deg til faste lekekompiser og ikke hils på hunder du ikke kjenner.

Skrevet

Om hun ikke utagerer mot de dere møter på deres vei så ser jeg ikke det helt store problemet. Da er det bare å passere uten å hilse. Man må ikke hilse på alt og alle.

Går den til angrep derimot, som min desverre gjør, så er problemet større og noe man må ta tak i.

Som jeg er blitt rådet til: gå passeringskurs, trene masse hjemme i haven og rett og slett bare innse at man har en hund som ikke kan hilse på andre ved passering.

Sent from my iPad using Tapatalk HD

Skrevet

Har litt den samme adferden på min terrier. han får ikke hilse på alt og alle, kun hunder han kjenner som er rolige å greie. I lek så er han veldig vokal, og er veldig intens, så han får kun korte lekeøkter. Så fort han begynner med tullet sitt så blir han hanket inn og må forholde seg rolig eller vi går vekk fra situasjonen. dersom vi møter en usikker hund, eller en hund som viser seg tøff, er han i forsvar/angrep med en gang, merker det godt på hunden før vi møter den andre, for å unngå konflikt da, så går vi enten over på andre siden av veien, eller trekker oss godt unna. Dersom det ikke er mulig, snur vi å går tilbake. Begynner å bli bedre, men det har tatt masse tid og trening for komme dit vi er i dag ;)

Skrevet

Det er litt "longshot", men vurder også muligheten for at hun kan ha en skade, vondt et sted, eller har hatt det og sånn sett har fått dårlige erfaringer med andre hunder. Slikt kan fort oppstå (og gå over igjen) uten at vi noensinne merker noe, men hunden sitter gjerne igjen med en del erfaring og læring. Er hun da litt tøff av seg, kan det gjerne bli slik at hun heller sier i fra på forhånd og/eller gjør det hun føler hun må for å unngå dette ubehaget.

Men ja, bitchy tispe er ingen dårlig forklaring. Har noe sånt sjøl, i perioder (det ser ofte ut til å henge sammen med løpetid på ett eller annet vis) er hun blant annet innmari utålmodig overfor spesielt hannhunder. Kan leke, styre og kose seg, men så plutselig er det nok, og da flyr hannhundene "veggimellom"..

Skrevet

Som jeg er blitt rådet til: gå passeringskurs, trene masse hjemme i haven og rett og slett bare innse at man har en hund som ikke kan hilse på andre ved passering.

Hvorfor skal TS bruke penger på et passeringskurs, når det å passere andre hunder på tur ikke er noe problem?

----

Hunder trenger ikke å hilse på hverandre bestandig. Og for hvert møte din hund opplever, bygger det seg enten opp en negativ erfaring, eventuellt booster den bitchy oppførselen hennes.

Jeg har en tispe som ikke liker andre hunder. I bånd er hun håpløs. Løs går det litt bedre, men ender ofte i klinsj. Jeg unngår derfor å hilse på andre hunder. Jeg har bestandig kontroll slik at hun ikke skal behøve og bry seg.

  • Like 3
Skrevet
Hvorfor skal TS bruke penger på et passeringskurs, når det å passere andre hunder på tur ikke er noe problem?

----

Hunder trenger ikke å hilse på hverandre bestandig. Og for hvert møte din hund opplever, bygger det seg enten opp en negativ erfaring, eventuellt booster den bitchy oppførselen hennes.

Jeg har en tispe som ikke liker andre hunder. I bånd er hun håpløs. Løs går det litt bedre, men ender ofte i klinsj. Jeg unngår derfor å hilse på andre hunder. Jeg har bestandig kontroll slik at hun ikke skal behøve og bry seg.

TS trenger ingen verdens ting, men jeg oppfattet det som at passering var et problem, men da har jeg lest feil.

Gud bedre, man skal vikte seg vel for hva man skriver her inne før man får seg et klsps på nesa... Skikkelig trivelig.

  • Like 1
Skrevet

TS trenger ingen verdens ting, men jeg oppfattet det som at passering var et problem, men da har jeg lest feil.

Gud bedre, man skal vikte seg vel for hva man skriver her inne før man får seg et klsps på nesa... Skikkelig trivelig.

Men jøsses! Jeg stilte deg et enkelt spørsmål, i et ordelag som verken var utrivelig eller krast :icon_confused:
  • Like 2
Skrevet

Det er lurt å lese hva TS skriver og så svare på det. Det er da bare fint at andre korrigerer en hvis en ikke engang har giddet å lese hva problemet er. Sånn.

Voksne hunder trenger ikke leke med andre enn treneren sin, hvis lek er en effektiv forsterker.. Fordelen for oss som har flere hunder, er at de alltid har hverandre å leke med om raptusen (raptus :teehe: ) skulle ta dem. Hilser skjelden på noen, vi. Nå tåler de fint at uoppdragne hunder kommer flyende bort når vi går gjennom parker og slikt, men jeg liker det ikke i det hele tatt. Syns det er utrolig frekt at fremmede tar det som en selvfølge at hunden deres bare kan stjele av vår tid og oppmerksomhet, uoppfordret og at jeg eventuellt skal ordne opp i båndvaser, slippe mine for at Tinka skal få sprette unna rompesnuseren, etc. Den evige hilsingen er en uting. Noen ganger later jeg som jeg trener og har godbit i hånda og hundene i fot fra langt borti der, bare for å få være i fred :D

Fyra meg skikkelig opp her, kjenner jeg. Savner hurpa mi innimellom, jeg :icon_redface:

  • Like 1
Skrevet

Som det ble nevnt kan det være lurt å sjekke helsen. Jeg overtok i høst en omplasseringshund fra dyrebeskyttelsen som skulle være snill med andre hunder, men jeg har bare opplevd han som usikker og utagerende. Har jobbet masse med BAT (behavior adjustment training - google it!) i samarbeid med atferdsterapaut, men da han i vinter fikk epilepsianfall fant dyrlegen ut at han hadde lavt stoffskifte. Burde selvfølgelig sjekket helsen med en gang, men han var jo "frisk" ellers! Selv om de vanligste symptomene på hypotyreose er slapphet, vektøkning og pelstap for å nevne noe, er tidlige symptomer endringer i atferd, som aggresivitet og frykt. http://www.manimal.no/?p=462

Lykke til :)

Edit: min har blitt mye bedre med medisiner, men får absolutt ikke hilse på hunder hvis ikke jeg ser at det kommer til å gå bra. Atferden har vel satt seg litt i han også, med miljøforandringer og alt!

Skrevet

Som det ble nevnt kan det være lurt å sjekke helsen. Jeg overtok i høst en omplasseringshund fra dyrebeskyttelsen som skulle være snill med andre hunder, men jeg har bare opplevd han som usikker og utagerende. Har jobbet masse med BAT (behavior adjustment training - google it!) i samarbeid med atferdsterapaut, men da han i vinter fikk epilepsianfall fant dyrlegen ut at han hadde lavt stoffskifte. Burde selvfølgelig sjekket helsen med en gang, men han var jo "frisk" ellers! Selv om de vanligste symptomene på hypotyreose er slapphet, vektøkning og pelstap for å nevne noe, er tidlige symptomer endringer i atferd, som aggresivitet og frykt. http://www.manimal.no/?p=462

Lykke til :)

Edit: min har blitt mye bedre med medisiner, men får absolutt ikke hilse på hunder hvis ikke jeg ser at det kommer til å gå bra. Atferden har vel satt seg litt i han også, med miljøforandringer og alt!

lese hele tråden kanskje? :)

Skrevet

Det har jeg gjort, opp til flere ganger faktisk. Prøvde å bidra ved å fortelle om årsaken til at min hund plutselig ble aggressiv, kanskje TS har nytte av en slik erfaring. Skjønner ikke hva du mener? :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har kjøpt nye håndklær, nytt sengetøy, nødklær og et par mer brukbare klespakker fra Finn, men mange av de såkalt berikede klærne er helt unike og har høy affeksjonsverdi. Bl.a. den nevnte singletten, som var det første fairtrade sertifiserte plagget jeg fant. Original Max Havelaar, fra før de byttet navn til Fairtrade. Den kostet omtrent 250 kr for tjue år siden og har trofast holdt stand gjennom hver eneste sommer siden. Med alt arbeidet jeg har lagt ned i den nå, så er Gucci fast fashion for tacky træsh hoes til sammenlikning.  Fordi jeg har vært en så etisk bevisst shopper og bygget en garderobe jeg kunne gå moralsk rakrygget i, så er det ikke bare, bare for meg å handle nytt. Favorittbutikken Libe er nedlagt, og jeg liker ikke kolleksjonene de gode merkene (som Komodo og Monkee Genes) har for øyeblikket. Nudie har heldigvis jeans jeg liker, men utover dem ser det svart ut. Derfor velger jeg redde det som reddes kan.  Alt av ulltøy må byttes fordi proteinfibre går bokstavelig talt i oppløsning i høy pH. Ikke bare undertøy som ikke er så farlig hvordan ser ut, men affeksjonsverdi Komodo blazer, kåpe, skjerf og lue, kjole, skjørt og flere bukser. Det er virkelig en smerte å vente på plagg jeg vil ha fra de merkene jeg liker. Trendene for tiden faller ikke i smak. Nøstebarn har fortsatt de samme plaggene de alltid har hatt, men er selvsagt utsolgt for de riktige fargene.  Jeg drar det antakelig så langt at jeg demonterer en jakke vevd og sydd i Sverige, fra et svensk merke som gikk konkurs og ikke lenger tilbyr noe nytt, for å unngå skade elgskinnet på utsiden mens jeg renser innsiden.  ..ikledd pølsedrakt fra Biltema, fordi jeg ikke hadde nevneverdig lyst til å legge penger i kassa til noen såkalt grønn butikk da jeg trengte emergency beskyttelse mot klima etter den fanatiske grønnskallen fra den sekterisk klorofyllkommunistiske kloakken av ruspsykotisk økolååågiske fotsoldater fra MDG beriket både garderoben min og miljøet med det ufortynnede insektsmiddelet sitt. Biltema klær med pølsemotiv på var det mest aggressive motsvaret jeg kunne finne som traumeterapi. Made in China av helt ny polyester, fraktet fossilt fra andre siden av planeten og med bilder av svinekjøtt på. Jeg slo til og det føltes bra.     
    • Er det ikke bedre å kaste klærne og kjøpe nye, det burde dekkes av innboforsikringen? Litt jobb, men føles tryggere likevel?
    • Det hjelper også å legge den i glovarmt vann etter vask, for å drepe mikroorganismene før du tørker den hurtig et varmt sted med god ventilasjon. De formerer seg lett under tørkeprosessen om du ikke har kverket dem skikkelig. Vaskemiddel hjelper bare med å få hardføre mikroorganismer delvis ut av stoffet, det dreper dem ikke, mange blir sittende igjen, og vannet i maskinen holder ikke 60° lenge nok. 
    • Vi er stadig opptatt med konsekvensene av å ikke ha skaffet boligalarm i tide. Jeg oppdaget som sagt at det var noe galt med tekstilene. Både fordi jeg nær klødde til blods og det sved og stakk intenst i huden av klær og spesielt håndklær, men også fordi de produserte et merkelig slags silikonisfisert skum da jeg ville skylle hva jeg trodde var bly fra blypastaen i vannrørene ut med omvendt osmose renset vann. Det var en lang prosess med ymse kjemikalier og lange samtaler med Grok for å identifisere stoffet som Karate Zeon 5 CS. Insecticidet inneholder 5% lambda-cyhalothrin, i lipid emulsjon inni mikrokapsler av polyuretea, i surfaktant. De såkalte fyllstoffene utgjør 95% av produktet, som skal blandes 10-30 mL med 20-100L vann før bruk. ...på planter. Det oppgis å være såkalt vannfast 24t etter sprøyting, noe jeg kan signere på at det er.  Vannfast og vannavstøtende og dundre meg potte lufttett. En video av et par favorittjeans før rens:  https://photos.app.goo.gl/BVPCtf7cAqZAckvx5 Boblene på slutten der kom ut av enden på buksebenet nedi bøtta, ikke gjennom stoffet. Prosessen med å få dette plantevernmiddelet UT av tekstiler innebærer å måtte knuse mikrokapslene for å gjøre virkestoffet tilgjengelig for hydrolyse med base. Jeg valgte sentrifugering for å knuse, som fungerte utmerket. Halveringstid for virkestoffet er 7 dager i pH 9 ved standard trykk og temperatur, i ren vannløsning. Når stoffet sitter inni tekstilfibre, omgitt av 95% fyllstoff.. En må opp i pH og temperatur, og en må ha noe som lokker det lipofile virkestoffet ut av sofaen på gutterommet for å øke sannsynligjeten for et vellykket møte med OH-. De to molekylene ville bare scrollet forbi hverandre på datingapps uten litt hjelp. Det har gått mange 5L kanner salmiakk og grønnsåpe, noen kanner Biltema Grovrens, Ovn- og Grillrens, isopropanol, rødsprit og Vanish OxyAction til soaking i døgn. Å bevege tekstilene nevneverdig during soak har vært uaktuelt pga gassene. Jeg har vært så heldig å få supplere teoretisk kjemikunnskap med praktisk erfaring med bl.a. HCN og kan fortelle at tekstiler dynket i ufortynnet Karate Zeon 5 C, bløtlagt i pH 13-14, de vil produsere forholdsvis mye HCN, så å åpne en lukket beholder som har stått i to døgn - lukket for å hindre pH i å synke ved fordampning av ammoniakk eller bufring med karbonsyre fra opptak av CO2 fra luften - å åpne en sånn beholder uten å ha et ordentlig avtrekksskap krever at en forstår seg på molekylvekt i gassblandinger og legger seg flat, om en ikke har dykkeutstyr.  Steg 1 og 2 i prosessen var forholdsvis smooth sailing. Et illustrasjonsfoto tatt før en lunsjpause: Så, etter å ha knust kapslene og hydrolisert det kraftig lipofile virkestoffet til mer vannløselige produkter, så får en lære om mikroplast.  Det hvite er ikke såpe, det er mikrokapsel debris fra en liten singlet oppi den bøtta. Mikrokapselrestene begynner ikke slippe tekstilen før etter at virkestoffet er brutt ned. De er lagd av samme materiale som deler av elastanfibre. Gummi'ish, med trykk på ish. De er ikke hydrofile, men har heller ingen affinitet til annet enn elastan og polyamid av hva jeg har sett så langt, og flyter opp i vann når de løsner fra tekstilene. Mengdene...  Uten å overdrive, det har antakelig gått mer enn et tonn varmtvann til å skylle debris ut av den ene singletten i den bøtta på bildet. Den er _nesten_ ren nå. Tidkrevende, fordi den må tørke mellom, da svulmede bomullsfibre holder mer mikroplast fanget enn tørre fibre gjør. Vaskemaskin er lite hjelpsom fordi den tømmer nedover, og plastgugga blir liggende igjen oppå plagget. Vi har holdt på i flere uker nå. Rinse, repeat.  Edeward er drittlei og deprimert. Han er sjalu på tekstiler og bøtter og vann og har henfalt til å rive av seg pelsen i mangel på bedre å ta seg til, fordi han pga pelsstellet på rasen har fått for seg at jeg liker ham bedre uten pels, så han gnager og river den ut for å komme ovenpå i konkurransen mot bøtter og vann og klær. Dette er hans eget verk.  På den positive siden ser han nå på bading med helt nye øyne. Når nødhjelpsarbeidet for å redde unike klesplagg med høy affekskonsverdi innimellom ryddes bort er det endelig hans tur til å få min oppmerksomhet og kjærlighet, og vask av skjegg og bart har blitt mye lettere og krever lavere kompensasjon enn tidligere.  For øyeblikket er han utålmodig, fordi han vet jeg har kjøpt burgere og pølser fra K9 Hundesenter i dag, og han aner at jeg har planlagt noe med de burgerne.     
    • Putt den i en vaskepose i vaskemaskina, og så heng den til tørk et litt varmt sted så den tørker raskt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...